Herborg Kråkevik har siden barndommen båret med seg Kolbein Falkeids dikt. Nå har hun samlet sine favoritter og kommentert dem i samlingen Nomaden og bonden. Den er akkurat kommet ut i bokhandel.
– Kolbein Falkeid er en bauta i samtidslyrikken vår
Kolbein Falkeid (f. 1933) debuterte som lyriker i 1962 med samlingen Gjennom et glass-skår. I mer enn femti år har han vært et sentralt navn i norsk lyrikk. Han har utgitt mangeogtyve diktsamlinger, skuespill og gjendiktninger, og diktene hans er populære som aldri før. Falkeid har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap, og
han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St.Olavs Orden i 2010. Diktene hans er oversatt til 25 språk. Poeten Knut Ødegård oppsummerte forfatterskapet hans slik i Vårt Land: «Kolbein Falkeid er en bauta i samtidslyrikken vår.»
Ukas dikt «Kjensgjerninger» kom opprinnelig ut i samlingen Redningsforsøk fra 1983, men er altså her hentet fra Nomaden og bonden.
KJENSGJERNINGER
Å ligge tett inntil et hjerte
men med den tynne sommergardinen av hud mellom
er å være utestengt.
Å lete innover øyne
er å høre ekkoet fra den andre siden av en
uoverstigelig ensomhet.
Det var på en strand i Karibien i 2014 det skjedde. Ektemannen til Cara Hunter hadde sett seg lei på hennes sinte utbrudd mens hun fullførte krimbøkene hun hadde med seg, og nå utfordret han henne: «Skriv en selv da, om du tror du greier det noe bedre!»
I dag gjør forfatteren fra Oxford stor suksess med bokserien sin om kriminalinspektøren Adam Fawles – og de uhyggelige mysteriene han etterforsker. Debuten, som fikk navnet Hjemmets lune rede da den ble utgitt på norsk i fjor, handler om åtte år gamle Daisy som forsvinner fra en utkledningsfest i nabolaget der hun bor, hva som egentlig hendte med henne, og hvorfor.
– Det savnede barnet er blitt et stort tema innenfor krim, og jeg tror det skyldes at det er alles verste mareritt. Selv om du ikke har barn, kan du forestille deg hvordan det må være. Hvis barnet ditt forsvinner klandrer du deg selv fordi du kanskje så en annen vei en stund, du tok en gal avgjørelse i et kort øyeblikk, og plutselig er hele din verden ødelagt. Så jeg tror alle kan relatere til det, og kan sette seg selv i situasjonen til noen som lider seg gjennom det. Det er en effektiv måte å komme seg inn på folks primale og dype følelser, og det er nok derfor det blir utforsket så ofte, sier Hunter.
Hun mener likevel at hennes versjon skiller seg fra andre.
– Det jeg ville gjøre med boka mi, var også å se på hvorfor det skjedde. Hva ledet til det? Man får tilbakeblikk på familien i fortiden, og leserne får dermed en innsikt som politiet ikke har. Dermed kan man komme fram til sin egen konklusjon.
Jeg har fire babyer ute i verden, og alle trenger oppmerksomhet
Hunter hadde jobbet som tekstforfatter i mange år før hun begynte å skrive bøker, og overgangen til et liv som forfatter var derfor ikke den aller største. Deadlines var hun vant til fra før av, og hun visste hvordan hun skulle holde fokus og produksjonen oppe.
– Det tok lang tid fra forlaget kjøpte boka til den ble gitt ut, men det var fint, for da fikk jeg skrevet bok nummer to i mellomtiden. Nå derimot, er det ganske hektisk. Den tredje boka er ute i Storbritannia mens jeg redigerer den fjerde, og gjør promo for de to første samtidig. Jeg har fire babyer ute i verden, og alle trenger oppmerksomhet, ler hun.
Jeg har en «guilty pleasure», og det er true crime
– Hvordan greide du å skrive så bra krim på første forsøk?
– Jeg har en «guilty pleasure», og det er true crime på tv. Mannen min ertet meg mye for det før, han kom gjerne hjem fra jobben mens jeg lå der og så på tv. Nå derimot, kaller jeg det bare research. Hun ler.
– Jeg synes det er så fascinerende nettopp fordi det faktisk har hendt. Når man leser fiksjon tenker man mange ganger at «dette kunne aldri skjedd, folk oppfører seg ikke sånn, de kunne aldri sluppet unna med dette.»
I bøkene hennes er det stadige små vink til mannen som initierte dem. En karakter som heier på fotballaget Chelsea, som ham, eller et ektepar som krangler om hvordan man bør stable inn i oppvaskmaskinen. Når hun er i sluttfasen med skrivingen har det blitt en tradisjon at de reiser på ferie, leser og diskuterer. Men nå er det hennes egne bøker som er samtaletemaet på stranda, og gjenstand for frustrasjon.
– Han leser gjennom når bøkene er ferdige, og kommer med kommentarer om hva han tror underveis. «Jeg visste det!» kan han rope ut, noen ganger helt feil. Da vet jeg om de røde trådene fungerer, eller om jeg burde villede mer med falske spor.
Siden jeg er sjef for Krimfestivalen er jeg så heldig at jeg har fått lest mange av årets krimbøker. Derfor har jeg laget mitt eget utvalg av det jeg mener er de ti beste krimromanene som har kommet ut hittil i år.
Jeg har med bøker fra flere forlag, men selvsagt er utvalget preget av at jeg har lest flest Cappelen Damm-bøker (og kanskje skyldes det også at vi er Norges ledende krimforlag). Leser du en av disse bøkene, er du garantert en spennende påske!
Leila Slimani: Vuggesang. Oversatt av Thomas Lundbo.
«Babyen var død. Det tok bare noen få sekunder.» Slik begynner det VG kalte «Årets nifseste» roman. Vuggesang (Chanson Douce) har fått strålende kritikker i en lang rekke aviser, bl.a. terningkast 6 i VG.
Boka har uten tvil vært den mest omtalte og mest omdiskuterte romanen fra Frankrike de siste par årene. Den har solgt over 700 000 eksemplarer i hjemlandet, og er nå på vei ut i verden gjennom oversettelser til 35 språk.
Juristen Myriam og musikkprodusenten Paul vil være det perfekte paret. De vil ha kontroll over karrieren, kunne invitere venner på mat- og vinkvelder, gi barna en god oppvekst. Og de har funnet den perfekte barnepiken som kan virkeliggjøre drømmen. Men hvor godt kan man egentlig stole på en fremmed, og hva kan hun gjøre med det kjæreste de eier?
I år har Tom Egeland latt sin helt Bjørn Beltø hvile, og i stedet skrevet en actionfylt trikke-thriller. I Falken blir 19-trikken mellom Majorstuen og Ljabru kapret av en gruppe utenlandske terrorister.
De stripser fast ti gisler før trikken fortsetter sin skjebnesvangre ferd gjennom Oslos gater – fulgt av en lang kolonne med politibiler, ambulanser og brannbiler. I tillegg blir en jente på ti år kidnappet fra trikken.
Men hvem er kaprerne? Er de IS-terrorister, slik de gir inntrykk av? Eller er de skruppelløse gangstere som er ute etter løsepenger? For politiets Delta-tropp og operative stab står spørsmålene i kø.
Samtidig utløser kapringen både et innenrikspolitisk og et utenrikspolitisk drama som skaper rystelser langt inn i den norske regjeringen. For hva er egentlig bakgrunnen for kapringen?
Business er en medrivende krimroman med et realistisk blikk på Norge i dag. Terje Bjøranger er politiadvokat i Kripos – ikke rart han kan skrive det Frederik Wandrup har kalt «fullblods politiromaner».
En mann kommer inn i en blomsterbutikk på Aker Brygge. Han drar fram en pistol og skyter kvinnen som ekspederer, setter bevisst fingeravtrykk, skriver en hilsen på innpakningspapiret og vinker til overvåknings-kameraet.
Mannen forsvinner, men politiet har tydelige spor. Alt tyder på at en profesjonell leiemorder er på banen, men verken fingeravtrykk eller DNA finnes i noen databaser. Under press vender Oslo politidistrikt seg til en av sine tidligere ansatte, Charlie Robertsen, som har sluttet og flyttet til Island.
Michel Bussi er Frankrikes nest mestselgende forfatter alle sjangere tatt i betrakning. Han har vunnet en rekke litterære priser. Hans forrige krimroman, Etter styrten, er utgitt i 33 land, og her i landet fikk den Gullkulen, prisen for beste oversatte krimroman i 2016.
Den 42 år gamle advokaten Clotilde tilbringer sommerferien på Korsika sammen med sin mann og tenåringsdatter. Det er første gang hun er tilbake etter at foreldrene og broren omkom i en bilulykke 27 år tidligere. Selv overlevde hun på mirakuløst vis.
I løpet av ferien opplever hun flere ting som får henne til å stille spørsmål ved hva som egentlig skjedde den gangen. Det er mye som ikke stemmer med det hun til nå har trodd var sannheten om hendelsesforløpet forut for det skjebnesvangre øyeblikket da familien plutselig satte seg i bilen.
Hun mottar snart brev og beskjeder som tyder på at moren kanskje ikke døde likevel. Kan det være at Clotilde ikke kjenner sannheten om hva som egentlig skjedde den skjebnesvangre dagen?
Høsten 1960 kommer et barn til verden på Bulovka–hospitalet i Praha. Jordmora husker ham som «en gutt med blekblå øyne, kalde som skaresnø i måneskinn». Åtte år senere invaderes Tsjekkoslovakia av sovjetiske styrker, og gutten blir foreldreløs. Dette blir starten på et fordervet liv, et liv som skal komme til å koste mange andre mennesker dyrt.
I september 2017 blir en norsk utvekslingsstudent funnet drept i en park utenfor Amsterdam, tatt av dage med en boltpistol. Kriminaletterforsker Bogart Bull sendes sørover med første fly. I den nederlandske hovedstaden befinner også gutten fra Praha seg, en mann som nå kaller seg Rezník og betrakter seg selv som en grensesprengende kunstner.
Og Rezník har så vidt begynt. Et nytt drap finner sted, denne gangen med et våpen som forbløffer politiet…
Arne Dahls forfatterskap har fått en ny renessanse med serien om Sam Berger og Molly Blom. Sydsvenskan kalte førsteboka Utmarker«Den beste svenske kriminalromanen noensinne.» Åpen sjø er bok 3 i serien. Den ble lansert i Sverige, Danmark og Tyskland i sommer, og har gjort kjempesuksess rundt om i Europa, med høye listeplasseringer og gode anmeldelser.
Sam Berger er mistenkt for et drap han ikke har begått, og Molly Blom ligger i koma. Berger flykter ut i skjærgården, der han venter på ordre fra Säpos øverste sjef. Men det er umulig å vite hvem han kan stole på, og hvem som har skjulte agendaer. Samtidig trues Stockholm av terror, og en ettersøkt drapsmann ser ut til å ha kidnappet enda en jente.
