Luften er full av sand
brent til glødende dis av den første solen. Varsel
om varmen som kommer.
All bevegelse opphører. Huden mørkner, tørker
ut.
Du veksler med været. Været veksler ikke. Mettet
dag følger mettet dag. Alt du lærte av natten er
borte når det blir morgen.
Din late kropp er en engel i motlyset. Horisonten
bare en strek. Derunder Atlanterhavet. Øst
ligger Afrika.
Jorden er rød, havet blått.
På rygg blekner månen.
__________________________________________
Det er melonsesong.
Når den er over er det tid for sitronene,
små appelsiner og store appelsiner.
Du vil ikke ha noe fra ditt tre,
du jakter andre smaker.
Det begynte lenge før du fikk språk. Det ble født
som noe primitivt, ikke forhandlingsbart.
Du er grønn. Hard og umoden, ung og hjerteløs.
__________________________________________
Du lærer langsomt.
Kanskje vil du ikke ha noe som falt fra dette treet.
Et øyeblikk og du har ikke lov til å takke nei.
Dette er alt som er.
Du kan legge deg ned og hvile.
Friheten folk holder fast ved, kveles av,
bekymrer meg ikke.
Ingenting annet heller.
Jeg har ikke kommet for å sove.
Fingrene viklet om din kuk
ditt ansikt åpner seg, flommer over.
Alt jeg trenger har jeg.
Din frihet interesserer meg ikke.
Tekstene er hentet fra Nattleksjon i SIGNALER 2016 – Nattleksjon Reisedagbok.
Innlegget SIGNALER 2016: Lisa Him-Jensen dukket først opp på Forlagsliv.