Herman Wedel Jarlsberg (Bilde: Utsnitt av portrett – Jarlsberg hovedgård)
I dag, 18. november 2014, er det nøyaktig 200 år siden den første regjeringen i et nytt, selvstendig Norge begynte sitt arbeid.
I spissen for 1814-regjeringen sto den begavede, gåtefulle og ambisiøse 35-åringen grev Herman Wedel Jarlsberg. Høsten 1814 var hans tid kommet. Han hadde ventet lenge.
Biograf Carl Emil Vogt
Etter farens død hadde Herman Wedel vært Norges eneste greve. Han hadde vokst opp utenfor landet, som sønn av en diplomat. Faren var en tyrann med psykopatiske trekk som mishandlet både sin kone, Herman og søsknene. Han slo tjenerne med stokk og pisk. Til slutt hadde Herman måttet flykte fra London der faren var ambassadør.
Flukten fra far
Med falsk identitet hadde han tatt seg til København og først skapt seg en karriere der. Men med tiden hadde han valgt å etablere seg i fedrelandet – Norge. Han hadde ønsket et Norge løsrevet fra Danmark og det undertrykkende eneveldet. Han hadde ønsket et land med egne institusjoner, egne lover og en selvstendig økonomi. Men han mente bare en fast union med Sverige kunne trygge Norges sikkerhet. Høsten 1814 skulle denne drømmen endelig realiseres!
Bare et halvt år tidligere hadde Wedel ledet kampen mot prins Christian Frederik og hans følgere på Eidsvoll. De sa de ønsket et selvstendig Norge og reiste opprørsfanen mot Europas stormakter. Da hadde Wedel tapt. 
Han hadde vært forhatt. Noen hadde truet med å henge ham, andre ville skjære nesen og ørene av ham. Flere ville stene ham og jevne herresetet hans på Jarlsberg med jorden. Krigsskip hadde til og med patruljert farvannene utenfor Tønsberg for å hindre at svenskene skulle komme og hente Wedel. Sommeren 1814 hadde greven vært folkefiende nummer én.
Unionen blir til
Men tiden hadde gitt Wedel rett. Norge kunne ikke trosse stormaktene og bli fullt ut selvstendig, slik Christian Frederiks tilhengere hadde innbilt befolkningen. Bare kronprinsen av Sverige, Carl Johans forsiktige krigføring i Østfold reddet Norge fra en total katastrofe. Christian Frederiks militære unnvikelsesmanøvre bidro også til å hindre et blodbad. Norge måtte inn i en union med Sverige. Akkurat som Wedel hadde sagt på Eidsvoll.
Psykisk nedbrutt vendte opprørskongen Christian Frederik tilbake til Danmark.
20. oktober ble unionen vedtatt i Stortinget, og 4. november ble kongen av Sverige valgt til konge også i Norge. Grunnloven ble vedtatt på nytt, nesten uendret fra Eidsvoll.
Dagen etter reiste Wedel som leder for Stortingets delegasjon for å treffe Sveriges franskfødte kronprins, Carl Johan, Napoleons tidligere rival. På reisen gjennom det okkuperte Østfold ble Wedels vadsekk stjålet under en svensk kontroll. Hans dekorasjoner for kommandør av dannebrogsordenen forsvant sammen med hans beste danske uniform. Det var som et symbol på Wedels definitive brudd med Danmark. Hverken klær eller æresbevisninger dukket noen sinne opp igjen.
Carl Johans snusdåse
Likevel ble 5. november 1814 en triumfens dag for Herman Wedel. Han kunne hilse kronprins Carl Johan på perfekt fransk: Nå var den skandinaviske halvøy knyttet sammen med uløselige bånd, sa Wedel høytidelig. Endelig var den lykkelige tid kommet da nordmenn og svensker skulle være brødre. Han inviterte kronprinsen og sønnen Oscar til Norges nye hovedstad Christiania for aller første gang.