Kriminalpsykolog Sebastian Bergman har innsett at hans dager på Riksmord er over. Nå holder han forelesninger og skrive bøker. Den eneste han har sporadisk kontakt med, er Ursula. Datteren Vanja har han ikke hørt fra på fire måneder.
Vanja har en midlertidig jobb som etterforsker i Uppsala. Nå jobber hun med en serie overfallsvoldtekter der gjerningsmannen smyger seg på ofrene bakfra, bedøver dem med en sprøyte og trekker en sekk over hodet deres før han fullbyrder overgrepet. Når et av ofrene dør, kobles Riksmord inn, og snart også Sebastian Bergman.
C.J. Tudors Krittmannenvar ett av de store krimgjennombruddene internasjonalt i fjor. På Krimfestivalen fikk boka prisen for beste oversatte krimroman utgitt på norsk. Nå er Tudor her med en ny kvalitetskrim.
En lærer med en skjult agenda vender tilbake til sitt hjemsted for å bistå som sensor på en skole han selv gikk på, bare for å avdekke en enda mørkere hemmelighet enn han noensinne kunne ha forestilt seg.
Joe ønsket seg aldri tilbake til Arnhill. Etter det som hendte gjengen hans – forræderi, selvmord, drap, og at hans egen søster forsvant – var det siste han ville å komme tilbake til alle spøkelsene.
Men Joe har ikke noe valg. Det skjer igjen. Og bare Joe vet hvem som tar grundig feil. Men å rote i fortiden kan være farlig. For Joe blir ikke den verste dagen i hans liv da søsteren hans forsvant. Det blir den dagen hun kommer tilbake.
Anders de la Motte er en av Sveriges aller beste og mest populære krimforfattere. Han er tidligere politi og sikkerhetssjef i et av verdens største IT-selskaper.
Lucia-natten 1987 brenner danseplattingen i en skånsk hyttegrend ned til grunnen. En ung kvinne dør i flammene. Under etterforskningen settes venner opp mot hverandre, tillit brytes og familier splittes, inntil en ung mann til slutt tilstår mordbrannen.
Tretti år senere arver Laura Aulin sin tante Heddas forfalne hytte. Som tenåring bodde hun der i feriene, med tanten og vennene som trygge punkt i livet sitt. Helt til brannen forandret alt.
Mike Hayes har til tross for en vanskelig oppvekst hatt suksess i Londons finansverden, og Verity, den smellvakre ekskjæresten hans, har en voksende karriere i IT-bransjen.
Mike og Verity har lekt en lek som de kalte «Suget». De lekte den for å bevise at Verity elsket Mike. At hun trengte Mike. Selv om Verity nå er sammen med en annen mann, klarer ikke Mike gi slipp på henne. I følge Mike elsker de to hverandre fortsatt, og det er ikke enkelt når Verity skal gifte seg med en annen.
I den nye boken 8 grøss har «marg&beinerne» Arne Svingen og Ingunn Aamodt fått med seg den drevne krimforfatteren Tom Egeland. Sammen har de skrevet flere korte historier om både aktuelle og skremmende scenarier og situasjoner: Hva kan skje når du skal møte en du bare har pratet med på nettet? Hvorfor er killerclowns og speil så skummelt? Og skrekk – hva om du har ålet deg inn en trang tunnel og ikke kommer ut? Anbefales for lesere fra 10 år og oppover.
«Brådypt» – en psykologisk ungdomsthriller om vann, vannskrekk og familiehemmeligheter.
Brådypt – en psykologisk ungdomsthriller om vann, vannskrekk og familiehemmeligheter
Vilja druknet. For tre måneder siden var hun død i 23 minutter. Ingenting blir som før etter det. Hun hater alt. Og hun er blitt livredd for vann – hun som tidligere elsket å svømme.Hun forsøker å finne tilbake til livet og seg selv, men nok en skremmende ting skjer. Vilja blir kidnappet! Hun våkner opp på en ukjent øy. Og blir så levert tilbake igjen. Men ingen tror på henne. Ingen har merket at hun var borte. Var det bare en hallusinasjon? Vilja skjønner mindre og mindre av det som skjer rundt henne, men alt må da ha en naturlig forklaring? Anbefales for lesere fra 12-18 år.
«Altmuligmannen» – en absurd og utsøkt parodi på en internasjonal thriller
Altmuligmannen – en absurd og utsøkt parodi på en internasjonal, storpolitisk thriller
Nå har Mulegutten har fått seg jobb som altmuligmann. Og ikke en hvilken som helst altmuligmann. Han gjør forefallende arbeid hjemme hos en president. Hvis Mulegutten gjør en god jobb, kan det hende han får passe på atomkofferten! Men det dukker opp problemer. I form av en skruppelløs dobbeltgjenger…
Altmuligmannen er en miks av en bildebok og en tegneserieroman, preget av absurd humor. Dette er den prisbelønte bildebokskaperen Øyvind Torseters tredje frittstående fortellingen om den originale og pussige karakteren Mulegutten, som også er den navnløse figuren i bildeboken Hullet.» Bøkene retter seg mot lesere fra 6-99 år.
«Ingen sover trygt i natt» – boken for de som liker å bli skikkelig skræmt.
Ingen sover trygt i natt – en grøsser for de som liker å bli skikkelig skræmt
Bare tittelen på Mari Moen Holsves bok er uhyggelig. Og innholdet er ikke mindre skremmende. I verdens kjedeligste lille bygd blir først en, så to ungdommer drept – og hjertene deres stjålet! Frykten brer seg på skolen og i lokalmiljøet. Vennene Håkon, Hares og Marie blir ufrivillig involvert, og halloween-natten våkner de av at en avkappet hånd forsøker å kvele Hares – og stjele hjertet hans. Ja, du leste riktig – en avkappet hånd! Hva er det som skjer? Hvorfor klarer ikke politiet å løse mysteriet? Passer for 10-14 åringer.
«Skrekkens mestere» – et fruktfat av solide grøss
Skrekkens mestere – et fruktfat av solide grøss
Skrekkens mestere er en samling med tekster fra 14 berømte forfattere, som alle har bidratt med klassikere til verdenslitteraturen.
Søker du grøss, gru og spenning i små porsjoner? I denne boken har Tore Aurstad samlet og redigert korte fortellinger og noveller for spenningssøkende lesere. Alle tekstene er skrevet av forfattere som har levert grøssende bidrag til verdenslitteraturen. Mange av fortellingene har ikke vært tilgjengelig på norsk tidligere. Dette er en ypperlig samling for unge lesere, men også for voksne. Les gjerne høyt for hverandre i påsken! Her dekkes alt innen sjangeren; vampyrer, gotiske grøss, aliens, spøkelser, mordere og mystiske monstre under en flytebrygge. Tore Aurstad har også skrevet korte og interessante tekster om hver enkelt forfatter. Anbefalt for lesere fra 12-18 år.
Les klassikere av: Edgar Allan Poe, Sheridan le Fanu, Robert Louis Stevenson, HP Lovecraft, MR James og Charlotte Perkins Gilman. Og nye grøss av: Richard Matheson, Daphne du Maurier, Robert Bloch, Ray Bradbury, Shirley Jackson, Stephen King, Joyce Carol Oats, Michael Marshall Smith og Neil Gaiman.
Opprinnelig utkom Roy Jacobsens essay På randen av Vigeland i antologien Det felles eide. Forfattere om offentlig kunst i Oslo (2018). Men den relativt korte teksten ble i seg selv så bejublet at det nå er utgitt som egen bok, med fotografier – i hovedsak av John Erik Riley.
Vigelandsparken som bakteppe for familiehistorien
Boka er liten og nett – leseopplevelsen stor. Med Vigelandsparken som bakteppe nøster Roy Jacobsen opp familiehemmeligheten rundt morens «tannlegebesøk» i oppveksten. Gjennom hele Roy Jacobsens barndom drar familien nesten ukentlig fra østkanten til vestkanten fordi moren skal til tannlegen. Mens de venter, leker Jacobsen og søsteren i Vigelandsparken.
Etter foreldrenes bilulykke på 80-tallet, når forfatteren selv er blitt voksen, kommer det frem at morens «tannlege» var den kjente psykiateren Irgens Strømme. «Skulle jeg plutselig begynne å se både hennes og mitt liv i lys av hennes barndom?» spør Roy Jacobsen seg i essayet.
«Min søster og jeg vokste opp i den tro at vi hadde en stabil og likevektig mor, det finnes den dag i dag ikke en større skjønnhet i hukommelsen vår enn lyden av latteren hennes.»
Roy Jacobsen
Roy Jacobsen på sitt beste
På randen av Vigeland blir nå hyllet av anmelderne. VG gir boka terningkast 6, og anmelder Guri Hjeltnes skriver bl.a. «Dette er magi – og en stor fortelling om alle de vanskelige ting i livet, og litt til. […] Portrettet som nennsomt risses opp av moren, er vakkert, kort og samtidig elegant skildret. […] Denne lille, vakre boken må bli tidenes gave«.
BOK 365 triller også terningkast 6. Anmelder Vebjørn Rogne skriver: «Få kan skrive som Roy Jacobsen – og her er han på sitt aller beste.»
Her følger et intervju vi gjorde med Roy Jacobsen da På randen av Vigeland første gang ble utgitt, som del av antologien Det felles eide:
I På randen av Vigeland skriver du personlig om din egen familie. Er dette en tekst du har tenkt på å skrive lenge? Hvorfor kom den i Det felles eide?
– Jeg har «indirekte» skrevet om mitt eget liv, min familie, mine venner og bekjente nær sagt gjennom hele forfatterskapet, sett oss/dem som «representanter» for flere, altså som portretter som jeg håper leserne, i tilstrekkelig grad, kan kjenne seg igjen i og ha utbytte av å bli konfrontert med.
– Akkurat denne teksten, direkte som den er, kom jeg på i det øyeblikket Eivind sendte meg invitasjonen, selv om Vigeland-motivet selvsagt har ligget der siden min far fortalte meg om min mors skjebne i 1986 og anlegget fra da av fikk en ny dimensjon; før dette var det helt likegyldig for meg, som Holmenkollen og Thorvald Meyers gate.
Redaktør for Det felles eide, Eivind Hofstad Evjemo, sier at en av de tingene som forfattere bringer med seg, er en nærmest selvfølgelig måte å plassere det sette (det man ser) i relasjon til det personlige. Hvordan gjelder dette for deg som forfatter?
– Det gjelder ikke bare forfattere. Ethvert menneske ser Kampanilen i Firenze eller Nordishavet eller en gammel manns nedbrutte/lykkelige ansikt på sin helt personlige måte, vi kan ikke annet.
– Forskjellen er kanskje at vi forfattere tar oss bryet med å reflektere over det, over hvordan inntrykk strømmer inn i oss og utløser noe, noe som ikke engang trenger å ha noe med det sette å gjøre, eller som i hvert fall står i et gåtefullt forhold til det.
Blir kunstopplevelser sterkere av å skrive om dem?
