Nessers spenningsbøker oversatt til 30 språk, og det har blitt både film og teater av dem. I mars treffer du ham på Krimfestivalen.
Krimromanen som lanseres på norsk i disse dager, Eugen Kallmanns øyne, ble nominert av Svenska Deckarakademin til prisen «Årets beste svenske spenningsroman». Her skriver Nesser om både en tid og et yrke som han kjenner godt. Håkan Nesser var lærer før han begynte sin forfatterkarriere, og i boken møter vi Leon, som nettopp har gått gjennom en personlig tragedie. I et forsøk på å skaffe seg en ny start i livet, flytter han til den lille byen K-, der han får jobb på en videregående skole. Han overtar stillingen etter lektor Eugen Kallmann, som har lidd en mistenkelig død.
Møt Nesser og godt over femti andre krimforfattere på Krimfestivalen i Oslo 8.–10. mars. Meld deg på arrangementet her.
I dag deler Håkan Nesser tiden sin mellom huset på Gotland og leiligheten i Stockholm. På Gotland har han og kona Elke både hester og en hund. En av hans tidligere hunder, Norton, fikk en egen bok oppkalt etter seg i fjor, Nortons filosofiske memoarer. Boken finnes også i norsk oversettelse.
I et intervju i januarnummeret av det svenske magasinet Femina sier han: «Før Norton visste jeg ikke hvor morsomt det er med hund. Vi går turer hver dag, og ofte leser jeg tekstene mine høyt for ham. Hvis hunden blir liggende når jeg leser, er teksten grei, hvis den går ut, er det ikke bra. Da er det bare å starte på nytt.»
Hvis hunden blir liggende når jeg leser, er teksten grei, hvis den går ut, er det ikke bra.
Etter snart 30 år som forfatter, har Nesser kommet frem til at skriving og lesing følger hverandre tett. Poenget med en bok er at den skal leses, ikke skrives. Han prøver å innta leserens perspektiv så ofte som mulig. Selv om det kan sies å gå en rød tråd gjennom hele forfatterskapet hans, er det viktig at hver bok føles ny, både innholdsmessig og strukturelt. Hvis ikke er han redd for at skrivegleden tørker inn.
Håkan Nesser er opptatt av menneskers skjebne og personlige historier i bøkene sine. Hvorfor vi handler som vi gjør, hvordan vi forfalsker våre motiver og beveggrunner, spørsmål om skyld, hevn, tilkortkommenhet, ansvar og konsekvens, skjebne og høyere makter. Men det må også skrus inn i en god historie, spisses, rendyrkes på den ene eller andre måten, ellers blir det bare en nokså uspiselig tankegrøt.
Den eneste regelen jeg har når jeg skriver, er: Ville jeg selv like å lese dette?
Alt han skriver, skrives for hånd. Med svart kulepenn i en skrivebok med harde permer. Han skriver bare på høyre side, for teksten skinner igjennom på den venstre. Den siden brukes til egne kommentarer. «Den eneste regelen jeg har når jeg skriver, er: Ville jeg selv like å lese dette? Det må kjennes meningsfylt, ellers er det ikke noe poeng å skrive,» sier Nesser.
Krimfestivalen 2018 med kriminelt bra program
Saken er skrevet for Krimmagasinet av Siren Marøy Myklebust.
Innlegget – Den eneste regelen jeg har når jeg skriver, er: Ville jeg selv like å lese dette? dukket først opp på Forlagsliv.