Årets beste bøker 2016

Tradisjonen tro gjør jeg et forsøk på å oppsummere det som etter min mening har vært årets beste bøker – og det har nok en gang vært et virkelig godt leseår! Den ene store leseropplevelsen etter den andre, som perler på en snor. Morsomt, brutalt, berørende emosjonelt og rystende – jeg har vært innom det meste i løpet av året som gikk. Så hvis du fortsatt lurer på hva du bør ha fått med deg, så får du noen gode tips her:

1. Vigdis Hjorth: Arv og Miljø (Cappelen Damm). Dette er ingen prioritert liste – egentlig. Men når det gjelder Vigdis Hjorth så: Ingen over, ingen ved siden av. Årets definitivt beste bok, for min del.  Lesningen av denne romanen var rystende og manisk, en følelse av å bli hensatt i den samme tilstanden som Bergljot befinner seg i, hvor du trenger å bli fri med ikke ser utveien. For meg handlet det aller mest om familien, og familieforhold og hvordan vi forholder oss til hverandre. Til søsken. Til foreldre. Til barn. Vigdis beste bok, og en bok som MÅ leses.Hør Vigdis Hjorth i samtale med Kaja Schjerven Mollerin i denne episoden av Bokprat. 
2. Nina Lykke: Nei og atter nei (Oktober forlag). Akkurat som Vigdis bok, så handler også denne om familie. Men den handler nok mest om de tilfeldighetene som skal til, og hvordan vi kanskje plutselig befinner oss i et liv som ikke var det vi hadde tenkt oss. Eller kanskje det vi hadde tenkt oss viser seg å ikke passe så godt. Dette var en bok jeg lo mye av, på samme måte som jeg ler av bøkene til Erlend Loe. Det hverdagslige kan være så absurd og drøyt at det ender opp med å være morsomt. For noen.
3. Tor Even Svanes: Til Vestisen (Cappelen Damm).I ærlighetens navn bør det nevnes at jeg leste denne romanen helt på tampen av fjoråret, men siden den først utkom i januar i år så må den være med her. Dette iskalde psykologiske dramaet ble lest i et strekk, med bevisstheten på helspenn. Klaustrofobisk, velformulert og i tillegg en slags feministisk kommentar – det finnes fortsatt miljøer hvor kvinner ikke får innpass. En stram og intens roman som fortjener mange lesere.Hør min samtale med Tor Even Svanes i denne episoden av Bokprat.
4. Jenny Offill: Dept. of Speculation (norsk utgave: Gyldendal). Jeg skjønte ikke umiddelbart hva denne boken var, da førsteinntrykket var fragmentarisk og kanskje litt rotete. Men når jeg kom inn i lesningen var det noe av det mest originale og givende jeg har lest i senere år. Hovedpersonen er etter eget valg et «kulturmonster», og forventer med største selvfølgelighet å ha en like viktig karriere som sin mann, og en likestilt rolle som kone og mor – en tankegang jeg nok kan kjenne meg igjen i. Men det er kanskje lett å bli blind for utfordringer, når man tror at man har alt under kontroll? Fortellerstilen ga meg forresten noen skikkelige aha-opplevelser, for aldri har jeg sett en fortelling på denne måten.

5. Nils-Øivind Haagensen: Er hun din? (Oktober). Møtet mellom den voksne og kanskje vel reserverte mannen og det åpne spørrende barnet er nydelig skildret i denne romanen. Store tanker tas ned på jorden, og nye spørsmål gir nye svar. Mannen har i en periode ikke hatt det særlig bra, ting kan tyde på at han har vært deprimert. Da han impulsivt bestemmer seg for å dra på bursdagsfesten til en venninne på en hytte, så overrasker han alle – ikke minst seg selv. Og i samtalene med datteren til venninnen finner han både de spørsmålene og svarene han trenger for å komme seg videre.

6. Hanya Yanaghiara: Et lite liv (Gyldendal). En stor bok med et tilsynelatende tradisjonelt utgangspunkt. Vi følger fire gode venner fra de er ferdige med college og skal ta fatt på det virkelige livet. Vi følger dem gjennom oppturer og nedturer, ser at vennskap kan være vanskelig og at lykke aldri må tas for gitt. Størst inntrykk gjør fortellingen om Jude, som lever med sterke kroniske smerter etter en ulykke tidlig i ungdomsårene. Med små drypp får vi etter hvert vite hva som har skjedd, og graden av de traumene han lever med. Det er sterkt, bevegende og vondt. En roman som gjorde stort inntrykk og har gitt meg mye å tenke på.

7. Selma Lønning Aarø: Hennes løgnaktige ytre (Cappelen Damm). Jeg er nysgjerrig på besettelse. Hva er det som gjør at vi kan bli så hektet på noen av vi lar all rasjonalitet fare? I denne romanen utforskes akkurat dette, med utgangspunkt i at Knut Hamsun på et tidspunkt anmeldte en kvinne ved navn Anna Munch til politiet for å ha spredd falske brev og rykter om ham. Men hvordan var det egentlig? Knut Hamsun nektet for å ha hatt noen relasjoner med Anna Munch, men stemte det virkelig? Selma Lønning Aarø har skrevet en oppslukende, interessant og særdeles velskrevet roman som på nydelig vis nøster opp i alle løse tråder i denne saken. Skikkelig good read!
8. Linn Strømsborg: Du dør ikke (Flamme). Eva fra Furuset er tilbake. Og det går kanskje ikke så veldig bra med henne. Hun har mer eller mindre isolert seg i den lille leiligheten sin, og tar lengre og lengre løpeturer. Bestevenninnen har flyttet til Paris og bestekompisen har fått seg ny kjæreste. Og i tillegg er hun redd, kanskje mest av alt for å dø. Linn Strømsborg har atter en gang greid å fange en stemning, hun skriver om viktige og vanskelige ting på en måte som flere ganger merkverdig nok får meg til å le. Det er ikke alltid lett å leve, men det betyr ikke at du nødvendigvis dør heller. Dette er Linn Strømsborgs beste bok så langt, og jeg gleder meg – som alltid – til at hun skal skrive mer!Hør min samtale med Linn Strømsborg og Marita Hansen i denne episoden av Bokprat. 

