Da Eystein Hanssen gjorde research til sin siste roman, Jaget, snakket han med etterretningsfolk og beveget seg på nye og mørke kroker av internett. Men han har ikke mistet nattesøvnen av den grunn – i hodet hans kverner det rundt ideer til nye historier, hele tiden. 

Det er alvorlige temaer i Eystein Hanssens roman denne gangen. Det er heller ikke tilfeldig, en forutsetning for at Hanssen skal skrive gode tekster, er nemlig at det ligger et ekte engasjement i bunnen. I Jaget er han inspirert av de store strømningene i verden:

– Vi lever i usikre tider med mye fiendskap. Steile fronter, politisk hatretorikk. Det er viktig at også spenningslitteraturen forsøker å speile hvor dette fører oss hen, hva det gjør med oss, hva som er årsakene til at det har blitt slik, sier Hanssen.

Å kunne ta tak i så omfattende temaer har krevet usedvanlig mye arbeid fra Hanssens side. Mange tekniske detaljer og faktakunnskap fra Norge, men også fra Midtøsten, utgjør bakteppet i Jaget, som åpenbart er bygget på grundig research.

– Selv om historien er fiksjon, henter den som all annen litteratur inspirasjon i virkelige hendelser. Med et såpass tidsaktuelt tema har jeg brukt mer tid enn ved tidligere utgivelser på research og kildekontakt. Faglitteratur, mange timer på de mørkere krokene av internett og samtaler med personer som jobber med etterretning og sikkerhet, er de viktigste inspirasjonskildene, fortsetter han.

Overrasket over hvor enkelt det er å overvåke

Hva var det mest interessante du fant ut mens du holdt på?

– Ja, hvor skal jeg begynne … Som alle andre krim- og spenningsforfattere er jeg en nerd etter all faktisk informasjon som kan gi en historie troverdighet og spenning. Slik sett blir all research interessant. Men hvis jeg skal velge ut én ting, må det være hvor enkelt det nå er å overvåke noen. I prinsippet blir alt vi foretar oss lagret et sted. Det betyr samtidig at andre kan finne informasjonen og bruke den mot deg.

Var det noe som overrasket deg?

– De mest overraskende tingene har jeg lovet å ikke snakke om.

Å tenke som en kvinne

Hovedkarakteren til Eystein Hanssen er politietterforskeren Elli, en skikkelig tøff karakter. Hun er halvt norsk, halvt thai og med svart belte i karate. Dette er den sjette romanen Hanssen har skrevet med Elli i hovedrollen. Etter hvert som tiden går, har også Ellis karakter utviklet seg.

– Elli har blitt mor til datteren Mali, så nå må hun ta hensyn til at et lite menneske er helt avhengig av henne. Det preger alt hun foretar seg. Mot slutten har hun likevel ikke noe valg, og må våge mer enn noen gang før.

Å skrive om Elli krever også innsikt i hvordan en kvinnelig etterforsker tenker. Hanssen innrømmer at det er utfordrende å skrive om en kvinnelig hovedkarakter.

– Det er det jo, men jeg har heldigvis Harriet Karoliussen som redaktør og kona Tonje som gode korrektiver i manusprosessen. Noen sider ved kvinneuniverset vil en mann aldri klare å lære seg helt, men jeg syns det går framover med forståelsen for hver bok.

Tenker du ofte på Elli?

– Ja, hver dag. Hun har blitt en del av livet, et menneske jeg relaterer hendelser og erfaringer til.

Alltid ideer som kverner rundt

Eystein Hanssen er allerede i gang med en ny roman, og har skisser klare til to nye historier. Inspirasjonen til nye historier finner han overalt.

– Jeg er velsignet (alternativt forbannet) med et hode der historiene bare kverner og går hele tiden. Observasjoner, opplevelser, samtaler, nyheter, tv-serier – alle inntrykk, egentlig – trigger nye ideer til scener, plot og historier. Utfordringen er å få med seg alt som foregår i hjernen før det skyves ut av neste idé.

Vi elsker å lese dine krimromaner, og du er en av de mest populære forfatterne på lyttertjenesten Storytel. Men hvilke forfattere er det som inspirerer deg?

– Alle typer litteratur inspirerer. Men siden jeg med årets bok beveger meg litt i grenselandet opp mot etterretningsthrilleren, er det fristende å nevne John le Carré, Robert Harris og Don Winslow.

Her kan du bestille Eystein Hanssens nye krim Jaget. Den kommer til lager ca 10.januar.

Eystein om Elli og bokserien:

Innlegget En forfatters forbannelse dukket først opp på Forlagsliv.

Julen er over, og januar nærmer seg med stormskritt. Enten du skriver lange lister med nyttårsforsetter, vil vende tilbake til gode vaner, eller rett og slett bare vil leve litt sunnere – i januar slipper vi bøker med blant annet sunne oppskrifter, hjelp til bedre tarmfunksjon, yogaøvelser og tips til bedre søvn. Her er seks januarbøker for magen, kroppen og hodet, som gir deg en sunn start på året.

Kristines sunne søte, Kristine Weber

Det er lov å spise noe søtt og godt selv om man skal holde formen! Lag godsakene uten raffinert sukker og legg til litt ekstra protein og fiber. Da blir det både sunt og søtt. Her får du 50 av Kristines beste oppskrifter på blant annet herlige smoothies, hjemmelaget is, snacks, energibarer, sjokolade og kaker. Alt er med naturlige sukkererstatninger som frukt, bær, sukrin og honning. Boken inkluderer også oppskrifter på barnas søte favoritter som bananis, havrekjeks og gelegodteri.

Kristine Weber er populær blogger og bestselgende forfatter av Sunn og sterk med protein, Sunnere og sterkere med proteinrik mat, Kristines muskelmat og Sunnere livsstil med Kristine Weber. Hun er utdannet kostholdsveileder og er tidligere norgesmester og nordisk mester i bodyfitness.

Magevennlig bakst, Julia Døhlen Edin

Har du oppblåst mage, løs mage, hard mage eller vondt i magen? Dette er

bakeboka for deg med sensitiv mage, irritabel tarm eller matintoleranse. Julia Døhlen Edin deler sine beste oppskrifter på ulike bakervarer uten gluten, laktose og tungfordøyelige karbohydrater. Enkelt, velsmakende og magevennlig! Boka gir også god kunnskap om irritabel tarm og matintoleranse og kunnskap om de ulike melsortene som alle tåler. Boka er anbefalt av Norsk Cøliakiforening. En perfekt bok for deg som vil bake gode og magevennlige bakervarer som alle kan spise!

Yoga helt enkelt, Bente Schei

I Yoga helt enkelt! fokuser yogalærer Bente Helene Schei på det klassiske og enkle i yogaen og gir deg de beste konkrete øvelsene og programmene du kan følge hjemme. Boken inkluderer øvelser for hele kroppen med programmer fra 10 til 90 minutter. I tillegg til de generelle programmene, får du egne programmer med øvelser som hjelper mot plager med mage og tarm, nakke og rygg, balanse og konsentrasjon.

Med enkle trinn-for-trinn-beskrivelser av stillingene, handler det om å gjøre yoga tilgjengelige for alle. Stillingene er tydelig beskrevet og illustrert med bilder av forfatteren som gjør det lett å gjennomføre på egenhånd. I tillegg til å beskrive hvordan stillingene utføres, forklarer forfatteren hva du skal være oppmerksom på, hva du skal passe på og hva som er virkningen av stillingene. Med denne informasjonen, gir øvelsene ekstra mening for alle yogiene der ute.

