«Äntligen!» Dette tilropet er nærmest blitt en tradisjon i Stockholm, når nobelprisvinneren i litteratur annonseres. Det er ment som en ironi, rettet mot det faktum at man ofte gir prisen til forfattere ingen har hørt om. «Äntligen!» hørte man også i år, da Patrick Modiano ble bekjentgjort som vinner. Litt urettferdig, kanskje, siden Modiano er en av de største nålevende navnene innen fransk litteratur. Men internasjonalt er han et overraskende ubeskrevet – og uutgitt – blad. Her i Norge har vi hørt lite fra Modiano siden åttitallet, da Cappelen utgav tre av hans bøker. Dette kommer det nå til å bli en forandring på. I månedsskiftet kommer Cappelen Damm med nyutgivelsene av Gater i mørket, Ungdomstid og Søndager i august.
Vi har spurt redaktøren for de «nye» bøkene, Åsfrid Hegdal, om hva vi kan forvente oss. Og hvordan det var å få en nobelprisvinner i fanget.
- Altså. Patrick Modiano. Jeg har en ny favorittforfatter. Det er helt klart. Det var veldig moro i Frankfurt. Jeg satt i taxien til messa da jeg hørte nyheten, og da jeg kom inn på standen var det champagne, våre direktører nærmest beordret oss i redaksjonen til å kjøpe rettighetene umiddelbart. Selv om vi hadde utgitt Modiano tidligere, hadde rettighetene gått tilbake til Gallimard, så de måtte reforhandles. Så vi la inn bud da, en time etter at døren i Stockholm ble åpnet, og budet ble godkjent.
Omtrent samtidig uttalte redaksjonssjef Anne Fløtaker seg i media og lovet at Modiano-nyutgivelser var underveis. I mellomtiden gikk det raskt unna også her i Cappelen Damm og telefonlinjene mellom Frankfurt og Oslo glødet. Alle som skulle involveres ble satt i sving med å få bøkene ferdige. Nå blir det bøker allerede i slutten av november. Men det har vært mye å passe på.
Bøkene er i arbeid og vi kan garantere lekre omslag
- Vår produksjonssjef Roy Jensrud ble bedt om å digitalisere bøkene i arkivet så fort som mulig, så de var scannet og klare til vi kom tilbake fra messa. Det ble et par hektiske uker. Oversettelsene måtte gjennomgås, siden oversetterne gjerne ville revidere tekstene sine, de var jo gjort på sytti- og åttitallet. Det var interessant å se hvordan språkføringen har forandret seg, selv om det tross alt ikke er så lenge siden, bare tretti år. For øvrig har vår korrekturansvarlige Ivar Lund også jobbet mye med disse tre bøkene, han har lest korrektur og vært til uvurderlig hjelp i en hektisk prosess! Nye fantastiske omslag har vi også fått til – lekre heftede bøker med klaffer venter oss.
- Vi regner med at du ikke var en gammel Modiano-kjenner fra før? For vi i Cappelen Damm var ganske uforberedt på dette?
- Ja, det kan du nok si at vi var. Patrick Modiano er ikke akkurat en forfatter som blir lest av nordmenn flest. Men vi har jobbet hardt for at dette nå skal endre seg. Siden jeg ikke visste så mye om forfatteren og forfatterskapet hans fra før, hadde jeg god nytte av det gode gamle arkivmaterialet fra Cappelen. Der lå alt fra konsulentuttalelser til baksidetekster og anmeldelser sirlig ordnet. Noe brukte jeg til omslagene, baksidetekstene er en blanding av originalt og nyskrevet. Særlig moro var det å lese anmeldelser, noen hadde lest bøkene godt, noen hadde ikke fått så mye ut av dem.
- Noen innvendinger mot Patrick Modianos forfatterskap har vært at han på en måte skriver de samme bøkene om igjen og om igjen. Og mange har hevdet det også etter prisbekjentgjøringen. Hva tenker du om det?
- Det er ikke helt sant, og jeg har ikke lest alle bøkene, men han bruker mange av de samme elementene om og om igjen i tekstene sine. Det handler mye om identitetsarbeid, hovedpersonene er ofte på jakt etter «seg selv». Så det dukker ofte opp fotografer, bilder, gamle biler. Og det er mye regn og tåke i bøkene, men jeg håper ikke noen lar seg skremme av det. Det er store leseropplevelser i vente for den som tar til seg Patrick Modiano.
«Et øyeblikk tok tankene meg med langt vekk fra denne lagunen, til et sted på den andre siden av kloden, et badested i Sør-Russland hvor dette bildet var tatt, for meget lenge siden. En liten pike kommer hjem fra stranden, i skumringen, sammen med sin mor. Hun gråter for ingenting, fordi hun hadde lyst til å leke videre. Hun fjerner seg. Hun har allerede rundet hjørnet, og våre liv, forsvinner de ikke i tussmørket, like raskt som denne barnesorgen?»
(Fra GATER I MØRKET)
Bøkene er oversatt av Mona Lange (Gater i mørke), Kjell Olaf Jensen (Ungdomstid) og Tom Lotherington (Søndager i august).
PATRICK MODIANOS BØKER FÅR DU PÅ TANUM.NO
