Jeg gleder meg til Historien om Pi kommer på DVD. Jeg vet ikke hvordan dere andre har det, men senvinteren er for meg en periode hvor jeg febrilsk leter etter noe som kan gi meg påfyll utover jobb, trening og søvn. Dette er perioden hvor jeg venter på at issvullene skal slippe taket og hvor jeg i akutte anfall av begeistring kjøper bøker i ulike nettbokhandler. Særlig fra utlandet. Bøker som ankommer en stund etter at jeg har glemt dem igjen. Det samme med filmer.
I forrige uke fikk jeg en «Deling» fra en av mine mer perifere brasilianske venner på Facebook, og den fanget min interesse fordi jeg lenge har ønsket å se filmen men ennå ikke orket å forsere vintermørket for å gå på kino.
En ung jøde flykter fra Tyskland til Brasil på et skip som forliser. Gutten redder seg om bord i en flåte sammen med en jaguar som også var med på skipet.
En ung indisk gutt, sønn av en zoolog, skal emigrere til Canada sammen med sine foreldre. Men skipet forliser og han redder seg opp i en flåte sammen med en bengaltiger.
To ganske så like historier, og likheten er ikke tilfeldig. Da Yann Martel fikk Bookerprisen for Historien om Pi ble han konfrontert med likheten mellom denne historien og boken Max e os felinos (Max og kattene) av den brasilianske forfatteren Moacyr Scliar. Martel innrømmet da at han hadde brukt ideen fra den brasilianske boken. Men han la til at han bare hadde villet benytte seg av «en god idé som var blitt ødelagt av en dårlig forfatter». Dette ble naturlig nok lagt merke til av mange, og man begynte å sammenligne de to bøkene. Mange skal ha hevdet at Historien om Pi var en god bok, men at den ikke kunne hevde seg mot Max og kattene. Scliar døde i 2011 og slapp å oppleve at hans stjålne idé ble nominert til 11 Oscar…
Denne triste historien slår helt klart an i Scliars hjemland, men viser at vi ikke lenger kan være sikre på hvor nyhetene kommer fra og hvor sanne de er. Sjekker vi en annen upålitelig kilde, Wikipedia, får vi nemlig vite at Moacyr Scliar selv leste Historien om Pi og deretter avkreftet i en italiensk avis at det dreide seg om plagiat. Ingenting av dette lar seg verifisere ved å sjekke på nettet. Jeg har ikke selv lest Historien om Pi, bare Max og kattene, fordi også den ble ganske berømt etter plagiathistorien. Og dermed er vi over på det å flykte fra Tyskland til Brasil, om enn med motsatt fortegn sammenlignet med Moacyr Scliars historie. I går lå det en bok i postkassen min fra amazon.de. Daniel Stahls ferske bok Nazi-Jagd (nazi-jakt) om nazistene som flyktet til Sør-Amerika etter krigen og om det politiske spillet på begge sider av Atlanteren. Jeg hadde helt glemt at jeg hadde bestilt den.