Hjernesterk, Andreas Hansen

Det viktigste du kan gjøre for hjernen din er å røre på deg! Hjernen er det organet som påvirkes aller mest når vi er i bevegelse, ifølge moderne hjerneforskning. Anders Hansen, overlege i psykiatri, forteller deg i denne boken hvorfor og hvordan. Ved å holde deg fysisk aktiv får blir du
• raskere til å tenke

• mer konsentrert og fokusert
• flinkere til å huske
• mer kreativ
• mindre stresset
• mer uthvilt

Fysisk aktivitet har til og med innvirkning på personligheten og intelligensen vår. Ifølge Anders Hansen er trening til og med medisinen vi glemte – fysisk aktivitet kan motvirke blant annet angst og depresjoner.

Trenger du egentlig flere argumenter?
Les denne fascinerende boken som kombinerer fascinerende fakta om hjernen vår med en sterk motivasjon til at vi skal bli mer fysisk aktive!

Sov smartere, Shawn Stevenson

Søvnkvaliteten og livskvaliteten din går hånd i hånd. Det å lære deg å sove smartere og bedre er noe av det mest verdifulle du noen gang kommer til å gjøre. Shawn

Stevenson forteller deg hvordan du kan få netter med fantastisk søvn, og dager med god helse og mer energi.

Utfordringen for mange er at dagene raser av gårde, og resultatet kan bli kronisk mangel på søvn. Konsekvensene av søvnmangel er omfattende, blant annet sviktende immunsystem, diabetes, fedme og manglende energi. For at du skal kunne snu den uheldige utviklingen, vil du i denne boken få 21 effektive råd for hvordan du endrer søvnmønsteret ditt. I tillegg inneholder boken en 14-dagersplan, en søvndagbok, og bruk den sammen med rådene. Du kommer sannsynligvis til å oppleve at huden blir sunnere, vekten stabiliserer seg eller går ned og immunsystemet ditt bedres betraktelig i løpet av 14 effektive dager. For søvn er selve nøkkelen til et sunnere liv.

Hjernen og tarmen, Emeran Mayer

En lang rekke helseplager kan opphøre når vi lærer oss å lytte til våre indre samtalepartnere, hjerne og tarmen. For tarmens beboere – mikrobene – virker ikke bare på magens og tarmens tilstand, men også på følelsene våre, som glede, sinne, frykt, tristhet, avsky, forakt, skam og skyld, og på vår

følsomhet for smerte og sosial omgang. Tarmen styrer til og med intuisjonen og mange av beslutningene vi tar.

De fleste som lider av unormale mage- og tarmreaksjoner, har forbløffende nok ingen anelse om at fordøyelsesproblemene deres kan gjenspeile den emosjonelle tilstanden. Enda mer forbløffende, sier forfatteren, er det at legene som oftest heller ikke har noen anelse om det.

Med denne boka kan du ta skjeen i egen hånd. Her får du revolusjonerende kunnskap om hvordan tarmbakteriene styrer humøret, magefølelsen og valgene du tar. Du får praktiske råd om hvordan du får en sunn tarmflora og dermed styrker magefølelsen og immunforsvaret, får bedre humør og psykisk helse og forebygger alvorlige livsstilssykdommer. Og – ikke minst – hvordan du kan forstå deg selv bedre.

Innlegget Seks bøker for en sunn start på året dukket først opp på Forlagsliv.

Skrekkelig jul – litt av en tittel på Sveinung Lutros julebok. Men så handler den også om skumle skapninger som herjer i julen.

For advent og jul har ikke alltid dreid seg om kos og julefred eller om søte engler og gavmilde nisser som spør om det er noen snille barn her. I tidligere tider ble julen nemlig forbundet med skrømt, hekser og djevler.

Det er dette debutant Lutro forteller om i Skrekkelig jul. I boken har han hentet frem fortellingene om disse skremmende julefigurene; den mystiske julegeita, den snikende Perchta, kvinnetrollet Grýla og uhyrlige Krampus. Jeg lover at julen aldri vil bli den samme etter at du har stiftet bekjentskap med disse skapningen.

«Denne boken skremte skjegget av meg!»
Julenissen

Sveinung Lutro (f. 1977) har jobbet med film- og TV-produksjon og som lærer og miljøterapeut. Han har studert litteratur og sakprosa ved forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt (NBI). Han bor i Oslo og Skrekkelig jul er altså hans debutbok. Jeg har intervjuet Sveinung om hvorfor han ønsker å skremme jula av oss.

–         Her går vi og gleder oss til en jul med fred, fryd, glitter, røkelse og myrra – og grøt med smørøye og mandel, og så kommer du med en bok om juleskrømt og demoner?

Ja. Det høres nok litt rart ut. Demonen Lussi og kvinnetrollet Grýla er kanskje ikke de første assosiasjonene folk får når de tenker på jul.

– Hva er galt med barnet i krybben, engler, vattnisser, ribbe og rakfisk?

– Det er ingenting galt med koselige tradisjoner. Jeg elsker den hyggelige, romantiske julefeiringen. Men jeg tenker at julen er såpass romslig og mangfoldig at den tåler noen flere elementer også.

– «Reklamen» sier at julen ikke kommer til å blir den samme etter å ha lest boken din. Driver du folkeopplysning?

– Ja, det vil jeg si. Jeg tror ikke at alle er er bevisste på at julen, historisk sett, har hatt flere sider enn de vi forbinder med høytiden i dag.

– Våre juletradisjoner er i stor grad knyttet til kristendom og kirke med røtter kun et par, tre hundre år tilbake, mens julen jo har en mye lengre og hedensk historie. Boken din lærer oss at julen er en miks av religion, folketro og eldgamle tradisjoner knyttet til vintersolverv. Er vi litt historieløse?

– Mye av julens skikker er knyttet til kirken og kristendommen ja, men jeg vil si at de fleste tradisjonene vi har i dag kommer fra romantikken og fremveksten av borgerskapet på 1800-tallet. Det var i denne perioden at juletreet, gavene, glansbildene og julekortene spredte seg og ble vanlige. Disse tradisjonene har ofte kristen symbolikk i seg, men det var ikke kirken som skapte dem. Mange av skapningene jeg skriver om har antageligvis røtter i hedenske tradisjoner. Noen var kanskje skikkelser folk tilba og trodde på lenge før kristendommen spredte seg. Jeg tror de fleste er klar over julens hedenske opprinnelse, men at de ikke er bevisste på hvor «nye» de vanligste skikkene er, i et historisk perspektiv.

– Hvordan er ditt eget forhold til julen?

– Jeg er en stor julentusiast. Jeg er nærmest fanatisk. Jeg blir varm i brystet bare jeg hører første verset av «Rudolf er rød på nesen». Det kiler i magen bare jeg kjenner lukten av en mandarin.

– Hvor fikk du ideen til denne boken fra?

– En førjul hadde jeg planer om å lage et bakverk som tanten min laget til julefrokostene i oppveksten min. Det er et søtt rundstykke som heter julegeiter. Mens jeg lette etter oppskriften kom jeg over opplysninger om opprinnelsen til det merkelige navnet. Jeg fant ut at Julegeita var et skremmende vesen som bodde i skogene nær norske bondegårder. Det fæle beistet kom nærmere og nærmere gårdene dess nærmere jul det var. Dette var en svært uventet juleskapning, tenkte jeg. Jeg undersøkte saken og fant ut at det finnes flere lignende skumlinger andre steder i Europa. Jeg synes koblingen mellom jul og skrekk var en herlig kombinasjon som fortjente sin egen bok.

