– Vi har vært i dialog med God natt, Oslo om dette spennende initiativet, og gleder oss til å være med på å tilrettelegge for at denne festivalen blir levedyktig, sier Knut Gørvell, salgs- og markedsdirektør i Cappelen Damm.
Arrangementet går av stabelen 13. – 15. september og vil foregå på SALT på Langkaia i Oslo. Festivalen vil ha over 20 programposter fordelt på de tre dagene.
– Det appellerer med en unik byfestival langs Oslofjorden som virker ung, frisk og ikke minst relevant. Vi trenger en slik årlig markering av kvalitetslitteratur, der gode forfattere og bøker løftes fram uavhengig av forlag. Det er en glede for Cappelen Damm å støtte opp om dette, sammen med de andre forlagene. Det betyr at de tre store forlagene, Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm, alle er med som fødselshjelper for at God natt, Oslo skal bli en årlig og bærekraftig, men også kunstnerisk uavhengig festival, fortsetter Gørvell.
– Det har vært viktig for meg å få med alle de tre store skjønnlitterære forlagene på dette spleiselaget. Ikke minst for å sikre festivalens uavhengighet, sier festivalsjef Synne Øverland Knudsen.
– Det å ha en årlig festival i Oslo som samler hele det litterære feltet og skaper en møteplass for kvalitetslitteratur er verdifullt for absolutt alle som arbeider og er interessert i litteratur, sier Øverland Knudsen.
Til nå har festivalen annonsert Nell Dunn(UK), Leslie Jamison(US), Ottessa Moshfegh(US), Zeshan Shakar, Trude Marstein, Maria Kjos Fonn, Jan Grue, Thure Erik Lund, Kjersti Annesdatter Skomsvold, Camara Lundestad Joof, Gine Cornelia Pedersen, Emma Holm(SE) og Liv Nimand Duvå(DK), og flere er ventet over de neste ukene.
Dette er en jubelhøst for Lars Saabye Christensen. For to uker siden fikk han æres-Amanda for sine filmatiserte bøker, i går ble det kjent at han får Bjørg Vik-prisen for sine noveller og i dag gikk hans nye roman Byens spor. Maj rett til topps både på Bokhandlerforeningens bestselgerliste for skjønnlitteratur og for E-bøker.
Byens spor. Maj har fått fantastiske kritikker og er elsket av dem som har lest den. Den har allerede fått fire seksere og to femmere av anmelderne og superlativene hagler: «Fabelaktig forfatter», «jeg spår en like stor suksess som Halvbroren», «litteraturens øverste klasse», «forfatteren på sitt beste».
Byens spor er en trilogi, og fjorårets bok Byens sporklatret i dag til 3. plass på pocketlisten.
Mengele Zoo-oppfølger tar Norge med storm
Forrige ukes nummer 1 på listen for skjønnlitteratur, Gert Nygårdshaugs Zoo Europa, måtte denne gang nøye seg med 3. plass. Den har også fått strålende kritikk, og mange mener som Sindre Hovdenakk i VG:«Mengele Zoo-oppfølger innfrir». Det er nå en voldsom mobilisering av gamle fans avMengele Zoosom gjennom tidene har solgt over 250.000 eksemplarer. Nå har en ny pocketutgave av Mengele Zoo klatret til 7. plass på pocketlisten.
Hans Olav Lahlums Isbjørngåten inn på listen
Isbjørngåten av Hans Olav Lahlum har også rukket å få terningkast 6 i lanseringsuken og går rett inn på 12. plass på bestselgerlisten for skjønnlitteratur. Den ligger på plassen bak Karin FossumsFormørkelsen som også har fått fantastiske kritikker.
Lucinda Riley på vei mot 100 000
Suksessen vil ingen ende ta for Lucinda Riley. For femte uke på rad ligger Lucinda Rileys Perlesøsteren på førsteplass på pocketlisten. Den var vårens nest mest solgte roman her til lands, og pocketutgaven selger i rekordtempo. Alt tyder på at den vil nå 100.000 solgte totalt i løpet av året.
På bestselgerlisten for generell litteratur er det mange gjengangere. Der ligger for eksempel to barne-fakta bøker for 7. uke på rad: Gårdsdyr – Klapp pelsen og hør dyrelydene og Dyreunger – Klapp pelsen og hør dyrelydene. Like interessant er det at Factfulness av Hans Rosling rykker rett inn på 7. plass. I disse Trump-tider er det en svært viktig bok om hvordan de fleste av oss feiltolker fakta og tror alt for negativt om utviklingen. Den var også Barack Obamas anbefalte sommerlesning: «hopeful book about the potential for human progress when we work off facts rather than our inherent biases.»
Rett bak Factfulness på en 9. plass debuterer Carina Poulsens Tenk enkelt– også det i lanseringsuken. Det er en bok om hvordan du med enkle teknikker kan forenkle livsstilen din og organisere din «mentale innboks».
Inger Hagerup (1905–1985) var en av de største norske lyrikerne på 1900-tallet. Hun skrev intense og direkte dikt om sammensatte følelser. Diktene hennes går rett inn i hjertet på leseren.
Ukas dikt «Kjærligheten skal også dø» er ett av hennes mest hjerteskjærende dikt. Det kom opprinnelig ut i samlingen Sånn vil du ha meg. 30 dikt om kjærlighet fra 1949.
Kjærligheten skal også dø Drep meg, sa hun, for døden
eier oss likevel.
Heller enn være forlatt av livet
vil jeg forlate det selv.
Kjærligheten skal også dø
og aldri komme igjen.
Elskede, la meg gå foran,
la meg få dø før den!
Bookerprisen (Man Booker prize) er en årlig pris som tildeles den beste engelskspråklige romanen utgitt i et Samveldeland eller Irland det året. Vinneren kåres av en jury bestående av kritikere, forfattere og akademikere, og prisen er ansett som en av verdens høysthengende litterære utmerkelser.
Booker-nominerte Snap kommer på norsk våren 2019.Historisk
I høst er hun aktuell her hjemme med Den vakre død, som har fått strålende anmeldelser, blant annet av Ole Jacob Hoel i Adresseavisen som ga den terningkast 6 og skrev: «I løpet av de siste 10–15 årene er mange av oss dedikerte krimlesere blitt stadig mer lei av bøker med gale seriemordere. Her er nok en bok i sjangeren. Og jeg elsker den.»
Vi har tatt en prat med krimforfatteren om nominasjonen, forfatterskapet og skrivingen:
Gratulerer med nominasjonen til Bookerprisen 2018, Belinda Bauer! Du er en av tretten nominerte. Det må være blant de største anerkjennelser en forfatter kan få?
Tusen takk. Jeg er både forundret og henrykt. Ettersom krim aldri har vært en anerkjent sjanger, trodde jeg ikke dette var mulig, og jeg kjenner fortsatt på en følelse av sjokk.
«Skarp», «stilig» og «smart»
«Skarp», «stilig» og «smart», uttaler juryen. Kommentar?
Jeg har alltid vært en beundrer av skarpe, stilige og smarte Man Booker-juryer!
Mange er overrasket over å se en krimforfatters navn blant de nominerte. Hvorfor tror du det er slik?
Jeg tror nok at krimsjangeren urettmessig har blitt nedvurdert i mange år, og ikke blitt sett på som verdt å ta i betraktning blant såkalt kvalitetsbevisste lesere. Men ettersom praktisk talt enhver stor roman opp gjennom historien tar utgangspunkt i en eller annen form for forbrytelse, er denne moderne nedvurderingen av sjangeren egentlig bare tåpelig jåleri.
Viser dette at Man Booker-juryen av i dag betrakter en god kriminalroman simpelthen som en god roman, uavhengig av sjanger?
Jeg tror det, og det er enormt tilfredsstillende – ikke bare for meg, men for hele det fellesskapet av forfattere som år etter år skriver utmerkede kriminalromaner uten å gis noen form for litterær anerkjennelse. Jeg håper nominasjonen av Snap kan bli en døråpner slik at alle andre krimforfattere kan ha de samme ambisjonene på vegne av sine bøker.
Jeg håper nominasjonen av Snap kan bli en døråpner slik at alle andre krimforfattere kan ha de samme ambisjonene på vegne av sine bøker.
Du er nominert for din nye bok, Snap (som kommer på norsk neste år!). Hva handler den om?
Den handler om hvordan tre barn forsøker å overleve etter at moren deres blir drept og faren forlater dem. Den eldste gutten, Jack, forsøker å holde familien samlet ved å holde dem alle skjult, men da han finner kniven han tror drepte moren, risikerer han å miste alt hvis han går til politiet.
Du vant Gold Dagger-prisen for Blacklands, din første kriminalroman. Hva inspirerte deg til å skrive denne boka?
Til grunn for boka ligger en faktisk hendelse fra 1960-tallet, kalt the Moors Murders. Et barn, Keith Bennett, ble aldri funnet, og i årevis tryglet hans mor morderen, Ian Brady, om å røpe hvor sønnen lå begravet, men Brady tok denne hemmeligheten med seg i graven. Blacklands er den litterære beretningen om barnebarnet til en kvinne hvis sønn ble myrdet og begravet ute på heiene. Unge Steven Lamb forsøker desperat å holde sin dysfunksjonelle familie sammen gjennom å finne levningene etter den avdøde. Men når han begynner å skrive til drapsmannen i fengselet for å be om hans hjelp, setter han sitt eget liv i fare …
Urovekkende, mørke og originale (i tillegg til skarpe, stilige og smarte) er ord som ofte blir brukt for å beskrive bøkene dine, som, etter min oppfatning, er ganske ulike hverandre. Hvordan går du fram for å finne plott og karakterer?
På mange ulike vis. Som oftest er det små, helt ubetydelige ting som interesserer meg – små «juveler» jeg plutselig får øye på eller hører, og som blir liggende og gnage i tankene mine helt til jeg finner en måte å bruke dem på i en bok. Noen ganger kommer ideene til meg i drømmer. Når du er forfatter, er du vár for gode ideer og kaster aldri bort en eneste én!
Det stemmer. Jeg elsker kunst og det at kunstnere føler seg tvunget til å skape selv om ingen verken kjøper eller anerkjenner kunsten de lager. Jeg er selv veldig privilegert som får oppleve anerkjennelse for min lidenskap for skriving, men jeg forstår også at hvis man ikke opplever å bli verdsatt slik, kan det føre til galskap …
Hovedpersonen er en ung krimjournalist ved navn Eve Singer. Hvordan fikk du ideen til henne?
Fra mitt tidligere liv som journalist!
