Fortid og framtid møtes ved nyttår. Men i hjernen går de hånd i hånd hele tiden. Kan hjernens tidsmaskin hjelpe deg å oppfylle nyttårsforsettene? Spør hjerneforsker og forfatter bak boken Å dykke etter sjøhester i dette innlegget.
Det er ved nyttår fortid og framtid møtes for fullt. Nå er tiden for tilbakeblikk og årskavalkader, og tiden for å spå framtiden og uttrykke ønsker og håp. Det mange ikke vet, er at fortid og framtid er uløselig knyttet til hverandre også i hjernen. Å se inn i framtiden har mer til felles med å minnes fortiden, enn man kanskje skulle tro. Både minner og framtidsforestillinger består av små deler av tidligere opplevelser, som settes sammen som i en rekonstruksjon. Hukommelsen er feilbarlig, men det vakre i det ufullkomne slår ut i full blomst når framtiden vekkes til live. For det er for framtiden hjernen jobber.
Og det er når framtiden tindrer som klarest, mange av oss omfavner det årlige ritualet som er nyttårsforsettene. Overgangen til det nye er en fin anledning til å ta tak og endre på ting, og det er da framtidshjernen virkelig får brynet seg. Er forsettet å begynne å trene? Da ser du kanskje for deg en lykkelig springende friskus (deg selv) med håret flagrende i vinden. Er målet å spise mindre kjøtt for å redde kloden fra klimakrisen? Da ser du kanskje for deg grønne enger badet i ren luft, med lykkelige bier summende i kløveren.
Belønningen ligger i framtiden
I nåtiden lurer de umiddelbare belønningene, de som gir oss en god følelse etter handlingene våre. Som for eksempel at jeg får en god følelse av å legge meg i sofaen etter middag. Den godfølelsen kommer jo mye raskere enn godfølelsen av å ha trent, som jo fordrer at jeg faktisk utsetter det umiddelbare behovet for å legge meg i sofaen. Fortiden har også et grep om meg. Det å gå å legge meg i sofaen har blitt en vane, det er som om en sti har blitt gått opp, etset inn i den delen av hukommelsen som ikke er direkte synlig for meg. Vaner har jo den fordelen at man ikke trenger å tenke noe særlig, det er bare å gå den veien man alltid har gått. Det betyr dessverre også at de kan være innmari gjenstridige. Målet som ligger langt fremme i tid må på ett eller annet vis hentes nærmere for at det skal kunne hamle opp mot disse hindrene.
Det mange ikke vet, er at fortid og framtid er uløselig knyttet til hverandre også i hjernen.
Kan man bruke framtiden mer aktivt for å oppfylle nyttårsforsettene, da? I 2010 fant forskerne Peters og Büchel ut at det å aktivt se for seg en framtidig belønning, gjorde det lettere å takke nei til en umiddelbar belønning. Dette hvis den framtidige belønningen var større enn den umiddelbare, og det framtidige scenarioet var personlig meningsfullt. Belønningen virker tydeligere, og knyttes til den atferden man trenger å gjennomføre for å nå målet. Det er som om man reiser inn i framtiden og henter tilbake en liten prøvesmak av belønningen! Om jeg ser for meg at jeg drar på trening, og virkelig lever meg inn i følelsen av å svette og slite og etterpå kjenne den deilige lettelsen, er det kanskje større sjanse for at jeg klarer å komme meg av gårde. Det gjelder å stille inn tidsmaskinen på de små belønningene langs veien mot målet, ikke bare det ultimate (og kanskje uoppnåelige) målet langt fram i tid – som dessuten antakelig har falmet noe etter hvert som nyttårsaften virker fjernere.
Nyttårsforsett: Å glede seg til ting i 2017
Personlig synes jeg nyttårsforsetter har en litt trist bismak. Det handler altfor ofte om laster som skal endres, og idealer som skal oppfylles. Og altfor ofte ender det jo med at man ikke lykkes. Det er fint at man kan endre på uvaner og bli et bedre menneske og alt det der, men det krever at man er godt forberedt og motivert, og hvor ofte er det ikke heller slik at man hoster opp et forsett de siste dagene av det gamle året? Endringer kan iverksettes når som helst på året. Hvorfor gå framtiden og det nye året i møte i kollektiv skamfølelse?
Personlig synes jeg nyttårsforsetter har en litt trist bismak.
Framtidstenkningen innbyr jo til en helt annen vinkling på nyttårsforsettene. Å se for seg framtiden handler også om å glede seg. Hvis du gjør nyttårsforsettet til noe som handler om å skape flere gode opplevelser for deg selv, gjerne sammen med noen du er glad i, kan du bruke det nye året til å glede deg til noe, i stedet for å skamme deg! Det trenger ikke være noe stort og dyrt. Det kan være et forsett om å komme seg litt oftere ut på tur til et hyggelig sted i nærområdet, eller ringe litt oftere til en gammel venn. Å ha slike gode opplevelser å se frem mot, kan stimulere framtidstankene, sette tidsmaskina i gir, og fylle bevisstheten med gode dagdrømmer – dagdrømmer som faktisk kan omsettes i ekte hverdagslykke. Og det trenger ikke være noe nederlag å ikke klare å oppfylle forsettet, som jo ofte er tilfelle med «forbedrings-forsettene». Det er bare en bonus hvis de går i oppfyllelse.
Godt nytt år!
Kjøp boken Å dykke etter sjøhester – en bok om hukommelse her!
Innlegget Utsett nyttårsforsettene! dukket først opp på Forlagsliv.