– Du er blant annet utdannet innenfor film og TV, begge visuelle medier. Nå debuterer du som sakprosaforfatter. Hvor vil du plassere litteraturen, det skrevne ord, i dette landskapet?

– Jeg har hatt ganske klare meninger om hvordan boken burde se ut. Jeg ville at den skulle være en vakker bok, med klassiske illustrasjoner og flott design. Heldigvis ble en svært dyktig designer, Therese Moe Leiner, og en utrolig flink illustratør med på prosjektet. Ellers vil jeg si at både litteratur og filmspråket handler om musikalitet og dramaturgi. For meg er det viktig at det jeg skriver har rytme, flyt og god oppbygging. Det håper jeg at jeg har fått til.

– Du har en variert bakgrunn. I tillegg til kompetanse fra film- og fjernsyn har du jobbet både som lærer og miljøterapeut. Er det en fordel å ha litt «levd liv» i bagasjen når man skal formidle til et bredt publikum?

– Jeg tror at jobbing med folk i krevende livssituasjoner kan være en fin erfaring å ta med seg uansett hva man skal gjøre. Jeg har sett et bredt spekter av menneskelig oppførsel. Det har forhåpentligvis gjort meg mer vidsynt og tolerant.

– Ronald Jakobsen har levendegjort de uhyggelig skapningene og historiene i boken din med sine særegne illustrasjoner. Kan du si litt om samarbeidet?

– Da redaktøren min og jeg skulle finne en illustratør stod Ronald øverst på ønskelisten min. Den forrige boken hans, I Morgentåkedalen, hadde bilder med noe av den mystiske stemningen som jeg ville formidle med mange av tekstene mine. Jeg liker å tegne selv og er svært glad i illustrasjon. Derfor snakket Ronald og jeg mye med hverandre underveis i prosessen. Jeg kom med innvendinger når det historiske ikke var korrekt, men jeg kunne også blande meg inn i det kunstneriske og tegnetekniske. Heldigvis var Ronald tolmodig med meg! Vi fikk et fint forhold synes jeg.

– Har du noen litterære forbilder innenfor folkloristisk sakprosa og formidling av kulturhistorie?

– Tor Åge Bringsværd er et stort forbilde. Jeg er veldig glad i flere av hans bøker om legender, myter og sagn. Noa og En gang ble Buddah spist av en tiger er mine favoritter. Av skjønnlitterære forfattere har Selma Lagerlöf vært svært inspirerende. Jeg kan lese legendene hennes om og om igjen. Hun skriver intenst og rørende,  og er utrolig flink til å levendegjøre det verdensbildet folk hadde før opplysningstiden. Menneskene levde harde liv, men fant mye trøst i troen på magi og mirakler.

– Er det med skrekkblandet fryd du nå sender den skumle boken din ut i verden?

– Absolutt! Det har vært en nervepirrende førjulstid med mye å gjøre og mye å være spent på. Så langt har alt gått veldig bra!

Innlegget Vil du skremme julen av oss, Sveinung Lutro? dukket først opp på Forlagsliv.

I neste uke kommer vinterens store leseopplevelse ut. Lucinda Rileys Skyggesøsteren er fylt med romantikk, intriger, familiefeider og britisk aristokrati.

Lucinda Riley har med sine storslåtte underholdningsromaner blitt en av de mest leste forfatterne i Norge. Rileys første roman, Orkideens hemmelighet, kom ut i 2011, og siden den gang har hun solgt over 600 000 bøker her i landet. Hver uke i hele år har én av hennes bøker ligget på bestselgerlistene, og Stormens søster har ligget i 22 uker på fullpris-listen og akkurat nå har pocketutgaven også ligget 22 uker på bestselgerlisten.

De syv søstre
Hittil har det kommet to bøker i serien om De syv søstre, men alle bøkene kan leses helt uavhengig av hverandre. Den første boken De syv søstre begynner idet Maia D’Aplièse og hennes fem søstre samles i barndomshjemmet Atlantis – et vakkert slott ved bredden av Genèvesjøen – etter at adoptivfaren deres, den mystiske mangemillionæren Pa Salt, er død. Begravelsen har allerede funnet sted, kroppen hans er senket i havet. Han har etterlatt hver søster et spor som skal lede dem tilbake til deres opphav. Dette sporet fører Maia på en reise til et falleferdig herskapshus i Rio de Janeiro i Brasil, hvor hun begynner å pusle sammen sannheten om sin familie og lærer å kjenne historien om den lidenskapelige Izabela Bonifacio, som levde i Rio på 1920-tallet.

Stormens søster
Serien fortsetter med Allys historie i Stormens søster. Sporene adoptivfaren har etterlatt henne for at hun skal finne tilbake til sitt opphav, fører henne til Bergen. Her skal det vise seg at også Edvard Grieg kommer til å spille en rolle i oppnøstingen av en historie full av dramatikk og kjærlighet.

Familiefeider og britisk aristokrati
Lucinda Riley tar oss med til det innerste av London i starten av Skyggesøsteren. Dette er historien om den tredje eldste søsteren, Star, i familien. Hun er den mest gåtefulle av søstrene og vil nødig gi slipp på tryggheten hun opplever i vennskapet med søsteren CeCe. Til slutt bestemmer hun seg likevel for å følge sporet faren har gitt henne for at hun skal finne sitt biologiske opphav. Sporet fører henne til et gammelt antikvariat i London og en svært eksentrisk bokhandler.

Hundre år tidligere møter vi den sta og uavhengige Flora. Hun er lykkelig hjemme i Lake District, men krefter utenfor hennes kontroll fører henne til London og til en av sosietetsmiljøets største personligheter, Alice Keppel. Flora blir dratt mellom lidenskapelig kjærlighet og forpliktelser overfor familien, og blir en brikke i et spill der hun ikke kjenner spillereglene. Men en dag møter hun en mystisk mann som avslører svarene Flora har vært på jakt etter hele livet.

«En perfekt bok å krype opp i godstolen med»
Skyggesøsteren kom ut på engelsk i november og har fått en strålende mottakelse av anmeldere og lesere. Her er noen av uttalelsene om den:

«Rileys kjennetegn – rike detaljer, spennende steder og fantastiske karakterer – er alle til stede i denne gavepakken av en roman. En perfekt bok å krype opp i godstolen med.» Daily Mail

«Skyggesøsteren er Lucindas beste bok hittil. Spennvidden i denne serien kan ta pusten fra deg, og hver nye bok er enda mer fascinerende enn den foregående.» Iona Grey, forfatter av Brevet til Stella

«Fantastisk! Helt umulig å legge fra seg! Bøkene om de syv søstrene blir bare bedre og bedre.» Tracy Rees, forfatter av Amy Snow

Møt Lucinda Riley i Cappelen Damm-huset 18. januar
Lucinda Riley har vært i Norge hvert år siden 2011. I 2017 har hun lovet familien å være mer hjemme og ikke dra på lanseringsturneer. Likevel gjør hun et unntak for norske lesere, og i januar kommer hun en snartur til Norge. Onsdag 18. januar kl 1900 kan du møte henne i Cappelen Damm-huset.