– Hm, ikke nødvendigvis «sterkere». En skriftlig vitnesbyrd kan godt åpne for nye sider ved et verk, og utvide det, og bli sterkere, i den forstand at vi plutselig oppdager noe vi tidligere var blinde for.
– Men det kan også svekke betydningen et verk hadde før vi leste den hypotetiske teksten, på den måten at vi er gått videre, slik man også, i ettertid i hvert fall, kan tenke at det er som det skal være når noe blir mindre viktig, sågar når en kjærlighet opphører.
Er «melankolien», den lille jentungen i bronse vis-à-vis Sinnataggen i Vigelandsparken, et symbol på din mor?
– Det tror jeg at jeg må overlate til leserne å finne ut av.
Simen Kjellin debuterer med barneromanen Skittent spill. Foto: Fin Serck-Hanssen
Spenningsroman for 9-12-åringer
Debutant Simen Kjellin er fotograf, realfagsbibliotekar og tidligere medlem av et punkeband. Nå har han brukt sin sprudlende fantasi til å skrive spenningsroman for 9-12-åringer med den den urovekkende tittelen Skittent spill.
Ungdomsskoleelev og uteligger bokens helter
Noen har lagt alle Oslos spillbutikker og lekebutikker for hat og byens foreldre lokkes til å selge barnas spillkonsoller og kaste gamle dataspill. Noe har skjedd med rektor Grimenes og Jørgen, som bare har gått på ungdomsskolen i to måneder, opplever at livet hans blir snudd på hodet. Når skolesekken hans blir stjålet og mamma forsvinner, er det bare Bomsen, en uteligger, som kan hjelpe ham. Og Bomsen har noen ganske ville ideer om hvordan Jørgen skal finne igjen det som er hans – og få spillbutikkene tilbake til byen.
– Gratulerer som debutant! Skittent spill – en skummel tittel på en barnebokdebut?
– Tusen takk! Ja, jeg tror boka er ganske skummel, så tittelen passer forhåpentligvis godt. Redaktøren min og jeg landet på denne tittelen veldig seint i prosessen. Vi hadde Lekelandet som arbeidstittel ganske lenge, men var aldri helt fornøyd med den. Rett før boka skulle sendes til trykk var det noen som foreslo Skittent spill, og jeg er veldig glad for det.
Biljakt og øsregn er noen av ingrediensene i Simen Kjellins bok Skittens Spill. Les mer om boken her!
– Barn og unges fritidssysler som spilling, gaming og gambling er superaktuell tematikk. Hvordan fikk du ideen til boken?
– Ideen har jeg hatt i over 15 år, men jeg husker ikke helt hvordan jeg fikk den. Da jeg var barn var mange foreldre veldig opptatt av hva slags leker vi hadde. De skulle være laget av naturlige materialer og ikke ha noe med våpen og krig å gjøre. Så kom tv-spill og hjemmevideo og da måtte de gi opp den kampen etterhvert. Tanken var å snu ting på hodet, og lage en historie der de som hadde prøvd å beskytte barna nå var blitt onde og grådige selv.
– Er du selv en som er opptatt av spill?
– Faren vår kom hjem med en Commodore 64 da jeg var rundt ti år, og siden har jeg vært ganske hekta. Jeg spiller ikke like mye nå lenger, men synes fortsatt det er utrolig gøy å sette på meg headset og spille online med kompiser. Det hender vi spiller litt brettspill når vi er sammen i jula og påsken også. Men vi prøver å unngå det for som regel blir noen pottesure. Gambling holder jeg meg lang unna. Jeg var fire dager i Las Vegas for endel år siden, og spilte ikke bort en krone. Der er jeg ganske puritansk. Gambling er roten til alt ondt, eller ihvertfall noe av det.
– Var det opplagt at du skulle skrive for barn?
– Ja, jeg har alltid visst at hvis jeg skulle prøve å skrive noe måtte det bli for barn eller ungdom . Jeg vet ikke helt hvorfor. Men det å skrive for voksne virker nok litt skummelt for meg…
– Spilling er mer en gutte- enn en jentegreie. Og du har en gutt, Jørgen, som hovedkarakter i boken din. Ønsket du å skrive en bok som skulle ha spesiell appell til gutter, som det kan være vanskelige å få til å lese?
– Da jeg begynte på boka hadde jeg akkurat mistet jobben og endte med å gå arbeidsledig ganske lenge. Jeg begynte å skrive for å ha noe meningsfylt å gjøre og for å holde humøret oppe, uten utgivelse som mål. Så den eneste leseren jeg hadde i tankene underveis var egentlig meg selv.
– Har din erfaring fra IT-bransjen kommet deg til gode under arbeidet med boken?
– Det har jeg aldri tenkt på, men kanskje når det kommer til måten jeg jobber på, som er ganske systematisk og målrettet.
– Som bibliotekar har du naturlig nok et nært forhold til litteratur. Kan du si litt om din litterære smak?
– Da jeg var yngre var jeg altoppslukende, og leste mye – fra Hamsun til Stephen King. Nå leser jeg ikke så mye skjønnlitteratur lenger, men mye sakprosa. Helst om temaer som er litt sære eller om amerikansk politikk.
– Har du noen litterære forbilder blant barnebokforfattere?
– Jeg har ikke lest noen barnebøker siden jeg selv var barn. Da var Roald Dahl den store helten. Og Thorbjørn Egner. Han hadde en utrolig varme og medmenneskelighet i det han skrev som jeg håper det finnes litt av i boka mi også. Men jeg er også veldig glad i språket og humoren til Kjell Aukrust og de fantastiske karakterene hans. Jeg er jo til og med oppkalt etter en av dem.
– Hvilke forventninger har du til mottagelsen av boken din når den nå skal ut i verden?
– Jeg turde knapt tro at den skulle bli utgitt, så forventningene er nøkterne. Men jeg håper selvfølgelig at de som leser boka vil like den.
Den populære og originale Mesterdetektiven Purriot har også gått til scenen. Bok nr. 2 i serien, Purriot og den forsvunne bronsehesten har blitt prisbelønt barneopera, med Bjørn Rørvik som librettist og Gisle Kverndokk som komponist. Les mer om hele serien her!
For Purriot varer jula helt til påske
Serien om mesterdetektiven Purriot består så langt av fem titler. Den nyeste boken i serien, Purriot og den falske nissen (2018), inneholder et uhyggelig julemysterium. En falsk nisse har lurt et helt nabolag trill rundt og stjålet julegavene deres. Nissen har til og med stjålet En falsk nisse har lurt et helt nabolag trill rundt og stjålet gavene deres. Til og med gaven Purriot og Paprika har gitt til Beate. Noe så frekt! Purriot bestemmer seg for at nisseslasken må fanges! Mysteriet er like mystisk, inspektør Gurk er like teit og detektiven er like smart og dyktig som i de øvrige bøkene.
Bak den populære serien står radarparet og humoristene Bjørn Rørvik og Ragnar Aalbu (ill.). Sammen har de etablert en ny sjanger: «bildebok møter krim noire». Flere av bøkene har også kommet ut i hendig pocketutgave, tilpasset unge lesere som vil lese selv. Anbefalt til aldersgruppen 6-9/99 år.
Bok nummer fire i serien om Edward Rubikons mysterier, Hekseskogen, kommer i mai. Les om hele serien her!
Edward Rubikons mysterier
I bok nr. 3 i serien om Edward Rubikon, Den Siste Halloween, avlyser rektor på Grimsrud skole årets halloween-feiring. Han liker ikke bråk og skumle kostymer. I stedet ville han innføre Hallo venn! Samtidig nærmer Åsgårdsreia seg på jakt etter fest – og noen å kidnappe. Og snart er det fullt kaos i Grimsrud. Og det blir opp til helten Edward Rubikon og hans kompanjonger å stoppe de mørke kreftene.
Aleksander Kirkwood Brown og Andreas Iversen (ill.) er duoen bak bøkene om Edward Rubikon, en spenningsserie beregnet for 6-10-åringer.
Lars Mæhle har et omfattende forfatterskap av barnebøker bak seg. Mest kjent er han kanskje for fotballserien Knoterud FK. I krimteam Siri & Max er det mysterier og spenning som står i fokus. Les mer om hele serien her!
Krimteam Siri&Max løser gåten!
Lars Mæhles krimteam Siri & Max er dreamteamet som havner opp i stadig skumle situasjoner. Den siste boken om de to «hobbydetektivene», Gjenferdet på Heimvik gods (2017), åpner med en klassisk lukket-rom-gåte på et ærverdig, gammelt gods. En uvurderlig kunstskatt blir stjålet, og den skyldige må være en av gjestene i festsalen. Siri og Max tar saken, som blir deres uhyggeligste hittil. Siri er som alltid handlekraftig. Og Max tenker kjapt. Men det spørs om det kan redde dem, når de står overfor noe så uhyggelig som et gjenferd… Anbefales for aldersgruppen 8-12 år.
Martin Widmark er en av Sveriges mest produktive barne- og ungdomsbokforfattere. Serien om LasseMajas Detektivbyrå består av over 20 titler. De fleste er oversatt av Tor Fretheim. Les mer om serien her!
LasseMaja – Sveriges svar på krimteam Siri&Max
Martin Widmarks populære serie om LasseMajas detektvibyrå er lettlest, men ikke lettløst. Byrået består av de to små skarpingene Lasse og Maja.
Den nye boken, Sølvmysteriet, handler om en arkeologisk utgravning utenfor kirken. Men hjelp! Noen besøker utgravingsstedet midt på natten! Det er mange fotspor. Har noe forsvunnet? Er det sabotører? Lasse og Maja må grave virkelig dypt for å komme til bunns i denne saken! Sølvmysteriet er oversatt av Nina Aspen.
Siden jeg er sjef for Krimfestivalen er jeg så heldig at jeg har fått lest mange av fjorårets krimbøker, og mange av dem har allerede kommet i pocket. Her har jeg laget mitt eget utvalg av påskens beste krim i pocket. Jeg har tidligere lagt ut en oversikt over påskens beste nye krimromaner.
Kritikerne er fortsatt enige om at Karin Fossum er dronningen av psykologisk krim her hjemme. Også Formørkelsenfikk en rekke strålende kritikker i august 2018, blant annet terningkast 6 i Stavanger Aftenblad. Der skrev Tarald Aano: «Karin Fossum skriver krim som ingen andre. Hun er mer interessert i menneskene enn forbrytelsen. Derfor er hun mer spennende å følge enn noen annen norsk krimforfatter.»
Et ektepar og deres femten måneder gamle sønn Elias sjekker inn på Hotell Annabelle. Før et døgn er gått, er familien ødelagt; på fortauet nedenfor hotellrommets balkong ligger den lille gutten død. Både moren og faren blir utpekt som mistenkte. Versjonene deres stemmer ikke overens. Begge to er sterkt preget av tapet av sønnen. Begge to har noe å skjule.
Hvem forteller sannheten? Hvem har sett hva? Hva vil det si å miste barnet sitt?
