Heidi Sævareid har oversatt helt ferske bok 1 i trilogien Half Bad, og er i gang med å oversette bok 2. Her skriver hun om hvordan det er å jobbe med bøkene. Foto: Privat
Trikset er å ikke bry seg. Ikke bry seg om smerte, ikke bry seg om noe som helst.
Å ikke bry seg er det eneste trikset som gjelder. Enda de eneste omgivelsene er et bur ved siden av en hytte, omgitt av åser og trær og himmel.
Det er bare ett triks som gjelder i buret.
Slik starter Half Bad. Ondskapens sønn en bok jeg har hatt gleden av å oversette. Den er første bind i Sally Greens trilogi om hekser i det moderne England. Vi befinner oss i en verden hvor det finnes to hekserfraksjoner, svarthekser og hvithekser, og de ligger i kamp med hverandre. Eller rettere sagt: Hvithekser forfølger svarthekser.
Bokens forteller, Nathan, er halvt svart, halvt hvit. Faren er verdens mest fryktede svartheks, en notorisk og kaldblodig morder. Nathan har aldri møtt ham – han lever i skjul og er ettersøkt over hele Europa. Moren var hvit, men hun begikk selvmord da Nathan var baby. Han vokser opp hos bestemoren, men hele tiden overvåkes han av Rådet for hvithekser, og stadig innskrenkes frihetene hans. Jevnlig må han møte hos Rådet og bli vurdert, og en dag får han ikke dra hjem igjen.
Jeg blir båret nedover korridorene og ut til en brosteinsbelagt gårdsplass hvor en hvit varebil står parkert med åpen bakdør. jeg blir slengt inn. Før jeg får kommet meg på bena, får jeg et kne i ryggen og håndjern rundt håndleddene. Så blir jeg slept lenger inn i varebilen, og tykke fingre setter halvbånd på meg. Jeg spytter og banner og får et hardt slag med flat hånd i bakhodet. Jeg blir svimmel Halsbåndet blir lenket fast i en ring i gulvet. Fortsatt stritter jeg imot, og sparker og banner og skriker. Men så treffer lyden meg igjen. Denne gangen kan jeg ikke beskytte ørene. Jeg skriker i vill panikk og sparker og kjemper til jeg går under i svart stillhet.
Slik begynner tilværelsen i bur. Nathan holdes i live og får undervisning og kamptrening av en brutal hvitheks med en plan. Han skal bli en perfekt soldat som etter hvert skal finne og drepe faren sin. Og Nathan vil gjerne finne faren sin – fordi han selv dør om han ikke gjør det. Om ikke faren gir ham blod og initierer ham som fullvoksen heks før han fyller sytten, er alt over for ham.
Men faren er jo ond – en morder. Er kanskje Nathan også det?
Jeg skal innrømme at jeg ikke er den som konsumerer mest fantasylitteratur. Det skal en del til for at det fenger meg. Kanskje fordi det gjerne oppleves litt svulstig og søkt, og mange bøker går i opptråkkede spor (alle forfattere er jo ikke Terry Pratchett eller Neil Gaiman). Slik er ikke Half Bad. Strengt tatt er det vel ikke en fantasybok heller! Men den blir gjerne assosiert med fantasy, siden den handler om hekser.
«Imagine a dark-as-hell Harry Potter», er det sagt om den. Det blir temmelig misvisende. Denne boken har lite eller ingenting til felles med Harry Potter. Men det er sant at den er dark-as-hell. Det er nok en av de mørkeste Young Adult-bøkene jeg har lest på en stund. Den er til tider svært voldelig – enkelte av torturscenene var nesten pinefulle å oversette (og verre blir det i bind 2). Antagelig blir boken ekstra opprørende fordi den oppleves som realistisk. Realistisk i den forstand at magien er begrenset til et minimum, men mest fordi boken i bunn og grunn handler om segregering, rasisme, overvåkning, forfølgelse og folkemord.
Det må forresten sies at boken også er ganske morsom! Det er ikke bare mørke og elendighet. Også har den i tillegg et kjempefint queer-motiv, noe som blir enda mer utdypet i bind 2, Half Wild. Bind 2 kommer ut i september, så det blir faktisk ikke så lenge å vente. Det er de fleste som leser Half Bad glade for.
—
Dette innlegget ble første gang publisert på Heidi Sævareids egen blogg «Kniplingsdyret»