Jeg vokste opp i søttitallets medievirkelighet.
På teak-tven i svart/hvitt så jeg barne-tv klokken 18.00 med Titten Tei, Stian med sekken, Pompel & Pilt og Romlingane. Da jeg ble litt større, så jeg Lompa og Halvsju og Kroppen med Trond-Viggo. Da hendte det også at jeg på lørdagskvelden, med Potetringer og Pepsi og en eske med Toffin til 1,25 fra Essostasjonen, fikk se på Lørdagsunderholdningen. På NRK. Vi hadde ikke Sverige. Det var ukas absolutte høydepunkt. Var det noe med Abba ble jeg glad. Var det noe med Dizzie Tunes ble jeg enda gladere. Var det noe med Wenche Myhre ble jeg aller lykkeligst.
For hun var så pen. Og sang så fint:
Du og jeg og vi to, der hvor mors lille ole, sprek som en fole, ut i skogen gikk, og da det ble mørkt sa han temmelig tørt: jeg har jo solskinn i mitt blikk.
Vi har en tulle med øyne blå, den vi alltid sang der vi gikk og var trillepiker for nabobebisene, med slengbukser og rødstripete boblejakker.
Gøy på landet, for jeg bodde på landet, men ikke syntes noen av oss at det var noe spesielt kult, før Wenche sang, og vi med henne, at her er sikkert hundretusenmillioner fluer, men vi fant aldri noen drukna katte i brønnen.
Eventyrvisa, den hvor Smørbukken sitter fornøyd og blid og gomler salat på sin skolemat – trodde vi!
Men høydepunktet, det var sketsjen der Wenche var barnehagejente, med sydvest og oljehyre og kom med den udødelige replikken: »I barnehagen hasjer vi.» Den ble gjentatt i uendelige lekevariasjoner, og jeg kan fremdeles ikke gå forbi en barnehage uten at den dukker opp i hodet.
Det er umulig å ikke bli glad av Wenche. Komplett umulig. «La livet leve, keep smiling», heter det i en sang. «For smiler én, smiler to, kanskje tre …» Eller, og litt tysk må til på en dag som denne: «Die Erde dreht sich, keep smiling! So ist das Leben, keep smiling!» Solskinn i blikket, som lille Ole.
Hipp Hipp, Wenche! Gratulerer med dagen. Håper du går og tripper og koser deg med en blomsterkvast i ditt hår og gleder deg til festen i kveld. Det gjør jeg også. Med håret som en punker og lomma full av gryn!
Vi, De Første Entusiasterna, digg digg digger deg vi digger deg.
Skål, Wenche! Auf die nächsten 66! Og KEEP SMILING!