I sin nyeste bok, Pillebefinnende – Hva vet vi om medisinene vi tar?, gir Niels Chr. Geelmuyden oss en grundig, avslørende og bevisstgjørende gjennomgang av legemiddelindustrien og de mest brukte legemidlene i Norge – informasjon vi ikke får hos legen.
Clik here to view.
Den britiske legen og forskeren Ben Goldacre forteller i boken Bitter pille en historie som belyser hvilken form for bedrageri moderne legemiddelproduksjon er gjennomsyret av. Goldacre fikk i tiden som allmennpraktiker en dag besøk av en pasient med depresjon. Vedkommende hadde liten nytte av den typen antidepressiva som var blitt utskrevet. Det var ikke den gang konstatert i bredt anlagte meta-analyser at antidepressiva ikke har bedre effekt på depresjon enn placebo. Goldacre tenkte, som mange leger gjør, at pasienten skulle prøve et annet preparat. Han anbefalte, som leger sjelden gjør, verken kostholdsendring, treningsprogram eller terapi, selv om tallrike studier har konkludert at slike tiltak ofte gir bedre og ikke minst mer varig effekt. Som Mattilsynets leder Harald Gjein påpekte overfor meg under en drosjetur fra TV2 til Dagsnytt 18, er det generelt foruroligende hvor lite leger lærer om ernæring.
LES AFTENPOSTENS ANMELDELSE AV BOKEN HER!
Forskningen som ikke ser dagens lys
Goldacre valgte å utskrive virkestoffet reboxetin, og han gjorde det etter å ha konsultert foreliggende vitenskapelig dokumentasjon, hvor det entydig fremkom at reboxetin var bedre enn placebo, like effektivt som alternative preparater og dessuten belemret med få bivirkninger. Betryggende syntes han også det var at virkestoffet var godkjent av det britiske legemiddelverket og hvert år ble skrevet ut til millioner av mennesker rundt om i verden.
Seks andre upubliserte studier, omfattende nesten ti ganger så mange pasienter, konkluderte at reboxetin ikke var bedre enn placebo.
Desto mer sjokkert og forbannet ble Goldacre mange år senere, da tyske forskere i 2010 avdekket og publiserte all den forskning som gjennom tidene var blitt gjennomført på reboxetin. Til sammen viste det seg å være utført syv studier hvor man sammenlignet reboxetin med placebo. Av disse viste kun én liten studie at middelet var bedre enn placebo. Bare denne ble publisert. Seks andre upubliserte studier, omfattende nesten ti ganger så mange pasienter, konkluderte at reboxetin ikke var bedre enn placebo.
Clik here to view.
Legemidler tar mange liv
Vel så nedslående var det å gjøres kjent med den forskningen hvor reboxetin ble sammenlignet med andre legemidler. Tre mindre studier konkluderte at middelet var like bra som andre medikamenter. Alle tre var publisert. Problemet besto i at mer enn tre ganger så mange pasienter var omfattet i upubliserte studier. Konklusjonen i disse var at reboxetin ga dårligere resultat enn andre medikamenter. Verst var det kanskje likevel at samme mønster hadde gyldighet for bivirkningene. ”Som lege gjorde jeg noe som, i strid med all dokumentasjonen, skadet pasienten min, bare fordi mindre flatterende data ikke var publisert”, skriver Goldacre.
Legemidler anslås av flere forskere for å være den tredje vanligste dødsårsak i vår del av verden.
Den store ulykken med moderne legemidler later til å være at leger, myndigheter og pasienter over hele verden ofte er i samme avmektige situasjon som Goldacre var da han skrev ut reboxetin. De blir systematisk villedet av verdens lønnsomste og mest bøtelagte industri. Med det dypt tragiske resultat at legemidler av flere forskere nå anslås å være den tredje vanligste dødsårsak i vår del av verden.
Heldigvis er det mange mennesker som har nytte og hjelp av medisinene de bruker. Problemet er at vel så mange, om ikke vesentlig flere, har større ulemper enn fordeler av sin medisinering. Dette og mye annet handler Pillebefinnende om, med fokus på de mest brukte virkestoffene i norsk legemiddelomsetning.
Dr.med. Charlotte J. Haug (f. 1959) har vært fagkonsulent på boka og i samarbeid med forfatteren utarbeidet gode råd om forebygging, selvhjelp og tryggere medisinbruk.
Innlegget Hva vet vi om medisinene vi tar? dukket først opp på Forlagsliv.