En lur leselek: Se fine filmer med barna og etterpå friste med å lese boka den er basert på. Vinn-vinn! Til inspirasjon har vi satt sammen en liste med tidenes beste barne- og ungdomsfilmer, som alle er basert på bøker av høy littertær kvalitet. Fritt frem til å pushe disse på de unge etter filmvisning, med andre ord.

Filmene er laget for litt ulike aldersgrupper, så ta en ekstra titt på aldersgrensa før du for eksempel lar minstemann se Ringenes herre.

1. Harry Potter og de vises stein

Harry Potter var allerede et bokeventyr med milliarder av solgte bøker da den første filmen kom i 2001. Utrolig nok klarte filmene å ivareta magien i historien og gjenskape de underlige karakterene fra J.K. Rowlings univers. Nå er det vanskelig å lese bøkene uten å få bildene av Daniel Radcliffe, Emma Watson og Rupert Grint i hodet.

Harry Potter bor i et kott under trappa hos sin onkel og tante. Han behandles dårlig, og har ikke en gang feiret bursdag på 11 år. En dag kommer et mystisk brev fra en anonym avsender. Han blir invitert til et utrolig sted – fylt av trolldom og hekseri, dermed tar livet hans en magisk vending.

Denne første boken til J.K. Rowling er også relativt tynn, så den er lett å begynne med den for den som har lært seg å lese ordentlig.

Kjøp Harry Potter og de vises stein her.

2. Jungelboken

Walt Disney har produsert en skattkiste med tegnefilmer, og mange av dem er basert på bøker. For øvrig døde Walt Disney under produksjonen av Jungelboken, som kom på kino i 1967.

Dette magiske og oppfinnsomme eventyret er håndtegnet og tonesatt av kjent og kjær musikk. Det er rimelig enkelt å bli glad i både det lille menneskebarnet Mowgli, og hans dyrevenner – som den trofaste Bagheera og den lekne og naive Baloo.

Filmen bygger på boken ved samme navn av Rudyard Kipling fra 1894. Den består av en samling fortellinger om Mowgli og vennene hans.  

Kjøp Jungelboken her.

3. Til Huttetuenes land

Til Huttetuenes land er en vakker bok som har blitt til en minst like vakker film. Med tittelen Where the Wild Things Are hadde filmen premiere i 2009. Regissør Spike Jonez fikk svært gode kritikker for filmen, men den ble aldri en stor kommersiell suksess.

Historien handler om åtte år gamle Max. Han er en ensom gutt med livlig fantasi. Hjemme er det ingen som ser ham, både moren og søsteren har nok med sitt. En dag i en krangel, biter Max moren sin og stikker av. Ved et tjern finner han en liten båt som han legger ut med. Tjernet blir snart til et hav.

Så strander han på en øy, og der støter han på noen store, hårete trollaktige vesener: Huttetuene. De har tenkt å spise ham, men han lykkes med å overbevise dem om at han er en slags konge med magiske evner.

Til Huttetuenes land er en bildebok laget av Maurice Sendak med nydelige illustrasjoner og bare noen få tekstlinjer. Kjøp den her.

4. Faen ta skjebnen

The fault in our stars er basert på den strålende bestselgeren Faen ta skjebnen av John Green. Det er en sterk og rørende film om to ekstraordinære tenåringer som begge er syke av kreft.

Hazel og Gus møtes på en støttegruppe for kreftsyke. De føler umiddelbart en unik kontakt, og forelsker seg i hverandre. Samtidig forsøker Hazel å holde følelsene i sjakk – for hva er egentlig poenget ved å forelske seg og ha en ny person i livet når hun allerede er dødsdømt?

NB. Det skal godt gjøres ikke å gråte til denne filmen.

Kjøp Faen ta skjebnen her.

5. Legenden om Naria – Løven, heksa og klesskapet

Bøkene om Narnia av C.S. Lewis er filmatisert mange ganger, og finnes også som TV-serier. Løven, heksa og klesskapet (2005) er kanskje den beste filmatiseringen. Den er basert på boken med samme navn fra 1950.

I det ene værelset i huset der Lucy, Edmund, Susan og Peter bor, finnes det et merkelig klesskap. Barna har oppdaget at det er magisk. Når de går inn i det, kommer de ut i en helt annen og magisk verden. Der oppdager de et sjarmerende og fredelig land med snakkende dyr, dverger, fauner, kentaurer og kjemper.

Selvsagt er ikke alt bare lykke. Den onde heksa har kastet en forbannelse over landet som gjør at det alltid er vinter. Så får vi se hva barna kan bidra med. Det er enkelt å anbefale denne: C.S. Lewis univers er minst like magisk som J.K. Rowlings.

Kjøp Løven, heksa og klesskapet her.

6. Ringenes herre

Filmen Ringenes herre. Ringens brorskap kom ut samme år som den første Harry Potter-filmen i 2001, og den ble nesten en like stor kommersiell suksess. Blant kritikerne ble den enda mer bejublet, og vant fire Oscar. Den er basert på første bok i trilogien til J.R.R. Tolkien.

I den magiske verdenen Midgard er den onde trollmannen Sauron i ferd med å overta verden. For å lykkes med det må han ha tak i en liten ring med magiske krefter.

Ringen har hobbiten Frodo. Den har han arvet etter sin onkel, men i denne onde tiden må Frodo ødelegge den – og han legger ut på sin livs viktigste reise for å kaste den i vulkanen Dommedagsberg.

Kjøp Ringenes herre her.

7. Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken av Roald Dahl er filmatisert to ganger. Den mest kjente av disse er Tim Burtons film med Johnny Depp i hovedrollen. Den tidligere versjonen kom i 1971 og hadde Gene Wilder i rollen som Willy Wonka.

Historien handler om den fattige gutten Charlie Bucket som vinner gullbilletten til å besøke Willy Wonkas utrolige sjokoladefabrikk. Charlie og fire andre vinnere får bli med Willy Wonka inn i hans magiske fabrikk. Alle barna blir fristet av noe ekstraordinært, men som samtidig kan være grunn til at de blir bortvist fra turen. Vinneren skal få en enorm premie.

Kjøp Charlie og sjokoladefabrikken her.

8. Brødrene Løvehjerte

Svært mange av Astrid Lindgrens bøker er blitt til fantastiske filmer. På denne topplisten burde kanskje også Ronja Røverdatter vært, men valget falt på Brødrene Løvehjerte fra 1977.

Brødrene Løvehjerte er en mørk og alvorlig film. Den handler om Jonatan og Skorpan, to brødre som lever under stor fattigdom på 1800-tallet. Skorpan er yngst, og han er dødssyk. For å trøste ham forteller storebroren om eventyrlandet Nangijala hvor man kommer etter døden.

Men den som dør, er Jonatan. En dag brenner det i huset brødrene bor i, og Jonatan dør i det han greier å redde Skorpan ut. Og når de gjenforenes igjen er det kirsebærdalen i Nangijala. Dessverre er det også ondskap i eventyrlandet, hvor den onde ridderen Tengil og dragen hans Katla hersker.

Kjøp Brødrene Løvehjerte her.

9. Arriettas hemmelige verden

Arriettas hemmelige verden (2011) er skapt av det japanske Studio Ghibli som også står bak filmer som Chihiro og heksene og Min nabo Totoro. Filmen er basert på Lånerne av Mary Norton.

Under gulvet i et stor og vakkert hus bor en bitteliten jente på 14 år. Hun heter Arrietta og bor sammen med sine like små foreldre. De er såkalte «lånere». Lånerne er helt like mennesker, bortsett fra at de er veldig små.

På grunn av størrelsen er de sårbare for alt fra kravlende insekter til fugler og andre dyr. Alle de små tingene de eier, som møbler og mat er laget fra ting de har lånt.

De låner bare litt hver gang slik at ingen skal merke at de eksisterer, og blir lånerne sett av et menneske, må de umiddelbart flytte.

Men Arrietta er nysgjerrig og liker ikke å lytte til formaninger. En dag flytter en hjertesyk menneskegutt inn i huset over dem. Han oppdager Arrietta, og det går ikke lang tid før de utvikler et vakkert vennskap.

Lånerne er ikke tilgjengelig på norsk, men en engelsk versjon kan kjøpes her.

10 Jørgen + Anne = sant

Det er på sin plass og ha med en norsk film på listen. Jørgen + Anne = sant er basert på Vigdis Hjorths barnebok med samme tittel. Dette er en prisbelønnet perle som handler om den første forelskelsen.

Anne går i 5. klasse. Hun har inntil nå vært mest opptatt av å slå guttene i håndbak eller løpe fra dem. Så plutselige forelsker hun seg hodestups i den nye gutten i klassen, Jørgen. Da blir det krise når skolens peneste jente, Ellen, også forelsker seg i den nye innflytteren. Anne er vant til å kjempe, så selv om oddsene er dårlige, skal hun sørge for at Jørgen blir hennes til slutt.

