Flere av årets favoritter samlet på samme bord hos Bislett bok i Oslo. Stoner, Flammesingler, Maguerite Duras og Krüger & Krogh. Foto: Anette S. Garpestad
Jeg føler meg litt som en administrerende direktør da jeg slår fast at «det står bra til med leselivet til Anette Garpestad, også i 2014!». Det har vært et godt leseår på flere plan, men akkurat i år viser det seg å være umulig å lage en toppliste. Kanskje fordi jeg har lest så mye lyrikk? Og essays? Og hvordan skal jeg sammenligne dem eller rangere dem mot de romanene eller den ene krimboka jeg har lest i år? Det får bli en ny vri på årets anbefalinger: Årets favoritter, fordelt på sjanger og det som måtte falle meg inn, del 1:
Årets Essays:
Jeg har lest mer essays i år enn hva jeg har gjort resten av livet mitt tilsammen. Tror jeg. Eller kanskje det bare er det at jeg lest flere særdeles gode essaysamlinger som gjør at jeg tenker at jeg har lest så mye mer? Stort sett er det jo enkeltessays, slik jeg finner dem i tidsskrifter som Vagant, som blir lest. Men altså, i år har mange av essayene vært samlet i bøker.
Vigdis Hjorths Fryd og fare kom vel og merke ut i 2013. Men jeg fikk ikke lest samlingen før i år, og jeg insisterer på å ta den med. Vigdis skriver gode romaner – ingen tvil om det – og i år ble hun særdeles velfortjent tildelt Brages Hederspris. Men i tillegg til romanene hennes så bør man altså lese hennes essay. Når jeg leser hva Vigdis har å si om temaer som Bertholt Brecht, Gombrowicz eller Tove Ditlevsen, så føler jeg meg rett og slett rikere etterpå. Kanskje er jeg ikke nok i opposisjon til Vigdis Hjorth til å stille kritiske spørsmål til tekstene – men det gjør meg ingenting. Denne essaysamlingen er ren lystlesing. Jeg har blogget mer om denne boken HER.
I Eivind Buenes Dobbeltliv møtes musikklivet og litteraturlivet, og det er et godt møte. Flere av essayene i denne samlingen har tidligere vært publisert i Vinduet, men de gjør seg godt i samlet form. Kombinasjonen av tekster om nåtidskomposisjoner og klassisk musikk, parret med en god dose Prince og observasjoner av det litterære liv. Det er dybde og overflate. En fornøyelig innsikt i hvor likt skrivelivet tross alt er, og at forskjellen på noter og bokstaver kanskje ikke er så stor.
Min nyeste essayoppdagelse er John Jeremiah Sullivan, som akkurat har utkommet i norsk oversettelse med essaysamlingen Pulphead. Jeg har lenge forsøkt å finne ut av hva jeg selv egentlig prøver på med skrivingen min, og idet jeg begynte å lese samlingen så var det definitivt noe som falt på plass for meg. Jeg lar meg villig vekk inspireres av Sullivans morsomme, observerende, snodige og interessante stil. Hvem hadde vel trodd at et essay om Axl Rose kunne være så fengende? Eller at det kunne være spennende å dra med en ni meter lang bobil til en kristen rockefestival? Men det er det når Sullivan tar meg med, og samtidig gir like mye av seg selv som han tar tak i temaet han skal drøfte. Dette er for øvrig sannsynligvis årets mest oversette utgivelse, så hvis du har lyst til å være original og ekstra kul, i tillegg til å få skikkelig godt utbytte, så er dette boka du leser i romjula.
De beste romanene:
Jeg leser mest romaner, og det er alltid her det er vanskeligst å si hvilke som har vært best. Av de jeg har lest, og som jeg syns du også bør ha lest i år, så velger jeg meg følgende:
John Williams Stoner. Denne må være med. En stillferdig fortelling om et levd liv, som aldri slo an da den først ble utgitt i 1965. Men nå, i vår tid, så har den mye å lære oss om å se det store i det lille. Nydelige setninger (som også er nydelig oversatt!) som jeg gjerne leste flere ganger, og høyt for de som tilfeldigvis befant seg i min nærhet. Dette er en roman som passer for alle som elsker å lese, gammel eller ung spiller ingen rolle. Den er perfekt. Eller som Tom Egeland sa det i sin anmeldelse: «Et lavmælt mesterverk».
