«Mormor er fra en annen verden, sier rare ting og snakker med folk ingen kan se. Hun har langt spindelvevhår som rekker henne til midt på ryggen. Jeg vil også ha langt hår. – Vi klipper det kort, det er praktisk, sier mamma. Hun setter meg på en stol hjemme og klipper uten å si noe.»
Fra novellen Livstid
Kristin Lind
Foto: Anna-Julia Granberg
Kristin Lind (f. 1969) debuterer med novellesamlingen Utid, der hun med overskudd, presisjon, originalitet og et dypt humoristisk alvor undersøker relasjoner og kommunikasjon mellom mennesker, eller fraværet av det. Novellene peker mot at livet i alle dets faser og sidespor er en jobb, og noen ganger virkelig hardt arbeid. Kristin Lind har tidligere publisert en novelle i antologien Løsrivelse (Bokvennen 2010). Hun er født i Berlin, bor i dag i Oslo og har hovedfag i historie fra Universitetet i Bergen. Jeg har snakket med Kristin om tematikken hun har valgt i novellene sine og veien frem til debuten.
- Du debuterer i vår med novellesamlingen Utid, der relasjoner og kommunikasjon MELLOM MENNESKER står sentralt. Kan du si litt om hvorfor disse temaene opptar deg?
- Å være sammen med andre mennesker er noe av det flotteste og samtidig vanskeligste vi gjør, det kan være så mye rart som foregår når vi har med hverandre å gjøre. Det er dette jeg undersøker i novellene, hva som skjer i de hverdagslige møtene, i de vanlige, uvanlige møtene der det kanskje ikke er mye ytre dramatikk, men som likevel kan være både spenningsfylte og på sin måte krevende. Slik sett handler novellene nok om kommunikasjon mellom mennesker som møtes fordi de vil eller må, men personene som boken er befolket med lykkes kanskje ikke alltid så godt med den såkalte kommunikasjonen.
- Novellen betraktes av mange som en krevende sjanger; fortettet og med strenge formkrav. Selv om sistnevnte sies å være til for å kunne brytes, og systematisk også er brutt av sentrale novellister, som Kafka og Borges. Hvorfor har du valgt deg novellesjangeren?
- Det er nettopp den fortettede formen som jeg liker, det å forsøke å destillere en fortelling, finne en slags essens, både formmessig og språklig. Selv om det er noen formkrav knyttet til noveller gir sjangeren også rom for å leke og prøve seg fram innenfor en vid ramme, antakelig på samme måte som andre sjangere.
- Du er født i Berlin, «Europas hovedstad», og har bodd blant annet i Bergen og Oslo. Ser du på deg selv først og fremst som nordmann eller som europeer?
- Det er ikke lett å svare på det, men jeg har vokst opp tospråklig og dermed også under påvirkning av en annen kultur i tillegg til den norske, og har bodd en del utenlands. Vi bruker språket til å snakke sammen, men jeg tror det også påvirker hvordan vi opplever det som skjer, språket påvirker også tenkningen, det er en slags kulturell brille. Man kan si noe på en annen måte på et annet språk, og det kan også påvirke tenkningen om et fenomen. Så kanskje har bakgrunnen min påvirket hvordan jeg oppfatter en del ting.
- Du har tidligere publisert en novelle i antologien Løsrivelse. For mange er det å utgi en hel bok en lang prosess. Hvordan har dette vært for deg?
- Det å skrive har alltid vært viktig for meg, men i mange år var skrivingen nesten som et hemmelig liv. Jeg skrev uten å vise noe til noen. Etter at jeg hadde publisert en novelle i Løsrivelse i 2010 bestemte jeg meg for å ta skrivingen mer på alvor, og begynte på de første tekstene som nå står i Utid. Jeg skrev i ett år før jeg sendte noe til forlaget, og til sammen har det tatt omtrent tre år å skrive novellesamlingen. Det høres kanskje mye ut, men det har foregått mye annet samtidig, man skriver jo ikke dag og natt.
- Med bakgrunn fra humaniora og historiefaget – gir dette deg noen fordeler som forfatter?
- Nei, jeg tror ikke det, ikke for skrivingen av Utid. Det kan selvfølgelig være at det å skrive og forholde seg til tekst i studiesammenheng er med på å legge et grunnlag for en som forfatter, men skrive kan man gjøre også uten å gå på universitetet. Nå er det jo uansett lenge siden for meg. Bergen var for øvrig en veldig flott by å studere i.
- Hvilke forventninger har du til mottagelsen av boken din? Fra mediene, kritikere og fra publikum?
- Jeg håper jo at boken vil bli lest og at det er noen lesere den vil bety noe for.
- Takk for praten og lykke til med debuten!