Clik here to view.
Slik ser det ut når jeg leser Siri Hustvedt i solveggen.
Påskeferie. Påskefjellet. Påskehytta og bypåske. Fredag stenger forlaget og åpner ikke igjen før 22. april. Vi håper nok alle på late dager i solveggen med kaffe, kakao, appelsiner og Kvikk Lunsj. Eller innendørs med fyr i peisen mens vinden pisker snoen mot husveggene. Kanskje rett og slett på sofaen mens regnet lager striper på de nyvaskede vinduene. Ferie. Med en bok i hånda, selvsagt. Jeg håper også på lange timer med sol på balkongen, men er norsk nok til å være pessimistisk i utgangspunktet. Det kan godt bli innepåske. Lesepåske.
Planen for min del er uansett klar. Jeg skal ha bypåske i først den ene og så den andre byen. For det er det JEG liker best. Fredag ettermiddag setter jeg meg på flyet til Trondheim, og med meg på turen har jeg Siri Hustvedts The Blazing World – eller: Den flammende verden, som den heter på norsk. En ny bok fra Hustvedt er alltid en begivenhet, så også denne gang. Merkverdig nok tar Hustvedts nye roman for seg et tema jeg skrev en kronikk om i høst, som i sin tur førte til bra debatt rundt temaet #mennsomleserkvinner. Det er ikke bare innen litteraturen at kvinner sliter med å bli sett og hørt, dette er en utfordring innen alle kulturelle utrykksformer. I Hustvedts nye roman tar en kvinnelig kunstner konsekvensen av dette og publiserer kunstverkene sine med mannlige frontfigurer. Det er interessant, særdeles velskrevet og gjennomført til hvert eneste komma. Og ikke minst er Siri Hustvedt en dame som bør leses av mange, fullstendig uavhengig av kjønn. Håper at jeg skal få tid til å lese den ferdig i løpet av mine dager i bartebyen.
Clik here to view.
Dette er en omslagsskisse til Stoner. Jeg elsker det! Hva syns du?
Tirsdag vender jeg hjem til Tigerstaden igjen, og satser på å ta fatt på bok nummer to denne påsken. Til høsten skal vi nemlig utgi fenomenet Stoner av John Williams. Min redaktørkollega Dagfinn Møller er en mann jeg stoler blindt på når det gjelder tips til god litteratur, og sjelden har jeg sett ham så oppglødd over en bok som det han er denne gang. En bok utgitt for 40 år siden, som i det stille har vokst seg større og større og nå er en internasjonal snakkis. Jeg har manuset på iPaden og gleder meg til å ta fatt. Boka er planlagt utgitt på norsk i august.
Clik here to view.
Riktig så gammel er ikke mitt eksemplar av Mysterier. Men dog: klassiker.
Jeg har også fått en påskeutfordring, av min gode kollega Kristin Weholt. Hun har nemlig utfordret meg til å lese en klassiker, for så å blogge om den. Og det er en god utfordring, da klassikere definitivt ikke er min sterkeste side. En forfatter jeg har lest veldig lite av er Knut Hamsun, så langt kun Sult og Markens grøde, og det er det på tide å gjøre noe med. Denne påsken skal jeg lese Mysterier. Jeg foretok en kjapp spørreundersøkelse på Twitter for å finne ut hvilken bok jeg skulle velge med, og det virker som om Mysterier er en bok mange lesere har et nærmest mytisk forhold til. Jeg er nysgjerrig.
Hva med krim? Muligvis. Min kollega Anja Rålm i Litteraturklubben sier nemlig at jeg må lese Margie Orfords Pappas jente, en helt rå kriminalroman fra Sør-Afrika. Jeg tar den med meg hjem, slik at jeg har noe å gå løs på hvis jeg plutselig skulle bli lysten på denslags. For øvrig er mine krimanbefalinger for denne påsken noe av Karin Fossum, Belinda Bauer eller Lars Kepler. Det er alltid garantert velskrevet og grusomt godt.
Det blir påske. Den blir god.
PS: På iPaden har jeg også 1411 sider skrevet av en britisk forfatter som jeg liker svært godt… Jeg må innrømme at jeg begynte å lese i går, og det er vanskelig å legge fra seg. Akkurat slik det skal være når denne mannen kommer med bok…