Siri Hustvedts Sommeren uten menn var et lite hvileskjær i hennes litterære produksjon (selv om den var med på min toppliste i 2011…) , slik jeg ser det. Godt å ha henne tilbake i sin fulle prakt igjen med Denne flammende verden, et betraktelig mer solid stykke romankunst. En kvinnelig kunstner har angivelig brukt mannlige pseudonymer/stedfortredere for å presentere sin kunst. Etter hennes død blir denne påstanden nøstet opp i. Var det sant? Hvorfor gjorde hun det? Hvem var hun? Hva var det hun ønsket å oppnå? Personer som kjente henne og sto henne nær – og noen som kun kjente henne overfladisk – forteller, og et bilde trer frem. En tilsynelatende lett bok, som likevel byr på motstand. Jeg liker den svært godt!
Didrik Morits Hallstrøm debuterte med romanen Du er ikke død før jeg slutter å elske deg, en bok jeg satte stor pris på. Men jeg liker hans nygotiske roman Krø enda bedre. Fortellingen om eksnarkomane Adam, som ekstremt motvilling drar til den ytterste nøgne ø (ikke helt, men omtrent) for å være sammen med sin dødssyke bestefar, er en ubehagelig affære. Måten Adam sklir ut og inn mellom vår virkelige verden og spillet White World, som han driver og programerer på macen sin, kan til tider minne om scener fra William Gibsons bøker. For ikke å snakke om at stilen for øvrig kan minne om bøkene til John Ajvide Lindquist. Ubehaget som hele tiden ligger under overflaten, selv så normal som noen av situasjonene beskrives, er et godt stykke skrivearbeid. Hva skjuler seg i huset på Krø? Hva skjuler seg inni Adam? Og hvem er det som befinner seg inne i White World? Skrekk, realistisk sci-fi og en dose heimstaddiktning nydelig pakket sammen i en roman som ga meg frysninger på ryggen. Det endte med at jeg strekkleste boka, og vurderte å la lyset være på da jeg skulle legge meg for å sove etterpå.
Ingvar Ambjørnsen overrasket meg med å komme med både den til dels bransjekritiske Ut av ilden og den personlige og småoriginale Farvel til romanen – 24 timer i grenseland. Av de to er det Farvel til romanen som har rørt meg mest, og som jeg siden har anbefalt flest ganger. Kanskje det er fordi jeg liker måten jeg får et innblikk i forfatterlivet til Ambjørnsen, og fordi jeg også har vandret i de samme gatene som den barbeinte hovedpersonen i år. Det er en fin liten bok som passer for alle som skriver. Det handler om å miste trua på det man holder på med, og om å finne fortellingene på nytt.
Årets anbefalinger for Kidsa:
Jeg har hatt langlesningsprosjekt med egne kids i år, og har lest de første fire Harry Potter-bøkene høyt for dem – veldig hyggelig, men sånt tar tid! Dog har jeg likevel rukket å prioritere noen andre bøker for unge lesere også. Mine anbefalinger i år:
Simon Strangers De som ikke finnes. Vel, jeg anbefaler egentlig hele trilogien, som også inkluderer Barsakh og Verdensredderne – bøker som Dagbladets anmelder Cathrine Krøger har kalt «…en av samtidens viktigste bokserier.». Vil du at ungdommen din skal skjønne mer om hvordan fordelingen fattig-rik ser ut i verden, hvordan situasjonen er for de som lever som papirløse flyktinger i Europa og hva de har gått gjennom for å komme seg inn i «festningen» vår? Vil du at sønnen/datteren din skal skjønne hvor heldige vi er, vi som er født i Norge? Da kjøper du disse bøkene. Og du kan for all del godt lese dem selv også. Et tydelig samfunnspolitiskt engasjement i form av tre gode bøker – takk Simon!
Bjørn F. Rørviks Bukkene bruse vender tilbake er anbefaling nummer to. En etterlengtet og fantastisk morsom oppfølger til Bukkene Bruse på badeland. Passer like godt for de minste barna som for en høytlesende mor eller far. Hysterisk festlig, rett og slett, med originale illustrasjoner av Gry Moursund.
Den siste boka jeg vil trekke frem er en jeg virkelig falt pladask for. Som kartnerd er det vanskelig å ikke la seg sjarmere av Aleksandra Mizielinska og Daniel Mizielinskis gjennomillustrerte KART for oppdagere og eventyrlystne. Barna trenger å lære seg geografi og det å interessere seg for andre kulturer, og jeg kan vanskelig se for meg at det kan gjøres på en flottere måte enn dette. En skatt av en bok som nå brukes hyppig av hele familien.
Årets feteste tegneserier:
Snyggast på festen av Lena Hemmingsson rykker inn på topp for meg i år, godt støttet opp av øvrig ypperlig svensk tegneseriefeminisme. Liv Strömquists Kunskapens frukt og Kvinnor ritar bara serier om mens, er begge viktige utgivelser jeg også har satt stor pris på. Viktige utgivelser, såvel som gode, selv om jeg nå tenker at det begynner å bli vel mye fokus på kropp og litt lite fokus på følelser? Sånn sett er det godt å gå inn i mørket med Nina Hemmingsson og slippe løs det som bor der inne. I neste nummer av Bokvennen kan dere for øvrig lese mitt intervju med Hemmingsson.
