I sin ytterste konsekvens kan haprat berede grunnen for voldelige handlinger. Hatprat kan derfor sees på som en bro mellom hat og hatefulle handlinger. Dersom hatet ikke følges opp av hatefulle ytringer, blir det heller ingen hatefulle handlinger.
Gjennom hatprat spres og forsterkes negative holdninger ved hjelp av ulike typer språklige virkemidler. De mest typiske virkemidlene er overdrivelser og umenneskeliggjørende metaforer. Hatpraten baserer seg på usanne historier, ideer om egen overlegenhet og konspirasjonsteorier. Den overordnete språkhandlingen i hatpraten er å sverte og rakke ned på en gruppe mennesker. På den måten svekkes deres selvbilde, anseelse, verdighet og status i samfunnet.
Hatprat kan sammenlignes med små doser arsenikk, for små enkeltdoser gjør tilsynelatende ingen skade, men på et tidspunkt virker denne giften, sier lingvisten Victor Klemperer. Om Hitlerregimets propaganda sier Klemperer at det ikke var den enkelte talen, et bestemt flygeblad, en artikkel eller en plakat som var Hitlerregimets sterkeste propagandamiddel, og som beredte grunnen for massemordet på jødene. Det var enkelte ord, fraser og setningstyper som ble innført gjennom gjentatte repetisjoner, og som så ble tatt i bruk av et større publikum.
Hitlerregimets ord, fraser og setningstyper var egnet til å umenneskeliggjøre jødene. Språkbruken står som et uhyggelig eksempel på at språklige uttrykk kan bli styrende for folks tanker, følelser og handlinger.
De ordene og setningene vi snakker og tenker med, har noe å si for hva slags samfunn vi skaper, og for hva vi gjør. Språket har en nær forbindelse til tanken. Folk tenker med de ordene de har til rådighet og det verdensbildet som er knyttet til disse ordene. Etter krigen forklarte nazioffiserer at det var naziideologenes propaganda som gjorde dem i stand til å utrydde jøder, mens ideologene på sin side fraskrev seg alt ansvar.
Hatprat er ikke bare et utløp for negative følelser. På sikt kan hatprat gjennom sin umenneskeliggjøring skape aksept for voldelige handlinger hos et større og bredere publikum. Det kan skje ved at det skapes og bygges opp negative forventninger til den andre i fiendebilder. Man skaper et bilde av en gruppe mennesker, for eksempel at de er farlige. Handlinger kan derfor bli hatpratens logiske konsekvens.
Det er dessuten viktig å forstå at hat er en følelse som også kan gi oss et visst velbehag, fordi det gjør oss selv til det motsatte av dem vi hater, og vi kan dermed nyte egen selvgodhet. Hatpraten benyttes for å etablere og styrke inngrupper og utgrupper. Språkbruken skaper avstand til utgruppen og nærhet til inngruppen.
Hatprat er den første boken på norsk om hva hatprat er, og hvordan språkbruken skaper negative holdninger.
Terrorhandlingene 22. juli 2011 er det bare terroristen selv som er ansvarlig for. Men noe av det som drev ham, var en overbevisning om at Europa står overfor et massivt angrep fra muslimer, og at Arbeiderpartiets politikere har forrådt Norges interesser. Anders Behring Breivik har en forestilling om en ytre fiende som hjelpes frem av forrædere blant oss. Han lot seg inspirere og motivere av hatprat knyttet til konspirasjonsteorien om Eurabia.
Hatprat dannet et bakteppe for terrorhandlingene 22. juli 2011. Språkbruken hører sammen med polariseringen mellom ”oss” og ”dem”, mellom inngrupper og utgrupper der det utmales fiendebilder. Ved å utnytte og fokusere på forskjeller viskes det ut muligheter for dialog.
Hatet kommer gjerne til syne gjennom usedvanlige og oppsiktsvekkende språklige uttrykk som tiltrekker seg oppmerksomhet, og er derfor ikke bare et ufarlig uttrykk for hat. Språkbruken påvirker sitt publikum ved at ofrenes menneskeverd krenkes og er derigjennom brudd på menneskerettighetene. Andre mennesker kan påvirkes til å føle, forsterke og spre hatet sammen med egen selvgodhet, og det er nettopp hatpratens funksjon.
Hatpraten kjennetegnes av det som i retorikkens termer kalles for patos-appeller, og det er særlig folks negative følelser disse følelsesappellene har som mål. Emosjoner som hat, frykt, irritasjon, sinne, skepsis, angst, vemmelse og mistillit er eksempler på følelser det siktes mot gjennom gjenkjennelige bilder. I begrepet snikislamisering er det et slikt gjenkjennelig bilde – den fryktede muslimen.
Hatpraten oppildner og egger til hat og andre negative følelser. Derfor kan den lede til flere hatefulle ytringer og mer hat. Den forurenser vårt sosiale miljø ved å skape uhygge og sosiale skillelinjer. Hatpraten gjør noe med oss alle.
Det er viktig å kunne gjenkjenne hatpraten – både for å kunne motvirke den og for ikke å la seg manipulere på en slik måte at vi responderer slik den som bedriver hatprat, ønsker.
Hatprat finner vi imidlertid ikke bare blant ekstremister som sprer konspirasjonsteorier og fiendebilder. Mange av oss møter hatprat i hverdagen i skjellsord som «mongo og jævla jøde». For hver gang noen bruker jøde som skjellsord, kan en oppfatning om at det ikke er like bra å være jøde forsterke seg i samfunnet.
______________________________________________________________________
Til bokhandel: Hatprat, av Anne Birgitta Nilsen.