Kjøp Jørgen + Anne er sant her.

Sabina Store-Ashkari brukte i utgangspunktet Instagram som lagringsplass for tekstene sine; sine første følgere på kontoen kontoen @ingentingusagt fikk hun ved en tilfeldighet. Men ganske snart førte det ene til det andre, og nå er hun aktuell med boka Ingenting usagt.

Hverdagspoet

Sabina studerer til vanlig journalistikk i Volda. På instagramkontoen @ingentingusagt deler hun små dikt med seks tusen følgere. Men hun forteller oss at ikke alt kommer ut på Instagram – noe blir på den private blokka. Vi har stilt henne noen spørsmål om hvordan det er å være en ung poet nå til dags.

Når fant du ut at poesiformen passet deg så godt?

Ingenting usagt

Sabina Store-Ashkari

Kjøp

– Jeg har skrevet siden jeg var barn! Foreldrene mine leste mye for meg i barndommen, og jeg tror det er en viktig årsak til at jeg fortsatt har så stor lese og skriveglede. Jeg skrev mye noveller fram til midten av tenårene, før jeg begynte med poesi. Jeg ble veldig fascinert av hvor mye man kan si med få ord – og siden da har det vært en sjanger jeg har blitt utrolig glad i.

Hvordan bestemte du deg for å begynne å bruke Instagram?

– Da jeg gikk første året på videregående skrev jeg utrolig mange tekster i notater på mobilen. Men en dag slo det meg at jeg kom til å miste alle ordene hvis det skjedde noe med telefonen – og bestemte meg for å lagre det et sted. Jeg opprettet en anonym instagramprofil, kun for å ta vare på ordene en trygg plass. Men! Jeg hadde glemt å gjøre profilen privat, så når jeg våknet opp neste morgen hadde jeg fått noen følgere og noen kommentarer. Det viste seg at det var et helt miljø på Instagram hvor forskjellige mennesker delte dikt og tankestrømmer, både egenskrevne og favoritter fra andre.

Hva handler diktene dine om?

– Diktene mine er sårbare. De handler om hele spekteret. De aller fineste følelsene og de aller vondeste. Jeg håper de kan være hverdagslige, men samtidig skildre store emner som kjærlighet, relasjoner, sorg, håp og drømmer.

– Jeg vil skrive tekster leserne kan kjenne seg igjen i både på gode og kjipe dager, og tekster som belyser situasjoner vi alle går gjennom. Ofte blir sterke følelser litt tabubelagt. Da håper jeg Ingenting usagt kan romme de diktene som forteller leserne at de ikke er alene og at det er lov å kjenne etter hvordan man egentlig har det.

Hvordan ønsker du at diktene skal bli lest?

– Jeg håper diktene får leseren til å reflektere rundt seg selv og sitt eget liv. At de føles nære, ekte og personlige. Jeg liker å se på diktene som «våre», selv om det er jeg som har skrevet dem. Det minner oss på at vi er sammen om å kjenne på de altoppslukende følelsene som hører til det å være ung.

Poesidrypp i digitalalderen

Mange har påpekt at poesi har en egen gjennomslagskraft på Instagram. Har du noen tanker om det?

– Vi lever i en digitalisert verden, så jeg tenker at det egentlig er veldig naturlig at poesi nå finnes på Instagram – og ikke bare i bokform. Det gjør at flere får dele kunsten sin og utvikle seg som skribent. Jeg tror flere får øynene opp for sjangeren hvis de begynner med å få små diktglimt gjennom skjermen. At man fra bussen, køen på matbutikken eller i garderoben på treningssenteret plutselig kommer bort i noen ord som ser ut til å være skrevet til akkurat deg, akkurat da. Det kan gi en enorm hverdagsglede.

Trygve Skaug har stor suksess med dikt på Instagram. Han har sagt om dine dikt at «de treffer han rett i magen». Hvordan føles det?

– Jeg ble så rørt, ydmyk, lykkelig og dypt takknemlig når jeg hørte det. Skaug er et enormt forbilde for meg. Jeg har bøker, poesikopper og hører jevnlig på musikken hans. Derfor var det ekstra fint at de ordene kom fra akkurat ham. For et par år siden var jeg skikkelig forvirret og usikker over hvilke valg jeg burde ta videre i livet mitt. Jeg kjørte jeg hjemover, var helt alene i bilen og plutselig kom «Det går over» på radioen. Det føltes ut som han sang til bare meg, og jeg fant så mye trøst og mening i akkurat den teksten. Hadde noen fortalt at meg at han noen år etterpå skulle lese mine tekster hadde jeg sikkert ikke trodd på det!

Har du tips til noen andre kontoer på Instagram vi bør følge med på?

– Det er så mange skatter av diktkontoer der ute! Vanskelig å bare plukke ut noen få. Jeg kan sitte i timesvis og bare titte og lese. Noen av mine favoritter er: @midnattspoesi, @ungdompoesi, @enkel_poesi, @bareskyerbevegertankene, @ihjertet og @papervoices.

Mange savner fellesskapet om dagen, her vi sitter på hvert vårt hjemmekontor, i karantene eller i hjemmeisolasjon. Men har vi egentlig det felleskapet vi savner? For finnes felleskapet egentlig i vår tid, og hvis ikke, hva er det vi savner ved det? Dette skriver sosiologen og filosofen Zygmunt Baumann om i boken Savnet fellesskap, som kom ut i Cappelens upopulære skrifter i 2000.

Inspirert av Gramsci

Zygmunt Bauman (1925–2017) var polsk jøde fra Warzawa. Familien var kommunister og flyktet til Sovjet ved krigsutbruddet i 1939, og der deltok Bauman som offiser i den polske eksilhæren.

Etter andre verdenskrig flyttet han tilbake til Warsawa og begynte etter hvert å studere sosiologi og filosofi, med Georg Simmel og Antonio Gramsci som viktige inspirasjonskilder. Etter hvert begynte han å tvile på den kommunistiske politikken i Polen, og han emigrerte for en kort periode til Israel før han flyttet til Storbritannia og ble professor i sosiologi ved universitetet i Leeds.

Kritikk av individualismen

Savnet fellesskap

Zygmunt Bauman, Kari Marie Thorbjørnsen (Oversetter)

Kjøp

Da Savnet fellesskap kom ut i Cappelens upopulære skrifter i 2000, var det en liten begivenhet. Boken var nemlig skrevet på direkte oppfordring fra Cappelen.

Dette er første og eneste gang en tekst av en anerkjent, utenlandsk filosof først er utkommet på norsk i serien – de upopulære skriftene er i hovedsak utgitt på originalspråket først, og deretter oversatt. Boken fikk stor oppmerksomhet i pressen, og Bauman var selv i Norge og holdt foredrag i forbindelse med lanseringen.

Har man stor frihet, kan man mangle trygghet, og har man stor trygghet, kan man mangle frihet

I boken kritiserer Bauman vår tids individualisme, som han mener går på bekostning av det felleskapet som ivaretar tryggheten i samfunnet. Forholdet mellom trygghet og frihet er alltid motsetningsfylt, mener Bauman. Har man stor frihet, kan man mangle trygghet, og har man stor trygghet, kan man mangle frihet.

Frihetsberøvelse i koronaens tid

Denne problemstillingen er kanskje enda mer aktuell i dag, når koronaviruset herjer i verden. Vi mister vår frihet, bokstavelig talt, når vi forsøker å hindre koronasmitte ved å stenge ned samfunnet.

Kanskje er det også slik at vår sterke og individualistiske trang til frihet i en globalisert verden har ført til at smitten har kunnet spre seg så raskt, og dermed ført til at vi har mistet vår trygghet?

Bauman er opptatt av å analysere tendenser i samfunnet, både i samtiden og historien. I sin mest kjente bok, Moderniteten og holocaust fra 1989, skriver han at Holocaust er et biprodukt av den moderne trangen til å ville skape en gjennomplanlagt og fullt ut kontrollerbar verden. Denne formen for modernitet, som under nazismen fikk et ekstremt utslag, kaller Bauman for fast modernitet.

Frihet for de rike

Den moderniteten vi har i dag, som for noen tiår siden ble kalt postmodernitet, kaller Bauman en flytende modernitet. Her dyrkes frihet og individualisme i en globalisert verden. Men friheten er først og fremst for de rike, de som har penger til forbruk og reiser. De som tenker lite på felleskapet og mest på seg selv.

Motsetningene mellom den faste og flytende moderniteten er både en måte å forstå historien på og tendenser i dagens samfunn. Det faste i samfunnet gir oss trygghet uten frihet, det flytende gir oss frihet uten trygghet. Akkurat nå er det nok det faste og trygge vi søker, som en motkraft til det flytende og ukontrollerte som har lagt til rette for en pandemisk krise.

