Unggammel jul
Julen er den ekstreme høytiden: ekstremt hyggelig, ekstremt kostbart, ekstremt slitsomt, ekstremt varmt i stua, ekstremt mett. Og for oss unggamle, som har mer enn nok resten av året med å finne føttene i vår nye livssituasjon – (potensielt) ekstremt schizofrent.
På et tidspunkt skal vi tre grasiøst til side og la yngre krefter utforme julekonseptene. Er det nå? Hva er den gode rollen for den unggamle til jul?
- Passivt til stede? Er det å sitte ferdig pyntet og stelt i sofaen og nynne med mens Sølvguttene synger julen inn, og svigerdatter løper småbannende mellom ribbe og havarert juletrepynting?
- Aktivt til stede? Er det å invitere hele familien – fra trillingene på 2 til svigerinnens to tidligere ektemenn – til tre dagers kost og losji etter samme opplegg som i alle år før (både ribbe, torsk og pinnekjøtt for husfredens skyld)?
- Aktivt fraværende? Er det seks timers skitur julaften ettermiddag og streife innom hos barna i kveldingen for å skumme fløten?
- Passivt fraværende? Er det å stikke av til Fuerteventura og feire med julenisse-parasoll-drinker på terrassen?
Myndighetene har gitt oss en mystisk føring. Som pensjonister har vi mistet det økonomiske løftet skatteetaten tidligere ga oss i juni (skattefrie feriepenger), men beholdt løftet i desember (skattefri pensjon). Er dette et ymt om at vi skal flytte fokus fra oss selv og utagerende virksomhet (ferie, reise) og over på de lune, uegennyttige verdier – adventsarrangementer, fine julegaver til alle, rakfisk og stangekalkun? Vi har lett etter svar i forarbeidene til skatteloven, foreløpig forgjeves. Vi har spurt Finansdepartementet, og venter spent på tilbakemelding.
En gruppe med unge gamle har det særlig vanskelig med å oppfylle juleforventningene: de såkalte julefomlerne blant oss − vi som alltid kuttet oss på saksen når vi skulle lage grisehale av gavebåndet, vi som brukte fire års skolegang på å brodere en korsstings juleløper, vi som ikke fikk juleverkstedets dorullsylinder-julenisse til å ligne på noe annet enn en dorull.
Nå, med stadig stivere fingre og dårligere syn, blir våre juleforberedelser stadig mer ynkelige. Vi får vondt i magen av damebladenes glossy julenumre med tips om hvordan man skaper det vakreste julehjem. Vi har mer enn nok med å få pakket inn de harde pakkene uten at det kjipe gavepapiret revner i hjørnene.
Unge gamle under cover: Petter Henriksen og Klara Bøe