Jobben hennes gjør at hun havner midt i dramatikken – smart trekk. Men det er ikke noen enkel jobb?
Hun opplever et enormt press på det å lage stoff for TV, og for Eve Singer er det presset blandet med det å ha en syk far og en yngre, blond rival. Da en seriemorder kontakter henne med tilbud om å gi et eksklusivt intervju, står hun i fare for å tråkke over grensen mellom det å lage en reportasje og selv bli delaktig i forbrytelsen. Eve er et godt menneske, men hun er i ferd med å bli desperat, og desperate folk gjør gjerne dumme ting …
Hvorfor er det slik at jeg som leser er mer opptatt av Eve enn av morderen?
Eves hverdagsproblemer gjør det lett å kjenne seg igjen. Enhver vil være i stand til å sette seg inn det hun strever med å få til i livet sitt, hvordan hun forsøker å sjonglere ulike hensyn hele tiden – og at man ikke kan få til alt …
I bøkene dine viser du en egen evne til å framstille folks tanker, deres innerste redsler. Hvordan har du utviklet denne ferdigheten?
Jeg har alltid vært interessert i hvorfor folk oppfører seg som de gjør, og jeg er var for andres følelser. Jeg elsker å være for meg selv og tenke på slike ting. Jeg er sikker på at andre også ville være i stand til det dersom de bare tok seg tid.
I tillegg til å være ekstremt skummel er boken din også morsom og rørende. Slutten fikk meg til å gråte. Hørt det før?
Ja. Jeg er mye mer interessert i den psykologiske reisen karakterene mine legger ut på, enn å løse drapsgåten eller ta morderen. Boka er for meg ikke komplett før den når en form for følelsesmessig avklaring. Når lesere forteller meg at de har ledd OG grått – føler jeg at jeg har gjort jobben min!
Jeg er mye mer interessert i den psykologiske reisen karakterene mine legger ut på, enn å løse drapsgåten eller ta morderen.
Hvor viktig er gode anmeldelser for deg? Har én anmeldelse vært spesielt viktig?
Jeg ELSKER gode anmeldelser. Jeg blir alltid overrasket når jeg er ferdig med en bok, og folk faktisk liker den, så jeg er alltid lettet og SÅ takknemlig når jeg får gode kritikker. Jeg kan ikke plukke ut én spesiell anmeldelse, for hver enkelt av dem betyr noe. Jeg leser hver eneste anmeldelse jeg får – og jeg er takknemlig for at folk tar seg tid til å skrive dem, om de så er gode eller dårlige. Noen ganger kan jeg skjønne hvorfor noen sier de ikke har likt en bok, og da – hvis jeg synes de har et godt poeng – forsøker jeg å få det til bedre.
Hvordan vil du selv karakterisere bøkene dine? Er det noen forfattere du føler deg spesielt knyttet til?
Bøkene mine er så forskjellige at jeg synes det er lettere å karakterisere leserne mine: Smarte og hjertelige.
Jeg er utrolig stolt av leserne mine fordi jeg forventer av dem at de gjør en innsats – at de følger med, er tålmodige og åpne for spissfindigheter og uvanlige henvisninger. Og de har ALDRI skuffet meg. Det er derfor jeg jobber så hardt for ikke å skuffe dem.
Det er nok Stephen King som har påvirket min måte å skrive på mest. Jeg elsket de første bøkene hans da jeg var barn. Jeg var spesielt fascinert av at romanskikkelsene hans var helt vanlige mennesker som meg selv, og av hvordan de i de mest forferdelige situasjoner var tvunget til å stole bare på seg selv.
– Boken handler om den svenske balkongbyggeren Jens, som jobber i stillasene på bygårdene i Oslo. Det er en bok om å være på utsiden, og om å våge å gripe seg fast, holde seg oppe, og å finne balansen. Slik beskriver Hoftun sin fjerde bok, og sin andre roman for voksne, Svensken.
– Det ble det interessant for meg å se på hva som skjedde da maktbalansen endret seg, da våre svenske naboer kom som fremmedarbeidere og ikke som turister i fancy skiklær, forteller Hoftun. Kjøp Svensken på Cappelendamm.no.
Ski-VM og et kort møte med en svensk håndverker
Jens Persson bor sammen med fire svenske håndverkere i et nedlagt solarium i Oslo. Jens er 41 år gammel, sparer penger i fond, men eier ingenting. Det er VM 2011 og seiersrus i Holmenkollen, og på byen treffer Jens Katrine. For første gang på lenge står han på terskelen til noe som kan bli bra. Hoftun startet skrivingen av romanen Svensken under VM i Oslo i 2011.
– Det var ski-VM i Oslo, selvgodheten blant det norske folk var som en klam tåke over landet. En lørdagskveld jeg ventet på bussen, traff jeg en svensk fyr som jobbet som håndverker i Norge. Han var full og generelt forbannet på nordmenn og situasjonen han var i. Bussen kom heldigvis etter et lite minutt og han gikk videre. Jeg skrev de første setningene om denne karakteren på 37-bussen hjem den kvelden, forklarer Hoftun.
Svenske arbeidere på utsiden av det norske
Jens og kollegene er stolte av arbeidet sitt, selv om de hele tiden er på utsiden av det norske.
– Dette til tross for at Norge og Sverige på mange måter er like. Jens og kollegene er opptatt av utviklingen de to landene har hatt de siste årene. De snakker om Sveriges storhet, om hvordan svenskene har jobbet hardt og vært smarte for å komme dit de er i dag, mens de mener Norge har hatt flaks og at nordmenn er blitt et bortskjemt folk. Jens har sin livshistorie, sine sår og skrammer som preger den han er.
Hvordan vil du beskrive denne norske fasaden?
– Rikdommen har gjort noe med oss. Vi tviholder på myten om den jordnære sliteren av en nordmann, men på mange måter er Norge blitt et herskap og tjenere-land.
– Et bortskjemt folk som ikke tåler motstand?
Hoftun forteller at hun med romanen Svensken gjerne vil beskrive hvordan Norge ser ut gjennom blikket til en av de mange som jobber for oss.
– Jeg tror vi lett blir vant til at den som vasker kontoret, serverer maten i kantinen, rer opp hotellsengene våre og steller våre eldre på sykehjemmene er utenlandske. Vi kjenner svenskene som folk bedre enn for eksempel de polske. Derfor ble det interessant for meg å skrive gjennom en svensk manns blikk. Jens og kompisene hans har kanskje rett i at vi er et bortskjemt folk som ikke tåler motstand, som ikke gjør den harde jobben selv? spør Hoftun.
I 2011 debuterte hun som forfatter med boken Anfall. I 2015 ga hun ut ungdomsboken Ord på S, og på høsten samme år ga hun ut Storbarnsliv, som hun ble nominert til Brageprisen for. Hoftun forteller at hun har vokst opp med svensk kultur rundt seg, og at det derfor var interessant å se på maktbalansen mellom Norge og Sverige i romanen Svensken.
– Jeg er vokst opp med svensk litteratur, svenske fjernsynsprogrammer og svenske turister som kom til hjembygda mi i Hallingdal for å «åka skidor». Som ung serverte jeg svenskene øl i den lokale baren og skjønte at de ikke var like kjent med vår kultur og vårt språk slik vi var med alt deres. Det var europeere som kom fra Sverige, og jeg oppfattet dem som mer sofistikerte. De forsto ikke norsk, mens vi leste Astrid Lindgren, sang på Carolas «Främling» og handlet på IKEA. Derfor ble det interessant for meg å se på hva som skjedde da maktbalansen endret seg, da våre svenske naboer kom som fremmedarbeidere og ikke som turister i fancy skiklær og outrerte luer, forklarer Hoftun.
– Dette er din fjerde bok, hvordan har din utvikling som forfatter vært siden debutboka?
– Jeg har lært utrolig mye både av å skrive debutromanen Anfall, ungdomsromanen Ord på S,Storbarnsliv og nå Svensken. Jeg skriver med skuldrene mer senket nå, og det tror jeg er bra ikke bare for kroppen, men også for språket, fortellingen og for hele skriveprosessen, forteller Hoftun, som i tillegg til forfatter også er frilansjournalist.
Hoftun forteller at det måtte en del research til for å gjøre stillasarbeidet troverdig.
– Noen av de største utfordringene ved denne romanen var å forstå mannen, det svenske og ikke minst arbeidet. Når jeg slår inn en spiker, ender den alltid skeivt inn i veggen. Derfor måtte det en del research til for å få karakteren til å holde verktøyet og bevege seg rundt på stillaset troverdig. Heldigvis ble det satt opp balkonger på nabobygården mens jeg skrev romanen, jeg banket på vognen som stod ute i gaten, og spurte om jeg kunne stille noen spørsmål. Jeg holdt kontakten med arbeiderne gjennom flere balkongprosjekter. La meg få sende en varm takk til «min» balkongbygger for at jeg har fått stilt ham så mange korny spørsmål underveis, sier Hoftun avslutningsvis.
Med utgangspunkt i ti vanlige feil hjernen vår gjør, forklarer Hans Rosling i boken Factfulness, hvordan vi kan bryte med tankefeilene våre, og forstå verden bedre. Ta testen selv her og sjekk din score!
Alle grupper jeg spør, tror at verden er mer skremmende, mer
voldelig og mer håpløs – kort sagt mer dramatisk – enn den virkelig er
Massiv mangel på korrekt faktakunnskap
I 2017 ba Hans Roslings firma Gapminder nesten 12000 mennesker i 14 land om å svare på 13 oppsatte faktaspørsmål. Svarene de fikk inn, viste at det hersker en massiv uvitenhet blant folk, i form av mangel på korrekt kunnskap.
I gjennomsnitt svarte de riktig på bare 2 av 12 spørsmål (det siste, som gikk på klimaendringer svarte 86% rett på). Hele 15% hadde ingen riktige svar.
Du tror kanskje at folk med høy utdanning gjorde det best? Noen av de mest sjokkerende dårlige resultatene kom fra en gruppe nobelprisvinnere og medisinske forskere. Her dreier det seg altså ikke om intelligens. Det virker som om alle har et katastrofalt syn på verden. Ikke bare katastrofalt, men systematisk feil.
Alle grupper jeg spør, tror at verden er mer skremmende, mer
voldelig og mer håpløs – kort sagt mer dramatisk – enn den virkelig er, skriver Rosling i boken.
Verdens mest innflytelsesrike person
Hans Roslings ti TED-foredrag har blitt sett over 35 millioner ganger, og han ble kåret til en av verdens mest innflytelsesrike personer i 2012 av tidsskriftet Time.
