Åshild Irgens (f. 1976) er illustratør utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo. I tillegg til å undervise, har hun har illustrert en rekke bøker for barn, og vunnet flere priser for sine illustrasjoner.
Nå er hun aktuell med billedboken Snarveien, der Ingeborg Eliassen har levert tekst og Åshild står for illustrasjonene. Boken er for øvrig nettopp solgt til Kina!
Snarveien handler om den dagen da bestefar som skal følge Maya til barnehagen, og Maya skal være veiviser. Det er mye som må gjøres på veien. Først går de forbi dyrebutikken, så over brua. Etterpå må de plukke epler og hilse på hestene.. I forbindelse med utgivelsen av denne søte og varme fortellingen har jeg intervjuet Åshild til spalten Barndommens nattbord.
– Er det en eller flere bøker fra «barndommens nattbord», som har gjort spesielt sterkt inntrykk på deg?
– Det er nesten lettere å huske de bøkene man leste selv enn de som de voksne leste. Av billedbøker var det kanskje Karius og Baktus jeg ble mest fascinert av. Eller kanskje Elsa Beskows Solegget, der det var et rampete ekorn. Jeg lærte å lese selv før jeg begynte på skolen og pløyde gjennom Ronja Røverdatter igjen og igjen, så jeg ble skikkelig påvirket av denne superhelten. Senere oppdaget jeg Tor Åge Bringsværd og Thore Hansens Det blå folket. Den lånte jeg på biblioteket, og satte meg opp på venteliste igjen med en gang jeg hadde levert.
– Var du av de heldige som fikk sitte på et voksenfang og bli lest for som barn? Og hadde du noen gode stunder med en lesende voksen på sengekanten?
– Ja, jeg var så heldig. Mora mi leste mye for meg, men ikke på sengekanten. Farmor var bibliotekar, og begge foreldrene mine var opptatt av litteratur, så det fantes lange rekker med bøker og serier å ta av i bokhyllene. Bøker med bilder gjorde alltid sterkest inntrykk. Og det var hyggelig å bli lest for, så klart.
– Hva har litterære møter i barndommen betydd for din senere skapende virksomhet?
– Alt henger vel sammen med alt. Morfar hadde store mengder blanke A5-blokker som jeg tegnet fortellinger i, fra første til siste side. Det kunne bli lange historier om store kråker som kidnappet barn, om hekser og indianere og annet skummelt. Jeg fikk vel et behov for å tegne ned mine egne historier, og det er nettopp visuell litteratur – eller illustrasjon, som jeg jobber med nå.
Innlegget Barndommens nattbord: Intervju med Åshild Irgens dukket først opp på Forlagsliv.