Carl Johans snusdåse ( Tilhører Bogstad Gård).
Carl Johan takket Wedel varmt for invitasjonen og overrakte ham et minne: en snusdåse i gull. Kronprinsens eget portrett var malt på en liten elfenbensplate rammet inn av diamanter.
Fire dager senere kom Carl Johan til Christiania. Byens borgere kunne først se skinnet fra faklene over Ekebergåsen. Så beveget lysene i en lang rekke seg nedover den bratte skrenten mot byen. 27 skudd fra festningen hilste det kongelige følget, før kronprinsen og hans sønn omsider nådde frem til paleet der de skulle innkvarteres.
Wedels regjering
Da Carl Johan satte sammen sin regjering var det Wedel han spurte til råds. Sammen laget de to, kronprinsen og greven, en klok regjering. Wedel sørget for at den kom til å ha et flertall av hans gamle motstandere fra Eidsvoll – disse som hadde sett ham som folkefiende nummer én bare et halvt år tidligere.
Wedels kloke og forsonlige holdning overfor sine gamle fiender var en stor statsmann verdig. Han satte sammen en nasjonal samlingsregjering som skulle bygge det nye selvstendige Norge. Wedel var en pragmatisk og konstruktiv politiker med skyhøye ambisjoner. Han ville skape en sterk skandinavisk stat som kunne gi de beskyttende rammene det svake Norge trengte mot stormaktenes farlige maktspill.
18. november tiltrådte den nye regjeringen. Wedel ble selv finansminister, men i praksis regjeringens leder. Hans egen svigerfar, skogeieren og industrimagnaten Peder Anker, ble statsminister i Stockholm – bindeleddet mellom kongen og regjeringen i Norge. Slik fikk grev Wedel stor kontroll over det norske statsrådet.
Han begynte det vanskelige arbeidet med å få Norge på fote igjen etter de ødeleggende Napoleonskrigene som danskekongen hadde tvunget landet inn i. Krigen hadde gitt hungersnød og kollaps i økonomien med hyperinflasjon og stans i nesten all trelast- og jernvareeksport. Norge hadde ingen nasjonale institusjoner, ingen nasjonal bank, ikke en gang et statsbudsjett. Oppgaven å bygge en stat var formidabel, men Wedel vek ikke tilbake.
Avskjedsfesten
I slutten av november 1814 skulle Carl Johan tilbake til Stockholm. Men først hadde han invitert seg selv til avskjedsmiddag på Bogstad hos Wedels svigerfar Peder Anker. Han hadde med seg hele sitt svenske følge.
Anker var den perfekte vert. Norges kanskje rikeste mann konverserte Carl Johan på fransk og viste ham sin store stolthet, de blakke hestene på Bogstad. Uten at franskmannen visste det, sendte han alle tolv til Stockholm som gave. Det var en stor fest gitt av en stor mann.
Kildene forteller ingen ting om Herman Wedel denne dagen, den 28. november. Han trivdes ikke spesielt godt i offisielle sosiale sammenhenger. Da var det annerledes med svigerfar Anker og kronprins Carl Johan. Kanskje var grev Wedel ikke en gang til stede. Han hadde begynt på sin store oppgave: Å bygge det nye Norge.
Fra Eidsvoll til Bogstad
Våren 1814 hadde vært Eidsvolls og Christian Frederiks tid. Om høsten lå Norges politiske tyngdepunkt på Bogstad. Høsten 1814 var Wedels triumføyeblikk. Det var grevens tid som begynte.
I løpet av få år etablerte han Norges Bank og ga landet en trygg valuta. Norge fikk snart for første gang lån fra utlandet. En ny hovedstad vokste sakte men sikkert frem. Grev Wedel bygget den nye statsadministrasjonen etter sitt eget hode. Han var den første av det moderne Norges nasjonale strateger. Kanskje var han også den største.