Og lenge før det – i neste uke kommer Skyggesøsteren til en bokhandel nær deg, gled deg!

Innlegget Lucinda Rileys «Skyggesøsteren» – en fantastisk underholdningsroman dukket først opp på Forlagsliv.

SLIK GJØR DU

Hele lua strikkes med 2 tråder: Én tråd Silk Mohair og én tråd Mini Alpakka. Tråden i Silk Mohair har den samme fargen på hele arbeidet, mens man skifter farge på tråden i Mini Alpakka underveis.

Legg opp 80 (90) 100 (104) m på p nr. 3,5 med en tråd i bunnfargen og en tråd i kontrastfarge 1. Strikk 2 omg glattstrikk rundt. Så strikker du 5 omg vrangbord, 1 r, 1 vr. Skift til p nr. 4, og øk 0 (0) 0 (1) m jevnt fordelt på neste omg.

Resten av lua skal strikkes i glattstrikk med striper. Strikk 3 omg r, skift fra kontrastfarge 1 til kontrastfarge 2.

Strikk 10 (10) 12 (12) omg med kontrastfarge 2. Skift tilbake til kontrastfarge 1, strikk 5 omg. Strikk 10 (10) 12 (12) omg med kontrastfarge 3. Skift tilbake til kontrastfarge 1, strikk 5 omg. Strikk 10 (10) 12 (12) omg med kontrastfarge 4.

Skift tilbake til kontrastfarge 1 og strikk glattstrikk til arbeidet måler 20 (20) 24 (24) cm. Nå skal det felles slik:

*3 r, 2 r sm *, gjenta fra *–* ut omg. Strikk 3 omg r.

*2 r, 2 r sm*, gjenta fra *–* ut omg. Strikk 3 omg r.

*1 r, 2 r sm*, gjenta fra *–* ut omg. Strikk 1 omg r.

*2 r sm*, gjenta fra *–* ut omg. Strikk 1 omg r.

*2 r sm*, gjenta fra *–* ut omg.

Dra tråden gjennom de resterende m. Fest tråden godt.

STØRRELSER

4 år (8 år) dame (herre)

GARN

Sandnes Mini Alpakka (100 % ren alpakka) og Sandnes

Silk mohair (60 % kid mohair, 15 % ull og 25 % silke)

Bunnfarge: Silk Mohair Natur nr. 1012,

Kontrastfarge 1: Mini Alpakka Hvit nr. 1001

Kontrastfarge 2: Mini Alpakka Støvet Petrol nr. 7212

Kontrastfarge 3: Mini Alpakka Bringebærrød nr. 4327

Kontrastfarge 4: Mini Alpakka Inkblå nr. 6063

Fargealternativ 1: Silk Mohair Natur nr. 1012, Mini

Alpakka Støvet Petrol nr. 7212, Mini Alpakka

Bringebærrød nr. 4327, Mini Alpakka Hvit nr. 1001

Fargealternativ 2: Silk Mohair Natur nr. 1012, Mini

Alpakka Støvet Petrol nr. 7212, Mini Alpakka Inkblå nr.

6063, Mini Alpakka Støvet Petrol nr. 7212

Fargealternativ 3: Silk Mohair Inkblå nr. 6863, Mini

Alpakka Inkblå nr. 6063, Mini Alpakka Oker nr. 2355,

Mini Alpakka Hvit nr. 1001

GARNMENGDE

50 g i bunnfargen til alle størrelser

En rest (ca. 25 g) i hver av kontrastfargene til alle

størrelser

PINNER

Settp og rundp nr. 3,5 og 4

STRIKKEFASTHET

19 m i glattstrikk på p nr. 4 = 10 cm i bredden

Luer av Marion Rindsem kan kjøpes på cappelendamm.no!

Innlegget Oppskrift på lue av alpakka og silk mohair dukket først opp på Forlagsliv.

Skal 2017 bli et av de årene du faktisk husker? spør den danske coachen og forfatteren Gitte Jørgensen i dette innlegget. I februar er hun aktuell med boken Når sjelen kaller – skap det livet du lengter etter.

Hva prøver din indre stemme å fortelle deg om dagen? Er det noen drømmer og lengsler som dukker opp hele tiden? Er det tanker du ikke får vekk? Prøv å stoppe lesingen akkurat nå. Lukk øynene, trekk pusten og spør deg selv: Hva lengter du mest etter om dagen?

Hva svarer du?

Kjærlighet og mer mental ro
Hvis du er som de fleste mennesker, vil du svare at du lengter etter mer kjærlighet og mental ro.

Jeg baserer dette dels på en Facebook-undersøkelse jeg har laget, i tillegg til at jeg har spurt publikum hver gang jeg holder kurs og foredrag. Det tankevekkende er at det er disse to følelsene som går igjen i alle svarene jeg får:

Kjærlighet og mer mental ro.

Og egentlig henger de to tingene ganske godt sammen. For det er ikke mange sprekker i hverdagen i høyhastighetssamfunnet, hvor roen kan trenge inn. Og hvis man ikke har mental ro og er til stede for andre, har kjærligheten veldig dårlige kår til å utfolde seg.

De to tingene biter seg selv i halen, som man sier på dansk, og skaper lett en nedadgående energi- og livsspiral.

Det må være ro og nærvær for at man kan føle kjærlighet. Hvis man er fylt med tankekaos og stresshormonet kortisol og adrenalin i kroppen, er det vanskelig å føle noe som helst. Og slett ikke kjærlighet.

– Kjærlighet krever at vi setter ned tempoet, og det krever at vi er fysisk til stede. Kjærlighet er kroppslig og fysisk, sier amerikaneren Barbara Fredrickson, som er professor i psykologi og verdens ledende ekspert på positive følelser.

Ekte kontakt
Så det er jo egentlig forståelig nok at mange mennesker lengter etter kjærlighet og mental ro – for begge deler er mangelvare i en tid hvor de fleste av oss har det travelt og lever et liv foran skjermen – handler over nettet, snakker med vennene sine på Facebook og Skype, og kanskje også har en jobb der man daglig sitter mange timer foran en skjerm.

Hvis vi skal lytte til vår indre stemme og ”kallet fra sjelen vår” i 2017, og ta dette med mer kjærlighet og mer mental ro på alvor, hva er da lurt å gjøre?

En idé kunne være å dyrke de små øyeblikkene som Barbara Fredrickson kaller mikro-øyeblikk. Jo flere vi opplever, desto bedre kan vi få det.

– Et mikro-øyeblikk er et øyeblikk av medmenneskelig kontakt som gir oss de grunnleggende næringsstoffene de fleste av oss får for lite av, forklarer Barbara Fredrickson.

Forskningen hennes viser at jo mer vi mennesker dyrker mikro-øyeblikkene, jo sunnere kan vi bli. Ekte kontakt med andre mennesker skaper nemlig en bedre biokjemi inni oss, med forbedret immunsystem, lavere inflammasjon og en regelmessig hjerterytme.

Dyrk de små øyeblikkene
Jeg har selv begynt å dyrke mikro-øyeblikkene, og det virker overraskende godt! Jeg kan merke at jeg har fått det bedre fysisk.

