
Jo mer forfatteren av denne boka padler, desto mer fornøyd blir han. Her på tur ned Glomma ved Røros.
Planlegger du å kjøpe kajakk, eller å ta et padlekurs? Da er du ikke alene. Padling er en av de raskest voksende fritidsaktivitetene i Norge. Og det er bare fantasien som setter grenser for hvor du kan padle, og knapt nok den heller, sier Per Roger Lauritzen i sin nye bok Tusen padleturer. Med kajakk og kano Norge rundt.
Visste du at Norge rommer utrolige 450.000 innsjøer og tjern og utallige tusen kilometer elver? Og at norskekysten, inkludert fjorder og omkretsen av øyer og skjær, er 101.000 kilometer lang? Nesten overalt kan det padles. Og det har Per Roger gjort til gagns. Fra han satte seg i en kajakk for første gang som 10-åring har han padlet i over 300 norske kommuner, mange av dem flere ganger, og han har som mål å padle i dem alle, 428 i tallet! Bare i fjor ble det 317 kajakkturer på Per Roger. Og underveis og innimellom har han jobbet med og sluttført det han selv har savnet mest av alt, nemlig en samlet oversikt over padlemulighetene i hele Norge, kommune for kommune, fylke for fylke, med vann innsjøer, elver, kysten og det hele. Nå er boka her, kall den gjerne padlebibelen.
Det er sikkert mange grunner til at padlegleden har blitt så stor blant nordmenn. Og kanskje er Per Roger Lauritzen inne på noe vesentlig i sin beskrivelse, hentet fra boka:
Verdifull stillhet
Det er mye som er viktig for meg.
Harmoni i familien.
Barn som opplever følelsen av å lykkes.
God helse.
Arbeidslyst.
– Og stillhet.
Av og til, når lydene rundt meg blir for påtrengende, må jeg ha stillhet.
Da tar jeg en padletur, eller en rotur.
Ikke nødvendigvis så langt, eller så langt unna, men langt nok til å finne de lommene med
naturlig lyd som er så viktig for mange av oss mennesker.
Fraværet av all lyd er tortur, men fravær av ulyd er en velsignelse.
Aller innerst i bukta der jeg bor, lengst borte fra suset fra veien og travelheten fra bryggene,
hersker stillheten.
Aller innerst der de løvtunge trærne bøyer kronene sine utover vannet og nesten danner et tak
over strandkanten og de små klippene langs vannet, forsvinner bilsus, båtmotorer og stemmesurr.
Særlig om morgenen.
Tidlig om morgenen.
Da filtrerer løvverket det gylne tidliglyset. Luften er ren og frisk. Fuglenes låter er travle og fulle
av energi. Deres spede toner og lydene fyller luften.
Allikevel hersker stillheten.
Når jeg lar kajakken min gli sakte de siste meterne inn mot land, helt inn der løvet danner tak,
merker jeg det tydelig. Alle de lydene vi mennesker har skapt og lever blant, nesten hele tiden,
glir umerkelig vekk og erstattes av helt andre toner – eller det vi godt kan kalle stillhet.