Ansvar er årets tema på Norsk Litteraturfestival. Som forskere har vi spesielt engasjert oss i bedrifters samfunnsansvar. Det handler om hvilket ansvar bedrifter har for å redusere de negative effektene av forretningsdriften sin («redusere skygge»), og om hvilket ansvar de kan ta for å skape positive effekter, ved å skape arbeidsplasser, redusere andres miljøskadelige utslipp, osv. («kaste lys»). De fleste er enige i at bedrifter har et ansvar for skyggen de kaster, mens det kanskje er noe mindre utbredt å mene at de bør ta ansvar for å kaste lys. Generelt er det til dels stor uenighet om hva og hvem bedrifter har ansvar for, og hvor langt dette ansvaret strekker seg.
En av våre informanter fra norsk næringsliv forteller sågar at hennes bedrift er «ferdig med ansvar», og at «nå er det bærekraft som gjelder». Vi syns det er flott med bærekraft. Men vi betviler derimot at man noensinne blir ferdig med ansvar – enten man er menneske eller bedrift. Er ikke ansvar nettopp kjennetegnet ved at det er noe som vi løpende må forholde oss til etter hvert som vi tar nye valg, handler på nye måter, og derved påvirker mennesker, samfunn og miljø?
Ansvar handler om å være villig til «å gjøre opp for seg». Når informanten vår og andre representanter fra næringslivet vil dreie oppmerksomheten bort fra ansvar, er det lett å tenke at de ønsker at noen andre skal «plukke opp regningen» for skadene disse bedriftene påfører miljø og samfunn. Og bedrifter er i stor grad designet for å forsøke å få andre aktører til å bære en større del av byrden – enten det er kundene, myndighetene eller andre.
Men det må ikke være slik. Vår forskning viser at mange bedrifter anerkjenner at de har et ansvar – både for å redusere skyggen sin og for å kaste lys. I boken Ansvarlig og lønnsom viser vi hvordan det er mulig å forene ansvarlig og lønnsom drift gjennom å utforme og innføre det vi kaller ansvarlige forretningsmodeller. Dette er forretningsmodeller hvor ansvar er integrert i måten bedrifter skaper, leverer og kaprer verdi på. Slike måter å drive forretning på kan sette bedrifter i stand til å ivareta samfunn og miljø samtidig som det er forenlig med lønnsom drift.
Ansvarlig og lønnsom er en optimistisk bok. Men det er dessverre lett å finne eksempler på det motsatte, og i vår har vi blant annet fått et trist innblikk i forholdene i deler av klesbransjen. Dette gjør at det er lett å løfte pekefingeren mot næringslivet. Vi hevder at det blir for enkelt, og at vi som enkeltindivider også har et ansvar. Det er jo vi som kjøper produktene av lavpriskjeder, og forventer at de skal være billige.
På samme måte som bedriftene har vi som samfunnsborgere også en skygge (se www.slaveryfootprint.org for et overslag på hvor mange slaver som jobber for deg). Vi kan også på ulike måter bidra til å kaste lys. Spørsmålet er om vi er villige til å ta denne ekstrakostnaden, for eksempel ved å betale litt mer for klærne våre. Det er på mange måter mer behagelig å tenke at ansvar er noe vi som individer, organisasjoner og samfunn kan velge å ta når det passer seg slik – ikke at det er noe vi har.
Kanskje dette er noe som vil bli diskutert på Lillehammer de neste dagene?

Lars Jacob Tynes Pedersen og Sveinung Jørgensen