Gard Sveen fikk Rivertonprisen i 2013 for Den siste pilegrimen. Likevel mener flere kritikere at fjorårets roman, Bjørnen, var enda bedre, og den er da også nominert til årets Rivertonpris.
Bjørnen begynner med at den spiondømte Arvid Storholt blir drept i huset sitt høsten 2016. Storholt var kjent som Norges største spion og ble arrestert i 1987. Han ble tilbudt betydelig strafferabatt om han hjalp den norske sikkerhetstjenesten med opplysninger om en annen sovjetisk agent. Noen måneder før drapet på Storholt var politietterforsker Tommy Bergmann med da de fant liket av en ung kvinne i en innsjø i Enebakk. Kvinnens identitet er ukjent, men noen uker etter begravelsen ligger det blomster på den navnløse graven.
Tommy Bergmann blir sendt på en labyrintisk jakt tilbake til den kalde krigen – noe som vil føre ham ansikt til ansikt med spionen som kom seg unna: Bjørnen.
Utenfor er hundene er den 19. boken med Varg Veum i hovedrollen. I 2004 ble Veum kåret til tidenes helt i norsk krim, og han er også blitt tildelt en ærespris av Rivertonklubben. 41 år etter at den første Veum-romanen kom ut, er Veum langt fra død. Også kritikerne er glade for at Staalesen stadig sender Veum ut på oppdrag. Mari Grydeland i Aftenposten skrev bl.a.: «Gunnar Staalesen leverer nok en knallgod Varg Veum-krim»
En mørk vinterkveld ute på et oppdrag kommer plutselig en bil i full fart mot Varg Veum. Det er bare med nød og neppe han unngår å bli påkjørt og drept. Dette får Veum til å tenke på to dødsannonser han har lest de siste månedene. To av mennene som har sonet en dom i en overgrepssak der Veum selv i en kort periode var feilaktig siktet, har omkommet på en måte som politiet har lagt til side som ulykker. Veum får nå mistanke om at dette kan være noe langt mer alvorlig enn tilfeldige dødsulykker. I så fall står han kanskje selv på den samme drapslisten …
BELLMAN NOIR
Niklas Natt och Dag: 1793. Oversatt av Henning J. Gundersen
Niklas Natt och Dag har et oppsiktsvekkende forfatternavn, det er faktisk et ekte svensk adels-navn. Men det er ikke bare navnet som er stilig, for Natt och Dags 1793ble kåret til årets beste krimroman av Aftenposten, Dagbladet og Adresseavisen.
1793begynner med at et lik blir funnet i Fatburen i Södermalm, en innsjø forurenset av byens søppel. Den døde har verken armer eller ben, men skadene er ikke av nyere dato. Cecil Winge har vært Stockholms politikammer behjelpelig med sitt intellekt før. Nå skranter helsen, men det er umulig for ham å ikke gjengjelde en tjeneste. Tiden er knapp, og vinteren skal bli den vanskeligste Stockholm har hatt på mange år.
Fra fire fortellerperspektiver avkler Niklas Natt och Dag den sengustavianske perioden sin staselighet og prakt. Han avdekker en æra av kjøtt og blod, lidelse og fortvilelse, men også håp og vilje til forandring, og det som sådde frøene til vårt eget samfunn.
FØRSTE SVENSKE ORIGINALE NETFLIX-SERIE
Malin Persson Giolito: Størst av alt.Oversatt av Monica Carlsen
Størst av altble tildelt Glassnøkkelen som Nordens beste krimroman. Malin Persson Giolito har skrevet tre krimromaner tidligere, men det er med Størst av alt hun har fått sitt store gjennombrudd. Hun har bokstavelig talt krimroman-blod i årene: hun er datteren til en av Sveriges største krimforfattere gjennom tidene, Leif GW Persson.
Størst av altåpner i stillheten etter en skoleskyting. Første kapittel avsluttes slik: «Det stinker råtne egg. Luften er grå og dim av kruttrøyk. Alle er blitt skutt bortsett fra meg. Jeg har ikke så mye som et blåmerke.»
Fortelleren i romanen er Maja Nordberg. Hun er 18 år og resten av romanen handler om rettsaken mot henne. Hun er tiltalt for skoleskyting av mange av sine medelever, inkludert sin kjæreste og sin beste venninne. Det gjennomgående spørsmålet er om Maja er et uskyldig offer eller en kaldblodig morder.
Akkurat her er jeg svært lite objektiv. For i år som i fjor er jeg forfatter i denne 11. boken i serien Påskekrim. Årets novelle har jeg skrevet sammen med min bror. Så i stedet for å skryte av denne må jeg nesten sitere fra forlaget: «Alle krimfortellingene du trenger i påsken – i én bok! Dette er en perfekt bok å ha med seg i sekken på påskefjellet, med 16 spennende krimnoveller fra Anne B. Ragde, Erik Meling Sele, Gunnar Staalesen, Jørgen Brekke, Jørgen Jæger, Karen Dionne, Kjell H. Mære, Knut Nærum, Lene Lauritsen Kjølner, Merete Junker, Myriam H. Bjerkli, Per og Knut Gørvell, Richard Macker, Steffen Johanssen, Unni Lindell og Lorentz N. Kvam. Ni noveller er nyskrevne for denne boken. God bok-påske!»
Mange Lahlum-fans er glade for at han i år har skrevet en ny krim i den historiske serien om K2 og Patricia. Tvedestrandspostens Sven Gjeruldsen var en av dem som mente at Isbjørngåtenvar «den beste han har skrevet i serien så langt». Han belønnet den med en sekser på terningen.
Fredag 18. mai 1973 forsvinner 16-årige Jørgen Magnus Kvamme sporløst på vei hjem fra skolen. Hans enslige mor melder ham savnet få timer senere, og førstebetjent Kolbjørn «K2» Kristiansen blir til egen overraskelse straks satt på saken. Den får en ny dimensjon da K2 får vite at det har vært holdt strengt hemmelig at guttens far er den mektige forretningsmannen Bjørn Christopher Fabricius, en folkesky gammel kjempe som er kjent under tilnavnet «Isbjørnen».
Samtidig støter K2 da på et uløst og 40 år gammelt mysterium, siden Fabricius’ eldste sønn i 1933 ble kidnappet fra sitt barneværelse og aldri er kommet til rette.
DEN NYE, BRITISKE KRIMDRONNINGEN
Clare Mackintosh: La meg være. Oversatt av Ulrik Farestad
Clare Mackintosh har hatt enorm suksess med sine to første krimromaner, Jeg lar deg gå og Jeg ser deg. Fjorårets bok, La meg være, ble lansert samtidig i England og Norge, i Norge under Krimfestivalen. Nå er den endelig ute i pocketutgave.
For ett år siden valgte Caroline Johnson å avslutte livet sitt – et sjokkerende selvmord som utspilte seg nøyaktig likt ektemannens selvmord bare måneder tidligere. Datteren deres, Anna, har siden da slitt seg ut med å forholde seg til foreldrenes død. Nå har hun et spedbarn selv, og Anna føler på morens nærvær. Hun er fast bestemt på å finne ut hva som virkelig skjedde. Men ved å grave i fortiden setter hun i gang noe som ikke kan stoppes. Anna kommer snart til å oppdage at det i noen tilfeller er tryggere å la ting ligge…
SKOTSK KVALITET
Peter May: Coffin Road. Oversatt av Ragnhild Aasland Sekne
Peter May er blitt en av kritikernes favoritter de siste årene, og også Coffin Road fikk mange meget gode anmeldelser.
Det står en forvirret mann på en forlatt strand på øya Harris i Hebridene. Han kan ikke huske hvem han er. Det eneste sporet til identiteten hans er et sammenbrettet kart over en sti ved navn «Coffin Road». Han har ingen anelse om hvor dette søket vil føre ham.
En etterforsker fra Lewis sitter ombord på en båt, med tankene fulle av tvil. Politietterforsker George Gunn vet at et lik har blitt funnet på en avsides klippe, 30 km fra land. Han er usikker på om han har det som trengs for å løse saken. En tenåringsjente ligger på soverommet sitt i Edinburgh, desperat etter å finne sannheten om farens selvmord. To år senere klarer Karen Fleming fortsatt ikke å akseptere at han ville forlate henne med vilje. Men hun vet ennå ikke om hemmeligheten hans.
Anne Holt har fått seg en ny heltinne. Selma Falck er i dyp krise. Ektemann, barn, jobb og en gedigen villa er tapt på kort tid. Selvforskyldt må hun flytte inn i et lånt vrak av en leilighet, uten annet selskap enn en rasekatt hun ikke kan fordra. På innflyttingsdagen blir Norges beste kvinnelige skiløper, Hege Chin Morell, avslørt av en dopingprøve. Bare to måneder før OL i Pyeongchang viser en test at hun har inntatt klostebol, et stoff som vil kunne gi henne flere års utestenging fra idretten. Selma Falck blir oppsøkt av skiløperens styrtrike far. Han mener at datteren har vært utsatt for sabotasje, og gir den blakke og arbeidsløse Selma det tilsynelatende umulige oppdraget å bevise Heges uskyld i tide til siste OL-uttak.
Kort tid etter blir en mannlig topp-langrennsløper funnet død etter en ulykke under trening i Maridalen. Obduksjonen viser at han har spor av det samme forbudte stoffet i blodet. Panikken i Norges langrennsmiljø er total. I tillegg til å ha mistet sine to beste utøvere, står hele landslaget i fare for å bli utestengt fra OL.
Selma Falcks kappløp begynner. Hun snubler over kameraderi og økonomisk rot, skjulte fiendskap og lyssky forbindelser. Først da hun innser at flere liv står på spill, klarer hun å oppdage et mønster av ferske forbrytelser og eldgamle synder.
Trygve Skaug (f.1985) er låtskriver, vokalist og poet. Han har tidligere gitt ut en lyrikksamling på eget forlag, og den solgte over 25 000 eksemplarer. Nå har han skrevet en poesibok beregnet på ungdom, Følg med nå. Boka egner seg veldig godt som f.eks. konfirmasjonsgave, men diktene har ingen aldersgrense, så lenge du er ung til sinns!
Trygve Skaug har over 77 000 følgere på Instagram, og når ut til et svært bredt publikum. Blant dem er en hærskare av engasjerte ungdommer som både liker og deler diktene. I Følg med nå har Skaug samlet sine mest skjellsettende dikt, med tematikk som opptar ungdommene: Sex, psykisk helse, vennskap, angst, kjærlighet og mye mer.
