God bokvår!
Vi har tatt i bruk et nytt begrep denne våren: «Happy tears». Det er tittelen på en kampanje der vi formidler vårens beste romaner i sin sjanger. Dette er bøker som kaller på de sterke følelsene, historier som får deg til både å le og gråte. Samtidig snakker vi om fortellinger som utvider horisonten, som tar deg med på en reise både ut i verden og inn i deg selv. Vi har også laget et eget magasin der bøkene blir presentert – og som du kan bla i her.
Jan-Philipp Sendker tar oss med til Burma i sin vakre og sjelfulle roman Kunsten å høre hjerteslag, oversatt av Kurt Hanssen. Tin Win er vellykket advokat i New York, og når han en dag bare forsvinner uten å etterlate seg spor, sitter familien igjen med en rekke ubesvarte spørsmål. Fire år senere finner de et kjærlighetsbrev han en gang skrev til en burmesisk kvinne, men som han aldri sendte. Datteren Julia reiser til Burma for å løse mysteriet, og finner en kjærlighetshistorie som nesten er for utrolig til å være sann.
Jan-Philipp Sendker besøkte Burma første gang i 1995, og alt han så gjorde et uutslettelig inntrykk på ham. Siden har han vært tilbake mange ganger, og det var ingen tvil om at dette magiske og mystiske landet måtte få en sentral plass i hans første roman.
I De hemmelige barna av Alison McQueen (oversatt av Guro Dimmen) er det India som lokker på leseren. James MacDonald driver en teplantasje i Assam og tar den fattige indiske jenta Chinthimani som sin konkubine. De får to døtre, Serafina og Mary, som vokser opp mellom to verdener. Ingen vil vedkjenne seg dem, og de faller utenfor i alle lag av det indiske samfunnet. Romanen gir et mangfoldig og spennende bilde av India fra 1920-tallet og framover, både når det gjelder historie og kultur.
Forfatteren har tatt utgangspunkt i sin egen familiehistorie i denne romanen, men det har vært en lang vei å gå. Da Alison spurte sin indiske mor hvor hun var født, svarte hun alltid bare «Assam», men når hun en gang iblant fikk lov til å se i det gamle fotoalbumet, fortalte moren litt mer om menneskene og landet. Men på det tidspunktet røpet hun ikke at hun var «uekte» barn av en britisk teplantasjedriver og hans indiske konkubine. Skammen var for stor. Omsider lærte moren å være stolt av hvem hun er og hvor hun kommer fra, og De hemmelige barna er skrevet med hennes velsignelse og er tilegnet henne.
I de resterende romanene holder vi oss i Europa og USA, både i vår egen tid og i tidligere tider. Det er lett å se for seg vakre Praha en vårdag når syrinene blomstrer, slik Alyson Richman skildrer byen i romanen Hele livet på en dag. Det er her studentene Lenka og Josef forelsker seg i 1930-årene og planlegger et liv sammen. Men idet tiåret ebber ut, rammer jødeforfølgelsene dem. De kommer bort fra hverandre, og begge tror den andre er død. Mange år senere finner et helt spesielt møte sted. Fra det sorgløse livet før krigen, til grusomhetene i nazistenes Europa, utforskes kjærlighetens kraft, minnenes makt og menneskets evne til å overleve.
Ideen til romanen fikk forfatteren under et besøk hos frisøren, der hun overhørte en historie som ga henne gåsehud og som hun ikke kunne glemme. Dette er en av de sterkeste historiene jeg har lest på lenge, og jeg kommer helt sikkert til å lese den flere ganger. Romanen er oversatt til norsk av Børge Lund.
Hele tre av vårens romaner har handling fra kjærlighetens by, selveste Paris. Amerikanske Kristin Harmel, som har skrevet Så lenge det er stjerner på himmelen, har et nært forhold til den franske hovedstaden. Det var her, i parken ved Eiffeltårnet, hun begynte på sin aller første roman og drømte om å bli forfatter. Hver gang hun er i Paris, går hun hit – med en flaske rødvin og en bagett med brie.
I Så lenge det er stjerner på himmelen møter vi Hope, skilt og mor til en datter på tolv. Hun driver det gamle familiebakeriet på Cape Cod. Bestemoren Rose er på vei inn i glemselen, men i et glimt av klarsyn gir hun Hope en liste med navn og ber henne reise til Paris for å finne ut hva som skjedde med familien under krigen. Det blir en reise tilbake i tid, og vi får en sterk historie om hvordan muslimene hjalp jødene med å flykte fra nazistene. Romanen er oversatt til norsk av Benedicta Windt-Val.
Blant alle vårens nykommere fins det også en som er for veteran å regne: Lucinda Riley. Lavendelhagen er hennes tredje roman, etter suksessene Orkideens hemmelighet og Jenta på klippen. I den nye romanen er handlingen lagt til Paris og Sør-Frankrike, både fra vår egen tid og fra krigens dager. Etter morens død arver Emilie et slott i Frankrike. Her finner hun en bok med dikt, skrevet av den mystiske Sophia. Hennes kjærlighetshistorie blir inngangen til fortidshistorien fra 2. verdenskrig. Den handler om engelske Constance som kommer til Paris som spion. Her blir hun viklet inn i et nett av løgner og bedrag, og blir tvunget til å oppgi sin identitet og kutte alle bånd til familien. Romanen er oversatt til norsk av Elisabeth Sætvedt.
Til slutt en riktig søtsak av en bok: Kjærlighet på menyen av Nicolas Barreau, oversatt til norsk av Miriam Lane. Jeg humret meg gjennom mesteparten av denne boken og satt tilbake med et salig glis.
Tilfeldigheter finnes ikke! Det er Aurélie, som driver en liten restaurant i Paris, helt overbevist om. Hun har kjærlighetssorg, og en dag hun vandrer hvileløst rundt i byens gater, havner hun tilfeldigvis i en bokhandel. Der finner hun en roman med tittelen Kjærlighet på menyen. Hun begynner å bla i den, og oppdager til sin store forundring at deler av handlingen er lagt til hennes egen restaurant og at heltinnen ser ut akkurat som henne selv. Etter å ha lest hele historien, brenner Aurélie etter å treffe forfatteren. Han har jo, uten selv å ane det, faktisk reddet livet hennes. Ønsket viser seg imidlertid å bli vanskelig, ja, nesten umulig, å oppfylle. Alle forsøk på å komme i kontakt med den folkesky forfatteren gjennom det franske forlaget hans blokkeres av den bistre redaktøren André Chabanais, som bare motvillig videresender de entusiastiske brevene hennes. Men Aurélie gir ikke opp, og en dag daler virkelig en beskjed fra den tilbaketrukne forfatteren ned i postkassen hennes …