Med samme lidenskap og iver etter å lære bort som gjorde Hans Rosling berømt, viser han i boken hvordan vi alle kan kvitte oss med et foreldet og feil bilde av verden. Bare gjennom å ha et verdensbilde basert på fakta, kan medborgere, politikere og bedriftsledere ta gode beslutninger i vår globaliserte samtid.
Boken er inspirerende og tankevekkende, og den vil endre hvordan du forstår verden og gi deg verktøy til å håndtere kriser og muligheter i fremtiden.
Visualiserer faktakunnskap for å tilgjengeliggjøre
Før sin død i 2017, startet Hans Rosling selskapet Gapminder sammen med sønnen sin Ola Rosling, og sønnens kone Anna Rosling Rönnlund. Gapminder jobber med å spre og demokratisere tilgangen til faktakunnskap, gjennom å gjøre det gratis, lett tilgjengelig og ikke minst gjennom en svært visuelt tilgjengelig og pedagogisk fremstilling.
Hans Rosling var lege og professor i internasjonal helse. Hans har vært rådgiver for Verdens helseorganisasjon (WHO), UNICEF og flere hjelpeorganisasjoner, og var med og startet Leger uten grenser i Sverige.
Strålende mottagelse av boken
Boken har allerede fått fantastiske anmeldelser verden over. Her er noen av dem:
«Hans Roslings siste melding til verden kom i form av boken Factfulness, en hyllest til et faktabasert verdensbilde … Factfulness er interessant, ofte besnærende, men også underholdende lesning». Leif Ekle, NRK Bok
«Hans Rosling forteller historien om ‘den menneskelige fremgangens hemmelige mirakel’ slik bare han kan. Men Factfulness gjør mye mer enn som så. Boken forklarer også hvorfor framskritt ofte skjer i stillhet og lærer leserne hvordan man kan se det klart». Melissa Gates.
«Herlig … et budskap fylt av lidenskap og visdom som kommer til oss fra den andre siden av graven, og derfor beveger oss desto sterkere … Hans fengende presentasjonsstil og glede over hva statistikken kan fortelle, møter oss på hver eneste side. Hvem andre ville vel ha valgt et diagram over ‘gitarer per innbygger’ som en indikator på menneskelig fremgang?» Financial Times.
I Factfulness viser Hans Rosling, Ola Rosling og Anna Rosling Rönnlund hvorfor vi stadig misforstår verdens utvikling, og hva vi kan gjøre for å rette opp misforståelsene.
1. Hvor stor andel av alle jenter i lavinntektsland fullfører i dag grunnskole?
A: 20 prosent
B: 40 prosent
C: 60 prosent
2. Hvor bor størstedelen av verdens befolkning?
A: I lavinntektsland
B: I middelinntektsland
C: I høyinntektsland
3. I løpet av de siste 20 årene er andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom …
A: nesten fordoblet
B: mer eller mindre uforandret
C: nesten halvert
4. Hva er den forventede levealderen i verden i dag?
A: 50 år
B: 60 år
C: 70 år
5. I dag er det 2 milliarder barn i alderen 0–15 år i verden. Hvor mange barn vil det ifølge FNs eksperter være i år 2100?
A: 4 milliarder
B: 3 milliarder
C: 2 milliarder
6. Ifølge FN kommer jordens befolkning til å øke med 4 milliarder
mennesker frem til 2100. Hva er den viktigste årsaken til denne økningen?
A: Det vil være flere barn (under 15 år)
B: Det vil være flere voksne (i alderen 15–74 år)
C: Det vil være flere svært gamle mennesker (75 år og eldre)
7. Hvordan har antall dødsfall per år som følge av naturkatastrofer
endret seg i løpet av de siste 100 årene?
A: Det er mer enn fordoblet
B: Det er omtrent uforandret
C: Det er redusert til under halvparten
8. Det er omtrent 7 milliarder mennesker i verden i dag. Hvilket kart
viser best hvor de bor? (Hver figur representerer 1 milliard mennesker.)
9. Hvor stor andel av alle ettåringer i verden har i dag blitt vaksinert
mot en sykdom?
A: 20 prosent
B: 50 prosent
C: 80 prosent
10. Globalt sett har 30 år gamle menn gått gjennomsnittlig 10 år på
skole. Hvor mange år har kvinner på samme alder gått på skole?
11. I 1996 var både tiger, panda og svart neshorn oppført som truede
arter. Hvor mange av disse tre artene er mer kritisk truet i dag?
A: To av dem
B: En av dem
C: Ingen av dem
12. Hvor stor andel av verdens befolkning har i dag en viss tilgang til
elektrisitet?
A: 20 prosent
B: 50 prosent
C: 80 prosent
13. Globale klimaeksperter mener at gjennomsnittstemperaturen i
verden i løpet av de neste 100 årene vil …
A: stige
B: forbli uforandret
C: synke
Her er de riktige svarene:
1: C, 2: B, 3: C, 4: C, 5: C, 6: B, 7: C, 8: A, 9: C, 10: A, 11: C, 12: C, 13: A
Gi deg selv ett poeng for hvert riktige svar og skriv ned totalsummen din.
Spent på hvordan poengsummen din er i forhold til andre? Forfatteren av Factfulness skriver følgende i boken:
«Hvordan gikk det? Hadde du mange gale svar? Følte du at du måtte
gjette mye? I så fall kan jeg si to ting for å trøste deg.
For det første, når du er ferdig med denne boken, kan du svare mye
bedre. Ikke fordi jeg har fått deg til å pugge en masse global statistikk.
(Jeg er professor i internasjonal helse, men jeg er ikke gal.) Du kommer
til å gjøre det bedre fordi jeg har delt et sett enkle tenkeverktøy med
deg. De kommer til å hjelpe deg til å få det store bildet riktig og gi
deg en bedre følelse av hvordan verden faktisk fungerer, uten at du har
måttet lære deg alle detaljene.
Og for det andre: Hvis du gjorde det dårlig på denne testen, er du
i svært godt selskap.
I løpet av de siste tiårene har jeg stilt hundrevis av slike faktaspørsmål,
om fattigdom og rikdom, befolkningsvekst, fødsels- og dødstall,
utdanning, helse, kjønnsforskjeller, vold, energi og miljø – grunnleggende
globale mønstre og trender – til tusenvis av mennesker over
hele verden. Testene er ikke kompliserte, og det er ingen lurespørsmål.
Jeg sørger for at jeg bare bruker fakta som er veldokumenterte og
udiskutable.
Høsten 1793 blir et lik funnet i Fatburen i Södermalm, en innsjø forurenset av byens søppel. Den døde har verken armer eller ben, men skadene er ikke av nyere dato.
Cecil Winge har vært Stockholms politikammer behjelpelig med sitt intellekt før. Nå skranter helsen, men det er umulig for ham å ikke gjengjelde en tjeneste. Tiden er knapp, og vinteren skal bli den vanskeligste Stockholm har hatt på mange år.
Fra fire fortellerperspektiver avkler Niklas Natt och Dag den sengustavianske perioden sin staselighet og prakt. Han avdekker en æra av kjøtt og blod, lidelse og fortvilelse, men også håp og vilje til forandring, og det som sådde frøene til vårt eget samfunn.
1793 er Bellman noir – et knyttneveslag mot det idealiserte bildet av svensk 1700-tall. Den ubehagelige historiske krimromanen har fått strålende mottagelser, både i Sverige og her hjemme, blant annet en soleklar femmer i VG:
«En svært imponerende debut … Strålende miljøskildringer og frastøtende samfunnsbeskrivelser, perfekt balanse mellom tidstypiske uttrykk og moderne fortellerteknikk.» Dagens Nyheter
Leser gjerne 1794 også
«Han manar skickligt fram de suggestiva stämningarna i huvudstadens gränder … Jag läser gärna Niklas Natt och Dags historia om 1794 också.» skriver anmelderen i Sundsvalls Tidning, mens Mariestads-Tidningen ikke er mindre begeistret:
«Årets svenska debutant? Styrkan i berättandet är kopplingen mellan gamla uttryck och ord och ett modernt sätt att förpacka det hela på. Jag är djupt imponerad.»
«Det var ikke bedre før»
«… snart är jag förtrollad och läser allt ivrigare. 1793 är en bladvändare … Om du faller i tårar då och då är det inget att skämmas över: den här romanen ska göra ont. Och kanske finns det i Niklas Natt och Dags briljanta debut rentav en sens moral: det som föddes ur denna ståndssamhällets apokalyps var något bättre: demokrati, yttrandefrihet, mänskliga rättigheter. Det var helt enkelt inte bättre förr.» Aftonbladet.
Stein Mehren var en av våre største samtidsdiktere. Han døde i fjor sommer 82 år gammel, men diktene hans lever videre. Ukas dikt «Skjulesteder» kom opprinnelig ut i 1994 i samlingen i Evighet, vårt flyktigste stoff. Her er det hentet fra den helt nye diktsamlingen 101 dikt om kjærleik som Helge Torvund er redaktør for. Den kommer ut i begynnelsen av oktober.
Årets gavebok til deg som føler kjærlighet til poesien
Den folkekjære poeten Helge Torvund har samlet sine favorittkjærlighetsdikt fra hele verden. I 101 dikt om kjærleik finner du klassiske kjærlighetsdikt på vers og korte snutter fra Instagram. Det er 101 dikt til glede for alle som har tro på kjærligheten – og kjærlighet til poesien.
SKJULESTEDER
Det er kjærtegn, ja kyss
som sier alt, alt det munnen
selv ikke sier. Det er berøringer
som følger minnenes spor gjennom oss
lik vinddrag gjennom trær
Du stryker henne, tilfeldig
over huden og hun skjelver, så lett
som om du river opp et gammelt savn
eller rører ved en glede hun har glemt
Kjærtegn leter i oss
etter det vi er mest redd for
Og plutselig er det en som rører
selve skjulestedet der en barndom
er gjemt bort
Har du ikke hørt om Kristin Harmel, bør du merke deg navnet med en gang. Hun har tidligere utgitt tre bøker på norsk som alle ble fulltreffere blant det lesende publikum. Å spinne vakre historier ut av et materiale der mange av oss bare ser nød og lidelse, er blitt et kjennetegn for forfatterskapet hennes.
Der valmuene vokser
Amerikanske Ruby flytter til Paris i 1939 sammen med sin franske ektemann. Hun gleder seg til å nyte livet i romantikkens hovedstad, men ting blir ikke som hun hadde forestilt seg. Når andre verdenskrig bryter løs, klarer ikke Ruby å sitte stille og se på alt det grusomme som skjer rundt henne.
