Image may be NSFW.
Clik here to view.
I år er det 100 siden kvinner fikk stemmerett og dette markeres, men det er også i år at verket Norsk sølv er komplett og det skal også markeres.
Og så klart er det en kvinne som står bak – Sigrid Wegge Tandberg har lagt ned mange timer og våkenetter med skriving og hun har saumfart museer og kirker etter skatter for å gjøre dette siste bindet komplett. Det har vært en lærerik og morsom reise for meg, jeg har fått et glimt inn i gullsmedens verden fylt med hardt arbeid, regler om virkeområde og ofte svært dårlig økonomi.
En av gullsmedene festet mer grep om meg enn noen av de andre – Margaretha Sophie With Kelberlade. Hun var den eneste kvinnen som kunne kalle seg mester, og ble tatt opp i lauget i Trondheim. Så det er klart jeg ble nysgjerrig, hvem var hun og hvordan klarte hun å oppnå status som gullsmed?
Margaretha var født inn en gullsmedfamilie, hennes far var en ansett gullsmed og hadde eget verksted i Trondheim. Men noe særlig styring på økonomien hadde han ikke. Da han døde i 1798 var han betegnet som fattig, så da var det bare for vår kvinnelige gründer å trå til. Og hun tro til! Jomfru Kelberlade var svært pågående og energisk med mye temperament, og hun satte ikke sitt lys under en skjeppe. Hun visste hva hun ville og hun visste hva hun kunne, og lot seg ikke stoppe av rigide laugsregler. Så det ble en god del misnøye med hennes virke blant laugsmedlemmene – alle menn selvsagt.
Jomfruen søkte i 1802 Magistraten om å kunne utøve sitt yrke, et yrke hun kunne til fingerspissen, for nå hadde hun fått nok. Hun kunne da klare seg uten noen mannfolk til hjelp, med dem var det helst bry og ikke hadde de vett på økonomi heller kan det synes som hun mente. Margaretha Sophie With Kelberlade ble tatt opp i lauget og kunne titulere seg frimester – en bragd for en kvinne på den tiden hvor kvinner enten giftet seg eller virket som tjenestejente. Hun var virkelig en kvinne forut sin tid.
Da jomfruen døde i 1825 viste boet et godt overskudd, økonomi hadde hun tydeligvis rede på. Kanskje fordi hun ikke ville være avhengig av noen? Men rotete var det hos den gode frimester. Huset var fylt med alskens rart, fra kjeller til loft var det et sant sammensurium av gullsmedverktøy, støpeformer og skrot sammen med pølsehorn, lysformer og et fuglebur. Og esker med mynter var gjemt rundt om i huset – en slags form for sparekasse kanskje i tillegg til den flotte smykkesamlingen? Skjebnen til Margaretha Sophie With Kelberlade var på mange måter tragisk, hun døde ensom og i villelse. Men hun har satt spor etter seg – vår aller første kvinnelig gullsmed – hun sloss og kjempet for sin rett til å utøve yrket sitt. Og hun vant fram.
