«Hva man ser på overflaten, sier ikke så mye om hvordan en person har det», sier Merethe Lindstrøm i denne ukens BokPod. «Det er det som er utgangspunkt i mye av det jeg skriver, at det ofte er så mye annet».
Merethe Lindstrøm (f. 1963) debuterte som forfatter i 1983 med novellesamlingen Sexorcisten og andre fortellinger og har skrevet ytterligere fem novellesamlinger og åtte romaner. Alle bøkene hennes har fått god mottakelse og interessen for forfatterskapet har lenge vært stigende. Merethe Lindstrøm er en av de viktigste samtidsforfatterne i Norge i dag. Hun er blitt kalt en tvilens forfatter, en som urovekkende presist skildrer menneskets innerste smertepunkter. For novellesamlingen Gjestene (2007) ble Lindstrøm nominert til flere viktige litteraturpriser, og hun fikk Doblougprisen for sitt forfatterskap. Dager i stillhetens historie (2011) førte til et endelig gjennombrudd, også internasjonalt. Hun mottok både Kritikerprisen og Nordisk Råds litteraturpris for romanen. Den siste romanen Fra vinterarkivene er Lindstrøms åttende. Den er en dypt personlig roman. I glassklare bilder av omgivelsene til personer som befinner seg i en slags eksistensiell nød og hjelpeløshet overfor livet, speiler forfatteren sin egen historie.
I dette intervjuet med Hallgeir Opedal snakker Merethe Lindstrøm om rotløs barndom, kunstnerfamilien, høy musikk, tinnitus, Fra vinterarkivene og hvorfor hun nå bor i England.
Bokpod er en serie podcast-intervjuer med Norges viktigste forfattere. De 30 foregående kan du fortsatt høre helt gratis på cappelendamm.no eller i iTunes.
Klipp fra intervjuet:
Om å skrive
Jeg kan skrive hvor som helst. Jeg begynte på en novelle i et hus vi flyttet fra i Oslo, fortsatte i en leilighet hvor det var oppussing utenfor, et fryktelig bråk, fortsatte på en motorvei nedover i Europa, og avsluttet den her.
Jeg leverer ferdig manus, er redd for mye innblanding. Noen forfattere synes det er veldig bra, jeg synes det er ubehagelig.
Om oppveksten
Jeg byttet skole hvert år, jeg flyttet rundt med mor. Det fine med det, er at jeg kom inn i mange forskjellige miljøer. Jeg ble vant til å se: hvor har jeg kommet, hvordan skal jeg passe inn. Da skjønner man at det nesten er umulig å passe inn, og at man får en sånn outsider-posisjon. Det er bra for en forfatter.
Om å lese
Jeg var isolert og hadde ikke så mange venner. Jeg leste bestandig. Jeg leste meg nesten litt ferdig. Da jeg var 19 år og dro fra Bergen, følte jeg en frihetsfølelse, nå skulle jeg gjøre noe annet enn å lese.
Om lyd
Jeg spilte i flere band. Å stå i lydbildet er fint, jeg trengte det. Men jeg fikk tinnitus av det og en intoleranse for lyder. Jeg mistet hørselen på det ene øret. Kanskje det er derfor jeg skriver mye om stillhet.
Om å være forfatter
Forfatterrollen er vanskelig. Å skrive er en intens ting, det å være i en bok. Å skrive er en måte å forstå verden på, få orden. Det er viktig for meg.
Om den siste romanen «Fra vinterarkivene»
Jeg skriver om Mats og Merethe, men det er en roman. Når man skriver, skriver man én versjon. Jeg tenker aldri om det som brutalt, som noe vondt. Det er en form for dissekering, bruke språket og gå inn i det. Jeg har aldri følt at det var for nært. Jeg kan skrive om veldig mye og stå for det, stå fram som meg.
Men å snakke om det etterpå, da har jeg lyst til å ta et skritt vekk. Jeg har en sjenanse for det.
Innlegget Hør Merethe Lindstrøm i ukens BokPod dukket først opp på Forlagsliv.