Elleve år gamle Charlotte må mobilisere alt sitt mot og all sin styrke når jødeforfølgelsene snart er et faktum og hele familien hennes er i fare. Charlotte går fra å være en redd liten jentunge til å bli en tapper og sterk kvinne som sammen med Ruby gjør sitt for å vinne krigen.
Og til sist Thomas, som er flyver i Royal Air Force. Han gjør alt for å forsvare landet sitt, men etter at moren dør under et bombeangrep på London, begynner han å tvile på om han kan gjøre noen forskjell.
Å lese Der valmuene vokserer som å pakke opp en presang innhyllet i lag på lag med det vakreste silkepapir, og som viser seg å skjule en dyrebar skatt.
I en tid der alt snus på hodet og alle opplever tap, flettes disse tre menneskenes skjebne sammen på finurlig vis. Det oppstår nære bånd mellom dem, bånd som hele tiden trues med å rives i stykker av onde krefter. Og det vokser fram kjærlighet i ulike varianter og på forskjellige nivåer, for på forunderlig vis kan krig også få fram det beste i mennesker.
«Harmels intense og sterke fortelling formidler et budskap om at alle har en unik mulighet til å stå opp mot urett. Dette er en hyllest til de som tør.» Publishers Weekly
Sterkt og gripende forfatterskap
Der valmuene vokser er Harmels fjerde bok på norsk, og hennes tre tidligere bøker har fenget, grepet og berørt tusenvis av lesere. Harmels forfatterskap er kjennetegnet av levende romankarakterer som man blir oppriktig glad i, og sterke menneskeskjebner som setter dype spor i leseren.
I en alder av trettiseks år er Hope McKenna-Smith ikke ukjent med dårlige nyheter. Moren er død av kreft, mannen forlot henne for en tjuetoåring, og bankkontoen er nesten tom. Drømmen om å bli advokat er for lengst lagt død, og hun driver et familiebakeri på konkursens rand i Cape Cod samtidig som hun oppdrar et urolig barn på terskelen til tenårene.
Hopes elskede, franskfødte bestemor, Mamie, er i ferd med å forsvinne inn i Alzheimerståken. Men i et sjeldent øyeblikk av klarhet innser Mamie at med mindre hun forteller Hope om sin fortid, så vil hemmelighetene hun har båret i så mange år være tapt for alltid. Dermed avslører hun noen få, mystiske fliker av en tragisk historie i Paris, og sender Hope avgårde til Frankrike i håp om å avdekke en sytti år gammel gåte …
«Kristin Harmel skriver med så stor innsikt og innlevelse at personene hennes blir værende hos deg lenge etter at du er ferdig med boken.» Emily Giffin, bestselgende forfatter
Å finne den store kjærligheten er som å vinne i livets lotteri. Så når du finner den ikke bare én, men hele to ganger, er du heldig. Derfor blir den unge enken Kate Waithman overrasket over sine egne følelser da kjæresten frir.
Plutselig begynner hun å ha merkelige, livaktige drømmer om sin første ektemann. Det er som en parallell verden der Patrick aldri døde, der de har fått datteren Hannah sammen og der Kate føler seg mer hjemme enn i det virkelige liv. Men hva er egentlig virkelig, og hvor hører Kate hjemme?
«Den nyeste boken fra Harmel er en gripende historie om å finne tilbake til lykken etter å ha opplevd sorg og skyldfølelse.» Booklist
En dag mottar Emily, som nettopp har mistet bestemoren sin, et vakkert maleri som viser en ung kvinne som står midt i en åker under en lilla himmel. Kvinnen ligner på Emilys bestemor, men det fulgte ikke noe annet med bildet enn en håndskrevet lapp: «Han elsket henne hele tiden».
Når Emily begynner å nøste i dette mysteriet, leder sporene henne til en fangeleir i Florida, der tyske krigsfanger jobbet for amerikanske bønder. Men hva har alt dette med maleriet å gjøre? For å finne svar på det spørsmålet, må Emily legge ut på en reise som tar henne til München og tilbake til Atlanta og kunstnermiljøet der …
«Når vi møtes igjen er kanskje en av de mest gripende og sterkeste historiene som er fortalt.» RT Book Reviews
Kristin Harmel er journalist og forfatter. Der valmuene vokser er hennes fjerde bok på norsk, etter Så lenge det er stjerner på himmelen (2013), Livet som var ment for deg (2016) og Når vi møtes igjen (2017). Hun bor i Orlando, USA, sammen med sin ektemann og deres lille sønn. Bøkene hennes er utgitt i 15 land.
Som USAs førstedame, og den første afroamerikanske kvinnen som har hatt denne rollen, bidro Michelle Obama til å gjøre Det hvite hus mer åpent og inkluderende.
Samtidig inntok hun rollen som en innflytelsesrik forkjemper for jenter og kvinner i USA og i verden for øvrig. Hun bidro til at familier nå søker å leve sunnere og mer aktive liv, og stod ved sin ektemanns side da han ledet USA gjennom mange av landets mest opprivende stunder. Underveis har hun vist oss noen uforglemmelige dansetrinn, triumfert i Carpool Karaoke og oppdratt to jordnære døtre under medias uforsonlige blikk.
I sine memoarer, en bok med dype refleksjoner og fascinerende historier, inviterer Michelle Obama leserne med inn i sin verden. Hun skildrer opplevelsene som har formet henne, fra barndommen på sørsiden av Chicago, via årene som utøvende yrkeskvinne hvor hun måtte balansere kravene til morsrollen mot kravene fra arbeidsplassen, til tiden hun tilbragte på verdens mest kjente adresse.
Med ærlighet og vidd beskriver hun sine seire og sine skuffelser, både de offentlige og de private, hun gir oss hele sin historie slik hun har opplevd den – med egne ord og på egne betingelser.
Klok og åpenhjertig
Min historie er en klok og åpenhjertig bok, og en uvanlig nær og intim betraktning fra en kvinne med sjel og substans, som konsekvent har overgått forventningene hun har blitt møtt med – og hvis historie har inspirert oss alle.
I denne boken snakker jeg om røttene mine og om hvordan en liten jente fra sørsiden av Chicago fant sin egen stemme og utviklet styrken til å bruke den til å hjelpe andre. Jeg håper min reise vil inspirere leserne til å finne mot til å bli den de ønsker å være. Jeg gleder meg og kan nesten ikke vente med å få dele min fortelling.»
Jeg har lenge tenkt at OPPOVER skulle være en verdig avrunding av min Polarserie.
OPPOVER viser hvordan Amundsens luftferder startet en ny polar tidsalder
OPPOVER. Bare tittelen har gjort at jeg lenge har planlagt å runde av min Polarserie med en bok om Roald Amundsens luftferder. Luftferdene er nok ikke like kjente for folk som Sydpolferden eller seilasen gjennom Nordvestpassasjen, men er like betydningsfulle og dramatiske. Amundsen tok med fly- og luftskipekspedisjonene utforskningen av polarområdene inn i en ny tidsalder.
OPPOVER er også en bok om luftfartens og flyenes tidlige historie. Og om dristige menn i farlige fly.
Med luftskipet Norge over Nordpolen
Dette er også beretningen om personlige opp- og nedturer det siste tiåret i Amundsens liv, samtidig som boka forteller om flyenes utvikling fram til 1928 og med den politiske utviklingen i Europa fram til 2. Verdenskrig som bakteppe. I ettertid er det ferden med luftskipet Norge over Nordpolen, som har blitt stående igjen som den store bragden fra den siste delen av Amundsens liv.
Med luftskipet Norge over Nordpolen – den siste store bragden i Amundsens liv.
Nødlanding og stor dramatikk
Men i boka er det nok beretningen om flyvningen med ”hvalene”, flybåtene N24 og N25 med Nordpolen som mål, som er den mest dramatiske i hele Roald Amundsens karriere. Flyene måtte nødlande nær Nordpolen og kom seg ikke på vingene. I over tre uker hakket, måket og tråkket de seks mennene snø og is, for å lage en startbane i drivisen for det ene flyet som kunne brukes. Hjemme var alle overbevist om at Amundsen var omkommet, da de utslitte og utsultede mennene endelig klarte å returnere til Svalbard.
Her skildrer boken en dramatikk det er vanskelig å forestille seg – etter nødlanding nær Nordpolen.
Den store folkehelten
Etter dette ble Amundsen den store folkehelten på ny. Og så har vi den siste, dramatiske aksjonen for å redde sin egen erkerival, italieneren Umberto Nobile. Nobile kom tilbake, det gjorde ikke Roald Amundsen.
Amundsens spektakulære luftferder – et stoff som krever plass
OPPOVER er tykkere og har tatt lenger tid å lage enn de fire tidligere polarbøkene. Stoffet var så spennende og omfattende at det krevde mer plass. Også tegneteknikken er annerledes, med store bilder malt i akvarell og pastell, og en mengde mindre illustrasjoner på hvert oppslag, gjort i fettblyant og fargelagt digitalt.Jeg tror selv det har skapt en egen dynamikk på sidene.
Polarskuta Mauds liv i Polhavet
Under nesten hele det tidsrommet fortellingen dekker, var Amundsens polarskute Maud ute i Polhavet. I 7 år, bare delvis med Amundsen selv om bord, lå skuta i isen med mål om å komme i drift mot Nordpolen.
Den stolte polarskuta Maud på vei ut Oslofjorden mot polare eventyr. Det skulle gå 85 år før den kom tilbake til Norge.
Og nå har Maud kommet hjem
Og akkurat da boka var ventet fra trykkeriet, kunne jeg padle kajakken min hjemmefra Nesodden og over Bunnefjorden til Roald Amundsens hjem på Svartskog. Der fikk jeg være med på å ta imot skroget av Maud, som endelig kom hjem etter 87 år på sjøbunnen i Canada.
Et rørende øyeblikk med polarhistorisk sus over seg. Det passet helt perfekt.
I august kom Roald Amundsens polarskute «Maud» tilbake til Norge etter 85 år under vann i Nordvestpassasjen. 18. august ankom skuta Vollen i Asker, hvor hun ble sjøsatt i 1917. Dagen etter «seilte» «Maud» mot Amundsens hjem på Svartskog, før slepet gikk videre til Oslo.
VGs Sindre Hovdenakk trillet en femmer på VG-terningen for 1793 og kaller den «langt på vei en litterær tour de force». Kjøp den på cappelendamm.no.