Det paradoksale er at behovet for trygghet gjør at vi har et felleskap når vi følger myndighetens råd om å holde oss hjemme, samtidig som vi savner det nære felleskapet vi vanligvis har med venner, familie og kolleger. Kanskje vi kan håpe på at vi setter fellesskapet enda høyere når verden forhåpentligvis er tilbake til det normale? Baumans bok har mye å lære oss.

Mikaela Bley er norgesaktuell med Louise, tredje spenningsroman om TV4-kriminalreporter Ellen Tamm. Serien er oversatt til 12 språk, og filmrettighetene er solgt til Hollywood.

– Jeg ville ta leseren med på innsiden, inn i hodet til den som blir rammet, så man kan forstå mer av hvor galt det kan gå. Det er noen krefter i sving som er vanskelige å begripe, sier Mikaela Bley når vi møter henne under Krimfestivalen i Oslo.

Kontroversiell justisminister

Louise

Mikaela Bley

Kjøp

I Louise våkner hovedpersonen, den kontroversielle justisministeren Louise Bohman, en morgen opp til beskjeden om at hennes pressesekretær er funnet død. Han har tilsynelatende begått selvmord. I media henges Louise Bohman ut som et hensynsløst monster.

På TV4 får kriminalreporter Ellen Tamm i oppdrag å lage en dokumentar om justisministeren. Hun ønsker å formidle et rettferdig bilde av Bohman. Bohman selv ønsker dokumentarprosjektet velkommen, men skjuler åpenbart noe. Etter hvert blir det stadig tydeligere at pressesekretæren er drept.

Ble selv uthengt i offentligheten

Mikaela Bley vil først og fremst underholde med sine spenningsromaner. Samtidig ønsker hun alltid å utforske saker hun brenner for gjennom skrivingen.

– Det begynner alltid med en følelse eller et fenomen jeg ønsker å forstå, som jeg kan grave dypere i. Deretter bygger jeg opp historien og karakterene rundt dette, forteller Bley.

Louise startet med at hun villet utforske medienes kvinnesyn. Og hvordan det er å være midtpunkt i det svenskene pleier å kalle et «drev», eller en heksejakt, spesielt for en kvinne.

Tematikken var ikke tilfeldig valgt. Da hun debuterte i 2015 ble Bley selv uthengt i offentligheten i forbindelse med en sak hvor hun snakket om sine helgevaner.

– Det var skremmende. Jeg pratet ikke om det på flere år, for jeg visste ikke hvordan jeg skulle forholde meg til det. Det var først etter at jeg begynte å skrive om temaet at det ble lettere å snakke om hva jeg selv hadde gått igjennom uten å bli for følelsesmessig berørt. Jeg kan distansere meg nok til at det ikke tar overhånd, men jeg er fortsatt merket etter det, forteller Bley.

– Det er viktig å forstå hvordan en slik heksejakt utvikler seg, og hvor ille det kan være når det blåser fra alle kanter. Slike prosesser rammer hele familier og flere i kretsen rundt ofrene, i de verste tilfellene medfører de også at noen tar livet av seg, sier Mikaela Bley.

Kvinner i offentligheten

Utover å bruke sin egen dyrekjøpte erfaring og å snakke med andre som har vært med i «drev», har Bley i sin research til Louise pratet med forskere om maktspill i mediene og psykologiske konsekvenser av dette. Hun har også jobbet tett med journalister og folk i politiet, og vært i kontakt med flere høytstående politikere om mediekjøret mange av dem opplever.

Kvinner skal være moderlige og gode, de er bærere av liv. Om de gjør noe vi ikke får til å stemme med dette bildet, forklares det med at de er gale eller onde.

Mikaela Bley

– Mediene speiler og forsterker de ulike forventningene vi har til kvinner og menn, spesielt de som befinner seg i offentligheten. I så måte går det ofte hardt utover kvinnelige politikere, sier Bley.

– Kvinner skal være moderlige og gode, de er bærere av liv. Om de gjør noe vi ikke får til å stemme med dette bildet, sees de ofte på som gale eller onde. De har tråkket over en grense for aksept og straffes for det. I Louise ønsker jeg å fange denne forskjellsbehandingen, og å skildre hvor maktesløs og liten man kan være i forhold til mediemakten.

Bley forteller at selv om menn og kvinner blir utsatt for heksejakt i media i samme utstrekning, er kvinner oftest den som i større grad må klare seg selv. Organisasjoner, venner og familie stiller seg oftere bak og backer opp menn enn kvinner.

Virkeligheten overgår fantasien

Selv er Bley glad i psykologiske thrillere når det kommer til krim.

– Spesielt de som er basert på en sann historie, virkeligheten overgår jo som kjent ofte fantasien. Psykologien bak handlingene er oftest mer interessant enn selve handlingene, sier Bley.

Blant norske krimforfattere har Anne Holt en høy stjerne. Ellers har hun av norske forfattere i det siste lest både Nina Lykkes Nei og atter nei og Linn Ullmans De urolige. Hun snakker også varmt om flere av sine svenske kolleger.

– Camilla Grebes nye Skyggejegeren er et veldig interessant og godt konstruert bidrag til fortellinger om ulike generasjoner kvinner i politiet. Utvilkingen i kvinners rolle i politiet har både vært i stor bevegelse, men har også på enkelte områder stått stille, forteller Bley.

1793

Niklas Natt och Dag, Henning J. Gundersen (Oversetter)

Kjøp

Adresseavisen

– Ellers leste jeg akkurat, som «sist på ballen», 1793 av Niklas Natt och Dag. Utrolig spennende å lese om en annen tid, og så skriver han jo fra Stockholm, slik som meg. Bare et helt annet Stockholm, selvsagt.

I dagens podcast-episode møter du tre av våre beste spionthriller-forfattere: Gard Sveen, Lasse Gallefoss og Aslak Nore. De forteller om bøkene sine, og hvordan norsk spionasje er langt mer enn det Frode Berg og Arne Treholt har stått for. Programleder er Sarah Natasha Melbye.

Hør Boktips i din foretrukne strømmetjeneste:

• Apple Podcast/iTunes
• Spotify
• Google Podcast
• Soundcloud
• Anchor

Gud er norsk

Ulvefellen

Aslak Nore

Kjøp

Aslak Nore er redaktør og forfatter. De siste årene har han etablert seg som en av de tydeligste stemmene i norsk offentlighet, blant annet med dokumentarbøkene Gud er norsk (2007) og Ekstremistan (2009). Nore er også kommentator i A-magasinet, og sammen med Asbjørn Slettemark skriver han krimbloggen OP-5. Nores siste bok var spionthrilleren Ulvefellen. Den kom ut i 2017, og den fikk Rivertonprisen som beste krimroman det året.

I Ulvefellen vil frontkjemperen Henry Storm gjøre opp med sin fortid og slutter seg til motstandsbevegelsen i Oslo i 1942. Han gjenopptar studier i Berlin, blant annet for å jakte på det hemmelige våpenet tyskerne skal ha utviklet. I et nervepirrende kappløp følger vi en kamp på liv og død som kan være avgjørende for krigens utfall. En kunnskapsrik og spennende roman, tett opp mot og inn i historiens virkelighet.

Norges svar på John le Carré

Drømmenes gud

Gard Sveen

Kjøp

Stavanger Aftenblad

Gard Sveen debuterte som krimforfatter i 2011 med Den siste pilegrimen. Det ble en brakdebut for den fikk Glassnøkkelen – prisen for Nordens beste krimroman. Bjørnen fra 2018 fikk også strålende kritikker, og flere omtalte Gard Sveen da som Norges svar på John le Carré. Som barn så Gard Sveen tv-bildene fra massakren i Beirut i 1982. De grufulle hendelsene danner nå bakteppet for den femte boka i Tommy Bergman-serien, Drømmenes gud.

1982: I et Beirut revet i filler av borgerkrig, og med israelske tanks rullende inn, møter en sykepleier og en gift ambassadør hverandre. Sammen med et knippe andre nordmenn holder de stand. I sommervarmen i 2017 blir den tidligere ambassadøren Leif Wilberg sprengt i lufta av en bilbombe. Hans kone, Hanna Svarstad, er sporløst forsvunnet. Tommy Bergmann, fra PST, skjønner at han må begynne å nøste i fortiden for å finne sannheten.

Suksess med serier for barn og voksne

Illvilje

Jørn Lier Horst

Kjøp

Jørn Lier Horst er en av Norges mest populære forfattere, og seriene hans selger i store opplag. Til nå har han skrevet 14 krimromaner i serien om politimannen William Wisting. Den er også blitt en populær TV-serie. I tillegg har Horst enorm suksess med serien om Detektivbyrå nr 2 for barn aldersgruppen 6 – 9 år, og med CLUE-serien for ungdom. Fram til september 2013 arbeidet han som etterforskningsleder i Vestfold politidistrikt.

