Klikk her for at se den integrerte videoen.
Er det noe vi vet er det at ordet, muntlig eller skriftlig, er i stadig endring, og bøker om ord og språk byr ofte på gledelig lesning. Boken «Klondyke, Kneipp og Quisling – fra egennavn til fellesnavn» tar for seg ord som opprinnelig har vært egennavn, både person og stedsnavn, og som i dag brukes som fellesbetegnelser. De fleste ord som har gått gjennom denne forandringen har sin helt spesielle historie knyttet til seg, og det er disse forfatteren Kjell Ivar Vannebo formidler i sin bok. Her noen eksempler!
Dongeri: et «blått stoff opphavelig brukt til arbeidsklær»
Ordet er kommet inn i norsk fra det engelske dungaree som igjen er et låneord fra hindi. Det er egentlig navnet på området Dongri som ligger ved Mumbai. Stoffet ble produsert her og brukt til seil og klær for fattige. I den vestlige verden ble det utbredt ved at kleshandleren Levi Strauss laget og solgte dongeribukser til gruvearbeidere under gullrushet i California i 1849.
Garamond: en skrifttype
Skrifttypen har fått sitt navn etter den franske stempelskjæreren og skriftstøperen Claude Garamond (1480-1561). Han skapte omkrint 1545 et antikvasnitt som ble hyppig brukt av datidas boktrykkere. Det sies at Garamond var den første som levde av å arbeide som stempelskjærer og skriftstøper!
Axel: et «hopp i kunstkløp»
Hoppet har fått navn etter den norske skøytelegenden Axel Rudolf Paulsen (1855-1938), som deltok både i kunstløp og hurtigløp på skøyter i 1870-80-åra. Han vant en rekke internasjonale konkurranser, og ble Norges første verdensmester i en sportsgren da han i 1884 ble kåret til Champion Skater of the World. Kunstløphoppet som de fleste kjenner ham for i dag, ble første gang utført i Wien i 1882, der han vant hurtigløpet og fikk ekstrapermie for det berømte hoppet som senere fikk navn etter ham.