Jeg er stygt redd for at sommeren 2018 for meg alltid vil være forbundet med en ille tilredt mannskropp (vi snakker en torso, fri for armer og bein), flytende i en kloakkmettet innsjø på Söder, Stockholm anno 1793. Det var sol, sol, sol og enda mer sol hele den lange sommeren 2018, nødvendige sjøbad for å utholde Vestfold-varmen, men også dypdykk i blod, gørr, fyll og stank.
Vi snakker, takk og pris, om en bok.
En av de merkverdigste, mest fascinerende kriminalromanene jeg har lest. Til og med forfatterens navn er ekstraordinært; han er debutant og heter Niklas Natt och Dag. Dette er ikke et pompøst psevdonym, men et av Sveriges eldste adelsnavn. Bare det er jo ualminnelig. Omslagets høyre klaff forteller at Niklas’ forfedre slo i hjel Engelbrekt, mistet hovedstaden til Kristian Tyrann og ble tvunget til å flykte fra landet etter å ha krevd Jean Baptiste Bernadottes abdikasjon. Vi skjønner tegningen; Natt och Dag bærer historien i genene sine.
Cecil Winge er en rettskaffen jurist, men en dødssyk sådan. Han bistår Stockholmpolitiet og får raskt bryne seg på mysteriet med den arm- og beinløse.
Det er ikke Winge selv som oppdager liket. Den ikke så veldig heldige oppdageren er den døddrukne krigsveteranen Mickel Cardell, som, etter at noen fattigunger har slått alarm, vakler ut fra vinkjelleren hvor han sover av seg fylla på gulvet, og sklir halvbevisst uti Fatburen i en grotesk og underlig heroisk redningsaksjon.
I det umake detektivparets første møte skildrer Natt och Dag dem slik:
«Winge er spedbygd og tynn, unormalt tynn. Han var den rake motsetningen til Cardell, en mann av den sorten som fins overalt i Stockholms gater, frarøvet sin ungdom av krig og matmangel, utbrent i ung alder. Selv må han være dobbelt så bred over skuldrene, med den kraftige ryggen til en soldat, en rygg som lager mispassende striper i jakken, ben som tømmerstokker, høyrehånden stor som et stabbur. De utstående ørene har tatt imot så mange slag at kantene er krøllet sammen til harde klumper.»
Winge og Cardell – du kommer faktisk til å bli glad i dem begge.
Funnet av «kjøttklumpen» som Aftenpostens anmelder Pål Gerhard Olsen kaller liket «((…) gir støtet til en stinkende, lusebefengt og marerittaktig reise gjennom den skarpt klassedelte og vanskjøttede svenske hovedstaden, og i videre forstand gjennom den såkalte gustavianske tidsalderen. En epoke der konge og alskens øvrighet frykter smitteeffekten fra den pågående franske revolusjonen og driver klappjakt på det som defineres som oppviglere og andre avvikende elementer,» skriver en begeistret Pål Gerhard Olsen som kaller boka for en storartet Stockholm noir.
Winge og Cardell gir torsoen navnet Karl Johan,
et fint grep for å vise menneskelighet og verdighet i et inhumant og uverdig samfunn. Jakten på morderen er grøssende uhyggelig og fascinerende frastøtende i sin vading i menneskelig fornedrelse og materiell og åndelig armod. Winge og Cardell er menn av sin tid, og bærer med seg, ikke en moderne humanisme og rettferdighetssans, men en troverdig holdning til sine medmennesker. Et lite blaff av en fyrstikkflamme i all elendighet og urettferdighet.
En god venninne av meg som leser mye og kritisk, spesielt historisk krim, meldte meg etter endt manuslesing: «Fantastisk bra. Og mesterlig å avslutte på en måte som løfter 370 tross alt sterkt deprimerende sider til noe som varmer.»
Det er fullt forståelig at herr Natt och Dag vant Svenska Deckarkademins pris for Årets beste debut. Naturligvis fordi «1793» er en rågod krim. Men også fordi den viser oss som kan dusje i varmt vann, hver dag, i et fungerende demokrati, hvor kort tid det tross alt er siden fattigfolks eneste håp var en død uten for store smerter og hvor overklassen var sjelelig korrupt.
«En litterær tour de force»
VGs Sindre Hovdenakk trillet en femmer på VG-terningen for 1793og kaller den «langt på vei en litterær tour de force (…) under blodsølet og alle parterte kroppsdeler skjuler det seg en både smart og spennende historie som man husker lenge.»
Ryktene går om forfatteren er i gang med «1794».
Jeg skal trygle redaksjonssjef Mariann Fugelsø Nilssen om å få lese manus så snart hun har det tilgjengelig. Og hvis herr Natt och Dag skulle finne på å arrangere historiske vandringer i Stockholm tipper jeg det er flere enn undertegnede som stiller seg i kø!
Tine Kjær, direktør for skjønnlitteratur og barn- og ungdomslitteratur
Gard Sveen fikk Rivertonprisen og Glassnøkkelen (Nordens beste krimroman) for sin debutkrim. Spionkrimmen Bjørnen har solgt som varmt hvetebrød i sommer, og ikke uten grunn. Sveen har har blitt sammenlignet Follett og Le Carré, og Bjørnen har høstet lovord overalt.
Spionthriller i toppsjiktet
Sindre Hovdenakk i VG var over seg av begeistring i sin anmeldelse i sommer. Han trillet sekser på terningen og skrev:
«Gard Sveen er allerede solid plassert blant våre beste krimforfattere. Med Bjørnen tar han steget opp i det absolutte toppsjiktet!»
Bjørnen begynner med at den spiondømte Arvid Storholt blir drept i huset sitt høsten 2016. Storholt var kjent som Norges største spion og ble arrestert i 1987. Han ble tilbudt betydelig strafferabatt om han hjalp den norske sikkerhetstjenesten med opplysninger om en annen sovjetisk agent.
Noen måneder før drapet på Storholt har politietterforsket Tommy Bergmann vært med å finne liket av en ung kvinne i en innsjø i Enebakk. Kvinnens identitet er ukjent, men noen uker etter begravelsen ligger det blomster på den navnløse graven. Tommy blir kontaktet av den mangeårige nestlederen i Politiets sikkerhetstjeneste, Jan Amundsen, som arresterte Arve Storholt.
Amundsen tror at den døde kvinnen er Christel Heinze, en ung østtysk kvinne som hoppet av i Norge i 1973, og forsvant sporløst rett før jul i 1982. Christel Heinze hadde angivelig et forhold til en gift mann som het – eller kalte seg – Bjørn da hun studerte ved universitetet i Oslo. Hennes beste venn i Norge var Arvid Storholt. Var den unge østtyske kvinnen edderkoppen i et sovjetisk spionnettverk i Norge og ble drept – eller lever hun kanskje fortsatt?
Tommy Bergmann blir sendt på en labyrintisk jakt tilbake til den kalde krigen – noe som vil føre ham til ansikt til ansikt med spionen som kom seg unna: Bjørnen.
På hvilke måter kan vår tids feminisme endre måten vi tenker og lever på? Hvordan kommer feministisk tankegods til syne i samtidens litteratur, kunst og kulturkritikk? Kjøp boken Ulyd, som reflekterer blant annet rundt disse spørsmålene, på Cappelendamm.no.Hedda Lingaas Fossum er født i 1987 og er utdannet i statsvitenskap og litteraturvitenskap. Hun har jobbet som redaktør i tidsskriftet Fett og som tekstarbeider.
Lingaas Fossum forteller at essayene omfatter alt fra lesninger av skjønnlitteratur til dypt personlige historier og mer uttalt politiske manifester.
– Forfatteren Maria Kjos Fonn skriver for eksempel om vår forståelse av voldtekt og seksuelle overgrep i lys av skjønnlitterære skildringer og sin egen erfaring med å ha blitt utsatt for et grovt overgrep. Svenske Felicia Mulinari skriver om hvem som egentlig inkluderes i kategorien «kvinne» og hvem som har blitt ekskludert, før og nå. Den danske aktivisten Emma Holten skriver om det «hvite mannlige sinnet» som skal ha bidratt til at Trump ble valgt; samfunnsdebattanten Nora Mehsen har skrevet en «vulvadialog», og poeten Asta Olivia Nordenhof tar utgangspunkt i en graviditet for å forestille seg en framtidig samfunnsendring, forteller Lingaas Fossum om noe av innholdet i Ulyd.
Bidragsytere til Ulyd:
Kristina Leganger Iversen
Olga Ravn (DK)
Judith Kiros (SE)
Maria Kjos Fonn
Nora Mehsen
Emma Holten (DK)
Namra Saleem
Hedda H. Robertsen
Siri Borgé
Felicia Mulinari (SE)
Asta Olivia Nordenhof (DK)
Amalie Kasin Lerstang
Heve stemmen for forandring
Boka inneholder essays av tolv unge forfattere, aktivister og kunstnere i Norge og Skandinavia. Essayene er mangfoldige og nærmer seg feministisk praksis fra forskjellige innfallsvinkler. Lingaas Fossum forteller at tittelen Ulyd spiller på samlingens flerstemmighet og den dissonansen som kan oppstå av å heve stemmen for forandring – et rop som alle tekstene bærer i seg, uavhengig av volum og toneleie.
– Mitt håp er at tekstene i Ulyd vil få oss til å tenke nytt om potensialet i feministisk aktivisme, og bidra til å revitalisere det feministiske språket. Essayene tegner opp nye linjer mellom det personlige og politiske i vår tid og gjør dypdykk i det feministiske tankegodset for å kaste lys over kvinner og menns liv – og andres – liv og muligheter både nå og i framtiden, forteller Hedda Lingaas Fossum, som er redaktør for boken.
«Kvinneyrker» versus «mannsyrker»
Lingaas Fossum var redaktør i det feministiske tidsskriftet Fett, frem til juli i år, og mener at det finnes kjønnede strukturer å ta tak i, både i kulturen og arbeidslivet.
Den danske aktivisten Emma Holten skriver om det «hvite mannlige sinnet» som skal ha bidratt til at Trump ble valgt
– Generelt sett møter unge kvinner mange av de samme utfordringene som ‘resten av oss’: et usikkert framtidig arbeidsmarked – der ‘kvinneyrker’ fortsatt verdsettes lavere enn tradisjonelle mannsyrker – framveksten av høyrepopulistiske og antidemokratiske krefter og klimaendringer.
Hevnporno, trakassering og sosial kontroll
Noen av de største utfordringene kvinner i dagens samfunn møter på er mange og varierte. Lingaas Fossum trekker frem periodene med økt økonomisk og politisk ustabilitet, som vi ser mange steder i verden i dag, som en årsak til at kvinners og jenters rettigheter har en tendens til å bli nedprioritert.
