Jeg reiser mot grensen jeg kaller sjel
grensen jeg kaller utslettelse
på min ultimate Thule-ekspedisjon
Der naturen er hensynsløst levende
det skummer og freser i diktets rottråder
Fuglene følger skipet fordi de kan fly
spekkhoggere velter seg i bølgene
siler sjøen gjennom flimmerhår
Lufta er ren uten løfter
poesien har ingen pris
jeg betaler hva det koster
Når jeg har reist lenge og langt nok
mot nord kan det siste diktet ende
med et slag i hjertet eller hjernen
Fra Liv Lundbergs diktsamling Når jeg ikke hører hjemme (2008).