Jeg snakker kanskje med andre i køen på butikken. Jeg sier hei til kassadamen. Jeg stopper og tar meg tid til å snakke med naboen. Jeg ser mennesker i øynene mens jeg snakker med dem. Jeg prøver å gjøre mitt beste for å være oppmerksom på disse små øyeblikkene av menneskelige forbindelser.

Det er i hvert fall et godt sted å starte i 2017. For når jeg skaper små øyeblikk av medmenneskelig kontakt, åpner det for kjærlighet. Og når kjærligheten strømmer inn i kroppen, gir det på en eller annen måte også litt mer fred i sinnet.

Så begynner de to tingene bite seg selv i halen på en god måte, og vil etter hvert skape en god oppadgående energi- og livsspiral.

Det kan være en fin måte å starte sitt 2017 på.

Godt nytt år til alle!

NB!

Vil du ha inspirasjon til å komme godt i gang med 2017? Jeg tilbyr nyttårskurset ”Kom godt i gang med 2017” torsdag 5. januar kl. 19.00 – 21.30 på Litteraturhuset. Det er åpent for alle. Kurset gir inspirasjon og konkrete metoder for å få store og små, indre og ytre drømmer til å lykkes. Skal 2017 bli et av de årene du faktisk husker?

Meld deg på kurset på Gittejorgensen.dk !

Innlegget Når sjelen kaller … på et godt 2017! dukket først opp på Forlagsliv.

Fortid og framtid møtes ved nyttår. Men i hjernen går de hånd i hånd hele tiden. Kan hjernens tidsmaskin hjelpe deg å oppfylle nyttårsforsettene? Spør hjerneforsker og forfatter bak boken Å dykke etter sjøhester i dette innlegget.

Det er ved nyttår fortid og framtid møtes for fullt. Nå er tiden for tilbakeblikk og årskavalkader, og tiden for å spå framtiden og uttrykke ønsker og håp. Det mange ikke vet, er at fortid og framtid er uløselig knyttet til hverandre også i hjernen. Å se inn i framtiden har mer til felles med å minnes fortiden, enn man kanskje skulle tro. Både minner og framtidsforestillinger består av små deler av tidligere opplevelser, som settes sammen som i en rekonstruksjon. Hukommelsen er feilbarlig, men det vakre i det ufullkomne slår ut i full blomst når framtiden vekkes til live. For det er for framtiden hjernen jobber.

«Gå og les! Fra første side merkes det at søstrene Østby har et godt grep om stoffet, faglig som litterært. Som leser verdsetter jeg sakprosa som setter sitt tema i en større kontekst. Dette lykkes forfatterne godt med (…)» – Les hele Erik Newths anmeldelse av Å dykke etter sjøhester i Aftenposten her

Og det er når framtiden tindrer som klarest, mange av oss omfavner det årlige ritualet som er nyttårsforsettene. Overgangen til det nye er en fin anledning til å ta tak og endre på ting, og det er da framtidshjernen virkelig får brynet seg. Er forsettet å begynne å trene? Da ser du kanskje for deg en lykkelig springende friskus (deg selv) med håret flagrende i vinden. Er målet å spise mindre kjøtt for å redde kloden fra klimakrisen? Da ser du kanskje for deg grønne enger badet i ren luft, med lykkelige bier summende i kløveren.

Belønningen ligger i framtiden
I nåtiden lurer de umiddelbare belønningene, de som gir oss en god følelse etter handlingene våre. Som for eksempel at jeg får en god følelse av å legge meg i sofaen etter middag. Den godfølelsen kommer jo mye raskere enn godfølelsen av å ha trent, som jo fordrer at jeg faktisk utsetter det umiddelbare behovet for å legge meg i sofaen. Fortiden har også et grep om meg. Det å gå å legge meg i sofaen har blitt en vane, det er som om en sti har blitt gått opp, etset inn i den delen av hukommelsen som ikke er direkte synlig for meg. Vaner har jo den fordelen at man ikke trenger å tenke noe særlig, det er bare å gå den veien man alltid har gått. Det betyr dessverre også at de kan være innmari gjenstridige. Målet som ligger langt fremme i tid må på ett eller annet vis hentes nærmere for at det skal kunne hamle opp mot disse hindrene.

Det mange ikke vet, er at fortid og framtid er uløselig knyttet til hverandre også i hjernen.

Kan man bruke framtiden mer aktivt for å oppfylle nyttårsforsettene, da? I 2010 fant forskerne Peters og Büchel ut at det å aktivt se for seg en framtidig belønning, gjorde det lettere å takke nei til en umiddelbar belønning. Dette hvis den framtidige belønningen var større enn den umiddelbare, og det framtidige scenarioet var personlig meningsfullt. Belønningen virker tydeligere, og knyttes til den atferden man trenger å gjennomføre for å nå målet. Det er som om man reiser inn i framtiden og henter tilbake en liten prøvesmak av belønningen! Om jeg ser for meg at jeg drar på trening, og virkelig lever meg inn i følelsen av å svette og slite og etterpå kjenne den deilige lettelsen, er det kanskje større sjanse for at jeg klarer å komme meg av gårde. Det gjelder å stille inn tidsmaskinen på de små belønningene langs veien mot målet, ikke bare det ultimate (og kanskje uoppnåelige) målet langt fram i tid – som dessuten antakelig har falmet noe etter hvert som nyttårsaften virker fjernere.

Nyttårsforsett: Å glede seg til ting i 2017
Personlig synes jeg nyttårsforsetter har en litt trist bismak. Det handler altfor ofte om laster som skal endres, og idealer som skal oppfylles. Og altfor ofte ender det jo med at man ikke lykkes. Det er fint at man kan endre på uvaner og bli et bedre menneske og alt det der, men det krever at man er godt forberedt og motivert, og hvor ofte er det ikke heller slik at man hoster opp et forsett de siste dagene av det gamle året? Endringer kan iverksettes når som helst på året. Hvorfor gå framtiden og det nye året i møte i kollektiv skamfølelse?

Personlig synes jeg nyttårsforsetter har en litt trist bismak.

Framtidstenkningen innbyr jo til en helt annen vinkling på nyttårsforsettene. Å se for seg framtiden handler også om å glede seg. Hvis du gjør nyttårsforsettet til noe som handler om å skape flere gode opplevelser for deg selv, gjerne sammen med noen du er glad i, kan du bruke det nye året til å glede deg til noe, i stedet for å skamme deg! Det trenger ikke være noe stort og dyrt. Det kan være et forsett om å komme seg litt oftere ut på tur til et hyggelig sted i nærområdet, eller ringe litt oftere til en gammel venn. Å ha slike gode opplevelser å se frem mot, kan stimulere framtidstankene, sette tidsmaskina i gir, og fylle bevisstheten med gode dagdrømmer – dagdrømmer som faktisk kan omsettes i ekte hverdagslykke. Og det trenger ikke være noe nederlag å ikke klare å oppfylle forsettet, som jo ofte er tilfelle med «forbedrings-forsettene». Det er bare en bonus hvis de går i oppfyllelse.

Godt nytt år!

Kjøp boken Å dykke etter sjøhester – en bok om hukommelse  her!

Innlegget Utsett nyttårsforsettene! dukket først opp på Forlagsliv.

Mange opplever stillhet som truende og kjedelig. Ny forskning viser imidlertid at du bør omfavne den, heller enn å frykte den. Les hva forfatteren bak boken Rom for stillhet mener, om hvorfor du bør øve deg på å være stille.

