Førsteopplaget til Jo Nesbøs Politi er på 270.000, men han har ikke alltid vært like kjent og vellykket.
Tidlig på 2000-tallet under ett av de første Bok i sentrum skulle det være boksignering. Jo Nesbø hadde da akkurat sluppet en ny Harry Hole roman, men han solgte helt normalt den gangen. Nesbø ble satt ved et signeringsbord i det store teltet i Spikersuppa ved siden av Lars Saabye Christensen, og han hadde kommet med Halvbroren den høsten som allerede hadde solgt rundt 200.000 eksemplarer. Køen foran Saabye Christensen var uendelig lang, mens Jo Nesbø ikke hadde en eneste i sin kø. Han så ikke særlig selvsikker ut, men endelig skjedde det noe. En mann hastet forbi Saabye Christens kø og bort til ham. Jo så fornøyd opp på mannen som litt stresset sa: «Du, toget mitt går om fem minutter, kan du få Lars Saabye Christensen til å signere denne», og så ga han ham et eksemplar av Halvbroren.
Boksigneringer er en risikosport, men å ha et kjent ansikt kan også skape oppmerksomhet på annen måte. For omtrent ti år siden arrangerte Ari Behn og Märtha Louise et kjendisparty før de skulle reise til New York. Det var et såkalt Dalmatinerparty med moteoppvisning, mat og full rulle. Det var en lang rekke kjendiser der og noen doldiser som meg. Jo Nesbø og jeg møttes tilfeldig utenfor herretoalettet og sto og pratet livlig da en utrert og relativt beruset homse dukket opp. Han var enormt begeistret fordi han syntes han dro kjensel på Nesbø: ”Har ikke vi truffet hverandre før?” Jo oppførte seg som man gjør med groupies – høflig og imøtekommende. Så smilte han litt usikkert og svarte: ”Jeg vet ikke.” Men det affiserte ikke mannen, som bare ble mer og mer begeistret. Her luktet han skikkelig kontakt: ”Jo, jeg er sikker, jeg har møtt deg før.” Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si og om jeg skulle forsøke å introdusere. Men da gikk det et lys opp for mannen: ”Jeg vet det, jeg er helt sikker. Vi har da ligget sammen?”
Nesbø fikk fortumlet og sjenert forklart at de nok ikke hadde hatt nærkontakt, men at gjenkjennelsen kanskje oppstod fordi han var forfatter. Da sluknet lyset, og mannen jaktet videre. Da jeg var på Østlandssendingen i går og skulle uttale meg om fenomenet Nesbø, hadde de vært på gaten og vist bildet av Nesbø fram og spurt hvem han var. Fortsatt var det mange som ikke visste det og mente han kanskje var en fjellklatrer, en forbryter eller en håndverker. Så selv en krimkonge kan ha problemer med å bli gjenkjent riktig. Men alt tyder på at signeringskøer ikke blir noe problem fremover for Jo Nesbø.