«Vi sitter ikke med fasiten i hånden. Målet er heller ikke å være en nøytral stemme. Jeg ønsker å dele tanker vi har omkring emnet. Utfordre ved å belyse hva som egentlig kjennetegner godt foreldreskap.»
Gro Hammerseng-Edin i boken Anja + Gro = Mio|
I halvannet år har håndballstjernene og ekteparet Anja og Gro Hammerseng-Edin vært foreldre til lille Mio. De er med andre ord en moderne familie bestående av to mødre og et barn. Nå er de aktuelle med boken Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn, der de forteller åpent, gripende og informativt om prosessen de har vært igjennom.
Veien har ikke vært bare enkel. De har blitt foreldre under mer krevende omstendigheter enn de fleste heteroseksuelle par opplever, og de har møtt fordommer og kritikk. Som toppidrettsutøvere har de ekstra utfordringer i forhold til å kombinere foreldrerollen med de ekstreme krav idrett på deres nivå stiller. Og som «idrettskjendiser» kan det være vanskelig å skjerme om sitt privatliv. Likevel har de valgt å dele noen av sine erfaringer og ervervede kunnskap om å få barn «på damers vis» med andre.
Mange leste sikkert intervjuet med Anja og Gro i VG Helg sist lørdag. De har også blitt intervjuet i NRK Sporten og skal være med hos Lindmo på NRK1 lørdag 22. mars. I tillegg kommer det radiointervjuer og reportasjer i magasiner som Mamma og Hjemmet. Den store medieinteressen viser at tematikken boken deres tar opp er svært aktuell, og at lesbiske og homofile par som velger å få barn på utradisjonelt vis er i ferd med å bli stuerene.
Her kan du lese hvordan Anja og Gro selv skildrer prosessen de har vært igjennom i bokens forord:
«Planlagt. Det var det det var. Vi brukte ikke lang tid på å bestemme oss for å få barn. Det vi brukte mye tid på, var å bestemme oss for hvordan vi skulle gjøre det.
Er det så mye å lure på da? Et kjærestepar av samme kjønn med et felles ønske om å bli foreldre. De aller fleste er klar over at vi ikke kan bli gravide av å ligge sammen. Vi lever i et lesbisk forhold, ergo er vi avhengig av sæd for å få til det.
Vi trengte hjelp av en mann. Det var soleklart. Utover det var det opp til oss å finne ut hvordan vi ville ha det. Underveis slo det oss begge at vi skulle ønske vi visste mer om mulighetene. Vi savnet lett tilgjengelig informasjon om hvordan vi kunne få barnet vi ønsket oss.
Hva hadde andre i vår situasjon gjort? Hva hadde de tenkt? Fantes det alternativer som vi ikke visste om? Hva kostet det å bli inseminert? Ville vi få de samme rettighetene som mødre uavhengig av hvemav oss som fødte? Hva slags utfordringer kunne vårt barn få som følge av at vi ikke passet inn i boksen som en tradisjonell kjernefamilie?
Listen over spørsmål ble lang. På fleip snakket vi om å skrive en bok for «sånne som oss». Det måtte være flere som satt lettere forvirrede og rådville i tilsvarende situasjon? Dessuten kunne det vel være interessant for familie og venner å få et innblikk i hvordan det er å føle at man faller litt utenfor normalen. Hva tenker vi om foreldredrømmen? Hvordan fikk vi det til?
Å velge å be en venn eller bekjent om hjelp var aldri et tema for oss. Det er jo noen som gjør det. Andre får barn sammen med et homofilt par hvor de deler omsorgen. Vi ønsket ikke det. Vi ville ikke dele. Vår drøm var å skape vår egen lille familie.
Mange har vært nysgjerrige på hvilken løsning vi valgte. Noen spør direkte. Andre avslører at de tror de vet svaret, men vegrer seg for å spørre. Sist, men ikke minst, er det overraskende mange som vet så lite om emnet at de ikke aner hvordan de skal angripe en samtale om det.
Det gikk etter hvert opp for oss at kanskje andre enn lesbiske par og deres nærmeste kan få glede av en informativ og ærlig bok som tar for seg hele reisen fra foreldredrøm til babylykke. Kanskje burde vi skrive barnebok? Burde det ikke også finnes en bok som kan være et hjelpemiddel for foreldre og lærere? Barn lærer tidlig om ulike religioner. Vi synes de burde lære mer om forskjellige familiesammensettinger i tillegg.
I 2010 skrev vår nye Barne- og likestillingsminister Solveig Horne følgende spørsmål på Twitter: Lurer på om det er helt greit at barnehagene leser homoeventyr for små barn? Spørsmålet er provoserende. Hva er et homoeventyr? Antyder hun at barn tar skade av å høre om homoer? Det er kanskje ikke så merkelig at samfunnet ikke helt vet hvordan de skal forholde seg til oss i enhver situasjon. Enkelte tror kanskje at vi kun finnes i eventyrene?
Det endte med at vi ble enige om å starte med å skrive «voksen-boka». På den måten kan vi kanskje bidra til at andre som er interessert i temaet, kan få vite mer om det å få barn med en av samme kjønn – informasjon krydret med tanker og synspunkter fra vårt ståsted. Historier om helsepersonell som ber Anja om å sette seg i pappastolen på første ultralyd, tanker rundt lærere, foreldre og politikere, som kanskje kan påvirke systemet slik at medmødre som Anja i framtiden slipper å signere under «far» på sykehuspapirene.»