– Som unge kvinner står de overfor både ytre og indre begrensninger knyttet til kjønn, pålagt av samfunnet og dem selv. Visste dere at unge jenters vurdering av eget utseende påvirker deres selvtillit på alle andre områder av livet? Og hvorfor har kvinner så ofte lavere selvtillit enn menn? Det er et spørsmål jeg aldri kommer helt til bunns i, sier Lingaas Fossum.
Fenomener som hevnporno, sosial kontroll, trakassering og «hevnvold» mot kvinner viser at destruktive kjønnsroller og -dynamikker langt fra hører fortiden til
Internett og smarttelefoner bringer hele verdens oppfatninger og forventninger til kjønn inn i feeden 24/7.
– Fenomener som hevnporno, sosial kontroll, trakassering og «hevnvold» mot kvinner viser at destruktive kjønnsroller og -dynamikker langt fra hører fortiden til.
Uforsker potensialet i den «nye» feminismen
Forfatter Amalie Kasin Lerstang er en av bidragsyterne i den feministiske antologien Ulyd.
Inspirasjonen bak boken fikk Lingaas Fossum blant annet av oppsvinget i feministisk aktivisme og en økende aksept og tilstedeværelse av feminisme i populærkulturen.
– Jeg sier bare Beyoncé! Jeg har lenge hatt lyst til å utforske potensialet i den «nye» feminismen, både med tanke på om det å entre mainstreamen gir feminismen mer kraft eller heller gjør den mer utvannet, og med tanke på hva slags framtidsvisjoner dagens feminisme kan gi opphav til.
Lingaas Fossum forteller at noe av inspirasjonen bak boken kom under innsettelsen av Trump som amerikansk president i januar i fjor.
– Jeg ble inspirert av oppmøtet på de internasjonale kvinnemarsjene i anledning Donald Trumps innsettelse – den største demonstrasjonen noensinne i USA, og med millioner av mennesker på gatene internasjonalt – samtidig som jeg, i likhet med mange, spurte meg om disse protestene kunne føre til noen politiske endringer av betydning.
En glitrende samling tekster fra markante feministiske stemmer
Lingaas Fossum ville gjerne utforske potensialet i dagens feminsme, og gå i dybden i det feministiske tankegodset. Slik oppstod Ulyd.
– Vi lever i en hverdag preget av informasjonsoverflod, kjappe memes og kort konsentrasjonsspan, der de politiske budskap som vekker de mest umiddelbare følelsene ofte trenger mest effektivt igjennom. Jeg ville gjerne komme litt bakenfor slagordene og det mest sjargongpregede språket, og for meg er litteraturen det stedet jeg går hvis jeg vil litt mer i dybden. Resultatet er blitt en glitrende samling tekster, om jeg får si det selv. Siden vi begynte å arbeide med boka har vi også sett #metoo-bevegelsen rulle over verden, noe som naturlig nok også gjenspeiles i flere av essayene.
– Viktig å holde øye med sjåvinistiske og antidemokratiske holdninger
– Feminisme i Norge har de siste årene fått et oppsving i popularitet. Hvordan vil du beskrive feminismen i Norge i dag?
– Feminisme har blitt mer «mainstream», særlig blant unge, mye takket være lettilgjengelig opplysning og aktivisme på sosiale medier. Den har også blitt mer mangfoldig. Vi er heldige som bor i et land der likestillingspolitikk allerede er såpass institusjonalisert som den er både i politikk og arbeidsliv, samtidig som vi ennå ikke er «i mål», og kvinneorganisasjoner og andre som jobber systematisk med feminisme og likestilling på grasrota er oppsiktsvekkende underfinansierte og drives ofte på idealisme og kjærlighet. Man skal ikke så langt utenfor den feministiske «bobla» før man finner folk som fortsatt bærer på de mest banale fordommer om både feminister og feminisme.
Man skal ikke så langt utenfor den feministiske «bobla» før man finner folk som fortsatt bærer på de mest banale fordommer om både feminister og feminisme
– Vi har også sett framveksten av nye former for antifeminisme, ofte i kombinasjon med andre sjåvinistiske eller antidemokratiske holdninger, som jeg tror vi gjør klokt i å holde et øye med, forteller Lingaas Fossum. Hennes drøm er et samfunn der kjønn i minst mulig grad legger begrensninger på individets frihet og ikke lenger fungerer som undertrykkelsesmekanisme.
– Det finnes mange måter å jobbe mot et friere samfunn på: organisering, bevisstgjøring, opplysning, refleksjon og aktivisme er noen av dem.
Ikke i mål med feminismen
– Et samfunn med like muligheter for alle kjønn innebærer både frihet fra fordommer, vold og diskriminering; frihet til selvutfoldelse og økonomisk/politisk selvstendighet, retten til å bli hørt, delta i samfunnet og ha medbestemmelse på lik linje med menn, og så videre. På et mer personlig og kanskje mer egoistisk plan, er jeg interessert i å forstå hvordan kjønn påvirker måten vi går gjennom verden på, hvordan vi behandler hverandre på og hvordan vi ser på oss selv – her er feminismen et viktig verktøy for å dechiffrere århundrer og –tusener av kulturelt tankegods, og sporene dette har etterlatt seg i dagens kultur.
Lingaas Fossum forteller at hun syns det er vanskelig å koke feminismen til noen få målbare mål – som ofte kan bli brukt mot feminismen.
– «Nå som vi har oppnådd det og det, er det vel ikke behov for mer feminisme?», kan folk spørre. Tenk hvis man møtte andre politiske tankeretninger på samme måte: Nå som vi har en arbeidsmiljølov, trenger vi egentlig et arbeiderparti? Som om ikke politiske og sosiale framskritt trenger å ivaretas, vedlikeholdes og forsvares mot tilbakeskritt – vi blir stadig minnet om at kvinners rettigheter ikke er oppnådd for alltid, ikke minst i spørsmålet om tilgang til abort, avslutter Lingaas Fossum.
Krimforfatterkollega Gard Sveen skulle gjerne gitt Isbjørngåten terningkast syv om han kunne. Kjøp den nå på cappelendamm.no.
Under lanseringen av Isbjørngåten for et par uker siden fikk Hans Olav Lahlum noe så morsomt som en live-bokanmeldelse, utført av krimforfatterkollega Gard Sveen, som selv er aktuell med spionthrilleren Bjørnen.
For deg som har det travelt, det viktigste først
Gard Sveen konkluderte i sin anmeldelse slik:
«Hans Olav hadde nok også blitt en utmerket jurist og ikke bare en gnistrende forfatter og historiker: Han nærmest lover flere bøker i serien om K2 og Patricia i etterordet, men tar følgende svært så drøye forbehold:
Han må fortsatt være i live
Folk må ønske å lese disse bøkene
Han må ha ideer som minst er på høyde med de tidligere bøkene
Du trenger ikke å tvile på det, Hans Olav: Vi ønsker oss flere bøker, både om K2 og Patricia og alt mulig annet. Forrige gang jeg anmeldte deg på lanseringen, det var Haimennesket, da fikk du en sekser. Og Isbjørngåten er rett og slett bedre enn Haimennesket. Da blir det veldig vanskelig, terningen har rett og slett ikke flere sider.»
Har du derimot ti minutter, er hele anmeldelsen vel verdt tiden det tar å lese. Her har vi gjengitt den i sin helhet:
Om Isbjørngåten (og andre bjørner i nyere norsk krim)
Omløpshastigheten i denne bransjen blir bare større og større – og nei, det er ingen overraskelse at Hans Olav Lahlum kommer med ny kriminalroman i år igjen.
For oss andre som er litt mer bedagelig anlagt, er det selvsagt helt nødvendig å ha folk som Hans Olav forrest i feltet. Det er lite annet å gjøre enn å stå opp om morgenen, i stedet for å ligge å dra seg til over lunsj, når man står overfor en mann som gir ut to bøker på tre uker: Isbjørngåten og Sjakkgeniene.
Krimforfatterkollegaer Knut Nærum og Gard Sveen flankerer kveldens hovedperson under lanseringen av Isbjørngåten. Foto: Knut Gørvell.
Hva er dette, en slags polarutgave av min egen spionroman?
Nei, heldigvis ikke – Isbjørngåten er noe helt annet enn en spionroman fra den kalde krigen. Noen likhetstrekk er det selvsagt. Tidsepoken er for en stor del den samme, vi befinner oss på det tidlige 1970-tallet og motivet bak forbrytelsene er også nokså likt. Uten å avsløre for mye, kan vi si at kjernen i Isbjørngåten, som i min egen Bjørnen, ligger i det vi litt høystemt og pretensiøst kan kalle fortidens hevn.
Men Isbjørngåten kretser ikke bare rundt én gåte – det er faktisk en gåte i en gåte.
Det er altså snakk om to forsvinninger, to kidnappinger av den berømmelige Isbjørnens barn med 40 års mellomrom. Den første kidnappingen fant sted i 1933 – og de fleste vil da forstå at Hans Olav spiller på myten og saken om kidnappingen av Charles Lindberghs lille sønn i USA i 1932. Den kidnappingen ble kalt The greatest story since the resurrection – den største historien siden oppstandelsen – og slik var det også med Fabricius i Norge i 1933.
Tidsaktuell
Kanskje har Hans Olav også villet skrive en enda mer tidsaktuell krim enn man kan anta i utgangspunktet: Om Charles Lindbergh kan man si at han var den fremste talsmannen for America First, en isolasjonistisk bevegelse som ville holde USA ute av andre verdenskrig og som også var vennskapelig innstilt overfor Hitler-Tyskland. Franklin D. Roosevelt sa til sin finansminister i 1940: «If I should die tomorrow, I want you to know this, I am absolutely convinced Lindbergh is a Nazi.» Vår tids egen Charles Lindbergh er jo ingen ringere enn Donald Trump – The Tangerine in Command.
Vår tids egen Charles Lindbergh er jo ingen ringere enn Donald Trump – The Tangerine in Command.
Men Bjørn Christopher Fabricius, altså Isbjørnen, er slett ingen Donald Trump, selv om han er en mytisk karakter det er nær sagt umulig å forstå seg på – men han kan vel sies å likne Charles Lindberghs America First-bevegelse i den forstand at han lever mer eller mindre i selvvalgt isolasjon. Eller gjør han egentlig det?
Det verserer nemlig høyst ulike versjoner av hvem Isbjørnen egentlig er, og ikke minst hvem han var under de to verdenskrigene. En knallhard forretningsmann, javel, men var også han en skruppelløs krigsprofitør under begge kriger eller en mann med integritet og ære? Var han som Charles Lindbergh selv en slags fordekt nazist eller en som sto med ryggen rak? Det hele blir en kamp om sannheten. Men som Donald Trumps advokat Rudy Guiliani sier: «The truth is not the truth» – heller ikke i historien om Isbjørnen.
