Ninni Schulman gjør det samme med Värmland som Camilla Läkberg har gjort med den svenske skjærgården. Det fredelige Sverige er blitt uhyggelig.
Helt siden hun var barn har Ninni Schulman drømt om å skrive bøker. I mange år jobbet hun som nyhetsjournalist i Expressen, og 
plutselig en dag i 2007 åpenbarte karakteren Magdalena Hansson seg for henne. Hun begynte å skrive i alle mulige ledige stunder, og i 2011 brakdebuterte hun med Jenta med snø i håret. Den ble det som svenskene kaller en kioskveltare. Schulman hadde funnet sin sjanger, sine karakterer og sitt miljø, og for tusener av lesere blir ikke lenger det fredelige Värmland det samme.
Nå kommer hennes andre bok, Gutten som sluttet å gråte, ut på norsk. Den har fått minst like god mottakelse i Sverige og ligger fortsatt på toppen av pocketlistene. I Gutten som sluttet å gråte møter vi igjen Magdalena Hansson seg. Hun er en enslig mor og lokal journalist i lille värmlandske Hagfors. Hun befinner seg midt i livet med alt det medfører – ikke minst beslutninger om yrke og kjærlighet. I tillegg har hun en sønn med problemer på skolen. En pyroman slår til, ikke bare én gang, men tre, og et antall personer – tilsynelatende uten forbindelser – dør. Politiet er rådløse, Magdalena begynner å grave, og mordbrannene ligger som en skummel, konstant skygge over det lille lokalsamfunnet.
I Ninni Schulmans bøker finnes en melankolsk grunnstemning, som mange mener er i ferd med å bli hennes litterære signatur. Hun er ikke skapt for å skrive romantiske komedier, men skriver heller om personer med hverdagslige problemer. Schulman er spesielt god til å beskrive hvordan bygdedyret våkner og går til angrep når noen prøver å stikke seg ut. Jante finnes overalt, også i Värmland, og dessverre fører det ofte til grusomme hendelser.
Ninni Schulman er en av 14 svenske krimforfattere som kommer til Krimfestivalen. Klikk her for å lese en liten smakebit av Gutten som sluttet å gråte på Krimfestivalens nettsider.