KAMPEN OM fakta og fiksjon har utartet til et Shakespeare-lignende drama foran britenes folkeavstemning om Brexit 23. juni. Beske personlige overtoner driver opp viltsmaken i debatten – noe som neppe overrasker nordmenn med folkeavstemningene i 1972 og 1994 i noenlunde klar erindring.
Et høydepunkt er historien om historikeren Boris Johnsons påstått sleivhendte omgang med sitt eget fag. Den burleske utfordreren til lederskapet i Tory har kommet med påstander om Churchills og Hitlers holdninger til Europa som har fått andre historikere til å gå ut av sitt faglige skinn.
Boris Johnson påstår at dagens EU er et forsøk på å gjøre hva Adolf Hitler forsøkte å få til, bare med andre midler; han hevder hardnakket at Euroen ble planlagt av Tyskland for å knuse industrien i Italia og andre Middelhavsland; og han har tatt Winston Churchill til inntekt for sin egen motstand mot EU.
WINSTON Churchill var riktig nok ett av de få medlemmene av Underhuset som gikk imot utplassering av en stor britiske hærstyrke i Europa i 1901, men første verdenskrig fikk ham på helt andre tanker. Det maktpolitiske ragnarokket som utviklet seg etter skuddene i Sarajevo i 1914 gjorde den britiske statsmannen til fanebærer for europeisk samling. I 1925 sa han at målet måtte være å ”veve Gaul og Teuton så tett sammen, økonomisk, sosialt og moralsk”, at verden skulle slippe å blø i fremtiden. ”Bare slik”, sa den daværende finansministeren, ”kan Europas ødeleggende motsetninger bli nedkjempet”.
Det gikk ikke som han ønsket. Andre verdenskrig brøt ut i september 1939, og i midten av juni 1940 gikk Churchill til det skritt å tilby Frankrike en union, med felles fransk-britisk statsborgerskap og felles regjering. Han ville altså oppgi britisk suverenitet for å binde Frankrike til kampen mot nazi-regimet.
HISTORIKEREN Brendan Simms napper teppet vekk under Boris Johnsons demagogiske historiefortolkning i New Statesman, der han minner om Winston Churchills uttrykte visjoner om europeisk samling. I oktober 1942 gikk Churchill inn for Europas Forente Stater når verdenskrigen en gang skulle ta slutt. Høsten 1946, i Zürich, da Stalins kalde skygge begynte å senke seg over Øst-Europa, rettet Churchill en inntrengende oppfordring til Europas folk og nasjoner om å ”slutte seg sammen”. Han gjentok visjonene om et Europas Forente Stater, bygget opp med og rundt en allianse av Tyskland og Frankrike.
Hans modell var prinsipielt den samme som tolv år senere ble nedfelt i Roma-traktaten, nemlig en politikk som kunne utjevne spenningene mellom små og store, fattige og rike stater ved å veve dem sammen i et skjebnefellesskap.
”Boris Johnson forvrenger historien når han kler seg selv i Churchills kappe med hellig plikt til å hindre at Hitlers visjoner om Europa skal fullbyrdes. Churchills ide var tvert imot å hindre at Tyskland skulle kunne øke sin makt på andres bekostning.
Euroen ble heller ikke skapt av et Tyskland som ville knuse andre lands vekst, men tvert imot for å nøytralisere D-marken, som bl.a. Frankrike hadde døpt for ”Tysklands atomvåpen”.
”Boris Johnsons demonstrative uvitenhet kan ikke unnskyldes som en misforståelse. Johnson appellerer ikke til velgernes grunnleggende instinkter, det er mye verre enn som så – han perverterer i virkeligheten Winston Churchills politiske minne”, skriver Brendan Simms.
Simms og meningsfellene hans er overbevist om at britisk utmeldelse av EU vil skjerpe det de ser som en skjebnesvanger fremmarsj av nasjonalistiske demoner i Europa, slik vi ser det skje i Frankrike, Ungarn, Østerrike, Polen, Tyskland, Kroatia og mange andre land.
”Ingen med kunnskap om hvordan det kontinentale Europa utviklet seg frem til midten av forrige århundre bør være i tvil om hva som er i ferd med å skje. Det er en realitet som skiller seg dramatisk fra Boris Johnsons manipulerte bilde av den lykkelige, løsrevne britiske øy”, skriver Simms.
Innlegget Brexit blir beskere: ”Boris – du ljuger!” dukket først opp på Forlagsliv.