Den siste Wisting-romanen het Illvilje. Der blir en «kald» sak varm igjen da levningene etter en ung jente blir funnet av en turgåer i Svartskog. Hun er drept og partert med samme signatur som seriemorderen Tom Kerr etterlot seg. Men Kerr sitter inne på fjerde året, og alt tyder på at det er mannen media døpte for Den andre, Kerrs medhjelper, som står bak. 

Min søster er seriemorder

Oyinkan Braithwaite, Henning J. Gundersen (oversetter)

Kjøp

Oyinkan Braithwaite bor i dag i Nigeria, men har vokst opp vekselvis i Lagos og London. Debutromanen Min søster er seriemorder har begeistret en samlet internasjonal presse. Av Guardian ble hun kalt «en litterær sensasjon». Braithwaite vant LA Times-prisen for beste thriller og ble Booker-nominert i 2019. Vi møtte henne under Krimfestivalen i Oslo, og spurte henne ut om boka, forfatterlivet og suksessen.

Hør vår podcast med Braithwaite her.

Lars Saabye Christensen (f. 1953) debuterte med diktsamlingen Historien om Gly (1976), som han fikk Vesaas-prisen for. Han ga ut sin første roman i 1977 under tittelen Amatøren. Siden er amatør det siste man tenker rundt hans forfatterskap. Saabye Christensen har gitt ut over 50 bøker: dikt, romaner, kriminalromaner, noveller, dramatikk, hørespill, barne- og ungdomsbøker, poetiske reiseskildringer og billedbøker. Han har fått så å si alle priser man kan få her til lands, for eksempel Brageprisen, Bokhandlerprisen, Amandaprisen og Nordisk råds litteraturpris. 

Saabye Christensen hevder ofte at alle hans romaner kunne ha båret den samme tittelen. Mennesker som sliter med indre usikkerhet og manglende oversikt over eget liv, som ikke stiller profesjonelt velforberedte i alle livets situasjoner, men velger galt og opptrer klossete – dette er personer han har en stadig tilbakevendende kjærlighet for i sine bøker.

De tre siste årene har Saabye Christensen hatt en ny, stor suksess med trilogien Byens spor, som fortsatt selger godt. Her er fem andre av hans bøker som man bør ha lest minst én gang i livet:

Jokeren

Saabye Christensen har skrevet flere bøker som kan betegnes som thrillere eller krimromaner. Jokeren (1981) var den første av dem.

Jokeren

Lars Saabye Christensen

Kjøp

Jokeren er en roman om blomsterbarnet som kom ut i kulden. En sprudlende og frekk thrillerlek, med en nedslått og dønn ensom fyr i hovedrollen. Åstedet er Oslo, vårvinteren 1978, der vi også møter den velgjørende Slakteren i en gåtefull dobbeltposisjon, og hovedstadens vakreste kassadame.

Hans Georg Windelband, med dekknavnet Hugo Hylster, er sørgelig klar over at han fremdeles mangler oversikten over seg selv og bare fører et improvisert liv på hybelen i Theresesgate. Plutselig en dag ser han en dødsannonse med sitt eget navn. Hvem står bak den makabre spøken, og hvorfor? Er det sant som annonsen kunngjør, at noen skal bisettes under hans navn, i Vestre Krematorium, om tre dager allerede?

Beatles

Beatles

Lars Saabye Christensen

Kjøp

Beatles (1984) er blant de største salgssuksessene i moderne norsk forlagshistorie. Den ble i 2006 av Dagbladets lesere kåret til den beste norske romanen de de siste 25 årene, og den er også kåret til etterkrigstidens beste Oslos-roman av Aftenpostens lesere.

Beatles er en munter og vemodig roman om fire Beatles-frelste Oslo-gutter av årgang 1951, fra de som syvendeklassinger står på spranget inn i voksenverdenen – «Vi tok framtida på forskudd, og den så sabla bra ut» – til folkeavstemmingen om EU-medlemskap 25. september 1972. Ingen går tørrskodd når dønningene fra ungdomsopprøret ute i Europa skyller inn over dem og deres beskyttende tilværelse.

Du møter de fire guttene fra Beatles igjen i starten av siste bind i Byens spor-trilogien. Så i den trekkes trådene i forfatterskapet sammen.

Halvbroren

Halvbroren

Lars Saabye Christensen

Kjøp

VG

Med Halvbroren (2001) fikk Lars Saabye Christensen minst like stor suksess som med Beatles. Leserne elsket den, og Saabye Christensen ble belønnet med Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris.

En fargerik familie portretteres gjennom fire generasjoner, mot et levende historisk bakteppe. Her er bokseren og kunstneren, sirkus og danseskole, Majorstua og Røst skildret med like stor innlevelse. 

Tre generasjoner kvinner lever sammen i en leilighet i Kirkeveien i Oslo: En dansk stumfilmskuespillerinne, Den Gamle, hennes datter Boletta, som jobber ved Telegrafen, og unge Vera. Den 8 mai 1945 blir Vera voldtatt på tørkeloftet i gården, og ni måneder senere fødes romanens ene hovedperson, Fred, i en drosje. Fem år senere ser halvbroren Barnum dagens lys. Vi følger brødrenes vidt forskjellige oppvekst på 60 og 70-tallet i Oslo. Kortvokste Barnum, sønn av en klovn og kremmer, er kunstneren som går på mange pinefulle nederlag, og iblant reddes av den mer hardtslående broren. Men Fred lever i taushet og skygge, og bærer på hemmeligheter. Hans spørsmål forfølger broren: «Skal jeg drepe faren din for deg, Barnum?»

Sluk

Sluk

Lars Saabye Christensen

Kjøp

Også romanen Sluk fikk strålende kritikker som kan oppsummeres med Vårt lands Kjell-Richard Landaasens konklusjon i sin anmeldelse: «Det er simpelthen strålende (…) Hadde vi hatt terningkast, skulle han fått yatzy i seksere.» 

Sluk er historien om forfatteren Funder, en roman med mange stemmer og uttrykk, bundet sammen av vers og refrenger. Den forener en strålende sommerfortelling fra Oslo på sekstitallet med et marerittaktig opphold i den amerikanske småbyen Karmack.

Femtenåringen Funder med kallenavnet Chaplin skal være en sommer alene med moren på Nesodden, men tvinges til å se seg selv med nye øyne når han i august tar båten hjem. Senere skriver han en fortelling om ulykkesfuglen Frank Farreli som også bor sammen med mor, men i likhet med Funder ikke kan fortelle om det han roter seg bort i. Det handler blant annet om trofasthet, om å settes på prøve som menneske, om avgjørende begivenheter som viser hva slags stoff man er laget av.

Stedsans  

Stedsans

Lars Saabye Christensen

Kjøp

Mange mener at Lars Saabye Christensen viser sitt mesterskap vel så mye i de korte formatene som i romanene. Mange kjenner godt noen av diktene hans, men flere av novellene er mer skjulte skatter. Stedsans er en av dem.

Stedsans består av ni noveller, som alle handler om noe man ikke skulle gjort, for eksempel begynne med synkronsvømming, slå ned julenissen eller sykle på en DBS crossmaster fra Amsterdam til Paris sommeren 1971. Med andre ord, de handler om anger, drømmer og andre feil man ikke lærer av. 

Ann O’Loughlin er en av Irlands mestselgende forfattere. Nå er hun norgesaktuell med Min mors datter, en roman om det å måtte hente frem sin største evne til utholdenhet og medlidenhet. Forholdet mellom mødre og døtre står i sentrum, og forfatteren viser oss hvordan kvinner kan støtte hverandre i de tyngste stundene.

To kjempende mødre

Min mors datter

Ann O'Loughlin, Line Gustad Fitzgerald (Oversetter)

Kjøp

Wicklow, Irland: Margo i Min mors datter har akkurat mistet sin ektemann Conor, og sørger dypt. Hun skjønner ikke hvordan hun og datteren Ella skal klare å leve videre uten ham. Så mottar hun et brev som snur opp ned på alt. Ikke bare har hun mistet sin mann, nå står hun også i fare for å miste datteren.

Ohio, USA: Cassie har gått gjennom et vondt og bittert ekteskapsbrudd. Hun er ensom og sårbar og sliter med å komme seg videre. Så forlanger eksmannen å få utført en DNA-test for å bevise at han faktisk er far til deres datter. Dermed må Cassie innse at hun risikerer at også datteren forsvinner ut av livet henne.

Så kommer noe til overflate som forbinder disse to kvinnene. Kan de begge redde både seg selv og døtrene?

Kjøp Min mors datter som e-bok her

Berører hjertene våre

Min mors datter berører tematikk som ligger nærmest hjertene våre, og får oss til å spørre oss selv: Hvor langt kan man gå for å redde familien? Hva ville vi gjort om vi var i Margo eller Cassies sko?

Irske Ann O’Loughlin er en anerkjent journalist, og har jobbet i Irish Independent, Evening Herald og Irish Examiner. Min mors datter er hennes fjerde bok på norsk, de andre tre er Kafeen på Roscarbury Hall, Dommerfruen og Minneteppet.

