Jeg har oppdaget en ny forfatter! Ja, det er på en måte litt av jobben min: å lete rundt blant mer eller mindre gode manus – norske og oversatte – og innimellom finne en ny stemme, en person som jeg aldri har hørt om før. Denne gangen er det en amerikansk stemme, en forfatter som har skrevet flere ungdomsbøker før (og også et par voksenbøker), men av en eller annen grunn har hun ikke dukket opp på min «radar» før nå. Og det til tross for tøffe titler som The Karma Club, My Life Undecided og 52 Reasons to Hate My Father. Skulle jo tro jeg ville lagt merke til disse? Men nei da.
Ikke før nå – idet manuset til Glemt dukket opp. Originaltittelen Unremembered gjorde meg nysgjerrig, og setningen Det eneste som er verre enn å glemme fortiden – er å huske den … økte nysgjerrigheten ytterligere. Men på det stadiet var jeg ikke opptatt av forfatteren, de fleste manus åker rett ut igjen, de fleste gode «pitcher» er nettopp det; en god pitch (mens manuset sjelden er like bra), så hvorfor henge seg opp i forfatternavnet?
Men så leste jeg manuset, veldig raskt og nesten i ett strekk, mens mannen min leste avisa, lagde fredagsmiddag, mens familien så på tv og gikk og la seg. I løpet av helgen var jeg blitt kjent med Sera og Zen – og med Jessica Brody – og jeg ville gjerne bli enda bedre kjent med dem!
Forfatteren bak de oversatte bøkene vi utgir er i de fleste tilfeller nesten litt overnaturlige. Vi ser portrettbildene, ser signaturene deres i kontrakten (kanskje), leser bloggen deres og hører agentene fortelle om hvor hyggelige de er. Men vi møter dem jo sjelden selv. Mens en norsk forfatter kan komme innom på en kopp kaffe, ringe for å diskutere en endring i manus eller dukke opp på julemiddagen – de er rett og slett ganske vanlige, så har de utenlandske forfatterne nesten en litt avskrekkende rockestjernestatus. Hva sier du hvis du møter J.K. Rowling i kantina (det gjør du jo strengt tatt ikke), eller Mikael Niemi i heisen? Kan jeg diskutere løsningen på et LasseMaja-mysterium med Martin Widmark? (Sannsynligvis.)
Innimellom kommer vi heldigvis tettere innpå disse superstjernene, og da viser det seg som oftest at de er helt normale forfattere, som er veldig fornøyde med at vi skal utgi boka deres. Man blir jo litt glad når man får mail fra forfatteren i California som spør om det er noe vi (her i lille Norge) kan bruke henne til. Og litt starstruck, kanskje. For eksempel har min nye venninne(!) Jessica Brody laget en egen video til de norske leserne. Og når forfatteren selv forteller om boka, da får man jo lyst til å lese den! Jessica Brody er uten tvil en forfatter som byr på seg selv, og som gjør deg nysgjerrig, både på hvem hun selv er – og på bøkene hennes. (På min private leseliste står nå flere av titene over …)
Jessica Brody forteller om GLEMT til sine norske lesere:
Klikk her for at se den integrerte videoen.
For å gjøre deg litt nysgjerrig, så kommer det her en liste over 10 ting det kan være kjekt å vite om Jessica Brody:
- Hun elsker bananer, men hater ting med banansmak
- Hun har alltid ønsket (i all hemmelighet) å være med i Spice Girls
- Hun liker ikke grønnsaker som utgir seg for å være dessert. (He? Gulrotkake? Morsomt!)
- Hun leste sin første bok da hun var to år. Men teknisk sett hadde hun nok bare lært den utenat.
- Hun kan IKKE plystre.
- Hun er allergisk mot avokado.
- Hun er veldig opptatt av vareskannere på supermarkeder – og elsker butikker som lar deg skanne varene selv!
- Hun elsker å snakke med britisk aksent (til stor irritasjon for de rundt henne).
- Hun hatet gym, og pleide å gjemme seg bak håndballhallen i gymtimene.
- Hun elsker tekniske dippedutter, og vil ha ALLE – samme om hun ikke har noen planer om hun ikke har planer om å bruke dem.
Og dersom du vil bli bedre kjent med Sera og Zen (det kan jeg anbefale), så er dette et supert sted å starte:
Klikk her for at se den integrerte videoen.
Og etterpå er jeg sikker på at du har lyst til å lese GLEMT …
Du kan glede deg!