John Ajvide Lindqvist. Foto: Mia Ajvide
John Ajvide Lindqvist har blitt kalt Sveriges svar på Stephen King, og mange kjenner ham som forfatteren av La den rette komme inn.
Nå tegner han opp et nytt mareritt.
For tenk deg at du er på campingtur. Du våkner om morgenen og ser ut av det lille vinduet i campingvogna. Men der det en gang var en campingplass, er det ingenting! Bare en gressplen ut i det uendelige. På radioen spilles gamle slagere om og om igjen.
Det er hva de ti hovedkarakterene i romanen Himmelstrand opplever. Vi spurte Lindqvist hva han tenkte da han skrev romanen. Og hva han selv er redd for.
Hvorfor ville du plassere karakterene i akkurat på en campingplass?
Det er tolv år siden jeg fikk idéen om noen campingvogner som flytter seg til et annet sted. Jeg overveide mange forskjellige muligheter. Men det var først da jeg for fem år siden fikk bildet av den uendelig vidstrakte kortklippede gressplenen som bitene falt på plass, og jeg bestemte meg for å faktisk skrive denne fortellingen. At det ikke er noen konkret trussel, men tomheten som plager hovedpersonene, gir det hele en eksistensiell dimensjon.
Det høres ut som et mareritt?
Det er et vakkert norsk ord, bedre enn det svenske mardröm. Jo. klart du kan kalle det for et mareritt, spesielt med tanke på at de ”monstre” som finnes i boken alle springer ut av de enkelte personenes redsler og savn.
Du er jo kjent for å skape uhygge og skrekkscenarioer, kan du si litt om hvor uhyggen ligger i denne historien?
Livet vårt er bygget opp av så mange små detaljer, og av hvor opptatt vi er; gå til jobben, svare på epost, handle mat, hente i barnehagen, se på TV og så videre. Det som er skremmende med denne fortellingen er at den handler om hva som blir igjen hvis vi fjerner alt dette. Hvem er vi når vi ikke har noe igjen?
Mange i Norge kjenner deg godt som forfatteren av La den rette komme inn – på hvilken måte skiller Himmelstrand seg fra de tidligere romanene du har skrevet?
På mange måter. Den er mer ekspansiv enn noen av de tidligere bøkene og spriker ut i mange forskjellige retninger. Delvis fordi jeg har elleve hovedpersoner (hvorav en av dem er en hund) og delvis på grunn av på fortellingens natur. Det er også første gang jeg har skrevet en roman som jeg vet at det vil komme en oppfølger til, eller snarere en forfølger, hvor en del spørsmålstegn vil rettes ut (Bevegelsen heter den, jeg har akkurat skrevet den ferdig). Da jeg skrev oppfølgeren så jeg også at det vil være behov for en tredje, avsluttende del. Det er den jeg skal skrive nå. Bokens fulle tittel er ”Himmelstrand – det første stedet”. Neste heter ”Bevegelsen – det andre stedet” og den avsluttende delen vil hete ”X – det siste stedet”
Du skremmer oss. Hva er det som gjør deg selv redd?
Det samme som jeg tror skremmer de fleste av oss. At livet mitt skal endre seg uten min vilje eller innsats. At det jeg elsker skal tas fra meg.