Diktene, som er uten titler, er ofte korte og varme, som for eksempel dette:
Jeg skulle ønske det fantes
en garanti for at de
som hadde aller mest på hjertet
også var de
som hadde aller mest inni det
De siste ukene har vi sett hvordan de unge slåss for en bedre miljø-fremtid. Det er en kamp som er viktig for oss alle. Her er et dikt som passer godt til den kampen:
Hva om det faktisk er vi
som holder jorda oppe
mellom hendene våre
litt sånn
som den
holde ballen i lufta-greia i gymmen
da skal den ikke havne i bakken
på vår vakt i hvert fall
avtale?
avtale
«100 umistelige ting er en hjertevarm, håpefull, gjennomtenkt og rørende bok om å gi slipp på fortiden, ikke bekymre seg for fremtiden og gripe nåtiden med begge hender.» — Beate Ellingsen, Heartart. les mer om 100 umistelige ting på cappelendamm.no
100 umistelige ting er en varm og oppmuntrende feelgood-roman om å gjøre en omstart i livet. Hovedpersonen Gina har vært gjennom en tøff tid og nå ønsker hun en ny start. I beste Kondo-stil bestemmer hun seg for å forenkle livet ved å gi bort alt hun eier, bortsett fra 100 ting som betyr noe spesielt for henne.Men så snart hun gir bort noe, ser hun at noe nytt dukker opp. Hun selger en sykkel … og får en hund. Og når ektemannen forlater henne, tar det ikke lang tid før hun blir forelsket igjen. Hun oppdager at når du har mistet nesten alt, forstår du hva som er viktig. Men spørsmålet er om det noen gang er det du forventer?
100 umistelige ting er en samtidshistorie det er lett å kjenne seg igjen i et univers som man ønsker å være en del av.
Vinner av Romantic Novelists’ Association Contemporary Romantic Novel prize i 2015.
En bok for deg som vil ha litt ekstra lykke i livet
Jean Perdu er en bokhandler av det helt spesielle slaget. Han vet nøyaktig hva slags bok som skal til for å kurere oss som lider av diverse sjelekvaler, og derfor kaller han bokbåten sin ved Seinen for Det litterære apotek.
Det er bare én person han ikke klarer å kurere: seg selv. Jean Perdu sørger fortsatt over sin tapte kjærlighet, den vakre Manon fra Provence, som forlot ham for 21 år siden. Hun etterlot seg bare et brev, et brev Perdu aldri har fått seg til å åpne. Ikke før nå, denne sommeren da alt kommer til å forandre seg. Endelig tør bokhandleren å kaste loss, og han legger ut på en reise oppover kanalene, mot hjertet av Provence. Med seg på reisen har han en ung og frustrert bestselgerforfatter som ikke greier å komme i gang med bok nummer to, samt to katter ved navn Kafka og Lindgren. Det blir en uforglemmelig reise både for vår venn Jean Perdu og for leseren.
«Denne boken har en helt utrolig sjarm.» Christine Westermann
Når Emma kommer tilbake til Dublin for å rydde etter sin avdøde far som hun aldri hadde noe nært forhold til, begynner hun å pusle sammen historien om både hans liv og livet til Grace, moren hun aldri kjente. Hun kjenner faren sin som «dommeren» – like streng og fjern hjemme som han var i retten. Men når hun begynner å gå gjennom de personlige eiendelene hans, finner hun spor etter moren som virkelig sjokkerer henne.
Dommerfruen er en fortelling om kjærlighet og skandaler. Den starter i 1950-årenes Dublin og spenner over flere tiår og kontinenter, og etter hvert som handlingen går fremover, graves gamle familiehemmeligheter opp.
Kan kjærlighet virkelig vare evig?
«En oppløftende leseopplevelse, en bok du bare har lyst til å lese i et eneste stort jafs.» The Sunday Times
En gripende debutroman som er til å falle for
«Uimotståelig! Den inneholder alt jeg elsker og ser etter i en bok. En intelligent, morsom og gripende pageturner.» Susan Elizabeth Phillips, forfatter. Les mer om En liste for livet på cappelendamm.no
Brett har for lengst glemt den gamle listen hun som tenåring laget seg over mål i livet: «lære fransk, dra til Paris, skaffe seg hund, finne kjærligheten, få barn, hjelpe de fattige, få et fint hus» osv.
Nå er hun 34 år og har tilsynelatende alt: en god jobb i det veldrevne familiefirmaet og en stor leilighet der hun bor sammen med kjæresten. Når moren dør, blir Bretts verden snudd på hodet. I stedet for at hun blir utpekt som ny direktør for familiefirmaet, får hun fyken, og før hun får sin rettmessige arv, har moren bestemt at hun må fullføre de resterende punktene på listen.
Brett, som er knust av sorg, kan ikke forstå hvorfor moren har gjort dette mot henne. Dessuten er det ikke alle punktene som lar seg fullføre. Hvordan skal hun for eksempel klare å etablere et forhold til faren sin, som døde for flere år siden? Og hvorfor har ikke moren strøket over «finne kjærligheten»?
«En vakker og gripende fortelling som minner oss på at vi må leve mens vi kan.» Cecilia Ahern, forfatter
Klok, underholdende og lærerik fortelling
«Spielmans heltinne er både lett å like og lett å identifisere seg med, og tilståelsens, tilgivelsens og kjærlighetens kraft gjennomstråler hele denne rørende romanen.» Library Journal. Les mer om Tilgi meg på cappelendamm.no
Med skjelvende hender åpner talkshow-vertinnen Hannah Farr et brev hun har fått i posten. Avsenderen er en tidligere klassevenninne som mobbet henne i flere år. Nå ber hun om tilgivelse. Det følger to små runde steiner med brevet, og en oppfordring. Den ene steinen skal hun returnere, for å vise at hun har tilgitt klassevenninnen. Den andre skal hun sende til noen hun selv ønsker å be om tilgivelse.
Hannah vet umiddelbart hvem den personen kan være: hennes egen mor. Men vil hun virkelig gå tilbake til de smertefulle hendelsene i fortiden og konfrontere de menneskene som en gang sto henne nærmest? Hannah gjorde nemlig noe som endret morens liv for alltid …
«Tilgi meg får deg til å vurdere på nytt alt du visste om tilgivelse og kjærlighet.» Amy Sue Nathan, forfatter
En gripende relasjonsroman som spenner over et helt liv og tar leseren med på en reise til svunne tiders Paris, New York og Stockholm.
«Det er fascinerende lesning som går under huden … en suveren bok og en oppsummering av hva det vil si å være menneske og de omstendighetene som former oss.» Kulturbloggen. Les mer om Den røde adresseboken på cappelendamm.no
Doris (98) bor alene i en leilighet i Stockholm, og hennes eneste kontakt med omverdenen, bortsett fra hjemmehjelpen, er grandniesen Jenny som bor i USA.
Doris har hatt den samme adresseboken siden 1928. Her står alle de menneskene hun har møtt gjennom opp gjennom livet. De fleste av navnene er strøket over, døde, men en dag begynner Doris å skrive ned minnene sine til Jenny.
Det blir en fascinerende fortelling om vennskap og eventyr, glede og sorg – og om den store kjærligheten man aldri glemmer.
«Den røde adresseboken er en gripende historie som med stor intensitet skildrer livserfaringene til et eldre menneske.» Litteraturmagazinet.se
Himmelen er vår vil berøre og begeistre alle som har opplevd tap i livet.
«Luke Allnutt er en mesterlig forteller (…) og resultatet er en bok som er så gripende og smertefullt ærlig at jeg var overbevist om at den var basert på en sann historie. Himmelen er vår er tankevekkende, original og svært lesverdig.» Lori Nelson Spielman. Les mer om Himmelen er vår på cappelendamm.no
Luke Allnutt skildrer den utfordrende reisen fra håp til desperasjon og tilbake igjen, samtidig som han viser at et knust hjerte alltid kan lære å slå igjen.
Rob kan nesten ikke fatte hvor heldig han er. Han har sin fantastiske kone Anna, og det mest dyrebare av alt: sønnen Jack, som er med på å gjøre hver dag til et eventyr. Rob føler at han har trukket vinnerloddet. Eller rettere sagt: Han følte det sånn. Helt til den dagen Anna blir overbevist om at det er noe i veien med Jack, og alt blir totalt forandret.
«For en utrolig bok dette er – dønn ærlig og med stor følelsesmessig dybde. Det er virkelig en bragd.» – Jill Mansell, bestselgende forfatter
Etter oss er en gjenkjennelig historie med personer man blir glad i.. For lesere av Jojo Moyes, Siri Østlie, Anne Ch. Østby. Les mer om Etter oss på cappelendamm.no
Etter oss er en sart og varm roman om vennskap, kjærlighet og meningen med livet.
Fire venninner. Et år på folkehøyskole. De skulle være venner for livet. Året er 1967. Fire jenter drar hver til sitt etter et spennende og omveltende år på Lundavang Folkehøgskole. Førti år senere sitter Ingrid igjen alene etter at mannen Arvid brått har gått bort. Selv om mange år har gått, tar hun mot til seg og ringer en av sine gamle venninner. Snart vekkes både kjærlighet og konflikter til live. Kanskje er det ikke for sent for dem likevel …
En stemningsfull fortelling – sart, varm og morsom.
«En tankefull og øm fortelling om glemt lidenskap, anger, kjærlighet, sorg og ensomhet […] Youngsons debut gir håp for forandring med sin varsomme utforskning av hva det vil si å ha et levd et fullt liv.» The Guardian. Les mer om Møt meg på museet på cappelendamm.noNår Tina Hopgood skriver et brev til en mann hun aldri har møtt, forventer hun ikke et svar. Når Anders Larsen, kurator på Silkeborg museum, svarer, regner heller ikke han med å få brev tilbake. De leter begge etter noe, men de vet det ikke selv ennå.
Anders har nettopp mistet kona, og har ikke lenger håp eller drømmer om fremtiden. Tina er fanget i et ekteskap hun ikke kan huske at hun noensinne valgte.
Langsomt blomstrer korrespondansen mellom dem, etter hvert som de avdekker for hverandre hvem de er. De forteller hverandre om gleder, frykt og oppdagelser.
Men plutselig opphører Tinas brev, og Anders blir dypt fortvilet. Kan deres uventede vennskap overleve?
«Øm, klok og rørende – Møt meg på museet er en roman å glede seg over.» – John Boyne
Lorna har fått lære at mot er noe du tar på deg på samme måte som rød leppestift. Akkurat nå, med nøklene til Longhamptons kunstgalleri i hånden, føler Lorna seg omtrent like modig som den engstelige dachsen som skjelver ved føttene hennes. Og Longhampton er ikke akkurat noen ny start. Det var her familien hennes gikk i oppløsning, her hennes usikkerhet slo rot og her hennes kompliserte kjærlighetshistorie begynte.
Men etter hvert som Lorna – og den lille hunden – åpner opp for nye og gamle venner, konfronterer harde sannheter og nye muligheter, begynner overraskende ting å skje rundt galleriet, noe så inspirerende at Lorna overhodet ikke kunne ha forestilt seg lyset det slipper inn i hennes verden.
Der lyset slipper inn er en livsbejaende roman som får deg til å se på livet ditt med nye øyne.
“Bittersøt og rørende.” – Jojo Moyes
En storslått familiesaga fra revolusjonens tid på Cuba.
