Nå er En mann ved navn Ove kommet opp på sjetteplass av nye romaner på Boklista, og Ole Jacob Hoel er fra seg av begeistring i Adresseavisen.
Jeg føler jeg er litt som Ove i kampen min mot Bokhandlerforeningen og deres boklister. Og ja, jeg har sagt det før, men sier det igjen: Det er trist at Bokhandlerforeningen ikke får ryddet i bestselgerlistene. Nå herjer salgsbøkene fra 1. mai på den skjønnlitterære listen i stedet for på pocket- og billigboklisten. Hvis man derimot bare ser på fullpris titler og tar vekk den ene barneboken på listen, har En mann ved navn Ove klatret til sjette plass.
Hver dag får vi inn jublende leser-reaksjoner og anmeldelser av Fredrik Backmans roman. Dagens beste lesning for oss Ove-elskere er anmeldelsen til Ole Jacob Hoel i Adresseavisen. I ingressen skriver han: «Ove er en mann som tror han ikke har mer å leve for. Men romanen om ham handler om alt som gjør livet verdt å leve. Sår, øm og rasende morsom roman om en firkantet mann og hans demoner.» Og så kommer det mer, mye mer, begeistring:
«Boka er like mye en hyllest til som en raljering med menn av en generasjon og et sinnelag som tilsier at ord betyr ingen ting, handling alt. Menn som går ut i garasjen og rydder i verktøykassa når kona begynner å snakke om følelser. Men han er også en mann av hundre prosent integritet og som aldri svikter når det gjelder. (…)
«En mann med navn Ove» er en feelgoodroman som garantert vil finne et stort publikum også i Norge. Den er en sjarmbombe full av sære, kantete personligheter, spreke episoder, storstilte konfrontasjoner og rørende forsoninger. Den såre klangbunnen og dype menneskeligheten i boka gjør den til mye mer enn overfladisk moro. Det er en klok bok Backman har skrevet. Det er en roman om grunnleggende og situasjonsbestemte kjønnsroller og om hva «den nye tid» innebærer, om hva vi har mistet og hva vi har fått.