Denne uken tok jeg en dobbel latte med min kollega Hege Eikenes Randen, som er redaksjonssjef i barne- og ungdomsbokavdelingen. Hun boblet av entusiasme over Cappelen Damms nye pocketbokserie, Ung bestselger, som retter seg mot unge voksne. Under samtalen fortalte Hege meg – under forutsetning av at jeg ikke siterte henne på det – at den nye trenden i USA og UK nå er at også tredveåringer leser ungdomsbøker, de tar med seg de gode leseopplevelsene de aldri glemte. Sånn aldersmessig sett burde nok jeg da lese minst to ungdomsbøker, men jeg bestemte meg for i hvert fall å lese én fra den nye serien vår. Den som fenget meg mest ut fra forhåndsomtalen. Simon Strangers Barsakh.
Den handler om Gran Canaria, stedet der klimaflyktninger fra det rike nord møter virkelige flyktninger fra det afrikanske kontinentet. Femtenårige Emilie er plaget av kjedsomhet og spiseforstyrrelser. Under ferien med familien støter hun på Samuel fra Ghana, som nettopp har vaklet i land på stranden etter en lang reise i en overfylt flyktningebåt. Det blir et sterkt møte preget av kontraster, men et møte som viser at vi alle er mennesker med de samme drømmene. Noen har bare et annet utgangspunkt, tilfeldig som livet kan være.
Det var lenge siden jeg hadde lest en ungdomsbok og jeg opplevde det som befriende. Språket er enklere. Det åpnes mer opp for egne tanker. Her tværes det ikke ut med hovedpersonenes følelser, disse blir det leserens oppgave å fylle ut. Nettopp derfor er det så sterkt å lese om Samuels reise fra det fattige Ghana, gjennom ørkenen og over havet til det forjettede Spania. Så skulle man jo tro at de stakkars menneskene blir godt mottatt og får hjelp? Sånn er det jo ikke. Men enkeltskjebner virker sterkt på oss og overstyrer noen ganger prinsippene. I møtet med Samuel blir Emilie nødt til å ta stilling på nytt. Det er noe veldig sterkt i denne boken som beveger deg. Jeg tror at til og med Siv Jensen ville mene at Samuel burde få oppholdstillatelse hvis hun hadde lest historien hans.
Et bilde fra virkeligheten: Hvordan tror vi det føles å stå alene på en fremmed strand hvor ingen vil deg vel?