Bilde fra den rørende, bevisstgjørende og livsbejaende filmen De urørlige
Universell utforming – noe for spesielt interesserte? I så fall en kunnskapsløs, ureflektert og begrensende tanke. Ettersom folk lever stadig lenger og antallet eldre øker, bidrar også samhandlingsreformen til at at flere og flere med svekket helse og nedsatt funksjon bor hjemme. I tillegg til samfunnets eldste, er over en halv million nordmenn under 67 år funksjonshemmet, som følge av alvorlig sykdom og skade. Så vel barn og ungdom som voksne er altså direkte berørt. Vi har alle krav på et verdig liv i et inkluderende samfunn. Dette innebærer blant annet å kunne ferdes i det offentlige rom og leve våre liv i en tilgjengelig og tilrettelagt bolig. Menneskekroppen er sårbar. Det er naivt å tro at man selv eller noen i ens nærmeste krets aldri vil bli berørt av denne problematikken. Universell utforming angår oss alle og er et spørsmål om verdier og menneskesyn.
Inger Marie Lid har nylig utgitt boken Universell utforming. Verdigrunnlag, kunnskap og praksis på Cappelen Damm Akademisk forlag. Dette er den første boken i sitt slag som setter tematikken inn i en større og reflektert sammenheng. Boken burde interessere helsearbeidere, arkitekter, ingeniører, utbyggere, lærere og samfunnsplanleggere så vel som politikere. Offentlige instanser som Helsedirektoratet, Helsedepartementet, Likestillingsombudet, Statsbygg og Husbanken burde kjøpe «klassesett». Dette er også en bok for alle som er direkte og indirekte råka. Dens budskap er bevisstgjørende og burde ha appell til et bredt publikum.
Inger Marie Lid, forfatteren av boken Universell uforming
Lid har en solid bakgrunn for å skrive en slik bok, med en doktorgrad nettopp i universell utforming. Hun er førsteamanuensis i helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og utdannet både teolog og pedagog. I sitt forord til boken skriver hun: «Med denne boken vil jeg utvikle forståelsen av universell utforming i lys av samfunnets grunnleggende demokratiske verdier. Universell utforming handler om deltakelse og derfor også om menneskers samhandling med ytre omgivelser bredt forstått. Slik aktualiserer universell utforming tenkningen om menneskers vilkår, menneskesyn og de sosiale, kulturelle, fysiske og politiske omgivelser. Hvilken plass menneskekroppen har i fortolkningen av universell utforming, er kontroversielt. Jeg argumenterer her for at en rik forståelse av menneskelig mangfold må ligge til grunn for et faglig arbeid med universell utforming.»
Til ettertanke er også den skjønnlitterære forfatteren Karin Sveens ord, som er gjengitt i boken:
«Verden finnes. Samfunn og steder finnes. Der blir vi til. Der preges og preger vi. Der sanser og tenker vi. Der erfarer vi verden, hverandre og oss selv i lange, kryssende baner gjennom livet, ikke urørlig, men i bevegelse; jeg’et beveger seg, og med dette også relasjonen mellom jeg’et og verden. Gjennom erfaringen, som omfatter både det levde og tenkte, er jeg’et og verden på godt og vondt forbundet. Denne forbundethet er ikke et fatalt bånd, men en potensiell forbindelse. Den er det krysningspunkt som knytter oss til de konkrete andre og gjør tilværelsen til en med-tilværelse.»