Lars Keplers bøker har blitt omfavnet av norske krimelskere, og denne uken klatret Ildvitnet helt til topps på bestselgerlisten!

Pocketutgaven av Ildvitnet ble utgitt denne måneden, og topper allerede Bokhandlerforeningens bestselgerliste for pocketbøker. Ildvitnet har blitt en stor internasjonal suksess, og pressen tryllet frem superlativene da boken ble lansert her hjemme:

«Sammen er de blant de største krimsuksessene i Skandinavia de seneste årene. «Ildvitnet» gjør ikke skam på denne cv-en. Den er velkomponert og spennende og inneholder alle ingrediensene den gjennomsnittlige krimleser kan ønske seg.»
Torbjørn Ekelund, Dagbladet

I mars gjester forfatterekteparet Krimfestivalen, og da er det også lansering av Sandmannen. Keplers fjerde bok er i salg i månedsskiftet februar/mars, og den skal Kepler selvfølgelig snakke mer under årets norgesbesøk.

Minst åtte bøker om Linna
I forbindelse med fjorårets Krimfestival stod intervjuet under på trykk i Krimmagasinet. Her sier Kepler at det skal bli minst åtte bøker om Jonna Linna. I så fall kan vi glede oss til masse god Kepler-krim i årene fremover:

Et hypnotiserende ektepar

Intervjuet av Bernt Roald Nilsen

- Var det dere eller forlaget som fant på psevdonymet Lars Kepler?
- Vi fant på Lars Kepler selv, og det var hemmelig noen måneder. Vi laget en egen adresse på mail, og forlaget visste ikke hvem Kepler var. Etter at boken ble presentert på messen i London i 2009, gav vi beskjed til redaktøren og ble senere avslørt av Aftonbladet.

- Hva var grunnen til at dere bestemte dere for å skrive krimbøker sammen?
- Vi bestemte oss først for å prøve å skrive en barnebok sammen, men det gikk ikke så bra. Så prøvde vi oss på et teaterstykke, heller ikke det var en suksess. Men da vi fant ut at vi ville skrive krim sammen, gikk det litt bedre …

Nå er Kepler ute med sin tredje krimroman på norsk, og som i Hypnotisøren bruker politiet underlige virkemidler for å løse etterforskningen. I Ildvitnet er det et spiritistisk medium som kommer i fokus. Ideen fikk ekteparet i bilen på vei hjem fra landstedet deres. Det begynte med en samtale om spiritistiske medier. De fant ut at politiet ofte bruker slike medier, men de har ingen bevis for at det fungerer. Derfor ville de ha et spiritistisk medium som en sentral person i den nye romanen, og slik ble Flora Hansen til. Så ville de koble mediet hennes til bestialske mord, og skapte en kjent arena: Et helseforetak der private investorer tjener penger på syke mennesker. «Birgittagården», et hjem for utsatte jenter, ble åstedet for den blodige innledningen til Ildvitnet.

Åpen intrige
– Når vi først har bestemt oss for intrigen, handler mye om å gjøre en real research før vi går i gang, og researchen pågår helt til vi leverer til forlaget. Noen av stedene besøker vi, andre finner vi på. Selve intrigen er åpen hele veien, og forandrer seg ofte etter hvert som historien skrives. Vi har et system der vi hele tiden legger små lapper med nye innspill på bordet. Vi fletter dem inn i intrigen hvis det passer, gjør gjerne overraskende endringer, ingenting er i prinsippet bestemt på forhånd selv om handlingen er nøye planlagt. Under selve skriveprosessen sitter vi ved siden av hverandre, jobber gjerne med samme kapittel, men ofte med ulike scener. Vi velger oss de scenene vi har lyst til å skrive, skriver på høy inspirasjon, mailer det vi skriver til hverandre hele tiden og får innspill der og da. Det er en svært interaktiv prosess, der vi begge jobber knallhardt for å komme i mål. Når manuset er ferdig, vet vi ikke lenger hvem som har skrevet hva, sier den ene halvdelen av Lars Kepler. Hvem som sa det, er ikke så nøye. De er jo én og samme forfatter.

Joona Linna – en ekte helt
– Fortellingen om Joona Linnas bakgrunn hadde vi hele veien med på forskjellige steder i Ildvitnet, men vi valgte å legge alt på slutten av romanen. Vi ville beholde tempoet i selve hovedintrigen, men det var også fordi det passet å legge det til slutt i forhold til vår fjerde bok, som vi er godt i gang med. Den starter der Ildvitnet slutter og vil nok dreie seg mer om Joona Linna enn de tre første bøkene våre, sier Kepler. Det var to hovedgrunner til at de valgte den stødige svenskfinnen som sin egen kriminalhelt. Midt i alle de skremmende hendelsene er han en ekte helt, en å stole på. Dessuten tilhører han den største minoriteten i Sverige. Å velge Joona som kriminalhelt er også en hyllest til Finland.

Det klassiske filmspråket
– Vi skriver helst i presens, det er flere grunner til det. Vi vil gjerne at tempoet skal være høyt, det er enklere å gjøre scenene mer spennende, du er med der det skjer på en annen måte. Det blir lettere, mer naturlig, å legge inn overraskelser, både for oss selv og leserne. En person vi har tenkt skal myrdes, kan godt overleve i siste liten. Alt kommer nærmere i presens, det er jo også selve filmspråket, sier Keplers. Begge er mer enn gjennomsnittlig opptatt av film.- Vi ser minst én film per dag, og er opptatt av filmens dramaturgi og tempo. Men vi ser på filmer for å slappe av etter lange skriveøkter, ikke for å komme i skrivemodus.

Minst åtte bøker om Joona
Å intervjue Lars Kepler på telefon handler om å intervjue to personer. Ekteparet Ahndoril utfyller hverandre perfekt på telefon, akkurat som når de skriver. De er disiplinerte og er kjent som arbeidsmaur som er totalt oppslukt til de er ferdige med skriveprosessen. Baksiden ved å jobbe intenst i tospann er at de blir mer isolert enn før, men de har tenkt til å holde ut med hverandre i mange år fremover. Planen er nemlig å skrive minst åtte bøker om Joona Linna. De elsker det de holder på med, å skrive om hva Joona tenker og gjør er bare herlig, ifølge Alexandra. Hun innrømmer samtidig at hun gråter når hun skriver om vold og bestialske mord, så tett er hun på sine egne karakterer. Og når de endelig leverer manuset til redaktøren, er det komplett, uten behov for rettelser. De er jo sine egne redaktører.

Følg også med på www.krimfestivalen.no for oppdatert informasjon om Krimfestivalen 7. – 9. mars.