En mann ved navn Ove er nå på topp-ti på alle de store bokhandelkjedenes lister. Vi har måttet trykke nytt opplag, og totalt er det nå på 36.000.
En mann ved navn Ove er i ferd med å bli det fenomenet vi hadde håpet og som romanen fortjener. Den er en av de få bøkene i år som er hovedbok i de to største bokklubbene: Bokklubben Nye Bøker og Bestselgerklubben. På bokhandelkjedenes lister over fullprisbøker ligger den nå på fjerde plass hos Libris, femte hos Norli og sjette plass hos ARK. Dessverre er den offisielle bestselgerlisten til Bokhandelforeningen misvisende fordi den nå i mai er preget av salgsbøkene fra i fjor. Dagens liste har for eksempel ni salgstitler.
Dette poenget har vi forsøkt å få Bokhandelforeningen til å gjøre noe med i lang tid, ikke minst siden bokhandelkjedene så fint klarer å skille ut nye bøker fra salgsbøker. Men det har vært vanskelig, kanskje har de også det litt som Ove. For det er ikke enkelt å innrømme feil, Ove har bare gjort det én gang – eller egentlig ikke da heller:
Det er vanskelig å innrømme at man har tatt feil. Særlig når man har gjort det veldig lenge.
Sonja pleide å si at Ove bare hadde innrømmet at han hadde tatt feil én gang i løpet av alle de årene de hadde vært gift, og det var en gang tidlig i 1980-årene da han hadde vært enig med henne i noe som skulle vise seg å være uriktig. Selv hevdet Ove naturligvis at det bare var løgn og forbannet oppspinn. Han hadde jo per definisjon bare innrømmet at hun hadde tatt feil, ikke at han hadde det.
En mann ved navn Ove er en bok du bør dele med noen og gjerne lese høyt sammen. Prøv da vel!