TUBE ELLER IKKE TUBE
Høyrefolk sier – høyt – at de ønsker å bruke sin regjeringstid til å klemme så mye tannpasta ut av tuben at AP aldri vil kunne få den inn igjen. Det må også bety at framtidas velgere ikke vil kunne omgjøre disse endringene. Folk som ennå ikke er født, blir altså fratatt politisk påvirkning på det samfunnet de skal leve i. Det som hadde vært virkelig ironisk, var om noen i framtida fant opp en tidsmaskin og reiste tilbake til 2016 og forandret Høyres politikk på dette området.
NETTMOBBING
Hvis jeg forstår Aftenposten rett, så er barna på noe som kalles «internett», som jeg må snakke med dem om.
SPORTSNORSK
Havner fort sist i setningen, subjektet.
FYSISK FORMAT
Fysisk format, det er bare så nittitalls. Og likevel fortsetter biblioteket å sende meg purrebrev.
TING JEG HUSKER
Jeg husker da ungene var små og jeg prøvde å forklare dem hva most banan er. Men de måtte ha det inn med teskjeer.
PROMO 1
Jeg skal bokbades på Kulturkafeen på Lillestrøm onsdag den 24., om Voodoo på vestkanten og kanskje litt annet. Så dersom du er i trakten: Hvis du kommer, blir vi flere.
PROMO 2
Ser fram til å fremføre egen tekst og spille på tusj på Deichmanske på Schous plass i Oslo på søndag.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
*
SETT
Radio On (dvd)
Chris Petits engelske road movie fra 1979. En mann kjører bil fra London til Bristol, der broren hans har dødd under uklare omstendigheter. Han i bilen møter noen mennesker, mister motet eller kanskje ikke. Svarthvitt, meditativt langsomt og – ifølge Petit selv – gjennomført humørløst. Med verdens beste soundtrack: Bowie, Kraftwerk, Ian Dury, Robert Fripp, Wreckless Eric, Lene Lovich. Med Sting i sin angivelig beste filmrolle, som bensinstasjonansatt med Eddie Cochran-besettelse. Anbefales sterkt for femtifireåringer som har spilt i band og ikke er redde for å kjede seg.
Isle of the Dead (dvd)
Boris Karloff som gresk general med krøller, men han stavrer fortsatt som Frankensteins monster. Stemningsfylt og til dels vakker thriller med overnaturlige innslag. Tilløp til fortsatt fungerende uhygge i sluttscenene.
The Man from U.N.C.L.E (dvd)
Fritt etter TV-serien fra 1960-tallet. Jeg hadde Corgi Toys-bilen. Nå: Amerikansk agent, pen i tøyet, og russisk agent med svak impulskontroll slår seg sammen for å hindre nazist i å skaffe seg og bruke en atombombe på sekstitallet. Mindre bunn enn en 7-Up-flaske uten bunn. Supermann og Vinkelvoss skuler mye på hverandre, men man aner at de egentlig vil i seng. Denne filmen hadde fungert bedre som vanlig homseporno. Tror jeg, da.
Sicario
Beskt om kampen mot kartellene, med tidenes beste skyteoppgjør-i-bilkø-scene. Soundtracket låner friskt fra Bowies «Sense of Doubt». Stjeler, heter det vel. Til gjengjeld er det Oscar-nominert.
Bridge of Spies
Lang og fint og malerisk om hvordan Tom Hanks satte rettferdigheten foran, selv om det kostet ham frakken, folks respekt og nesten familien, i rollen som rettskaffen amerikansk advokat i en verden med kald krig og snåle øst-europeere, som ser ut som nazister i amerikanske filmer fra femtitallet.
Big Fish
Tim Burton-fil fra 2003. Sirkus-scener: Ja. Helena Bonham Carter: Ja. Danny Elfman-soundtrack: Ja. Men Johnny Depp: Nei. Foreldreløs og misforstått hovedperson: Nei. Fint likevel, til tross for forstyrrende sørstatsdialekter.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Labyrinth
David Bowie i lag med kortvokste skuespillere iført Jim Hensons gummihoder. Røff behandling av bortført baby, man håper småen ikke ble traumatisert. Trumpete kvinnelig hovedrolle kommer skuffende godt fra handlingen. Maurice Sendak og M.C. Escher takkes. Kanskje rarere enn Mammon. Fra nå av er det slik jeg kommer til å huske Bowie: Med fingeren-i-stikkontakten-frisyre, dansende for muppets.
LEST
Basar, Coupland, Obrist: The Age of Earthquakes. A Guide to the Extreme Present
Han som fant opp «Generasjon X» og et par andre mennesker tar for seg hva internett har gjort med bevisstheten vår og med framtida. Jeg leste denne igjen fordi jeg trodde at noen av idéene i den ville være gode å ha med når jeg skulle skrive en Dagbladet-kommentar om framtidas arbeidsmarked. Fortsatt en stimulerende, frekk og irriterende bok med mange bilder og få ord. Lest på en halvtime om du hopper over de få sidene med mye og liten skrift.
Fish: How to write a sentence: and how to read one
Belest språkglede, med eksempler fra Donne og Milton. Det lille jeg skjønte, er jeg enig i. Men sånn er det jo ofte.
Innlegget Tube eller ikke tube – det er spørsmålet! dukket først opp på Forlagsliv.