Jørn Lier Horst er en av de 52 krimforfatterne som kommer til Krimfestivalen. Vi feirer bursdagens hans i dag med et kjapt intervju.
– Hvor langt fra virkeligheten er norske krimromaner?
– Det er en bredde i norsk krim som gjør at vi finner begge ytterpunktene, men på sitt beste har den evne til å imitere levende liv med originalitet og eleganse.
– Er karakterene eller plottet det viktigste i krimromaner?
Et plott må forankres i karakterer som er minst like spennende som selve krimgåten.
– Hvorfor er vi nordmenn så glade i krim?
– Fra tidenes morgen har et av de viktigste elementene ved historiefortelling vært å underholde. Som underholdning har kriminallitteratur en egen vitalitet som drar leseren med inn i noe spennende og gjør ham eller henne i stand til å glemme alt omkring seg. Det dreier seg om å finne løsningen på en gåte; etterforskeren skal gjenopprette en orden som er blitt forstyrret, og i vår kaotiske virkelighet har en slik gjenopprettelse av lov og orden en appell til leseren.
– Hvilken krim tv-serie har du likt best?
– Columbo, med Peter Falk i rollen som den rufsete og skjeløyde drapsetterforskeren. Jeg likte hvordan han kom tuslende inn på åstedene i brun frakk og løste sakene ved hjelp av deduksjon i stedet for knyttnevene. Han var min første antihelt.
– Hvorfor blir krim både i bøker og tv mer og mer grotesk voldelig?
– Det kan påstås at det har en sammenheng med at vi lever i et stadig mer brutalt og voldelig samfunn, og at kriminalromanen speiler den utviklingen. For meg fremstår det som spekulativt.
– Er krim litteraturens død eller redning?
– Litteraturen kommer aldri til å dø, men taper nok terreng i enkelte segmenter. Krim er ”brukslitteratur”. Den er mer tilgjengelig og relevant for den gjennomsnittlige leser og puster dermed liv i litteraturen.
– Er svensk krim bedre enn norsk?
– Jeg må nok innrømme at jeg lenge har hatt en forkjærlighet for den svenske krim-tradisjonen, men nei, da.
– Er det forskjell på kvinnelige og mannlige krimforfattere?
– Det er forskjell på forfattere. Hver forfatter har sin egen stemme som er preget av det livet han eller hun har levd. Om du er mann eller kvinne, er avgjørende for hvilke livserfaringer du gjør deg. Det gir seg utslag i valg av tematikk og uttrykksmåte i bøkene.
– Hva er din favorittkrim?
– Jeg har ingen favoritt, men De dødes tjern er for eksempel en av de mest spennende bøkene jeg har lest. Med en snedig oppbygd historie, mesterlige naturskildringer og helt spesielle rammer rundt handlingen, sniker historien seg inn under huden. Noe av det samme finner du i Jernvognen som ble utgitt første gang i 1909 og er omtalt som en av verdens ypperste kriminalgrøssere. Likeledes den stemningsmettede Døde menn går i land. En uslåelige blanding av psykologisk drama og besnærende tankelek.
– Hvorfor begynte du å skrive krim?
– Jeg har vokst opp med Lørdagsbarnetimen. Som oftest var jeg så utålmodig etter å høre fortsettelsen på hørespillene, at jeg skrev den selv. Vanligvis syntes jeg også at min versjon var bedre enn den jeg måtte vente en uke på å få høre. Jeg har altså alltid vært glad i å skrive. Jeg husker imidlertid godt den kvelden jeg begynte å skrive på det som etter hvert ble debutboken min. Jeg lå hjemme i senga og leste ferdig en norsk krimbok. Så brettet jeg den sammen, kastet den i veggen og stønnet høyt at dette kunne jeg gjøre bedre selv – hvorpå kona svarte: Gjør det, da! Så slukket jeg lyset, lå og vred meg en halvtime før jeg stod opp og begynte å skrive.