Roy Jacobsen fyller 60 år 2. juledag. Forlaget har blant annet hyllet ham med festskriftet Til Roy. Her i forbindelse med utgivelsen av sin foreløpig siste roman, De usynlige, som Guri Hjeltnes i VG ga terningkast 6. Foto: NILS BJÅLAND, VG
Agens Ravatn, kritikerrost og prisbelønt forfatter og skribent. Foto: Agnete Brun
Agnes Ravatn var eit naturleg valg som ei av bidragsytarane til festskriftet Til Roy, som forlaget utgjer i samband med Roy Jacobsens 60-års dag 26. desember. Les og le av Ravatns bidrag Roy Jacobsens forfattarskule!
Agnes Ravatn
Roy Jacobsens forfattarskule
Første gongen eg møtte Roy Jacobsen var på Litteraturhuset i Oslo. Han var prikk lik bilda i bokklubbrosjyrane me fekk i posten og som eg likte å lese som barn, var to–tre meter høg og kledd i svart dress. Jada, du har noe du, sa Roy Jacobsen til meg før han snudde seg, han hadde lese boka mi, for eg var blant debutantane han skulle introdusere den kvelden.
Andre gongen eg møtte Roy Jacobsen var på Litteraturhuset i Oslo. Han var svartkledd. Ja har du ny roman snart da? sa han til meg. Essaysamling! sa eg kry. Essaysamling? sa han og rista på hovudet. Det går ikke. Må jo skrive roman, veit du, sa han, og gjekk.
Tredje gongen eg møtte Roy Jacobsen var òg på Litteraturhuset i Oslo. Han hadde svarte bukser og svart jakke. Ja har du bok til høsten da? sa han. Til våren! sa eg stolt. Våren?! sa han, oppgitt. Kanke gi ut bok på våren, veit du. Det går ikke. Han gjekk.
Fjerde gongen eg møtte Roy Jacobsen var på Litteraturhuset, me hadde hamna ved same bord. Han var kledd i svart og stirte rett fram. Dette går ikke, sa han. Kva? sa eg. Du må jo oppleve noe. Kanke bare surre rundt her på Litteraturhuset. Må jo ha no å skrive om! Men kva med fantasi? prøvde eg. Du mønstrer på båt, sa han. Båt? Tokyo, sa Roy Jacobsen. Eller Zimbabwe. Så snudde han seg vekk og begynte å prate med nokon andre.
Femte gongen eg møtte Roy Jacobsen var utanfor Litteraturhuset, han gjekk forbi meg i trappa i svart. Hei Roy! peip eg. Han snudde seg, såg uforståande på meg. Roy, no har eg roman! Til hausten, Roy! Han stirte på meg, før ei misfornøgd rynke kom til syne i panna hans. Hva gjør du her, sa han. Er ikke du på båt?