Hvorfor dreper vi? I dagens podcast-episode snakker rettspsykiater Pål Grøndahl og Jørn Lier Horst om hva som gjør noen til drapsmenn og noen til ofre, om det finnes virkelig onde mennesker, og hvilke typer drap som oftest skjer i Norge og Skandinavia. Tingrettsdommer og krimforfatter Espen Skjerven forteller dessuten om sine erfaringer fra rettssalen, fra første fengsling til gjennomføring av en drapsrettssak. Programleder er Marte Spurkland.

Hør Boktips i din foretrukne strømmetjeneste:

• Apple Podcast/iTunes
• Spotify
• Google Podcast
• Soundcloud
• Anchor

Født sånn eller blitt sånn

Pål Grøndahl er en av Norges ledende rettspsykiatere. Han er forsker ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri ved Oslo universitetssykehus. Tidligere jobbet han som spesialist i klinisk psykologi hos politiet i Oslo. 

Sammen med krimforfatter Jørn Lier Horst, som fram til 2013 jobbet som etterforskningsleder i Vestfold politidistrikt, diskuterer han om virkelig onde mennsker finnes. At miljø og bakgrunn har stor betydning, er de begge enige i, men i tillegg mener Grøndahl at det er påvist visse genetiske forskjeller hos noen av dem som oppleves som virkelig onde.

Tingrettsdommer og krimforfatter

Espen Skjerven er utdannet jurist og jobber som dommer i Jæren tingrett. Han har tidligere jobbet i ØKOKRIM og Kripos og som forretningsadvokat. I høst debuterte han som krimforfatter med Slakt.

Slakt

Espen Skjerven

Kjøp

Bygdebladet

I Slakt kjemper investor Erik Hoff for sin uskyld i en brutal dobbeldrapssak i Sandnes. Når politibetjentene Tom Grayston og Dagny Stokka undersøker nye tips i saken, vikles de inn i en mørk underverden av prostitusjon, overgrep og grov menneskehandel. Sannhet og tillit settes på prøve, og grensen mellom skyld og uskyld viskes ut. Slakt er en spenningsfylt og realistisk politikrim, og første bok i en krimserie om Tom Grayston. Han er ung og sporty, med en sterk rettferdighetssans og dyp lojalitet til familien. 

I år er det om å gjøre å skape hyttestemningen hjemme, med quiz og brettspill og forhåpentligvis noen solfylte dager. I Barnas beste påske-quiz finner du kategorier som går fra historie via sport til litteratur og naturvitenskap. Boka egner seg godt for barn mellom 6 og 12 år, men skaper moro for hele familien. Leser du boken selv flere ganger, har du i tillegg sjansen til å bli den irriterende smartingen som alltid vet best.

Barnas beste påskequiz

Kjøp

Vi byr selvfølgelig på en liten smakebit fra quizen, og har plukket ut noen spørsmål som både små og store kan tygge litt på. Spørsmålene er hentet fra en lett blanding kategorier, så alle kan finne noe de interesserer seg for. Svarene finner du nederst i saken. Ingen smugtitting!

Lykke til!

Påske-quiz for barn (og voksne)

1. Hva slags dyr blir rumpetrollet?
2. Hvor lenge sov Tornerose?
3. Hvor bodde Kasper og Jesper og Jonatan?
4. I Hvilken by står Eiffeltårnet?
5. Kan kuer gå i trapper?
6. Hvor lenge varte krigen mellom Norge og Sverige i 1814? A: 2 uker B: 2 måneder C: 12 måneder
7. Hva heter snømannen i filmen Frost?
8. Hva heter hovedstaden i USA?

Svar

1. Frosk
2. I 100 år
3. I Kardemomme by
4. Paris
5. Kua kan gå opp trapper, men ikke ned.
6. A) 2 uker
7. Olaf
8. Washington DC.

På selveste Langfredag arrangerer Trygve Skaug konsert til inntekt for flyktningene i Moria. Pengene som samles inn går uavkortet til videreutvikling av fjernundervisning, distribusjon av mat, bleier og hygieneartikler, samt smittevernsutstyr så lenge det er akutt behov for det.

– Barna i Moria hadde det grufullt fra før, men med denne krisen på toppen av det hele… det kan bli katastofalt, sier Skaug.

Vil hjelpe de som rammes hardest

– Akkurat nå er det så mange som kjenner på usikkerhet og smerten ved isolasjon. Det er viktig å ta det på alvor. Og så er det samtidig viktig å ha to tanker i hodet samtidig, og ikke glemme de utenfor våre landegrenser, som møter krisen uten noen som helst mulighet til å forsvare seg. Dråpen i Havet er en organisasjon som gjør alt de kan for å hjelpe til i Moria. Jeg ønsker derfor å bidra til å samle inn lenger til dem.

Konserten streames direkte på Facebook fra Det gamle biblioteket, og arrangeres med hjelp fra The Oslo Way og Cappelen Damm.

– Det blir en nedstrippet konsert slik mange er vant til å høre fra meg. Fra et vakkert sted. Det gamle biblioteket. Så kommer det en fin og lun overraskelse som jeg gleder meg veldig til sjøl, avslører Skaug.

Verdifull tid

Selv setter han pris på å få mye tid sammen med sine egne barn, nå som alle er hjemme hver dag.

– Vi i vår familie har aldri hatt så mye tid sammen som nå, og det kjennes veldig fint å få den tiden til å se ungene på den måten. Særlig er det vakkert å se hvordan de finner frem til den gode kjemien seg imellom, mer og mer ettersom dagene går.

Han er takknemlig for å få lov å møte krisen akkurat i Norge, med tryggest mulige rammer rundt en usikker tid.

– Jeg er så imponert, og ser så tydelig virkningen og verdien i det de folkevalgte har jobbet frem av solidariske løsninger, helt fra ‘45 og til nå. Vi hadde vært et ganske annet sted nå om ikke de holdningene og samfunnsløsningene lå i bunnen, avslutter han.

Du finner Facebook-eventet til konserten her. Donasjoner til Dråpen i havet kan sendes via Vipps til 600930.

Den tause pasienten

Alex Michaelides

Kjøp

VG

Alex Michaelides er aktuell med den stilsikre og kritikerroste debuten Den tause pasienten. Da han nylig var på besøk i Oslo under Krimfestivalen, fikk publikum møte en åpenhjertig, sjarmerende og belest stjerne med bakgrunn fra to meget ulike verdener: filmindustrien og psykiatrien.

Kriminallitteraturens ekte krimdronning

Michaelides har studert klassisk litteratur og har mange litterære referanser. I Den tause pasienten blander han trekk fra den klassiske krim og thriller med elementer fra gresk mytologi og tragedie. Når det gjelder litterære forbilder, er han ikke i tvil om hvem som fortsatt er favoritten: kriminallitteraturens ekte krimdronning, nemlig Agatha Christie.

Alex var 13 år da han forelsket seg i bøkene til Christie. På Kypros, der han bodde fram til han var 18 år, tilbrakte han timevis på stranden med nesa i en bok. Agatha Christie-romanene fant han på storesøsterens rom, og da han først hadde lest en, slukte han alle sammen. Favorittboken hans er Five Little Pigs (Fem små griser) som ble utgitt for første gang i 1943.

Selv 44 år etter forfatterens død, er hun fortsatt en av de beste, mener Michaelides. Bøkene har en tilsynelatende enkel, klassisk oppskrift: et mysterie – et dødsfall – elegant og enkel oppbygning, et lite persongalleri, få kulisser, den fantasifulle gåten oppklares ofte på grunn av en tilfeldighet eller et «uhell». Alt så utsøkt og stilfullt gjennomført av en forfatter hvis sjeldne litterære talent appellerer til både unge og gamle, folk fra unike samfunnslag og alle verdenshjørner. 

Alex Michaelides bokliste

Vi spurte også Michaelides hvilke fem bøker alle bør lese. Øverst på lista står Judgement in Stone av Ruth Rendell. Rendell skal ha sagt at selve mordet ikke var det som interesserte henne, men snarere årsaken bak mordet. Da Michaelides skrev Den tause pasienten hadde han klassikeren A Judgement in Stone i tankene. Som Rendell ville han forsøke å fange leseren med den aller første setningen, og han ville at leseren skulle drives videre i historien av spørsmålet om hvorfor, ikke bare hvem eller hvordan. 

1. Judgment in Stone (Dømt til å drepe) av Ruth Rendell
2. Five Little Pigs (Fem små griser) av Agatha Christie 
3. Rebecca av Daphne Du Maurier
4. Portrait a Lady (Portrett av en dame) av Henry James 
5. Secret History (Den hemmelige historien) av Donna Tartt

Mange finner trøst i poesien nå i denne tunge tiden. Det er noe trygt og godt i å oppleve at noen kan uttrykke det vi føler. Frode Grytten er vant til å boltre seg på Instagram med mikronoveller og dikt. Ukas dikt er et nytt dikt for denne korona-tiden, som avisen Vårt land ba Frode Grytten skrive. Det treffer oss alle og minner om at det kommer en bedre tid etter dette.  