Norske skoler blir anbefalt å innføre stillhet som eget fag, Erling Kagge gjør suksess i utlandet med sin nye bok Stillhet i støyens tid, og Norge hadde nylig besøk av verdens fremste forskere i såkalt «Contemplative neuroscience» – som måler effekten av stillhet på hjernen. Er vi i ferd med å gjenoppdage stillhet som en essensiell verdi i vår verden av støy – eller er den bare en ny trend?

Presset som mange opplever i dag, driver oss mot å søke nye løsninger for å takle uro, stress, tidsklemme og hastverk. Erling Kagge skriver i sin nye bok at verdien av stillhet må verdsettes på ny. I Stillhet i støyens tid går eventyreren ikke lenger i ytre landskap – over isen eller under jorden – men vandrer på mer finurlige stier, innover i seg selv. Han inviterer leseren til å reflektere: vi er overveldet av mange typer støy, stillheten er i ferd med å bli en luksus.

Stille stund gir positive utslag
Men hvorfor trenger vi stillhet? En gren av hjerneforskningen som kalles «Contemplative neuroscience», har spennende svar. Nylig hadde Norge besøk av en av de fremste forskerne nettopp på stillhet.

Dr. Richard Davidson er leder av Center for Healthy Minds i USA og utnevnt av Time Magazine som en av de hundre mest innflytelsesrike skikkelsene i verden. På en kongress på Hotell Scandic Fornebu i Oslo la han i oktober fram sine nyeste forskningsresultater om hvordan en regelmessig stille stund kan endre strukturen i hjernen. Det som omtales som «mindfulness trening» gir positive utslag i kropp og psyke, øker immunforsvaret og bedrer vår generelle helsetilstand. Davidson mener at vi, basert på den nye kunnskapen om nevrovitenskap, kan ta ansvar for vår egen hjerne på en ny måte.

I tretti år har amerikaneren Davidson drevet såkalt kontemplativ hjerneforskning. Han har registrert hvordan mindfulness meditasjon, kontemplasjon, medfølelse, raushet og generøsitet påvirker oss. Han hevder at kun noen minutter med stille meditasjon eller mindfulness daglig kan redusere mental uro og støy. Davidson mener at den mest krevende støyen mennesker opplever i dag er tankestøyen som foregår i sinnet. Ved å bli bedre kjent med hodestøyen, blir vi i stand til å takle den bedre.

Sunt å tåle kjedsomhet
Erling Kagges undertittel «Gleden ved å stenge verden ute» er en invitasjon til å trekke seg tilbake fra hverdagen og gi seg selv litt tid alene i stillhet. Selv begynte jeg å praktisere hans oppfordring for endel år siden. Med jevne mellomrom trekker jeg meg tilbake fra verden noen dager for å være for meg selv. I en bok jeg skrev for noen år siden, Rom for stillhet (kommer i nytt opplag i år, red.anm.), beskrev jeg opplevelsen slik: «Stillheten inspirerer oss til å betrakte livet fra et nytt ståsted. Herfra kan vi finne nye, kreative løsninger. Vi utvikler større samklang mellom det vi føler, tenker og fornemmer. Slik hjelper stillheten oss til å navigere bedre gjennom vår egen hverdag.»

Kagge henviser til den franske 1600-talls filosofen Pascal som mente at årsaken til menneskenes ulykke er at de ikke greier å sitte alene og stille i et rom. Både Pascal og Kagge oppfordrer leseren til å tåle kjedsomhet og ubehag fordi det skjuler seg noe verdifullt bakenfor. Å stadig flykte fra kjedsomheten fører til mer kjedsomhet.

Også forskeren Sherry Turkle, professor i psykologi ved MIT og kjent som foredragsholder på nettstedet TED, understreker viktigheten av det å tåle å være alene. I mer enn femten år har hun forsket på ungdom og datavaner. I en av bøkene sine skriver hun: «Når vi føler at vi ikke blir hørt eller sett i vårt nærmiljø, flykter vi inn i den virtuelle verden der vi føler at vi blir sett og hørt av tusenvis. Slik unngår vi å føle oss ensomme. Men lærer vi ikke barna våre å være alene, vil de i fremtiden virkelig bli ensomme».

Stillhet mot stress
Nylig henviste nrk.no til flere eksperter som oppfordrer norske myndigheter til å innføre stillhet og meditasjon i skolen. Det skal kunne hjelpe elevene til å motvirke stress. Noen barnehager i Norge praktiserer dette allerede, etter mønster fra Sverige. I Helsingborg gjøres det nå forsøk i skolen med å innføre regelmessige stille stunder.

Stillheten er en ressurs, tilgjengelig for alle. Men siden den kan oppleves truende eller kjedelig, mener Dr. Richard Davidson at det det kan være fruktbart å nærme seg stillheten ved å begynne å studere det motsatte; støyen inni vårt eget hode. Det er ved å undersøke sinnets insisterende «stemmer» med den samme nysgjerrigheten som Erling Kagge utrykker i sin bok, og dernest bli klar over hvordan den indre støyen virker på følelser, kropp og humør, at vi kan finne ut hvordan den kan dempes. Iblant trenger vi litt veiledning, i form av nærværstrening eller mindfulness-øvelser. Den som ønsker å fordype seg i temaet som mystikere og filosofer har vært engasjert i gjennom århundrer, kan gjøre som noen av dem – trekke seg tilbake alene i taushet over lengre tid, på en såkalt stille retrett.

Vil du lese mer om stillhetens effekt på kropp og sinn? Last ned Kristin Floods Rom for stillhet som e-bok, ta en titt på Floods nyeste utgivelse Nærvær som handler om hvordan du kan finne enn større ro og balanse i livet, eller boken Rom for stillhet – enkle grep i en travel hverdag.

Innlegget Regelmessig stillhet endrer hjernen dukket først opp på Forlagsliv.

BOKSTÅA
Julaften gikk manus av sted i e-posten til min redaktør på Cappelen Damm. Det var første versjon av en kort roman som kommer til høsten. Den er nevnt her tidligere: en forsøksvis munter fortelling om prostatakreft og barmhjertighetsdrap og smerten ved feil orddeling, med pitchen «Dag Solstad møter Roald Dahl». Jeg vet hva det betyr, men det vil ikke si det samme som at jeg klarer å skrive det. Heldigvis har jeg et halvt år på meg til å flikke. Uheldigvis vil det si at når tida kommer, vil jeg ikke kunne skylde på dårlig tid.

ÅRET SOM KOMMER: TEATER
For min del blir det et teaterår. Jeg har oversatt meta-farse for Riksteatret, levert manus om korps til Teater Innlandet og skal oppdatere min egen tolv år gamle tekst Henrik Ibsens samlede verker på 78 minutter for Den nationale scene.

LØRDAGSKOMMENTAR
Denne uka leverer jeg tekst til Dagbladet. Lurer på om det er flere enn meg som har lagt merke til at han der Trump ikke virker helt god.

