I bind 4 i Min Kamp laget Karl Ove Knausgård en liste over de bøkene som hadde betydd mest for ham som ung. Det inspirerte meg til å gjøre det samme på bloggen min i 2010. Nå har jeg tatt for meg listen igjen, og jeg syntes jeg hadde god smak som ung. Dessverre er det ingen nyere bøker som kommer opp på denne topp ti-listen, men jeg kan garantere at dette er ypperlig lesning. Å lage slike lister er pretensiøst, men på den annen side er det jo langt mindre breialt enn å skrive et seks binds verk om seg selv som Knausgård gjorde.
Her er de ti klassikerne:
1 FADERMORDET
Fjodor Dostojevskij: Brødrene Karamasov
Spilleren var mitt første møte med Fjodor Dostojevskij, og den gjorde meg fullstendig besatt av ham. Høydepunktet i forfatterskapet hans er for meg Brødrene Karamasov. Det er en mangefasettert idéroman, en mesterlig psykologisk roman og ikke minst er den kanskje tidenes beste krimroman med fire brødre mistenkt for fadermord. Dette er en roman som handler om de viktigste eksistensielle problemene: Det ondes problem, frihetens vesen og menneskets troslengsel. Samtidig er handlingen godt forankret i en sosial virkelighet: et svært fargerikt russisk miljø. Ryggesløse kvinner, hellige menn, onde godseiere og sågar djevelen selv befolker persongalleriet.
2 «EN FREMMEDGJORT HELT I EN MENINGSLØS VERDEN» 
Albert Camus: Den fremmede
Den fremmede var mitt første møte med eksistensialismen, og den ble en epokegjørende roman for meg. Allerede første setningen skaper den helt spesielle fremmedgjortheten: ”I dag døde mor. Eller var det i går, det er jeg ikke riktig sikker på.” På samme underlige, fremmedgjorte måte tar Mersault livet av en person på en strand og følger siden uinteressert med i sin egen rettssak. Camus var den som inspirerte meg til mellomfagsoppgaven i litteraturvitenskap: ”En fremmedgjort helt i en meningsløs verden.”
3 DEN FORTAPTE GENERASJON
Ernest Hemingway: Og solen går sin gang
Flere av Hemingways noveller er noe av det jeg setter aller høyest, men som romanelsker er det Og solen går sin gang som er mitt Hemingway-valg. Nå i en tid da ungdoms-arbeidsløsheten stiger voldsomt i Europa, får denne romanen om «den fortapte generasjon» ny aktualitet. Her handler det om amerikanere som mistet sin ungdomstid under den første verdenskrigen: Lady Brett Ashley og reporteren Jacob Barnes møter hverandre i Paris i 1920-årene. De tilhører en gruppe journalister, kunstnere og bohemer som tilsynelatende lever et sorgløst og muntert liv. Men bare tilsynelatende.
4 DEN MAGISKE REALISMENS FAR
Gabriel García Márques: Beretningen om et varslet mord
Hundre års ensomhet (1975) førte ikke bare til at Gabriel García Márquez ble berømt verden over, romanen introduserte også et nytt begrep for et stort publikum: den fantastiske, eller den magiske realismen. Selv hevdet Márquez at han bare skildrer den virkeligheten han kjenner fra oppveksten i Colombia, ikke minst gjennom det bestemoren fortalte om mystikk, magi, tegn og ritualer, alt knyttet til mektige, overnaturlige krefter.
Beretningen om et varslet mord ble utgitt i 1981, kort tid etter at den opposisjonelle forfatteren hadde fått politisk asyl i Mexico og året før han fikk nobelprisen. Fortelleren i boka er en sannhetssøkende rapportør som forsøker å rekonstruere omstendighetene rundt en bestialsk utført blodhevn. Et bryllup blir feiret, men på bryllupsnatten sendes bruden tilbake til foreldrene når ektemannen finner ut at hun ikke er jomfru. Familien er vanæret, bruden trues til å oppgi et navn, og en gammel latinamerikansk æreskodeks – machismo – tvinger brødrene hennes til å drepe den antatt skyldige. Før morgenen gryr, vet alle unntatt offeret hva som skal komme til å skje, og ingen er i stand til å hindre det.