Bikubesong

Bikubesong

Frode Grytten

Kjøp

Frode Grytten (f. 1960) er fra Odda. Han er en mester i de knappe formatene både med dikt og noveller. Han har også hatt stor suksess med romanene sine. Gjennombruddet kom med romanen Bikubesong i 1999. Den fikk han Brageprisen for, og den ble også nominert til Nordisk Råds litteraturpris.

Naudbluss

gi beskjed til
juni, juli, august
meld frå til september
send ord til oktober

vi er her inne
vi er her i alle husa
fanga som insekt
i handflatene

vi har pussa vindauga
for å sjå gata vår betre
vi er kopla til kvarandre
via internettets tynne sivilisasjon

vi skriftar til oss sjølv kvar kveld
men nyheitene flyt stille opp
frå kjellaren og fyller alle
rom med frykt

varsle våren, gi sommaren
ei streit melding
så snart dette er over
straks dette er slutt 

finn oss, redd oss, berg oss
bær oss ut i lyset

Under Krimfestivalen på Centralteateret er det tradisjon at publikum i Teaterkjeller’n utfordres til krimquiz fredag kveld. Denne gangen var det krimforfatterne selv som ble kryssforhørt om hva de kan om sine egne bøker. I dagens podcast-episode hører du forfatterne Trude Teige og Jørgen Jæger stilt til veggs, av programleder Sarah Natasha Melbye.

Hør Boktips i din foretrukne strømmetjeneste:

• Apple Podcast/iTunes
• Spotify
• Google Podcast
• Soundcloud
• Anchor

Bøkene om Ole Vik

Jørgen Jæger er etablert i toppen av norske krimforfattere. Hans serie om lensmannen Ole Vik & Co med er svært populære. Den siste i rekka er Judasskuddet, og den er ute i pocket nå.

Judasskuddet

Jørgen Jæger

Kjøp

Ondskapen herjer under overflaten i idylliske Fjellberghavn. Flere mennesker ryddes av veien, og drapene kamufleres som overdosedødsfall. Jakten på en kynisk liga begynner, en liga som ikke kjenner noen begrensninger. Politioverbetjent Cecilie Hopens oppgave blir ikke enklere når mye tyder på at de har en Judas i politiet. Ole Vik har i alle år bebreidet seg selv for datteren Marias overdosedødsfall. Nå får han endelig mulighet til å ta et oppgjør med hennes død. Det skal vise seg at ingenting var som han hadde trodd.

Kajsa Coren og #metoo

Trude Teige er president i Rivertonklubben og har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. Nå er hun krimforfatter på heltid, der siste utgivelse var #metoo-krimmen Aldri tilgi.

Aldri tilgi

Trude Teige

Kjøp

I Aldri tilgi skal den nye justisministeren gå på Stortingets talerstol for første gang, mottar han en tekstmelding fra en som kaller seg Hevneren. I Kanal 4 blir en profilert sjef beskyldt for seksuelle overgrep, like etter mottar også han en trusselmelding. Samtidig blir det funnet en død mann på en forfallen gård i Asker. Under arbeidet med å identifisere mannen, oppdager politiet en torturinnretning som nylig har vært i bruk på låven. Hvem er den døde mannen? Og hvem stammer blodet på låven fra? Journalisten Kajsa Coren arbeider med en TV-dokumentar om #metoo i Norge. Alt tar en uventet vending da politiet får en forsvinningssak å oppklare, og Kajsa oppdager en sammenheng mellom den, justisministeren og den døde på gården.

Her kan du høre hvilke detaljer Jørgen Jæger og Trude Teige husker fra disse bøkene!

Ingvar Ambjørnsen (f. 1956) debuterte i 1981, og har gitt ut både romaner, kriminalromaner, novellesamlinger, barne- og ungdomsbøker og essaysamlinger. Hans store gjennombrudd kom med romanen Hvite niggere i 1986.

Med bøkene om Elling ble Ambjørnsen en av våre mest leste samtidsforfattere. Han er også en populær barne- og ungdomsbokforfatter. Mest kjent er kanskje ungdomsserien om Pelle & Proffen. Ambjørnsen har mottatt de fleste litterære priser i Norge – inkludert Rivertonprisen for Den mekaniske kvinnen i 1990.

Vi har valgt ut fem av hans aller beste bøker – og byr på en gledelig overraskelse til alle Elling-fans helt til slutt.

Den siste revejakta 

Den siste revejakta

Ingvar Ambjørsen

Kjøp

Den siste revejakta (1983) ga Ingvar Ambjørnsen et navn som forfatter. Usminket og rått, med etsende, svart humor, pisker han frem historien om storbyens utgrupper, der loven utenfor Loven er beinhard og brutal, men også omfatter kjærlighet og vennskap.

Den siste revejakta er uhyggelig spennende, og velskrevet så kaldsvetten pipler. Romanen har blitt en kultklassiker på tvers av generasjoner og ble filmatisert i 2008.

Hvite niggere 

Hvite niggere

Ingvar Ambjørnsen

Kjøp

Med Hvite niggere (1986) fikk Ambjørnsens sitt store gjennombrudd hos det store lesende publikum, selv om den fikk deler av Norge til å skvette i godstolen. Hvite niggere er frikernes historie, ved en av dem. Det er en bred, generøs og brutal fortelling om outsiderne, i opprør mot et skinnhellig og tilfreds borgerskap.

Som en glødende bue gjennom romanen står skildringen av kompromissløst vennskap og solidaritet. Trekløveret Erling, Carly og Rita, barndomsvenner og kunstnerspirer, danner på ingen måte noen lykkeblomst. De har valgt ekstasen og eksplosjonen som livsstil, og mislykkes i alle spede forsøk på å tilpasse seg.

Utsikt til paradiset 

Utsikt til paradiset (Elling 1)

Ingvar Ambjørnsen

Kjøp

Utsikt til paradiset (1993) er den første boken om Elling. Også den fikk veldig god kritikk. Alle Elling-bøkene har fått terningkast 6 i VG, og for dem har Ingvar Ambjørnsen vunnet både Brageprisen, Bokhandlerprisen og Riksmålsprisen. Tinic Talén skrev om Utsikt til paradiset: «Vanvittig morsom – og ytterst alvorlig.»

Men det var først ved den andre romanen Fugledansen, der Kjell Bjarne ble introdusert, at salgseventyret for Elling begynte for fullt. I disse koroana-tider er romanen, og ikke minst tittelen, svært aktuell for oss som sitter inne. Utsikt til paradiset er en sår og morsom bok om ensomheten.

Elling er 32 år og lever alene i blokkleiligheten han delte med moren frem til hennes død. Han bruker tiden til å kartlegge livet til naboene ved hjelp av teleskop, samtidig som han bærer en nagende forelskelse til Gro Harlem Brundtland, kvinnen som representerer det eneste trygge i en kaotisk tilværelse.

Natt til mørk morgen

Natt til mørk morgen

Ingvar Ambjørsen

Kjøp

Alt for få lesere er oppmerksomme på Ingvar Ambjørnsens novellesamlinger. Mange kritikere mener at han med Natt til mørk morgen befestet stillingen som en av sin generasjons fremste novellister.

Ingvar Ambjørnsen viser en språklig briljans med et nakent og fortettet språk. Han skaper på mesterlig vis en atmosfære av eksistensiell tomhetsfølelse og desperat uro. Det handler om mennesker litt på siden av det normale og deres opplevelser.

Tittelnovellen ble filmatisert av Marius Holst under tittelen Øyenstikker og hadde Maria Bonnevie, Kim Bodnia og Mikael Persbrandt i hovedrollene.

Ekko av en venn

Ekko av en venn

Ingvar Ambjørnsen

Kjøp

VG

20 år etter siste bok omElling, Elsk meg i morgen, dukket han opp igjen i bokform i Ekko av en venn sommeren 2019. Leserne og kritikerne var like henrykt som tidligere.

Elling ankommer med NSB, og buss for tog fra Drammen. Hvor han har vært i alle disse årene, sier han ikke noe om. Men nå flytter han inn i sokkelleiligheten i en villa på Grefsen i Oslo, hos enkefru Annelore Frimann-Clausen.

Vi følger Elling der han etablerer seg på nytt, og skal håndtere hverdagen. Når han bare klarer å komme seg forbi Annelores kjøkkenvindu, handler han på den lokale Spar-butikken. Her kan han velge mellom to kassadamer, en frodig rødtopp med melkehud og søte fregner, eller en mystisk sorthåret som har noe litt «gøy på danskebåten» over seg.