MANGE BAND HAR FOR KORTE NAVN
Clap Your Hands Say Yeah
Jonas Fjeld Rock n’ Rolf Band
Kiss The Anus Of A Black Cat
Godspeed You! Black Emperor
The Pains of Being Pure at Heart
Orchestral Manoeuvres in the Dark
Carter the Unstoppable Sexmachine
The Plot to Blow Up the Eiffel Tower
I Love You But I’ve Chosen Darkness
Youth Pictures of Florence Henderson
Dave Dee, Dozy, Beaky, Mick & Tich
Paracoccidioidomicosisproctitissarcomucosis
And You Will Know Us by the Trail of Dead
We’ve Got a Fuzzbox and We’re Gonna Use It
Gee That’s A Large Beetle I Wonder If It’s Poisonous
The Silver Mt. Zion Memorial Orchestra And Tra-La-La Band
Morten Jørgensen og Spekkhoggerne Som Fulgte Etter Danskebåten Uten å Røre Spyet Som Rant Fra Ripa

SETT
The Big Sleep (dvd)
Alle snakker som Raymond Chandler skriver, og det gjør ingenting. Alle er snerrende og vittige. Utendørsscenene er filmet utendørs. Bogart klør seg i øret. Ingen brydde seg om hvem som drepte sjåføren. Alt er strålende.

Cavalleria Rusticana/Pagliacci (Den norske opera og ballett)
Det står sånn, med bindestrek i rollelista, selv om bindestrek betyr «eller» og vi fikk se to enakters operaer på samme kveld. Kan det hende at de hadde tenkt å vise oss en av dem, kanskje avgjøre hvilken ved å kaste mynt, men så mistet mynten, eller kanskje den landet på høykant, i hvert fall at de ikke klarte å komme fram til en beslutning og dermed endte med å vise oss begge? Det er mulig. Ikke veldig sannsynlig, men mulig. Fin musikk, da. Og en god påminnelse om ikke å være utro, særlig ikke i Italia i gamle dager. For da blir du drept, med kniv.

LEST
Martin Edwards (red.): Silent Nights. Christmas Mysteries
Noveller om mord og sånt i jula. Fra National Librarys retro-serie. Man blir på mint om hvor sjelden handlingen i påskekrim foregår i påska.

Charles Dickens: Et julekvad
Den fullstendige teksten er sintere og mer makaber enn den vi pleier å få i filmatiseringene. Scrooge møter den personifiserte nøden, stakkarne plukker plombene ut av tennene på hans døde kropp. Eller noe sånt. Utpenslet, detaljrikt og livløst illustrert av Roberto Innocenti. Og man blir påmint om at The Muppets Christmas Carol kan sees hvert år. Den beste Scrooge-våkner-og-har-blitt-god-tolkningen er likevel av Alastair Sim i 1950-filmen.

Anne Helene Guddal: Døden og andre tiggere
Smarte, korte og politiske dikt. Denne boka minner meg om første gang jeg leste Brecht og tenkte: Disse diktene er smartere enn meg. Jeg liker Guddals tekster, gleder meg ved det jeg skjønner, strekker meg mot resten.

George M. Cohan: Seven Keys to Baldpate
Et av forrige århundres mest filmatiserte skuespill. Sist gang som House of the Long Shadows i 1982, med Lee, Cushing, Price og John Carradine. Og dessverre Desi Arnaz Jr, Lucy Balls sønn, i hovedrollen.

The Hernandez Brothers: Love and Rockets New Stories Vol. 8
Den årlige samlingen tegneserier fra Hoppers, Palomar og det ytre rom. Nostalgisk vemod av Jaime H, puppefiksert Z-filmfabulering av Gilberto H., som må ha ristet av seg de fleste leserne nå.

Luke Pearson: Hilda and The Midnight Giant
Mummi-aktig tegneserie med bildebokstemning. En i en serie. Fin sak å lese med unger.

Frank Espinosa: Rocketo. Journey to The Hidden Sea 1
Lyn Gordon/Edgar Rice Burroughs-inspirert tegneserie om ukjente verdener, monstere, skatter og kartografer. Tegnet med løs pensel. Besnærende.

Peter Cheyney: Can Ladies Kill?
Så hardkokt at forteller sier «an’» i stedet for «and», og dropper alle g-er på slutten av ing-formene. Selv når han skriver. Med tidstypisk rasisme og kompakt handling på et overbefolket åsted. Den gangen man fortsatt kunne finne et lik med maltraktert ansikt og tro at det var den personen som klærne hadde tilhørt. Cheyney var svær i sin tid, og dette er den fjerde av ti bøker om G-mannen med det artige navnet Lemmy Caution. Litt som om en parkeringsvakt skulle hete Duff Årbot.

Pat Long: The History of the NME. High Times and Low Lives at the World’s Most Famous Music Magazine
Jeg leste NME hver uke fra 1976 til 1989, hvert ord, religiøst. Subjektiv, ordrik, jålete, arrogant, engasjert og bedrevitende kulturjournalistikk i et beat-inspirert språk: Herlig. Det tok meg mange år å slutte å forsøke å skrive som NME-journalistene når jeg skrev engelsk, og jeg er ikke kommet helt over det. Boka om musikkavisa er ikke fullt så besettende som musikkavisa, men gir meg lyst til å lese artiklene fra den gang om igjen. Selv om det ville tatt tretten år.

Lisa Hanawalt: Hot Dog Taste Test
Tegneserier malt i akvarell, vittig og tildels surrealistisk om mat og hester.

Innlegget Arbeidet, lange bandnavn og ting jeg har lest i jula dukket først opp på Forlagsliv.

Det er aldri noen garanti for at det virkelig er de verste av de verste som bøter med livet; det er et sjansespill hvor dommen faller, hva slags advokater og dommere som er på banen, og – fremfor alt – om domfelte er svart eller hvit.

FOR FEMTEN år siden satt jeg på Death Row i Huntsville i Texas i to uker. Direkte personkontakt var forbudt; intervjuene med dødsdømte gikk gjennom skuddsikre, lydisolerte glassruter, pr mikrofon. Men vi satt så nær hverandre på besøksrommet i fengselet at jeg så hver lille trekning i ansiktsmusklene, hvert lille glimt av angst, sorg og håpløshet mens vi snakket sammen. Jeg var også i cellen der fangene tilbringer sine siste seks timer, og i selve henrettelsesrommet. Inntrykkene er tatovert inn i minnet. Jeg blir aldri kvitt dem.

Halvparten av fangene jeg intervjuet ble avlivet med gift før det hadde gått et halvt år.

Oppdraget mitt var å utforske hvorfor sørstatene, og særlig Texas, tviholder på et straffesystem som resten av den demokratiske verden for lengst har avvist og stemplet som uverdig og barbarisk. Det var ikke lett, for det var nærmest umulig å finne spor av noen debatt i dette samfunnet. Et av mine ”folk-på-gaten”-objekter var en dame i 40-årene, velstående, veltrimmet og velkledd. Hun kneiste med nakken foran kamera og sa: ”Jeg er imot at vi skal bruke gode skattebetalerpenger på å holde mordere i live i år etter år, så jeg er absolutt for dødsstraff”. Hun avviste blankt at det er fare for at staten avliver uskyldige, og var synlig tilfreds med sitt svar.

JEG HOLDT kontakt med en av fangene etterpå, Thomas Miller-el. Han var dømt til døden for mord i 1985. Dommen bygget på at han og hans kone hadde vært sammen om forbrytelsen. Men ikke lenge etter ble kona frikjent. Det ble bevist hinsides tvil at hun var langt unna åstedet da drapet ble begått. Dermed skulle man tro at hele anklagen var feil, men frikjennelsen av Dorothy fikk ingen virkning på dommen over mannen.