«Neste år i Havanna er en dyptpløyende familiesaga om kjærlighet, håp og forsakelse, og om hva det betyr å være cubaner, uansett hvor man ble født. Cleeton gjør en utmerket jobb med å gi liv til både fortiden og nåtiden.» Historical Novels Review. Les mer om Neste år i Havanna på cappelendamm.no
Havanna 1959: Nitten år gamle Elisa Perez er datter av en «sukkerbaron» og tilhører dermed sosieteten på Cuba. Det innebærer at hun i stor grad er skjermet for landets voksende politiske opprør. Helt til hun innleder et hemmelig kjærlighetsforhold til en lidenskapelig revolusjonær.
Miami 2017: Marisol Ferrera vokste opp med de romantiske fortellingene om Cuba fra bestemoren Elisa, som ble tvunget til å flykte fra øya sammen med familien under revolusjonen. Elisas siste ønske var at Marisol skulle strø asken hennes i det landet hun var født.
Når Marisol kommer til Havanna, opplever hun de store kontrastene i det vakre, men politisk ustabile landet. Og etter hvert som stadig mer av familiens historie kommer for en dag, forstår hun hva mot og tapperhet virkelig betyr.
«Neste år i Havanna minner oss på at selv om kjærligheten er komplisert og til tider trist, er den alltid verdt å kjempe for.» NPR (National Public Radio)
Marianne er godt voksen og vil ut av sitt kjærlighetsløse ekteskap. På en tur til Paris kaster hun seg i Seinen, men blir berget av en forbipasserende. Mens hun er på sykehuset og forsøker å komme til hektene, får hun se et maleri av en idyllisk havneby. Dette blir inspirasjonen som gjør at hun bestemmer seg for å legge ut på et siste eventyr.
Vel fremme i Bretagne blir hun venn med et knippe fargerike personer som møtes på en bistro ved vannkanten. Omgitt av deilig mat, musikk og latter, oppdager Marianne en ny side ved seg selv; lidenskapelig, bekymringsløs og sterk – helt til fortiden innhenter henne.
«En fortelling full av håp og visdom, en historie om at det aldri er for sent å leve.»
En vakker fortelling om vennskap, mot og samhold – som passer for både bokelskerne og de håndarbeidsglade.
«Dette er en bok som strutter av ømhet og omsorg. Den inneholder sorg og smerte, men også kjærlighet og empati. Nyt teen din i selskap med disse inspirerende kvinnene og bli en del av fortellingen deres» swirlandthread.com. Les mer om Minneteppet på cappelendamm.no
Connie Carter har mistet alt og alle hun holdt kjær. Når hun forlater hjemmet sitt i New York og flytter til et forfallent herskapshus i Irland, håper hun å finne svar på hvorfor ektemannen gjorde det grusomme han gjorde. Og hvorfor pløyde han alle pengene deres inn i det falleferdige Ludlow Hall før han døde – uten å fortelle henne det?
I begynnelsen forsøker Connie å unngå landsbyboerne, helt til hun blir presentert for Ludlow-fruene, en syforening som trenger et fast sted å møtes. Når Ludlow-fruene syr minnetepper for å huske dem de har elsket og mistet, kommer også hemmelighetene fra fortiden til overflaten.
Spenning og feelgood side om side i en bok som får deg til å lengte hjem
Alle som liker Jojo Moyes vil elske Lori Nelson Spielman.
Eiendomsmegleren Erika har alt: en lysende karriere og to vakre døtre. Livet leker helt til datteren Kristen omkommer i en togulykke. Erika sliter med skyldfølelse, for det var meningen at hun skulle kjøre begge døtrene til college den dagen. I stedet prioriterte hun en viktig kunde.
Så får Erika en mystisk e-post: «Finn den biten som mangler». Setningen er hentet fra en sitatbok hun i sin tid laget til hver av døtrene og som inneholder kloke ord fra hennes egen mor og bestemor. Kan det være at beskjeden kommer fra Kristen, og at hun likevel overlevde togulykken?
Troverdig og oppløftende om å takle sorg og skyldfølelse
Hemningsløser historien om SMA-syke Torstein Lerhol ville ifølge legene bare bli to år. Nå er han 32, veier 20 kg og pustekapasiteten er 11 prosent. Han tilbringer livet liggende i rullestol, kan bare bevege én finger og er avhengig av assistanse hele døgnet. Det hindrer ham verken i å jobbe som politiker, næringslivsleder og foredragsholder, eller i å reise jorden rundt. Boken viser hvordan han greier det, og fungerer som en brekkstang inn i diverse dilemmaer knyttet til annerledeshet.
Hva er verdien av et liv, hvilken pris er vi villige til å betale for å inkludere alle, hva gjør livet verdt å leve, og har funksjonshemmede som mottar ytelser et ansvar for å gi tilbake?
Hemningsløser skrevet av Ola Henmo som tidligere har jobber 15 år i Aftenposten, men jobber nå som frilanser. han har tidligere utgitt Kreftforeningens 75-årsjubileumsbok Krefter (2013) og Kampene.
«Ola Henmo skriver klokt om funksjonshemmede Torstein Lerhol» Dagbladet
Om du har en autoimmun sykdom, har du en kronisk betennelse i kroppen. Du kan få en mye bedre hverdag, kanskje bli helt frisk, ved å utelukke matproteiner du ikke tåler, og spise mat som tetter lekk tarm og hemmer betennelse (antiinflammatorisk mat). I Nytt blikk på autoimun sykdom presenterer legene Sofie og Erik Hexeberg et nytt blikk på autoimmun sykdom, og forteller historiene til pasienter som har fått et nytt liv ved å endre kostholdet sitt.
Følgende sykdommer omtales:
Crohns sykdom
cøliaki
diabetes 1
høyt og lavt stoffskifte
irritabel tarm syndrom
leddgikt
MS – multippel sklerose
primær biliær cirrhose
primær skleroserende kolangitt
psoriasis
ulcerøs kolitt
Musikk og musikalitet er en unik menneskelig egenskap
Alle pattedyr har en viss glede av musikk, men det er kun mennesket som kommuniserer via musikk og er genuint musikalsk. Musikk gir oss glede og hjelp til å uttrykke følelser, og gir oss hjernetrening på høyt nivå. Når vi hører musikk, og enda mer når vi utøver musikk selv, er det et fyrverkeri i hjernen der nervebaner kobles sammen.
Musikk & hjernen er delt inn i tre deler der Are Breian og Geir Olve Skeie går over hvordan hjernen bearbeider musikk; hvordan musikken kan endre både struktur og funksjon; og musikkens hjerneendrende egenskaper kan utnyttes i helsesammenheng.
Du kan følge tonens vei fra musikkinstrumentet, via ørets fascinerende bearbeiding av tonen og derfra helt inn til følelsene utløses i dypet av hjernen vår. Du kan også lese om forskning på bruk av musikk i behandling av sykdommer som demens og Parkinsons sykdom, i opptrening etter hjerneslag og som terapi ved psykiske lidelser.
Boken egner seg for alle som er glad i musikk og vil forstå mer av dens magiske kraft og fantastiske virkning på hjernen.
En fortelling om hvordan et helt lokalsamfunn sviktet
Les mer om Den mørke hemmeligheten i Tysfjord på cappelendamm.no
I 2016 sto elleve kvinner og menn i Tysfjord fram i media og fortalte om seksuelle overgrep. Politietterforskning har avdekket totalt etthundre og femtien seksuelle overgrepssaker, de fleste sakene med tilknytning til det lulesamiske miljøet i Tysfjord. Anne Britt Harsems bok, Den mørke hemmeligheten i Tysfjord, er fortellingen om hvordan et helt lokalsamfunn sviktet, formidlet gjennom et av ofrenes historie.
Den mørke hemmeligheten i Tysfjord vil fortelle om hvordan de voksne snudde ryggen til og hvorfor de gjorde det. Det var mange som visste, men ingen gjorde noe, både på skolen, hos helsesøster og i menigheten. Men et viktig element er også hvordan barna tok vare på hverandre når de voksne sviktet. «Liv»s historie er ikke bare fortellingen om en enkeltskjebne, men en historie om voksnes ansvar for barn og den klassiske konflikten mellom storsamfunnet og små, lukkete miljøer.
Anne-Britt Harsem (f. 1961), forfatter av Mammas svik (2013) og Alvdal-trilogien. Frilanser for Fylkesmannen i Oslo og Viken som midlertidig verge i forbindelse med tilrettelagte avhør av barn og unge.
Michelle Obama gir håp til fremtidige generasjoner
Michelle Obama har levd et liv fylt med mening og store prestasjoner, og anses i dag som en av vår tids mest toneangivende kvinner. Som USAs førstedame, og den første afroamerikanske kvinnen som har hatt denne rollen, bidro hun til å gjøre Det hvite hus mer åpent og inkluderende. Samtidig som hun inntok rollen som en innflytelsesrik forkjemper for jenter og kvinner i USA og i verden stod ved sin ektemanns side da han ledet USA gjennom mange av landets mest opprivende stunder.
Min historie, som heter Becoming på originalspråket, utkom i november i fjor. Ved siden av å skildre oppveksten sin får leserne også bli med inn i Det hvite hus, og vi får vite hva hun lærte av at paret Obama gikk i terapi – samt at hun letter på sløret om hva hun tenker om den sittende presidenten, Donald Trump.
Michelle Obamas selvbiografi Min historie er solgt i over ti millioner eksemplarer, melder forlaget Bertelsmann.
«Vi tror at denne selvbiografien kan bli den mest fremgangsrike noensinne», skriver Bertelsmann-sjef Thomas Rabe ifølge BBC.
(f. 1978) er sunndaling, men bosatt i Modum hvor hun er avdelingsleder for kunstutstillingen på Blaafarveværket. Hun romandebuterte i 2011medNakenihijab,somblenominerttil Bokhandler-prisen. Romanen solgte over 20 000eksemplarer.Leserneharogsåtattgodt imotPorselenspiken(2013)ogOlivensteinen (2014).GunnMariteraktivbloggerogstår blant annet bak den populære Facebook- gruppen‘Hvaleserduakkuratnå?’
En varm roman om vennskap, kjærlighet og meningen med livet.
Etter oss er en gjenkjennelig historie med personer man blir glad i.. For lesere av Jojo Moyes, Siri Østlie, Anne Ch. Østby. les mer om Etter oss på cappelendamm.no
Hvorfor var det viktig for deg å skrive romanen Etter oss?
— Året jeg selv gikk på folkehøgskole sådde en del frø i meg. Et slikt år hvor man bor sammen med andre døgnet rundt, er ungdomstid i konsentrert form. Man forlater skolen som en annen enn da man kom. Jeg er fascinert av hva disse intense erfaringene gjør med resten av livet og skjebnen til hver enkelt. Hendelser og følelser kan ligge begravet i lang tid. Å ta dem fram igjen kan være forlokkende, men også risikabelt. I Etter oss tar Ingrid, hovedpersonen, nettopp den sjansen. Hva jeg selv har gjort, skal forbli usagt. Men det går sjelden en dag uten at mine egne venner fra skoleåret 1996/97 er i tankene!
«Hendelser og følelser kan ligge begravet i lang tid.»