5 EN PENSUMBOK ALLE BURDE LESE
Elsa Morante: Historien
Denne italienske romanen om 1900-tallets århundre var pensum på litteraturgrunnfag da jeg tok det på begynnelsen av 80-tallet, og det ble et overraskende og lystfullt møte. Italienske Elsa Morante (1918-1985) skriver verdenshistorien om igjen, slik den fortoner seg for en liten familie som alle blir brikker i det store europeiske maktspillet under og like etter annen verdenskrig. Historien er en intenst bevegende fortelling om ofrene; de små og anonyme hverdagsmenneskene som aldri har anledning til å påvirke begivenhetenes gang.
6 TEATER SLIK TEATER SKAL VÆRE
Eugene O´Neill: Lang dags ferd mot natt
Broren min søkte og kom inn på teaterskolen på 70-tallet ved å spille en scene som yngstesønnen Edmund Tyrone i Lang dags ferd mot natt. Vi var begge den gang opptatt av realistiske familiedramaer, og jeg syns fortsatt at slike dramaer skaper de ypperste teateropplevelsene. I denne sjangeren er det ingen bedre enn dette siste skuespillet Eugene O’Neill skrev.
7 DEN STORE RUSSISKE UNDERHOLDNINGSROMANEN
Lev Tolstoj: Krig og fred
De siste årene har jeg sett Anna Karenina både på film og teater, og det har skuffet meg litt i forhold til hvilket enormt inntrykk Anna gjorde på meg i ungdommen. Derfor velger jeg heller en annen Tolstoj-roman: Krig og fred. Det er den store, russiske underholdningsroman som inneholder alt: Adelige familier, jomfruelig skjønnhet, lidenskapelige kjærlighetshistorier, flukt, død og lidelse. Alt dette utspiller seg med et bredt persongalleri mot et bakteppe av en høydramatisk storkonflikt, Napoleons inntog i Russland. Tolstojs romanfigurer har virkelig en lang og tornefull vei å gå før de vinner sin fred.
8 TIDENES ROMANTITTEL
Milan Kundera: Tilværelsens uutholdelige letthet
For en måneds siden utga vi Tilværelsens uutholdelige letthet på nytt, og jeg håper at den når ut til nye lesere for det er virkelig en klassiker fra en av Europas største samtidsforfattere. Hovedpersonene er en ung kirurg og kvinnebedårer som lever et sorgløst liv i jakt på sex og moro, men han snubler inn i en forelskelse og et dramatisk trekantdrama. Det handler om kjærlighet, tilfeldigheter, sjalusi, trofasthet, alvor, letthet, lettlivethet, svik … Hvor slutter det ene og begynner det andre? Hva er kjernen i det hele? Kundera fastslår ingenting, men har forenet alvor og løslevnet, tilværelsens tyngde og letthet.
9 KRIGENS GALSKAP
Kurt Vonnegut: Slaktehus 5
«Jeg har grublet mye på hvorfor man skriver bøker,» sa den amerikanske forfatteren Kurt Vonnegut: «når presidenter og senatorer og generaler så allikevel ikke leser dem. Mine erfaringer fra universitetet har gitt meg en god grunn. Man skal fange folk før de blir generaler og senatorer og presidenter, og forgifte deres sinn med menneskelighet.»
Kurt Vonnegut lyktes med å «forgifte mitt sinn» slik at jeg ble militærnekter, for Slaktehus 5 er den ultimate antikrigsromanen. Hovedpersonen, amerikaneren Billy Pilgrim, er en forvirret soldat og tysk krigsfange. Etter krigen forsøker han å leve et normalt liv som optiker, men inntrykkene fra krigen kommer som jevnlige bakholdsangrep. Hans eget syn på verden er for alltid forstyrret, vrengebilder påvirker virkelighetssansen hans og sender ham – og leseren av boka – på «tidsreiser», tilbake til Dresden, men også til tralfamadorianernes verden
10 TRE ÅR MED SANDEMOSE
Aksel Sandemose: En flyktning krysser sitt spor
Jeg skrev en magistergradsavhandling om Sandemoses Det svundne er en drøm. Den het En emigrant krysser sine ord og kom ut som bok hos Aschehoug i 1990. Jeg brukte omtrent tre år på å nærlese Det svundne er en drøm, så man kan trygt si at Sandemose har stått mitt hjerte nær. Men etter den jobben har jeg vel nå vel så stor sans for Varulven og En flyktning krysser sitt spor. Siden det å presentere en slik ti på topp liste av klassikere er så pretensiøst, fant jeg ut at det var naturlig å avslutte med romanen som inneholder Janteloven, og den går slik:
1. Du skal ikke tro du er noe.
2. Du skal ikke tro du er like meget som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mer enn oss.
7. Du skal ikke tro du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.