Den 27. juni 1799 steg to unge menn om bord i postdiligencen fra London til Edinburgh. Begge var godt kledd med støvler, høye hatter og mørke frakker. Den ene var nitten år, den andre bare atten. Ruten til Edinburgh ble unnagjort på mindre enn 60 timer, og de to hadde ingen tid å miste:
De var på flukt.
Det var den unge, ambisiøse og opprørske Herman Wedel Jarlsberg, senere 1814-mann og Norges første finansminister, som var på flukt sammen med sin ett år yngre bror bort fra sin tyranniske og voldsomme far. Og han må ha vært en grusom mann. To år tidligere hadde Cathrine Wedel, guttenes mor, gjort det svært sjeldne å flykte fra ham. Det gikk gjetord om mannens brutalitet. Cathrine var engstelig og bekymret for sønnene på rømmen der hun gikk hjemme i Danmark. Gjensynet ble hjertelig.
Den unge og ambisiøse grev Herman Wedel Jarlsberg, omtrent slik han så ut da han flyttet til Norge i 1806. Han arvet den ærverdige Jarlsberg Hovedgård ved Tønsberg, og gjennom giftermål med Karen Anker ble han arving til Bogstad gård i Sørkedalen i Kristiania. Han var en av landets mest velholdne godseiere.
Etter barne- og ungdomsår i Frankrike, Italia, Nederland og til sist England, og ferdigstilte juriststudier, så ble han i Danmark en av finansminister Ernst Schimmelmanns mest betrodde medarbeidere. I 1806 kom han til Norge som amtmann, og i 1807 giftet han seg med Karen Anker, datter til selveste Peder Anker.
Han var da 28 år gammel.
Rastløs
Men den unge, ambisiøse og rastløse Wedel Jarlsberg ble desillusjonert i møtet med Norge. Han fant ikke det frie landet moren hadde snakket så mye om da han vokste opp, men derimot et land uten mulighet til selvstyre, og uten muligheter til å bygge egen velferd og fremtid. Altfor mye av verdiskapingen førte til forbruk og rikdom i København. Da krigen kom til Norge i 1807, ble det klart for ham at den dansk-norske kongen førte en uklok politikk. Wedel ønsket fred, frihet og velstand for Norge, og det kunne best oppnås gjennom en union med Sverige.
1814-mann
I Sverige vant Carl Johan tronen sommeren 1814. Samtidig ble den liberale grunnloven vedtatt på Eidsvoll. Norge gikk med stor selvstendighet inn i unionen med Sverige. Kun kongen og utenrikspolitikken var felles for de to landene. Wedel fikk den nyopprettede stillingen som finansminister. I 1836 ble han utnevnt til norsk stattholder. Han ønsket å få ro og normalitet inn i det norske statslivet og det ble han en hovedbidragsyter til. Økonomien var god, fremtiden så lys ut. Han oppmuntret norsk kunst og vitenskap og bygget norske institusjoner. Wedel Jarlsberg var blitt statsmann.
Det er historiker og etterkommer etter Wedel Jarlsberg, Carl Emil Vogt, som har skrevet den over 400 sider lange biografi om kanskje den viktigste arkitekten for det moderne Norge.