Som de fleste andre rike og mektige menn, vil Isbjørnen ha full kontroll på historien om seg selv. Stort sett all informasjon K2 får i saken, kommer fra Isbjørnen selv – eller navn han gir K2. Det blir K2s nesten umulige oppgave å holde sannhet fra løgn, og å nøste opp to gåter fra hver sin ende.
Ja, og hvordan går det egentlig med K2 i Isbjørngåten?
Og dette er jo et helt sentralt tema når man skal bedømme en bok, trår vi vannet eller beveger vi oss framover, eventuelt bakover?
Når man har skrevet noen bøker selv, finner man fort ut at man begynner å kretse omkring de samme motivene, vende tilbake til mange av de samme karakterene, ulike i navn, men i type i stor grad de samme menneskene. Som Hans Olav selv har sagt en gang: skriver man på en serie for lenge, risikerer man å stivne i formatet, ikke bare går leserne lei, men det gjør sikkert forfatteren også etter hvert – og enten man vil det eller ei, så siver likegyldighet og gjentakelse ut i skrivinga. En forfatter bør ha altså ha noe nytt å bringe til torgs – et brudd med det man har gjort før eller en synbar utvikling i en eller annen retning.
Paradigmeskifte
Kjøp De fems tegn på cappelendamm.no.
Hans Olav kommer inn på dette i bokas etterord.I fjor ga han ut De fems tegn, som er noe helt annet enn serien om K2 og Patricia – De fems tegn er en svært så mørk affære. Og det er akkurat i denne bruddflaten mot De fems tegn at Isbjørngåten kanskje innvarsler et aldri så lite paradigmeskifte i Hans Olavs forfatterskap.
Nærmere Philip Marlowe enn Hercule Poirot
I bokas første del kommer det best til syne – vi er ikke bare i et typisk Lahlum/Agatha Christie-landskap, men vi er kanskje vel så mye i et noir-aktig landskap. Selv om K2 på ingen måte skal beskyldes for å ha blitt en desillusjonert fyllefant som holder seg fast i bardisken og ligger seg gjennom hele damegarderoben, er han etter min mening denne gangen langt nærmere Philip Marlowe enn Hercule Poirot. Om Hans Olav hadde latt det regne uavlatelig i boka, hadde vi kanskje følt oss hensatt til et regnfullt Los Angeles i svart-hvitt om vinteren, der Humphrey Bogart eller Robert Mitchum kjører rundt i sene kveldstimer omgitt av kjølige, vakre kvinner som bærer på mørke hemmeligheter og en fortid de vil drepe for at ikke kommer for en dag.
K2 forstår at både Isbjørnen og kona hans bærer på en stor hemmelighet, men hvilken?
Et spesielt bilde kan bringe tankene til en av de mest kjente filmene fra 1950-tallet: Isbjørnens kone regjerer med sitt eget tjenerskap i herregårdens andre etasje som en slags omvendt Gloria Swanson i Sunset Boulevard. K2 forstår at både Isbjørnen og kona hans bærer på en stor hemmelighet, men hvilken?
Og det er flere hardkokte elementer her:
K2 involveres i en hemmelig etterforskning som er helt på kanten av hva han har lov til å drive med, han tvinges til å oppsøke mennesker som i mange tilfeller er bunnløst ensomme og som har tapt alt de hadde. Siden det er snakk om kidnapping av barn, ikke bare ett, men to – tvinges K2 også til å se sitt eget liv i perspektiv. Han nærmer seg midten av livet, på 70-tallet ville han vel statistisk sett vært over middagshøyden, han er alene, han er barnløs og han har gjort seg noen svært bitre erfaringer i kjærlighetslivet. Når han i ensomhet inntar sine måltider på en av byens kafeer eller hjemme, kan man nesten høre gjenklangen av bestikket i et halvtomt og stille lokale. I noen partier tenker jeg at vi nesten kunne ha vært vitne til en scene eller to fra det jeg kaller amerikanske skilsmissenoveller, som Raymond Carver eller Amy Hempel, der vi befinner oss i et landskap, både mentalt og fysisk, hvor det ikke finnes noen begynnelse eller slutt. For K2s del innebærer dette at han kanskje drukner sine egne bekymringer for om han har levd livet sitt riktig, i nettopp enda mer arbeid.
Stilt overfor alenemoren som sannsynligvis har mistet sin eneste sønn, tvinges K2 til å se sin egen sårbarhet, selv om han kanskje ikke forstår det selv en gang. Store deler av forsvinningssaken fyller K2 med en tvetydig følelse han knapt har noen ord for. Og her er boka etter min mening på sitt aller beste: K2 famler bokstavelig talt i mørke, mens han langsomt forsøker å nøste i Isbjørnens liv.
Den tradisjonelle Lahlumske ånd
I bokas andre del – uten at vi skal nevne årsaken – glir vi mer over i den mer tradisjonelle Lahlumske ånd, og plottet skrur seg kraftig til etter et avgjørende gjennombrudd i etterforskningen. Nå skal kortene som er spilt ut i bokas første del plukkes opp av en K2 som ikke lenger har tid til å reflektere over sitt eget liv eller andres miserable utgang på det samme livet.
«Double Indemnity»
Men når boka nærmer seg slutten er vi nærmest tilbake i det nattsvarte – vi ender, om ikke i en Double Indemnity, så i en dobbeltbunnet tragedie som også bringer tankene til den mer hardkokte tradisjonen. Isbjørngåten handler så definitivt ikke bare om å få en krimgåte til å gå opp på klassisk vis, det er også en bok med en mørk klangbunn, og til slutt er det opp til leseren selv å avgjøre hva slags følelse man sitter igjen med når boka klappes igjen, om man i det hele tatt klarer å bestemme seg. Nok en gang, uten å avsløre noe som helst: Hans Olav tilsetter en god del kullsvart blekk helt mot slutten, noe jeg synes var svært så vellykket. Om det fyller meg med en dyp følelse av lykke på vegne av menneskeheten, er et helt annet spørsmål.
Konklusjonen: terningkast 7
Hans Olav hadde nok også blitt en utmerket jurist og ikke bare en gnistrende forfatter og historiker: Han nærmest lover flere bøker i serien om K2 og Patricia i etterordet, men tar følgende svært så drøye forbehold:
Han må fortsatt være i live
Folk må ønske å lese disse bøkene
Han må ha ideer som minst er på høyde med de tidligere bøkene
Du trenger ikke å tvile på det, Hans Olav: Vi ønsker oss flere bøker, både om K2 og Patricia og alt mulig annet. Forrige gang jeg anmeldte deg på lanseringen, det var Haimennesket, da fikk du en sekser. Og Isbjørngåten er rett og slett bedre enn Haimennesket. Da blir det veldig vanskelig, terningen har rett og slett ikke flere sider. Vi får si som de sier til ungdomsskoleelevene i dag: Hvilken karakter synes du selv at du fortjener da?
Forrige gang jeg anmeldte deg på lanseringen, det var Haimennesket, da fikk du en sekser. Og «Isbjørngåten» er rett og slett bedre enn «Haimennesket». Da blir det veldig vanskelig, terningen har rett og slett ikke flere sider.
Gratulerer så mye med Isbjørngåten – vi gleder oss til fortsettelsen … !
Opprinnelig norsk drama-komedie produsert av Tordenfilm og NRK Super.
Utgis nå som tegneserie-bøker, bok 1 kommer 20. september, bok 2 kommer 22. oktober.
Målgruppe: Fra 9 år
Forfattere: Thomas Seeberg Torjussen, Gisle Halvorsen og Thomas Moldestad
Tegnet av: Kim W. Andersson
Blant oss voksne er det en del som fremdeles lever i uvitenhet om hvor stort ZombieLars-fenomenet egentlig er. I målgruppa, derimot, hersker det ingen tvil: ZombieLars er det kuleste barna fra rundt 9 år for tiden kan se på tv/nett.
Fra TV-serie til tegneserie ZombieLars – Bok 1 er første bind i tegneserieversjonen av NRK-serien. Når universet nå blir tegneserie, får fansen forlenget opplevelsen av ZombieLars, og forhåpentlig vil bøkene samtidig også nå ut til mange som kanskje ellers ikke er så ivrige lesere.
At en levende ulevende kaster seg ut vinduet i stedet for å ta trappa, er helt dagligdags. I alle fall for dem selv. Illustrasjon: Kim W. Andersson.
– ZombieLars er den beste og kuleste serien som har vært vist på barne-tv de siste årene, og det er utrolig gøy å få være med på å bringe det over i et nytt format. Barna vil elske disse tegneseriebøkene – de har jo alt: En spennende og morsom historie, kjente karakterer og supre illustrasjoner. Så nå kan de lese selv mens de venter på neste sesong, sier Pia Larsen, redaktør i Cappelen Damm Barn og Ungdom. ZombieLars – Bok 1 er altså i salg fra 20. september.
Mens historiene i bøkene er skrevet av de som også er manusforfatterne bak TV-serien, er det svenske Kim W. Andersson (f. 1979) som står bak tegningene i bøkene. Andersson er en av Sveriges mest anerkjente serietegnere.
Serieskaper Kim W. Adersson står bak tegningene i bøkene. Fansen vil garantert kjenne seg igjen.
Handlingen i ZombieLars
Lars er tolv år gammel og halvt zombie, eller «levende ulevende», som er den politisk korrekte måten å si det på i Bekkebakken. Historien starter med at Lars flytter til Bekkebakken, et sted hvor fremmede som ham ikke er velkommen.
Vi følger etter hvert Lars og gjengen hans sin kamp mot FMAF (Foreningen Mot Alt Fremmed) og den slemme Rektor Torill for å bli akseptert i et samfunn hvor man ikke skal skille seg ut.
Dorthe har en hektisk høst foran seg. Hun er både programleder for God kveld Norge og deltaker i Skal vi danse på TV 2. Men hun finner alltid tid til å strikke inn i mellom slagene.
– Å strikke roer nervene mine. Jeg har med strikketøyet overalt. Riktignok bruker jeg mye tid på å finne det igjen iblant, for jeg legger det alltid fra meg på de underligste steder, forteller Dorthe.
Det å skulle lære en ny selskapsdans hver uke, og fremføre den for både strenge dommere og en halv million TV-seere, krever knallhardt arbeid og mange timer med trening på parketten. Men heldigvis har hun fortsatt overskudd til å være like kreativ som alltid. Denne kreativiteten kommer godt frem i den helt ferske boken SKAPPEL – med kjærlighet for strikk.