— Fire venninner går på folkehøgskole sammen året 1966/67. De lover hverandre evig vennskap. 45 år senere blir Ingrid tidlig og uventet enke. I tomrommet som oppstår, dukker tanken på hennes gamle venninner opp. Mon tro om det er mulig å plukke opp tråden, selv om det også river opp noen gamle sår? Og hva er det Ingrid bærer på, hva var det som hendte den gangen på sekstitallet?
Forfatterskap og lesere
Hva er det beste med å være forfatter?
— Det beste er for det første selve skrivingen. Det å befinne seg i teksten. Time etter time med … «lykke» er kanskje feil ord, men å skrive gir meg en dyp følelse av tilfredshet. Hvis noe er bedre, måtte det være redigering. For det andre er det tilbakemeldinger fra enkeltlesere, de gangene man er så privilegert å få høre at boken virkelig har gjort en forskjell i en annens liv.
«Å skrive gir meg en dyp følelse avtilfredshet»
Kan du beskrive din favorittleser?
— Min favorittleser er en som leser med åpenhet og som ønsker å bli berørt, og det får meg til å tenke: Kanskje er det derfor jeg skriver? Fordi jeg ønsker å berøre deg.
Her ser vi Robert Louis Stevensons bok På vandring med et esel i Cevennene i norsk utgave med fransk, typisk cevennsk fjellandskap i bakgrunnen.
En vandring med esel i Cevennene
Mange kjenner til den berømte, skotske forfatteren Robert Louis Stevenson og hans udødelige bøker Skatten på sjørøverøya og Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Mindre kjent er Stevensons klassiker i friluftslitteraturen: På vandring med et esel i Cevennene, bygget på forfatterens dagboksnotater fra høsten 1878, da den unge skotten bega seg på vandring i Cevennene i Sør-Frankrike, et område som geografen Onésime Reclus har beskrevet slik:
Det mest iøyenfallende trekk ved Cevennene er (…) grensen mellom to klimaer, to vegetasjoner, to naturer (…) På den ene siden et fransk Sibir, på den annen side et Afrika…
Vakkert landskapsbilde fra Cevennene med høy, veldig blå himmel.
En moderne vandring Stevensons fotspor
I 2017 fikk Alexander Leborg i oppdrag å oversette Stevensons klassiker til norsk. Som ledd i forberedelsene valgte han å vandre i forfatterens fotspor, rettere sagt eselspor. – Jeg hadde hatt lyst til å oversette Stevensons bok i minst ti år da jeg endelig fikk oppdraget. Og i forbindelse med oversettelsen bestemte jeg meg for å gå den samme turen. Først da jeg var underveis, oppsto ideen om å skrive min egen bok om dette landskapet og kulturen – og litt om hvem Robert Louis Stevenson var da han gikk her, forteller Leborg, som lanserer sin bok i forlaget tirsdag 23. april kl. 18.30.
Tok som Stevenson dagboknotater underveis
Leborg tar selv dagboksnotater underveis. Han er ingen erfaren vandrer, men han går og går – gjennom et vakkert naturlandskap bestående av skog, åkerland og snaufjell. Han kjenner på den uvante gleden ved å rusle alene i time etter time, dag etter dag. Underveis stiger beundringen for Stevenson og for turen han tok nesten 140 år tidligere. Leborg adopterer også Stevensons motto:
For min egen del reiser jeg ikke for å komme noe sted, men for å vandre. Jeg reiser for reisens skyld.
Alexander Leborg kaller sin versjon av en vandring i Cevennene for En sekulær pilegrimsferd. Les mer om boken her!
På vandring uten esel i Cevennene
I sin bok På vandring uten esel i Cevennene, er Alexander Leborg i løpende dialog med Stevenson, en av verdenslitteraturens største fortellere. Som Stevenson beskriver han det han ser og opplever langs landeveien og under sine stopp på klokt og entusiastisk vis. Samtidig erkjenner han med et visst vemod at denne tidligere blomstrende regionen faktisk er døende. De unge flytter til byene for å få utdannelse og arbeid. I de små landsbyene er befolkningen både aldrende og synkende. Hus forfaller eller er til salgs. Hele grender ligger øde. Vi finner lignende observasjoner og beskrivelser i Michel Houellebecqs aktuelle roman Serotonin og de samme problemstillingene som bakgrunn for det franske folkeopprøret som har kommet til uttrykk gjennom «De gule vestene».
Esler var og er et kjent innslag i landskapet i Cevennene.
Å bruke Stevenson som reiseleder
Før vår forfatter Alexander Leborg fikk oversetter-oppdraget og bestemte seg for å gjenta Stevensons vandring, ante han ikke at det finnes mer enn tretti bøker fra folk som gjennom tidene har gått, syklet eller ridd i Stevensons fotefar og eselspor. Alle har hatt ulike motiver for turen. Noen med ønsker om å kopiere den berømte forfatteren ned til minste detalj, andre har brukt vandringen som terapi. Og alle har skrevet sine versjoner. Å anvende Stevenson som reiseleder gjennom Cevennene har vist seg å være en god idé. Og nå foreligger altså Leborgs versjon av turen integrert i en interessant litterære dialog med den berømte forfatteren post mortem.
Et nedlagt hotell. Et trist, men ikke uvanlig syn med fraflyttede bygninger i forfall i Cevennene.
Kan en gryende Stevenson-turisme snu utviklingen i Cevennene?
Stevensons klassiske reiseskildring har altså bidratt til en vedvarende interessen for Cevennene, som igjen har inspirert til vandringer og avstedkommet stadig nye bøker. Dagens turisttrender viser at mange ønsker seg bærekraftige turer utenfor allfarvei – for egen maskin. De gamle pilegrimsrutene har fått ny popularitet. En sekulær pilegrimsferd gjennom Cevennene må være perfekt i så måte. Kanskje ser vi konturene av en gryende Stevenson-turisme som kan bidra til å snu den negative utviklingen i området?
Alexander Leborg
Alexander Leborg (f. 1973) er oversetter fra engelsk og svensk, og har siden 2015 drevet Minuskel forlag. På vandring uten esel i Cevennene er hans første bok.
(f. 1933 i Haugesund) debuterte som lyriker i 1962 med samlingen Gjennom et glass-skår. I mer enn femti år har han vært et sentralt navn i norsk lyrikk, og han er oversatt til 25 språk.
Falkeid har utgitt over tyve diktsamlinger, skuespill og gjendiktninger, og han har samarbeidet med visegruppa Vamp. Han har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap, og ble i 2010 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.
Herborg Kråkevik
(f. 1973 i Jondal, Hardanger, bosatt i Danmark) er en av våre mest folkekjære artister og skuespillere, og en engasjert kulturformidler.
Kråkevik har alltid vært opptatt av å fornye gamle tradisjoner, og er særlig kjent for sine tolkninger av klassiske norske sanger og viser, samt for sin innsats på scene, film og TV. Hun satt i juryen som NRK opprettet for å velge ut Norges 100 beste dikt.
I Nomaden og bondenbeskriver Kråkevik selv forholdet sitt til Falkeids dikt og tanken bak utgivelsen slik:
«Dikta til Falkeid har alltid vore ein kjær følgjesvein for meg gjennom livet, ein ven som traskar bak meg eller framfor meg, og som eg ikkje treng å snakka med. Men som eg gjerne vil snakka med, og det er det eg prøver å gjera i denne boka. Om eg no går i fjella heime i Hardanger eller på heden i Danmark, så er dikta hans der og minner meg om kvar eg kjem frå, og kvar eg skal tilbake til ein gong.»
«Som nomaden og bonden er eg dregen mellom lengsla etter ro og rastløysa si raspande klo. Gjennom å samtala med dikta hans, har eg valgt ut dikt til å ta med seg på livsvegen, dikt til trøyst, og dikt som påminningar.»
«Kolbein Falkeid er en bauta i samtidslyrikken vår.»
Knut Ødegård, Vårt Land
– Poesidøra var åpen, Falkeid gjekk rett inn
Herborg Kråkevik ble introdusert for Falkeids dikt allerede da hun var 12-13 år. Hun fikk en stiloppgave som hun fikk hjelp av sin far til å besvare gjennom å kikke i flere Falkeid-samlinger de hadde i bokhylla hjemme.
Kan du huske hva det var som slo deg med diktene allerede da?
– Eg hugsar ikkje konkret andre dikt enn «God tur, skolepike», men eg hugsar at det var ein måte å formulere seg på som appellerte til meg, eg trur eg kjente det som om han skreiv direkte til meg som medmenneske. Så var eg nok også litt stolt over at eg hadde funne noko som absolutt ingen andre i klasse leste… Det skal eg ikkje underslå var ekstra stas for meg.
– Dikt var ikkje uvant for meg, foreldra mine les Haugtussa for meg før eg begynte på skulen, og me høyrde alltid på Ønskediktet på radio kvar laurdag. Difor var poesidøra åpen, og Falkeid gjekk rett inn.
Falkeid til trøst
Et ord som går igjen i tekstene til Kråkevik om Falkeids dikt er trøst. Trøst for alt fra bunnløs sorg til hverdagstristesser.
Kan du fortelle litt om hvilke episoder eller perioder i ditt eget liv diktene har hjulpet deg igjennom?
– Eg trur eg vil velja meg dei stundene av tomheit som jo kan koma til oss alle innimellom. Når det berre kjennest litt meiningslaust og kjedeleg heile greia, då kan alltid litteraturen løfta stunda opp og vekk frå det tomme.
– Kolbein sine dikt får meg til å retta ryggen, sjå meg omkring og takka for alt eg har fått, og til å venda blikket mot dei andre istadenfor innover.
Selve tittelen på boka Nomaden og bonden henspiller på motsetningene Falkeid bruker i diktet «Et umulig par». Akkurat dette diktet forteller Herborg Kråkevik at hun har et spesielt sterkt forhold til.
– Diktet set ord på ei motsetning inni meg som har vore tydeleg for meg heilt sidan eg var ganske ung. Eg er dregen mot eventyret og det ukjende, det usikre, men eg lengtar etter tryggleik og ro. Diktet skildrar denne kontrasten så godt, og så gjev Falkeid det sin karakteristiske schwung og humoristiske vri som gjer at eg kan synast det er litt fint å ha denne rivinga inni seg.
Falkeid gir innsikt og håp
Kråkevik er opptatt av at Falkeid kan leses av folk i alle aldere. Diktene hans kan si noe til oss gjennom hele livet – også i barndommen. Det er ikke så viktig hvordan barna forstår diktene. Det viktigste er at de forstår at det finnes håp.
På hvilken måte gir Falkeid oss ikke bare trøst, men også håp?
– Falkeid skriv mykje om respekten for alt liv, for naturen si storheit og om korleis me menneske er heilt avhengige av kvarandre. Viss me tek dette innover oss og prøver å leva etter den innsikta er det håp for oss menneske!
