Aksel Selmer. Foto: Esben Haakenstad, Zoom Foto
du er så vakker i pyjamas
kroppen din titter fram over alt
sier jeg mens vi står hutrende under
et slumreteppe på verandaen
og puser på katten
septemberkvelden er kald og klar
en iskald vind hviler ut
i hengebjørka ved skjulet
jeg vil forsøke å gi min lengsel
en retning og si at det er som om
jeg har ligget svimeslått
på din planet i evigheter
da du lugger meg i korsryggen
og påpeker at eplene fortsatt
ligger strødd i hagen og det er
min tur til å henge dem opp igjen
Fra Aksel Selmers diktsamling Hit skulle det ha kommet noen flere (1992)