– Det er som om fingrene mine lever sitt eget liv, og plaggene formes og blir til som et resultat av at hjernen min får hvile og åpner seg for inntrykk og minner i en herlig kreativ bonanza.
Dette er den fjerde strikkeboken til Dorthe Skappel, som sammen med døtrene sine har skapt strikkeuniverset Skappelstrikk.no. Både døtrene og barnebarn er blant modellene som viser fram klesplaggene i den elegante boken.
– Boken har blitt moderne, stilren og lekker. Men den inneholder også mye av den varmen og «det ujålete» som er så viktig for meg, forteller Dorthe.
I SKAPPEL – med kjærlighet for strikk får du god veiledning til hvordan du kan strikke de flotte plaggene selv. Alle mønstrene kommer i tre ulike størrelser og tre ulike vanskelighetsgrader.
– Jeg gleder meg til å vise at vi har beholdt vår egenart. Det enkle er ivaretatt, men det finnes også mye for den som våger seg et skritt videre, forteller Dorthe.
Alle bokelskere vil nok si seg enig: Det er lite som kan slå en virkelig god leseopplevelse. Den fullstendig oppslukende leseopplevelsen der du forsvinner helt inn i romanens univers er noe vi er på konstant jakt etter. For at du skal spare både tid og krefter, deler vi her høstens liste med deg. God fornøyelse (og husk lommetørkleet!).
Der valmuene vokser er en av de sjeldne leseopplevelsene som fanger deg allerede i første kapittel og ikke slipper taket før lenge etter at siste side er lest. I romanen følger vi tre menneskeskjebner som knyttes sammen av nazistenes grusomheter under andre verdenskrig i Paris.
Amerikanske Ruby flytter til Paris i 1939 sammen med sin franske ektemann. Hun gleder seg til å nyte livet i romantikkens hovedstad, men ting blir ikke som hun hadde forestilt seg. Når andre verdenskrig bryter løs, klarer ikke Ruby å sitte stille og se på alt det grusomme som skjer rundt henne.
Elleve år gamle Charlotte må mobilisere alt sitt mot og all sin styrke når jødeforfølgelsene snart er et faktum og hele familien hennes er i fare. Charlotte går fra å være en redd liten jentunge til å bli en tapper og sterk kvinne som sammen med Ruby gjør sitt for å vinne krigen.
Og til sist Thomas, som er flyver i Royal Air Force. Han gjør alt for å forsvare landet sitt, men etter at moren dør under et bombeangrep på London, begynner han å tvile på om han kan gjøre noen forskjell.
«Harmels intense og sterke fortelling formidler et budskap om at alle har en unik mulighet til å stå opp mot urett. Dette er en hyllest til de som tør.» Publishers Weekly
Denne er en av redaksjonens absolutte favoritter nå i høst. «Tiden stoppet opp mens jeg leste Himmelen er vår, for den gjorde så utrolig sterkt inntrykk. Det er så ekte, så menneskelig og så overbevisende – jeg var der, totalt oppslukt.» skrev redaktøren.
Rob kan nesten ikke fatte hvor heldig han er. Han har sin fantastiske kone Anna, og det mest dyrebare av alt: sønnen Jack, som er med på å gjøre hver dag til et eventyr. Rob føler at han har trukket vinnerloddet. Eller rettere sagt: Han følte det sånn. Helt til den dagen Anna blir overbevist om at det er noe i veien med Jack, og alt blir totalt forandret.
Når det blir klart at sønnen er alvorlig syk, vil ikke Rob at noe skal være uprøvd i kampen mot sykdommen. Han begir seg dermed ut på en ferd som blir skjebnesvanger både for sønnen, kona og ham selv. Luke Allnutt skildrer den utfordrende reisen fra håp til desperasjon og tilbake igjen, samtidig som han viser at et knust hjerte alltid kan lære å slå igjen.
«Denne váre skildringen av en fars kjærlighet til sin sønn er fullstendig hjerteskjærende, og den vil bli værende hos deg lenge etter at boken er ferdiglest.» The Express
Den tapte familien er et unikt og sjarmerende tidsbilde fra New York på 1960-, 70- og 80-tallet.
Manhattan 1965: Fiffen strømmer til restauranten Masha’s for å spise godt og for å beundre den flotte eieren Peter Rashkin. Han har en tragisk fortid – han har overlevd Auschwitz. Han er en ettertraktet ungkar, men har bestemt seg for å leve et liv i ensomhet. Å drive restauranten tar all hans tid, samtidig som han sliter med skyldfølelse fordi han selv overlevde grusomhetene i dødsleiren, mens kona Masha – som restauranten er oppkalt etter – og de to små døtrene omkom.
Så dukker den vakre og lovende unge modellen June Bouquet opp i restauranten, og Peter blir vippet av pinnen. Kanskje vil han endelig klare å gi slipp på grusomhetene fra fortiden …
«Blum går i dybden i sine skildringer av kjærlighet og tap i denne utsøkte sidevenderen.» People Magazine
Jenta fra togeter en god-vond fortelling som biter seg fast og som ikke gir slipp før lenge etter at du har lest ferdig. Vevd inn i dette sterke portrettet av en skadeskutt liten jente som utvikler seg til en sterk og stolt kvinne, er også en vakker og helt spesiell kjærlighetshistorie.
Da andre verdenskrig nærmer seg slutten, kjemper Jakób Kowalski og den polske motstandsbevegelsen mot de tyske og russiske styrkene. De planlegger å bombe en tysk troppetransport, men seks år gamle Gretls uanmeldte tog mot Auschwitz når først frem.
Gretl er eneste overlevende, og når Jakób finner henne, gjør kombinasjonen av skyldfølelse og omsorg at han tar henne til seg. Det vokser frem et sterkt bånd mellom dem, men hun kan ikke bli værende hos ham for alltid.
Gretl blir sendt til Sør-Afrika, der tyske foreldreløse barn loves en lys fremtid hos protestantiske adoptivfamilier. Det innebærer at Gretls jødiske bakgrunn, den katolske skolegangen og forbindelsene til det kommunistiske Polen aldri må komme for en dag.
«Helt fra starten skaper Joubert en håndgripelig og intens steming, og skriver fram et landskap det er lett å se for seg.» RT Book Reviews
Denne humorperlen av en roman er også så mye mer. Den er en livsbejaende fortelling fra det skotske høylandet, og moralen er verdt å merke seg for lesere i alle aldre: Det er aldri for sent å prøve noe nytt!
Når beboerne på et eldrehjem i det skotske høylandet oppdager at de nye eierne har planer om å sette opp husleia ganske så ettertrykkelig, må de gå drastisk til verks. Men hva kan en gjeng med seniorer stille opp med mot en mektig organisasjon? For Dorothy er situasjonen ekstra alvorlig. Hvis hun ikke kan skaffe nok penger, må hun forlate alle vennene sine, blant andre den gode venninnen frøken Ross.
I protest forskanser beboerne seg i oppholdsrommet. Det lykkes ikke helt, så den verdensvante Joan kommer med et høyst uvanlig forslag for å klare å betale økningen. Etter hvert tar livet mange nye vendinger og ting er i ferd med å komme helt ut av kontroll … Denne gjengen er ikke tapt bak en vogn, og du kan glede deg til å bli kjent med dem.
«Den morsomste boken jeg har lest i år!» goodreads.com
Rosamond Hunter har hele livet flyktet fra fortiden, og har skyldfølelse for ufrivillig å ha forårsaket morens død. Når jobben som sykepleier bringer henne tilbake til barndomshjemmet Fairfleet for å pleie en eldre mann, en flyktning fra andre verdenskrig, blir hun tvunget til å konfrontere spøkelsene som har hjemsøkt henne så lenge.
Pasienten, Benny Gault, kom til Fairfleet første gang i 1939, etter å ha flyktet fra nazi-Tyskland på et «kindertransport»-tog. Etter hvert som helsen svekkes, begynner han og Rosamond å betro seg til hverandre. Begge var svært glad i Rosamonds bestemor Harriet, og etter hvert som de lærer hverandre å kjenne, blir hemmeligheter avslørt og historien snudd på hodet.
«Jeg elsket virkelig denne boken. Den er velskrevet og grundig og holdt meg på tå hev. Det er en fortelling om seire og tap og om å akseptere at man må gi slipp.» goodreads.com
Da andre verdenskrig nærmer seg slutten, kjemper Jakób Kowalski og den polske motstandsbevegelsen mot de tyske og russiske styrkene. De planlegger å bombe en tysk troppetransport, men seks år gamle Gretls uanmeldte tog mot Auschwitz kommer først frem til der de har gjort klar angrepet.
Gretl er eneste overlevende, og når Jakób finner henne, vekkes både dyp skyldfølelse og sterk omsorg i ham. Han tar lille Gretl til seg, og det vokser frem et sterkt bånd mellom dem. Men den vesle, foreldreløse jenta kan ikke bli værende hos ham for alltid.
Ny fremtid, skjult fortid
Gretl blir sendt til Sør-Afrika, der tyske foreldreløse barn loves en lys fremtid hos protestantiske adoptivfamilier. Det innebærer at Gretls jødiske bakgrunn, den katolske skolegangen og forbindelsene til det kommunistiske Polen aldri må komme for en dag.
Gretl er basert på en virkelig person – en eldre kvinne forfatteren møtte på et cruise. Da Tyskland invaderte Polen 1. september 1939, var kvinnen åtte år gammel. Faren og broren ble innkalt til militærtjeneste, og forstaden deres ble omgjort til en getto. Tidlig i 1940 ble hun sendt til Auschwitz sammen med moren og søsteren.
Irma Joubert, som også har bakgrunn som historielærer, kombinerte denne historien med et annet tema fra virkeligheten: de foreldreløse, tyske barna som ble sendt til Sør-Afrika etter andre verdenskrig.
Jenta fra toget er en god-vond fortelling som biter seg fast og som ikke gir slipp før lenge etter at du har lest ferdig. Vevd inn i dette sterke portrettet av en skadeskutt liten jente som utvikler seg til en sterk og stolt kvinne, er også en vakker og helt spesiell kjærlighetshistorie.
Jenta fra toget er en god-vond fortelling som biter seg fast og som ikke gir slipp før lenge etter at du har lest ferdig.
I hendene på Irma Joubert har en for oss ukjent del av krigshistorien fått nytt liv, og vi som lesere har fått ny kunnskap og samtidig blitt litt klokere.