Ingen kan hjelpe meg

Ingvar Ambjørnsen

Kjøp

Han drar også ofte innom legesenteret, der den velsignede forværelsesdamen Signe Hanssen lar ham sitte i fred, selv om han ikke har time. Og han drister seg frampå blant unge hipstere på den litterære kafeen Svanen. Et skjørt vennskap oppstår dessuten mellom huseier og leieboer. Når Annelore trekker i toalettsnoren der oppe, svarer Elling nede hos seg.

Og for alle Elling-elskere: I mai kommer en ny bok med Elling: Ingen kan hjelpe meg.

I 1945, før verden hadde kommet seg på fote igjen etter krigen, kom den første Pippi-boka ut i Sverige. Det vil si, den aller aller første gang Pippi dukket opp, var hjemme hos familien Lindgren.

En dag datteren i huset lå med feber, kjedet hun seg, og ba moren sin fortelle henne om Pippi Langstrømpe.

Umiddelbar suksess

Astrid tok utfordringen, og fortalte. Om en pussig, foreldreløs jente, med fargerike klær, lange sko, og krefter som Supermann. Da hun senere skrev den ned, vant hun en konkurranse for barnebokforfattere.

Pippi ble en umiddelbar suksess både i Sverige og Norge. Med årene har hun også blitt levendegjort i teaterstykker, filmer og i sanger. I år feires jubileet på flere vis, blant annet med to nye utgivelser fra Pippis univers.

Pippi arrangerer bursdag

Pippi feirer fødselsdag

Astrid Lindgren

Kjøp

Den ene av de to ny utgivelsene er Pippi feirer fødselsdag. Dette er første gang historien om Pippis bursdag utgis som billedbok.

Det er ikke bare bare å arrangere en fest for Pippi når man har en mamma i himmelen og en pappa på de syv hav. Ingrid Vang Nyman har illustrert denne morsomme og fargerike bildeboka om Pippi.

Pippi på rømmen

Pippi på rømmen (tegneserie)

Astrid Lindgren

Kjøp

Da filmen Pippi på rømmen ble spilt inn i 1971, ble det samtidig laget en bildebok med Astrid Lindgrens tekst og stillbilder fra filmen.

I filmen rømmer Pippi, Tommy og Annika hjemmefra og kommer utfor mange spennende eventyr underveis. De finner et ubebodd hus de sover i, og fisker småfisk som de senere steker på bålet.

En snill politimann finner barna. «Nå må jeg først og fremst snakke med dine foreldre om dette her», sier han til Pippi. «Det blir nok litt vanskelig», svarer Pippi, «men du kan jo alltids forsøke.»

Pippi på rømmen har nå blitt laget som en tegneseriebok – som passer både som høytlesning for yngre barn, eller til de litt større som ønsker å lese selv.

Kampanje med Redd Barna

Kampanjen som har fått navnet Pippi of today, er et initiativ tatt av Astrid Lindgren Company sammen med Redd barna for å støtte jenter på flukt. I dag er det flere barn på flukt enn noen sinne. Vi vet ikke så mye om jentene som er på flukt, hvordan de har det og hvilke behov de har. Med denne kampanjen ønsker de å nå frem til disse jentene, for å gi de den hjelpen de trenger.

Du har kanskje allerede fått med deg Netflix’ storsatsing «The Stranger» denne våren? Suksesserien er basert på boka med samme navn av plotmesteren Harlan Coben, som er en av de 10 mestselgende krimforfatterne i verden, og har solgt over 70 millioner bøker. Det ryktes allerede at også årets bok Datter savnet skal filmes. Ikke så rart når flere kritikere hevder at den er Cobens beste bok!

Coben skuffer aldri, men denne gangen har han virkelig overgått seg selv.

Lee Child

En familie i krise

Datter savnet

Harlan Coben

Kjøp

Simons tenåringsdatter i Datter savnet er avhengig av stoff – og typen sin, som mishandler henne. Hun har gjort det klart at hun ikke ønsker å bli funnet.

Men så, ved en tilfeldighet, støter faren på henne i Central Park. Hun er ikke den jenta han husker. Den unge kvinnen han ser, er skrekkslagen og lever på randen. Da faren trygler henne om å bli med ham hjem, begynner hun å løpe, og han følger etter. Hun leder ham inn i en mørk, livsfarlig verden, og før han aner det, er både han og familien i fare.

Få av Harlan Cobens thrillere er noe mindre enn gripende, men nå og da overgår han seg selv. Med Datter savnet gjør han nettopp det.

The Times

Internasjonal presse jubler

Ikke bare har krimforfatter Lee Child uttalt om Datter savnet at «Coben skuffer aldri, men denne gangen har han virkelig overgått seg selv.». Internasjonal presse har formelig stilt seg i kø for å applaudere hans nyeste bok.

Britiske The Times skriver: «Få av Harlan Cobens thrillere er noe mindre enn gripende, men nå og da overgår han seg selv. Med Datter savnet gjør han nettopp det.» Sunday Times mener at Datter savnet er «Nok en polert, fartsfylt thriller med smart plot og en sterk emosjonell kjerne fra mesteren», mens amerikanske The Providence Journal fastslår ganske enkelt: «Antakelig den beste boka Harlan Coben noen gang har skrevet». Og dette er bare noen av mange strålende omtaler.

Det er Tassens forlag i England, Penguin Random House, som deler ut et gratis aktivitetshefte. Et lite bidrag til småbarnsfamiliene som har lange dager å fylle hjemme med barna.

Heftet ble laget i forbindelse med Tassens 40årsjubileum i 2020. Verdens eldste valp! I heftet – som vi har oversatt til norsk – finner dere mange morsomme oppgaver for barna. Tegn fra prikk til prikk, fargelegg eller finn feil.

Klikk på bildet av aktivitetsheftet eller denne linken for å laste det ned.

Tassens nye klaffebok

Hurra for Tassen!

Eric Hill

Kjøp

I år har også Tassens bursdag blitt feiret med en egen utgivelse. I Hurra for Tassen får den søte hunden være med bestemoren sin på skattejakt. Her er dessuten store klaffer som gjør det ekstra spennende for små hender å være med på letingen.

Stig Aasvik debuterte som forfatter med Den elektriske elefanten i 2004. I 2012 fikk han Bokhandelens forfatterstipend for romanen Indre anliggender, og mottok Vestfold Litteraturpris 2018 for forfatterskapet sitt. Nå er han aktuell med sin sjette roman, Årets døde. Aasvik har ingen favorittdikt, men desto flere favorittpoeter.

Lyset over høsthimmelen

– Hva er det beste du har lest i det siste?

Vandrefalken

J.A. Baker, Christian Heyerdahl (Oversetter)

Kjøp

– Vandrefalken av J.A. Baker, en naturklassiker fra 1967, det er så deilig å lese beskrivelser av fugler og landskap, lyset i elva eller over høsthimmelen, gode naturbeskrivelser gir meg en helt egen ro. Jeg har også lest Friederike Mayröckers nye roman, Patos och svala, som kom på svensk i fjor, og som hun ga ut i 2018, 94 år gammel. Hun skriver som ingen andre jeg vet om, denne gamle kjerringa har interessert meg i mange år, hun skriver om seg selv, minner fra livet sitt, litteratur- og musikkopplevelser, sykdomshistorier, det gjør vondt å bli gammel, men ikke så vondt som det kunne ha vært hvis man ikke kunne klamre seg til skrivingen. Jeg håper hun kan fortsette å skrive på andre siden av corona.

Sorenskriveren som ville bli gatefotograf

Fredrik Lilleby

Kjøp

– Fra forlaget mitt fikk jeg nylig tilsendt en herlig debutroman, Fredrik Lillebys Sorenskriveren som ville bli gatefotograf. Noe sto på spill i hver eneste setning. Alvoret. Humoren. Språket. Alt var på plass. Ingen hadde stusset om det hadde stått Dag Solstad på omslaget. Eller for å si det rett ut: Dette burde vært romanen Dag Solstad avsluttet forfatterskapet sitt med istedenfor Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen.

– Hvor liker du best å lese?

– Jeg har mange forestillinger om det beste stedet å lese, den beste stolen, den beste sofaen, den beste sitte- eller liggestillingen, den beste utsikten, den beste atmosfæren, osv, men jeg vet innerst inne at alle disse stedene er å foretrekke, jeg kan ligge under sofaen og elske akkurat det hvis boka er bra nok, hver bok har sitt sted eller sin stilling, hver bok har sin kontekst, sin stemning, de treffer meg i ulike faser av livet, bryter seg inn, fusjonerer, lugger, skubber, slår. Det beste lesestedet er til enhver tid det stedet jeg leser, der boka og jeg møtes. Noe annet ville blitt uutholdelig, jeg leser jo hele tida, lever av og i litteraturen. 

Wiesenthal og Maradona

– Hva var den første «voksenboka» du leste og likte?