Jeg har gledet meg til å lese Øyvind Holens Drabant vol. 2 i årevis (Les her hva jeg hadde å si om Drabant vol. 1), og endelig kom den! Om den levde opp til forventningene? Yes indeed! Denne gangen lander vi i 1995, i et gjenkjennelig Oslo med 90-tallets klubbmiljø som sentral akse i fortellingen. Det er festing, hiphop og tagging som står sentralt, og politiet er på hugget som aldri før. Mikael Noguchis tegninger er i helt egen klasse, og språket er fullt av snert. Det er fort gjort å la seg begeistre! Bøkene Tagging – En bok om stygt som pent og Tenk brett anbefales som suppleerende litteratur.
Første bok i den varslede serien om Krüger og Krogh, Brennpunkt: Oslo, tegnet og skrevet av trioen Bjarte Agdestein, Endre Skandfer og Ronald Kabíček, var også en åpenbarelse. Jeg følte meg nesten som en 12-åring igjen da jeg leste denne. Som å ha oppdaget Sprint, Tintin eller Asterix for første gang! Handlingen foregår i 1964, Martin Luther King skal motta Nobels fredspris, men det foregår uforklarlige ting i Oslo. Her må AFMA – Avdelingen For Mellemliggende Anliggender – trå til. Bildene av Oslo anno 1964 er fabelaktige, formspråket er retro på helt riktig måte og handlingen er både morsom og spennende. Anbefales varmt – gleder meg til mer!
(Jeg tipper at Mette Hellenes Kebbelife – Mann søkes, helst uten sjarm, egentlig har en plass i denne oppsummeringen, men jeg har ikke rukket å lese den enda. Nevner den likevel – KEBBELIFE!)
Anbefaling til hvordan gjøre leseåret litt ekstra kult: ABONNEMENT!
Postkassa mi har blitt temmelig kjedelig med årene, mest irriterende faktisk. Folk flest sender ikke brev eller postkort lenger, og invitasjoner får jeg på Facebook. De få vinduskonvoluttene som fortsatt insisterer på å lande hos meg, føles som «argh» hver eneste gang. Da er det lurt å sikre seg noe som garantert gleder et lesehjerte når postkassa skal åpnes. Abonnement! For min del er det:
Aftenposten K - Jeg blir alltid litt mildt opphisset når jeg finner et nytt nummer i postkassa. Intervjuer og kjappe tips om film, musikk, litteratur og annet aktuelt kulturstoff er midt i blinken for meg.
Vagant gjør meg minst like lykkelig. Først fordi det alltid er spennende å se hva husdesigner Andreas Töpfer har funnet på denne gang. Så for å finne ut hva tema er for akkurat denne utgaven, kanskje dybde på en forfatter jeg setter høyt og gjerne vil vite mer om? Eller en introduksjon til noe nytt og uventet? I sist nummer var det tekster om Maguerite Duras som gledet meg mest, for ikke å snakke om at jeg nå har begynt å interessere meg for antropocen. Velfortjent vinner av Språkprisen 2014 ble de også tidligere i høst.
Og så er det mitt abonnement på Flammesingler. Jeg aner aldri hva jeg får, men det er alltid spennende/interessant/bra/kult. Det meste er norsk, noe er oversatt. Noe lyrikk, noe konseptuelt, noe kortprosa, noe essay. Så lenge Flamme forlag lager boksingler så kommer jeg til å glede meg til å finne nye i postkassa mi. Gjør det du også!
PS: Flamme forlag inviterer til juleutsalg i Citypassagen: Fakkelen! Fra tirsdag 9. desember skjer det masse fint i lokalet de har fått låne. Tiden-, Bokvennen-, Spartacus-, Manifest- og Ljå forlag gjester dagene frem mot jul. Det gjør AFV Press og Kollege også. For ikke å snakke om olympiastadion.no (- hva det nå måtte være? Her må jeg innrømme at jeg er blank.) Jan Erik Vold skal lese Ferlinghetti førstkommende torsdag, og på selveste Luciadagen er det varslet flere opplesninger. Dette er verdt å få med seg, skulle du ha veiene forbi!
PPS: Følg med i morgen. Da tar jeg for meg lyrikken, sakprosaen, årets nye forfatteroppdagelse, novellene og anbefalt underholdningslitteratur. I tillegg deler jeg ut hederlig omtale.