Jeg bruker de kalde vinterkveldene til å reise i tankene og i bøker. De siste dagene har jeg befunnet meg på «Orientekspressen» sammen med Torbjørn Færøvik. Den fantastiske togreisen Færøvik foretok i 2015 gikk fra London til Samarkand. Reisen tok to måneder og omfattet 22 byer i tolv land. Under et stopp i Istanbul tok Færøvik meg med til Hagia Sofia. Det var her jeg begynte å tenke på katter.
Gi ditt publikum kattunger
Da jeg gikk på kurs i sosiale medier i vår, lærte vi at man skulle gi publikum kattunger før man slo til med det egentlige budskapet. Å dele kattebilder på sosiale medier har tatt helt av. Kattebilder bygger både tillit og skaper nye kontakter. Grumpy Cat har seks millioner følgere på Facebook. Samtidig kommer utenlandske turister langveisfra til Løten for å hilse på vår nasjonale kattestjerne Jesperpus.
Kattebilder endrer verden
Kristine Ask er universitetslektor ved NTNU i Trondheim. Hun har forsket på hvordan kattebilder er med på å forandre verden. De sosiale nettverkene vi danner gjennom sosiale medier har stort potensial for makt og politisk endring, sier hun til avisen Vårt Land. På internett handler det om å dele for å vedlikeholde nettverkene, forklarer Ask, og hva er vel enklere enn å dele kattunger på nettet? – Katter gjør morsomme ting. Dessuten er det ingenting politisk ved katter.
Kattebyen Istanbul
Istanbul er en av byene på Torbjørn Færøviks litterære togreise Orientekspressen- En vårreise. I Færøviks storslagne verk er det først og fremst det historiske som er det bærende element. Derfor er det ikke så mye om katter i boken. Derimot er det litt om hunder i fortidens Konstantinopel. Da den engelske presten Alfred Colbeck ankom Det gylne horn på slutten av 1800-tallet, ble han slått av svermene med hunder. En amerikansk turist beskrev i 1902 de raggete flokkene som våknet til dåd om kvelden og bjeffet hele natten: «Slakterne kaster restene ut i gaten hver morgen … og hundene som hører hjemme der, iler alltid til for å få sin del av dem. Bakerne hakker opp loffene og kaster dem ut på samme vis.»
«Hvis du dreper en katt, må du bygge en moské for å få Guds tilgivelse»
Innbyggerne i Istanbul har alltid visst å ta vare på byens dyr. De er glade i dem. Da katten Tombili døde for ikke så lenge siden, reiste bydelens beboere en staue av den. Det er nå over to hundre tusen løse katter i byen, og nesten alle er sosiale og velfødde. Et tyrkisk ordtak lyder visstnok slik: «Hvis du dreper en katt, må du bygge en moské for å få Guds tilgivelse.»
Poser med Royal Canin
Jeg tror kanskje det handler om å se det man selv er opptatt av. Jeg er veldig glad i katter og jeg så dem derfor overalt der nede ved Bosporus. På gesimser, under parkerte biler og i parkene. Jeg har ikke tall på alle de små posene Royal Canin jeg kjøpte i dyrebutikkene, for så å strø dem ut på brostenen etterpå. Tyrkerne har skjønt det, små poser med kjempedyr kattemat var tilgjengelig i enhver kiosk. Tror du meg ikke, kan du google «Istanbul og katt».
Hagia Sofia har katt
En bok om tyrkiske gatekatter hadde fått en svært begrenset leserskare. Dette har nok Torbjørn Færøvik skjønt. Under sitt stopp her på grensen mellom Europa og Asia viser han oss i stedet det historiske, kulturelle og politiske Istanbul. Hagia Sofia er monumentet som sammenfatter det hele. Den kristne kirken som fikk forbli kristen i tusen år før den så ble forvandlet til en moské og var det i noen hundre år. I det sekulære Tyrkia ble den omgjort til museum og er det største symbolet på byen der øst møter vest. Hagia Sofia har selvsagt katt.
Obama klappet katten
Ingenting politisk ved katter? Jeg er ikke så sikker på det. Da Obama besøkte Istanbul i 2009, stod selvsagt et besøk i Hagia Sofia på programmet. Her fikk han audiens hos Gli, Hagia Sofias mest berømte katt. Ja, det er flere av dem – de bor der. «Finding common ground,» «building bridges» and «coming together» var ord som ble brukt i ettertid om Obamas besøk i Tyrkia. Ingen tror vel at det var tilfeldig at Erdogan tok med den amerikanske presidenten for å klappe en katt? Å klappe katter gjør noe med folk.
Vi er født til å elske katter
For et år siden hadde Dagbladet en artikkel om hvorfor vi lar oss forføre av katter. De hadde invitert psykolog Cato Bjørkli, som har forsket på samspillet mellom mennesker og teknologi, til – om mulig – å gi avisens lesere en forklaring på fenomenet. Ifølge Bjørkli er vi nærmest født til å like kattunger. De store øynene og hodeformen gir inntrykk av at noe søtt og innbydende. – Det søte og ufarlige trigger et omsorgsbehov i oss, og gir den bedre sjanse for å bli tatt vare på, mener psykologen.
Nå kan du jo bruke litt tid til å tenke over hva dette blogginnlegget egentlig handlet om.
LES OGSÅ:
BLI MED PÅ EN LITTERÆR TOGREISE «ORIENTEKSPRESSEN» MED TORBJØRN FÆRØVIK
MER OM ISTANBUL – GUIDEBØKER
BLI BEDRE KJENT MED KJENDISKATTEN JESPERPUS
Innlegget Kattebyen Istanbul. Et stopp på «Orientekspressen». dukket først opp på Forlagsliv.