Det angår også deg

Herman Sachnowitz, Arnold Jacoby

Kjøp

– Antakelig var det Solstad og Michelets fotballbøker. Men på ungdomsskolen måtte vi lese Arnold Jacobys Det angår også deg, historien om den norsk-jødiske Herman Sachnowitz, som sammen med far og sju søsken ble sendt til Auschwitz under 2. verdenskrig. Boka var et sjokk. Noe ble vekket i meg. For jeg begynte å lese flere bøker om Holocaust. Fange i natt og tåke. Anne Franks dagbok. Morderne iblant oss. Simon Wiesenthal var min ungdoms store helt (ved siden av Diego Maradona). 

– Du blir tvunget til å lese samme bok resten av livet – hvilken velger du?

– På sporet av den tapte tid av Marcel Proust. 

Stig Aasviks bokliste

– Hvilke fem bøker burde alle lese?

Nina Bouraoui: Mine onde tanker. Jeg elsker hennes romaner. Hun skriver realistisk og drømmeaktig, fragmentarisk og energisk, skarpt og gjenkjennelig. Nina Bouraoui (født 1967) skriver som om hun er forelsket i alt og alle. To av hennes romaner er oversatt til norsk, 15 på svensk. Begynn gjerne med Mine onde tanker, som er fantastisk oversatt av Kristina Solum og kom ut på Solum forlag i 2008.

Døden i arbeid

Kristian Klausen

Kjøp

Kristian Klausen: Døden i arbeid. Jeg kjenner ham og sendte ham denne tekstmeldingen da jeg hadde lest ferdig årets roman. «Gratulerer med nok en fulltreffer, jeg blir så glad på dine vegne, du har gjort det igjen, skrevet en fantastisk roman, vond og mørk, samtidig så full av livskraft, jeg elsker å gå gatelangs med karakterene dine, som regel i Drammen, men Bergen og Oslo funket også veldig fint, jeg elsker de indre beskrivelsene, sjelsskissene, jeg elsker også beskrivelsene av malerarbeidet, det praktiske og det visuelle, tolkningene, alt som ilegges maleriene, nord og sør for Konnerudgata, tenår, ensomhet, erotiske lengsler. Det komiske er tonet ned. Selvfølgelig skal Mark Rothko og Agnes Martin og alle de andre abstrakte kunstnerne bo og klore seg fast til Drammensområdet. Det er ditt område. Din verden. Romanuniverset ditt har plass til så mye. Denne gang tok du meg med til et mørkt sted. Men som før. Fargerikt. Sanselig. Følsomt. Jeg leste alle disse abstrakte malerne som et fantasifullt påfunn, som et slags abstrakt bilde, på din indre verden. Det er kanskje feil. Uansett. Tusen takk for at jeg fikk lese. Bøkene dine er noe av det kjæreste jeg eier. Jeg er heldig som får lov til å oppholde meg i dine romaner. Jeg gleder meg allerede til den neste. Håper du sitter og skriver på den just nu.»

Annie Ernaux: Far. Jeg får ikke disse setningene, som hun skriver om faren sin, ut av hodet: «Jeg skriver kanskje fordi vi ikke hadde noe mer å si hverandre.»

På sporet av den tapte tid

Marcel Proust, Anne-Lisa Amadou (Oversetter)

Kjøp

Marcel Proust: På sporet av den tapte tid. Å legge seg på sofaen sammen med Proust da jeg var i begynnelsen av tjueårene er det lureste jeg har gjort. Det ble et livsvalg. Jeg ga opp studiene mine på grunn av Proust og oversetter Anne-Lisa Amadous praktfulle setninger. Jeg ville bare lese. Være i Prousts verden. På en merkelig måte er jeg fortsatt det.

Lars Norén: En dramatikers dagbok (1-3): Mange syns han er fæl og selvopptatt, og stygg i sine skildringer av levende mennesker, jeg hører ikke til dem, jeg elsker måten Norén betrakter og beskriver omgivelsene sine på, ja, han kan være en hard negl, men han er også sympatisk, varm, klok, klar.

Svimlende dikt

– Har du et favorittdikt?

– Nei, jeg men jeg har mange favorittpoeter. Göran Sonnevi skriver meditative dikt som interesserer meg, han skriver personlig, om hverdag, natur, filosofi, musikk, politikk; jeg elsker å legge blikket hans til mitt, ørene der de hører hjemme, forfølge tankene hans, kjenne at mine egne utvides. En annen poet jeg setter høyt er Steinar Opstad. Han skriver svimlende dikt. Alvoret er gjennomborende. Diktene er nakne og tidløse. Dirrende og lengtende. Her er noen praktfulle verslinjer fra hans siste diktsamling. Jeg skal aldri bli far/Jeg skal avvikle meg selv/og det må skje på samme måte som åkrene/som sås og høstes hvert år: vi er av bondeslekt,/fattige, og døden lyser i oss som små korn.

– Tidenes beste bok?

– Louis Ferdinand Céline: Død på kreditt. Det fins mange drittsekker i litteraturen, forfattere som skriver om møkkalivene sine fra en møkkete posisjon der møkka og litteraturen så å si tyter ut av alle kroppsåpninger; den største drittsekken av dem alle må være den franske legen og misantropen Céline. Rasshølreiseskildringene hans er noe av det råeste og morsomste jeg kan tenke meg. Død på kreditt er hans beste bok. Et mesterverk.

I denne episoden av Boktips-podcasten, som ble tatt opp på Krimfestivalen i Cappelen Damm-huset 5. mars, kan du høre festivalforfatter Tom Egeland møte to av Sveriges ledende krimforfattere: Stina Jackson og Stefan Ahnhem. Programleder er Hilde Sandvik som er redaktør i Broen xyz.

Hør Boktips i din foretrukne strømmetjeneste:

• Apple Podcast/iTunes
• Spotify
• Google Podcast
• Soundcloud
• Anchor

En trikkethriller

Falken

Tom Egeland

Kjøp

Tom Egeland var årets Festivalforfatter på Krimfestivalen. Han er mest kjent for bøkene om arkeologen Bjørn Beltø, som er oversatt til ikke mindre enn 24 språk. Egeland har mottatt en rekke litterære priser – blant annet Rivertonprisen og Riksmålsprisen. Han har også blitt tildelt ARKs barnebokpris for ungdomsromanen Katakombens hemmelighet.

I hans siste bok, Falken, som akkurat har kommet ut i pocketutgave, har Tom Egeland latt sin helt Bjørn Beltø hvile. I stedet har han skrevet en actionfylt trikke-thriller. I Falken blir 19-trikken mellom Majorstuen og Ljabru kapret av en gruppe utenlandske terrorister. De stripser fast ti gisler før trikken fortsetter sin skjebnesvangre ferd gjennom Oslos gater – fulgt av en lang kolonne med politibiler, ambulanser og brannbiler. I tillegg blir en jente på ti år kidnappet fra trikken.

Men hvem er kaprerne? Er de IS-terrorister, slik de gir inntrykk av? Eller er de skruppelløse gangstere som er ute etter løsepenger? For politiets Delta-tropp og operative stab står spørsmålene i kø. Samtidig utløser kapringen både et innenrikspolitisk og et utenrikspolitisk drama som skaper rystelser langt inn i den norske regjeringen. For hva er egentlig bakgrunnen for kapringen?

Sveriges beste krimroman

Sølvveien

Stina Jackson

Kjøp

Sølvveien er Stina Jacksons debutroman, og den tok Norden med storm i fjor. Den fikk strålende kritikk også her hjemme, og vant Glassnøkkelen – prisen for Nordens beste krimroman i 2019. Sølvveien er en stemningsfull og gripende psykologisk spenningsroman.

I tre år har Lelle tilbrakt de lyse sommernettene med å kjøre bil. Han kjører ut på riksvei 95 som strekker seg gjennom landet og munner ut ved den norske grensen. Veien kalles Sølvveien. For tre år siden forsvant hans syttenårige datter sporløst, og hennes forsvinning gnager i stykker Lelle innenifra. 

Meja og hennes mor flytter til den vesle bygda der Lelle bor. Meja er like gammel som Lelles datter var da hun forsvant. Idet høsten er i ferd med å mørkne, knyttes Lelles og Mejas skjebne sammen, og da ytterligere en ung jente forsvinner, blir livet deres bundet sammen for alltid. 

En svensk favoritt

X måter å dø på

Stefan Ahnhem

Kjøp

Stefan Ahnhem er en av de mest populære svenske krimforfatterne her til lands. Han har skrevet fem bøker i suksess-serien med politimannen Fabian Rask.

I den siste boken i serien, X måter å dø på, våker Fabian Rask over datten Matilda som ligger i koma på sykehuset i Helsingborg. Samtidig kaster et brutalt drap på en ung syrisk flytning byens kriminalpoliti ut i en komplisert sak med rasistiske fortegn. 

Men ingenting er fullt så enkelt som det virker i første omgang, og når flere nye drap skjer, havner etterforskergruppen i en stadig mer hektisk jakt på flere gjerningsmenn. Til slutt må Fabian gå i tjeneste igjen, selv om han helst ville viet seg til familien.