9. Jens M. Johansson: Et godt liv (Tiden). Hva er et god liv, egentlig. Og hva er det godt samliv? Som jeg skrev i en tekst tidligere i år «Johansson greier å formidle hva kjærlighet er. Kjærlighet er ikke bare pasjon og lykke. Kjærlighet er hardt arbeid. Det er lett å gi opp underveis, og gi etter for irritasjonen og oppgittheten. Det er enkelt å gå, og vanskelig å bli. At man da husker på de øyeblikkene hvor kjærligheten var som sterkest og løfter den frem igjen, er en måte å holde ut.» Du kan lese mer om denne boken her.

10. Marie Aubert: Kan jeg bli med deg hjem? (Oktober). Akkurat som Johansson, så formidler Aubert den kompliserte kjærligheten. Hverdagskjærligheten. Som jeg sa det i samme tekst som jeg nevner over: «I de korte fortellingene tegner hun opp hvor rotete kjærligheten kan være, og hvor uforutsigbar. Hun sier noe om hvordan vi kan ønske oss tilbake til den unge kjærligheten, selv om den var destruktiv, fordi vi rett og slett kjeder oss i hverdagen. A4-lykken kan være tung å bære den også, viser det seg.» En av årets definitivt beste debutanter, som har fått velfortjent mye og god oppmerksomhet.

11. Fredrik Svindland: Pelargonia (Cappelen Damm). Debutant nummer to på denne listen. Denne «romanen» hadde litt samme effekt på meg som romanen til Jenny Offill – kan man fortelle noe gjennom å egentlig ikke fortelle noe? Ved første øyekast er tekstene i denne boken lyriske, maler opp bilder og stemninger. Steg for steg fylles mer av bildet ut, og en oppvekstskildring trer fram. Skildringene av lukt, lyd, en hage, tur i skogen, det føles etter hvert nærmest som om jeg befinner meg midt i det som beskrives. Spennende anslag, dette. Håper på mer.

12. Marta Breen og Jenny Jordal: 60 damer du skulle ha møtt (Manifest) JA! Akkurat dette trenger vi! Kvinnene som hadde fortjent å være mer synlige og fremtredende i norgeshistorien, men som av forskjellige grunner ikke finnes der, får i denne boken sin oppreisning. Det er i grunn litt drøyt å samle så mange i bare en bok – de kunne godt ha fått hver sin. Men det er en start. At Breen og Jordal i tillegg greier å gjøre det viktige innholdet i denne boken både smart og morsomt, er en gedigen bonus!
13. Bill Clegg: Vi som hadde en familie (Cappelen Damm). En bok som langt i fra har fått så mye oppmerksomhet som den har fortjent. En tragisk ulykke skjer, og i løpet av boken forteller en rekke mennesker deler av historien, slik at vi bit for bit forstår mer av hva som har skjedd og hvorfor. Finurlig fortalt, særdeles velskrevet og godt oversatt, og følsomt på en måte som får deg til å tenke over livet og hvor viktig det er å sette pris på det vi har når vi har det.Hør min samtale med Bill Clegg i denne episoden av Bokprat. 
14. Nils Chr. Moe-Repstad: Wunderkammer (27 kataloger) (Flamme). Dette er en helt spesiell utgivelse, og årets utvalgte lyrikk for min del. Moe-Repstad gjør noe helt særegent med sin lyrikk, selv om det selvsagt kan sies om andre lyrikere også. Men ideen og gjennomføringen av denne utgivelsen er alt fra brutal – i innhold, utførelse og kompromissløshet – til særdeles tankevekkende og tidvis hudløst ærlig. Les. Tenk.

Bonus: 

Bøker jeg gjerne skulle ha fått lest i år, men som ikke er påbegynt eller ferdig lest og fortsatt ligger i den evig store bokstabelen på nattbordet mitt: Kyrre Andreassen: For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges, Tiril Broch Aakre: Fjällräven gul, Dag Johan Haugerud: Enkle atonale stykker for barn, Monica Isakstuen: Vær snill med dyrene, Åsne Seierstad: To søstre og Inger Merete Hobbelstad: Å leve med Shakespeare.

Bøker jeg skal ha med meg til Cuba: Emma Cline: The Girls, Pedro Carmona-Alvarez: Bergen Ungdomsteater, Colson Whitehead: Underground Railroad. 

Mitt spesielle juletips: Flammes finfine antologi LESEHISTORIER! Jeg er selvsagt helt vanvittig stolt over å ha en tekst på trykk i denne antologien – og jammen ble jeg belønnet med Flamme forlags legendariske DRAGEPRIS for beste namedropping for den! Men mest av alt syns jeg at antologien er et herlig dypdykk i leseglede, og hva det gir oss å være lesere. Fantastisk mange fine bidrag fra en lang rekke fabelaktige skribenter – en bok som enhver bokelsker bør ha i samlingen sin.

Innlegget Årets beste bøker 2016 dukket først opp på Forlagsliv.