Blant gamle bøker skjuler det seg mange litterære skatter, men også ren kunnskap, tidsbilder og kulturhistorie. Og ikke minst synlige uttrykk for papirbokens utvikling mht utstyr og visuelt uttrykk. I spalten Fra arkivet vil vi løfte frem og omtale både bokskatter og kuriosa fra forlagets rikholdige arkiv, med bøker helt tilbake til 1829.
Under besøk i forlagets tidligere omtalte underliv, der tusenvis av bøker har funnet sin arkivplass, falt mine øyne på Claes Gills Samlede dikt, en bok jeg kjenner godt fra egne litterære gjemmer. Den satte raskt i gang en tur i «minnenes korridor», og jeg kom i hu min entusiastiske gymnaslærer Terland, som ivrig fortolket Gills opphøyde kjærlighetsdikt Poeten priser Deirdre’s og Naisi’s kjærlighet og taler om sin frykt, og Gills sterke opplesninger av egne og andres dikt i NRK.
Claes Gill (1910-1973) var forfatter, skuespiller og instruktør – og en rastløs sjel. Etter artium i 1928 levde han i mange år et omflakkende liv som vagabond. Han dro til sjøs, og han gikk i land – og livnærte seg som altmuligmann på flere kontinenter. Gill er knyttet til forlaget, ikke bare som forfatter (Cappelen). Han trådte også sine sko i Akersgata, som korrekturleser i Dagbladet. Altså i gården der forlaget i dag holder hus. I Dagbladet traff han Gunnar Larsen, Johan Borgen og Aksel Sandemose, som alle fikk stor betydning for ham. På godt og vondt bragte de ham inn i et intellektuelt miljø, der alkohol og pengemangel var fellesnevnere. Dette passet Claes Gill utmerket, da hans fremste mål på dette tidspunktet var å bli dikter.
Fragment av et magisk liv (1939) var Claes Gills debutsamling, med omslag i kryssfiner. Godt det ikke var hel ved, ellers kunne den blitt svært tung å lese.. Uten sammenligning forøvrig valgte Vazelina Bilopphøggers kryssfiner til sine surfebrett. Tydeligvis et materiale med mange bruksområder..
Claes Gill debuterte i 1939 med diktsamlingen Fragment av et magisk liv, fulgt av samlingen, Ord i jærn (1942). Det ble med de to. Et beskjedent forfatterskap, vil mange si, men de to bøkene utgjør et fullbyrdet, monumentalt livsverk. Diktene har en modernistisk form med et klassisk preg. Han var sterkt inspirert av store poeter som W. B. Yeats og T. S. Eliot, men også av norske klassiske diktere som Wergeland, Welhaven og Bjørnson. Blant enkeltdikt som ofte fremheves er Sten til et Taarn, Mozart og De tusen Kandelabres Sus.
Men det var først og fremst som skuespiller og instruktør han skulle ruve i sin samtid, både i Norge og i Danmark. Han var en genuin og skattet oppleser av poesi, og vi som har levd en stund husker ham særlig fra NRKs mangeårige programpost Ønskediktet.
Claes Gill var en fantastisk oppleser. Her fra en opplesning i NRK. Foto: NRK
Det finnes en rekke lydopptak fra Claes Gills opplesninger.
Claes Gills Samlede dikt er utgitt med et interessant forord av Henning Hagerup, som betegner de to samlingene boken omfatter som «klassikere i norsk litteratur». Om forfatteren skriver han blant annet: «.. en dikter som midt i en utadvendt kamptid retter oppmerksomheten mot en indre virkelighet, en visjonær og symbolrik poesi som den gangen brøt med tradisjonene.» Her et par smakebiter fra Gills dikt:
EUROPA
Her ebber livet stadig hen. Som vin
i en sprukket skål siver alt det ut
som var naturlig fryd og disiplin,
og blir en formløs flekk oppå et bord
eller spredte dråper spildt på tørr jord.
Og dog tar verden døden for en slutt.
TANKER UNDERVEIS
Stanser du opp en dag,
ser du deg stumt tilbake,
teller de tapte slag,
merker deg sinnets svakestunder, – da alt du gav
til en som ba om ditt hjerte,
var smykker av gull og rav,
og giftens beger mot smerte(…)
gror det så etter deg?
Strør du med åpen hand
frø langs sti og ved vei
gjennom ditt levnets land?