«I eit halvlangt liv no har eg gått med ei eller anna Kolbein Falkeid-diktsamling i veska. Dei er vortne temmeleg lefsete av å liggja der og slenjga mellom uopna bankbrev, gamle matpakkar og barnesmokkar eg ikkje klarar å kasta.»
Skjær av kjøttet på skanken – den nederste delen av foten. Sag av denne knoken, slik at det er en pen beinpipe igjen. Det er best med en kjøttsag, men en vanligstikksag fungerer også bra. Har du ingen av delene, kan du hoppe over hele dette leddet. Det er ikke veldig viktig for smaken, det er mest for utseendet. Skjær det avskårne kjøttet i små biter. Ha beinstump og kjøttbiter i en gryte sammen med løk, purre, sellerirot, gulrot og hvitløk. Brun godt i litt smør. Hvis du har tid til å bruke et kvarter på dette, gir det bedre smak.
Hell over vin og så mye vann at det så vidt dekker, ha i laurbærblad og 2 rosmarinkvister. Kok opp og la trekke på lav varme i et par timer. Er du ikke på kjøkkenet hele tiden, kan du sette gryten inn i stekeovnen ved 100 grader. Slik sørger du for at sausen ikke koker tørr.
Slik steker du lammelåret
Gni lammelåret med salt og la ligge i romtemperatur mens du lager sausen. Du får bedre resultat når kjøttet ikke er kjøleskapskaldt når det går inn i ovnen. Forvarm ovnen til 200 grader. Gni kjøttet med 1 spiseskje smør, rosmarin, hvitløk, salt og pepper. Ha i en ildfast form og sett i ovnen. Etter et kvarter, skru ned temperaturen til 120 grader. Stek videre i 2 timers tid, til kjernetemperaturen er mellom 65 og 67 grader. La hvile i om lag 15 minutter før du skjærer i det.
Imens, lag ferdig sausen. Sil vekk kjøtt og grønnsaker. Vil du ha en klar kraft, sil den gjennom et osteklede eller et rent kjøkkenhåndkle, hvis ikke holder det å bruke en metallsikt. Kok inn til det er om lag 2 desiliter igjen. Smak til med salt og pepper, eventuelt litt mer rosmarin. Like før servering, ta av varmen og rør inn smør. Oppskriften er hentet fra selve kjøttbibelen, Den store kjøttkokeboka av Andreas Viestad.
Kokebokforfatteren Andreas Viestad
Andreas Viestad er kjent for sin svært gode penn, og oppskrifter som er enkle å gjennomføre. Han har utgitt flere kokebøker, de fleste på Cappelen Damm. Han er initiativtaker til og faglig leder ved Geitmyra matkultursenter for barn i Oslo og er medeier i restauranten St. Lars på Bislett i Oslo. Som suksessrik kokebokforfatter,
Herborg Kråkevik har siden barndommen båret med seg Kolbein Falkeids dikt. Nå har hun samlet sine favoritter og kommentert dem i samlingen Nomaden og bonden. Dette skriver hun om diktene hans i forordet:
«Dikta til Falkeid har alltid vore ein kjær følgjesvein for meg gjennom livet, ein ven som traskar bak meg eller framfor meg, som eg ikkje treng å snakka med. Men som eg gjerne vil snakka med, og det er det eg prøver å gjera i denne boka.»
– Kolbein Falkeid er en bauta i samtidslyrikken vår
Kolbein Falkeid (f. 1933) debuterte som lyriker i 1962 med samlingen Gjennom et glass-skår. I mer enn femti år har han vært et sentralt navn i norsk lyrikk. Han har utgitt mangeogtyve diktsamlinger, skuespill og gjendiktninger, og diktene hans er populære som aldri før.
Falkeid har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap, og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden i 2010. Diktene hans er oversatt til 25 språk. Poeten Knut Ødegård oppsummerte forfatterskapet hans slik i Vårt Land: «Kolbein Falkeid er en bauta i samtidslyrikken vår.»
Savnet etter en datter
Kolbein Falkeid er en mester i å uttrykke seg om savn og sorg. Han har selv opplevd å miste en datter, og ukas dikt «Et rom står avlåst» er knyttet til det. Diktet kom opprinnelig ut i En annen sol (1989).
ET ROM STÅR AVLÅST
Jeg lengter etter deg.
Et rom står avlåst i kroppen min.
Alle tingene dine fins der og avtrykkene
av det korte livet ditt, flyktige
som skygger på snøen i måneskinnet.
Nøkkelen har jeg og går inn
med sekunders mellomrom. Jeg tar på alt
og taler uten ord med tomheten,
en kronisk lytter.
Jeg lengter etter deg
også fordi du var likest meg. Uten deg
går jeg alene med vranglynnet mitt.
Alt som var fint i meg og nå falmer
bar du som en tidlig sommerdag, et flott
langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine
langt vest i deg kunne hope seg opp.
Av og til
kolliderte vi og værlagene våre. Skybrudd
og solgangsbris tørnet sammen. Men oftest
hang dagene våre som enige
søskenperler på kjedet.
Lengter etter deg.
Hverken vær eller dager løper mer.
Og tomheten svarer aldri.
Brynjulf Jung Tjønn (f. 1980) har vokst opp i Feios i Sogn og Fjordane. Han har skrevet flere bøker for barn, ungdom og voksne. I 2013 vant han Brageprisen for ungdomsromanen Så vakker du er.
Brynjulf Jung Tjønn (f. 1980) debuterer som lyriker med Garden under jorda. Diktene i samlingen er forankret i et tradisjonelt vestlandsmiljø. Vi ser en gård omgitt av husdyr og bønder. Samtidig gir diktene uttrykk for en ensomhet og en fabulerende lengsel.
kjøtet klaska i låvegolvet
dei ujamne plankane i bordkledninga
sprikte lyset inn
støvet frå tørt gras steig mens
eg trekte kjøtet opp i trillebåra
og flugene surra som flaggermus i mørket
utanfor fjøset stod far og kløyvde ved
øksa glinsa i lyset
frå den låge sola
som snart kom til å skli ned bak fjella
fjøset og huset og grønsakhagen og skogen
var spreidde som streifskot rundt meg
det var berre eg og far igjen på garden
og eg tenkte på den siste haustdagen
som glei over frå det lysaste milde
til den mørkaste kulden
frå kjøtet var frakta inn i huset
til veden var kløyvd
skifta årstida
med eit øksehogg
FN vedtok i 1995 at 23. april (William Shakespeares dødsdag) skulle markeres som Den internasjonale bokdagen eller som Verdens Bokdag som den gjerne kalles. Dessverre har ikke den internasjonale bokdagen slått ordentlig an her i landet, men i Spania og især i Barcelona er dette en høytidsdag for boken der man gir en bok og en rose til en man er glad i.
En rose for kjærlighet og diktekunsten
Røttene til Verdens Bokdag er mange århundre lange. Allerede på slutten av 1300-
tallet begynte feiringen i Barcelona. Dagen ble feiret med en poesikonkurranse der landets fremste lyrikere resiterte sine dikt. Andre og tredje premie var forgylte roser, mens vinneren derimot fikk en ekte rose fordi ingen juvel kunne overgå den levende natur. Roser er ikke bare symbolet på kjærlighet, men også på diktekunstens skjønnhet, kraft og naturlighet.
Den moderne tradisjonen startet i Barcelona i 1936
I moderne tid startet tradisjonen med bokdagen i Barcelona i 1926. Siden har katalanerne feiret «El dìa del libros y rosas», med å kjøpe bøker og roser til venner og kjære. Bøker og roser symboliserer både visdom og kjærlighet, kultur og skjønnhet. Og dermed blir dagen en festdag for boken og givergleden.
«Tidenes gave»
Dagens gavetips er en liten perle av en bok; På randenav Vigelandav Roy Jacobsen. Det er et svært personlig essay om Roy Jacobsens familiehistorie, om Vigelandsparken, og om noen av de mest sentrale drivkreftene i Roy Jacobsens forfatterskap.
Boken har fått panegyrisk mottakelse. I VG ga Guri Hjeltnes den terningkast 6 og skrev: «På randen av Vigeland er Roy Jacobsen i særklasse, i utsøkt språk og komposisjon. Denne lille, vakre boken må bli tidenes gave, og en kilde for litteraturgranskerne – her er mang en nøkkel til Roy Jacobsens forfatterskap.»
Også på Bok 365 kastet Vebjørn Rogne en sekser og skrev: «[…] Få kan skrive som Roy Jacobsen – og her er han på sitt aller beste. Når det nå er hans eget liv han forteller fra, er det både klokt og vakkert gjort. Stedvis også brutalt – men likevel dempet, med små bokstaver.»
Tom Egil Hverven i Klassekampen er like begeistret: «Essayet er forferdende, oppskakende og oppmuntrende; det viser paradoksale forbindelseslinjer mellom menneskelig styrke og varhet«.
Første del av boken fortelles i eventyrstil. Andre del er mer en presentasjon av fakta. Per Dybvigs illustrasjoner er med på å underbygge opplevelsen av eventyrfortelling. Du kan bestille boken her!
Morsom og lærerik bok om alt bjørnen gjør før den legger seg
Bjørnen sover gjennom hele vinteren, uten å spise, drikke eller gå på do.Men hvordan greier den det? Og hva gjør den egentlig før den legger seg? Bjørneforsker Jon Swenson vet det meste om bjørnens liv og er bokens hovedkilde. Selv om bjørnene ikke kan snakke, er det mulig å lære veldig mye bare ved observere hva den driver på med, analysere bjørneblod og studere bjørnebærsj. Før bjørneforskerne kan undersøke bjørnen,
må de skyte en pil med bedøvelse som gjør at bjørnen sovner. Så
tar de prøver og setter halsbånd på bjørnene som sender signaler til forskerne om hva bjørnen gjør og hvor den går.
«Ingenting får forstyrre den gode søvnen.
Bjørnen er verken sulten eller tørst.
Han skal ikke tisse eller bæsje.
Bjørnen skal bare sove.
Hver eneste dag og hver eneste natt.»
Følger bjørnen gjennom et helt år
I boken Bjørnen sover følger vi bjørnen gjennom et helt år. Vi får blant annet svar på hvordan bjørnekroppen fungerer, hva bjørnen spiser og hvordan bjørnungene lever sine første måneder i hi, mens mamma’n sover.
Bygger på moderne bjørneforskning
Innholdet i boken bygger på det aller nyeste innen bjørneforskning, og er tilpasset små og store lesere fra 5 år og oppover som ønsker å lære mer om binner, bjørnunger og selveste Bamse Brakar. For eksempel får vi vite hva man skal gjøre hvis man møter en bjørn midt inni skogen, kanskje rett før den går og legger seg for vinteren, eller når den nettopp har stått opp…
Har laget bok sammen tidligere
Den produktive forfatteren Bjørn Arild Ersland og den allsidige illustratøren Per Dybvig har også laget bok sammen tidligere. I Hvor gammel blir en tiger (2016) gir de svar på hvor gamle forskjellige dyr kan bli. Boken ble nominert til Brageprisen og Kulturdepartementets pris for beste fagbok for barn.