Likevel: henrettelsen av Thomas er avbrutt i siste liten hele ti ganger fordi det har dukket opp momenter som kaster nytt lys over saken. Det har også skjedd bare timer før han skulle spennes fast på henrettelsesbenken. En gang har til og med USAs føderale Høyesterett erklært dommen for ugyldig. Men staten Texas gir seg ikke. Dødsdommen blir opprettholdt. Saken kommer opp, igjen og igjen. Aktoratet står på sitt. Det innrømmer sjelden feil.

Thomas Miller-el er blitt en berømt fange. Han lever stadig. På Death Row. Han var 35 år da han ble dømt. Nå må han være 65, et eldet offer for omtrent alt som kan anføres mot dødsdommen: rasisme, tilfeldigheter, forutinntatthet, politisk prestisje.

Helen Prejean, nonnen som skrev Dead Man Walking, bekreftet inntrykkene mine: ”Du har sett den rotfestete holdningen blant folk i sørstatene”, sa hun da jeg traff henne like etterpå. ”De har egentlig aldri godtatt at de tapte borgerkrigen”.

MOT DENNE bakgrunnen var det et lyspunkt da New York Times forleden slo fast at dødsstraffen er i ferd med å falle sammen i USA. Høyesterett i delstaten Florida har overprøvd og annullert bortimot 200 dødsdommer bare det siste året. Antall dødsdommer avsagt i USA i 2016 var 30, noe nær en halvering i forhold til året før. Og for første gang er det flere velgere som sier nei enn ja; oppslutningen har sunket til under femti prosent.

Forklaringen er, mener NYT, at folk omsider innser at systemet er dypt umoralsk. Det er aldri noen garanti for at det virkelig er de verste av de verste som bøter med livet; det er et sjansespill hvor dommen faller, hva slags advokater og dommere som er på banen, og – fremfor alt – om domfelte er svart eller hvit.

Endringene i holdningen til dødsstraffen er vel verdt å ha i bakhodet, her vi sitter og venter på at USAs neste president skal ta fatt på jobben. På akkurat dette punktet ser han i hvert fall ut til å ha folkeflertallet mot seg.

Innlegget Dødsstraff: lys i tunnellen? dukket først opp på Forlagsliv.

2016 var året allergimatvarer virkelig inntok butikkhyllene, mage- og tarmplager ble noe det ikke lenger var flaut å snakke om – og vi med irritabel tarm fikk redusert utslippet av illeluktende luft, takket være magevennlige dietter. Godt for oss, og sikkert godt for de rundt oss som til nå har holdt ut med både klaging, oppblåste mager og jevnlig fising.

Samtidig var 2016 et år som har markert seg med at matallergikere har blitt hengt ut, ja nesten mobbet, i media. Aftenposten har gjennom flere artikler valgt å fokusere på hysteriet rundt glutenfrie og allergivennlige dietter. I artikkelen Er vi blitt en nasjon av mathysterikere? (desember 2016) sympatiserer avisen med de frustrerte kokkene som må printe ut lange lister over allergener i maten og tilpasse rettene til allergiske kunder. Å arrangere barnebursdager har blitt en omfattende prosess for de stakkars foreldrene der det må lages kaker og pølser både med og uten gluten, i følge Finn Skårderuds artikkel Gluten-evangeliet (juli 2016).

Samtidig virker det som om vi som har ”valgt” å spise allergivennlig gjør dette fordi det er ”trendy”, om vi skal tro artikkelen  Ikke blir du tynnere. Ikke blir du sunnere. Men selger, det gjør det  (mai 2016). Kort sagt kan vi som spiser allergivennlig og magevennlig kost fremstå som uvitende hypokondere om man leser Aftenpostens mange artikler.

At hele 10 – 15% av Norges befolkning har mageplager som faktisk kan bli bedre ved å legge om kostholdet og erstatte matvarer vi ikke tåler, er ikke noe som blir forklart tydelig i disse artiklene. At vi ”velger” å spise magevennlig fordi vi reduserer plager og smerter og dermed også får et bedre liv får, det får lite fokus om i det hele tatt noe.

 

Det handler om å leve et godt liv, om å kunne nyte mat uten smertelige konsekvenser, det handler om å få lov til å kose seg sammen med andre – for mat er nemlig en utrolig stor del av det sosiale livet.

Jeg har ikke cøliaki, men crohns sykdom, irritabel tarm og såkalt ikke-cøliakisk glutensensitivitet. Nylig ble jeg servert en muffins på kafé som betjeningen sa var glutenfri, men viste seg å være laget på hvete. Jeg spiste muffinsen i god tro om at jeg tålte den, men allerede samme kveld kom feber og magesmerter smygende.
Dagen etter ble tilbrakt på do, med smerter, tårer og vondt i kroppen. Dette kan vi kalle en ufrivillig blindtest, som bør bevise at det for meg ikke handler om verken hysteri eller trend-diett, dette er ikke en fiks idé eller noe som ”sitter i hodet”. Det handler om å leve et godt liv, om å kunne nyte mat uten smertelige konsekvenser, det handler om å få lov til å kose seg sammen med andre – for mat er nemlig en utrolig stor del av det sosiale livet.

 

Jeg ønsker å vise at man enkelt kan lage den lekreste baksten både glutenfrie, laktosefrie og lettfordøyelige slik at ”alle” kan samles rundt den samme kaken, brødet eller måltidet og spise sammen.

Jeg starter året med å lansere min andre kokebok, Magevennlig bakst. Med denne, som med min første bok, ønsker jeg å gjøre livet for folk med mageplager lettere.

Jeg ønsker å vise at man enkelt kan lage den lekreste baksten både glutenfrie, laktosefrie og lettfordøyelige slik at ”alle” kan samles rundt den samme kaken, brødet eller måltidet og spise sammen.

Jeg håper og ønsker at 2017 blir året der man slutter å le av de som spise glutenfritt, at kokkene ser på det som en positivt utfordring når en allergikere ber om at maten blir tilpasset, og at det blir året der allergikere og intolerante kan få kose seg enda mer med mat og bakst både på kafeer, selskap og hjemme. Og vil du vite mer om Magevennlig mat og Magevennlig bakst er du hjertelig velkommen på lanseringsfest hos Cappelen Damm den 25.januar kl.18.00.

//Julia Edin

Magevennlig bakst er i salg nå, og kan kjøpes på cappelendamm.no. For flere tekster, oppskrifter og inspirasjon, besøk bloggen til Julia, magevennligmat.no!

Innlegget Kan 2017 bli året der vi slutter å hånliggjøre matvareallergier og -intoleranser? dukket først opp på Forlagsliv.

Ukas dikt var en av de mest populære faste spaltene på bloggen i fjor, så i år vil jeg forsøke å følge opp tittelen på spalten og legge ut ett dikt i uka. Jeg begynner med en tekst som fikk en helt spesiell betydning for min familie i desember:  «Ein farfar i livet» av Odd Nordstoga.

Da jeg jobbet i Bokklubben for en del år siden, hadde vi en tradisjon der hvert direksjonsmøte begynte med at en av direktørene leste et dikt. For meg har rocketekster vært like aktuelle som gamle dikt, så ofte leste jeg opp det i stedet. Ideen med det hele var både å få en god start på møtene, og ikke minst at den som hadde i oppgave å finne et dikt, prøvde å tilpasse det anledningen eller sakene vi skulle drøfte. Her på bloggen har jeg tidvis lagt ut ukas dikt, og de har vært svært populære. Så i år vil jeg forsøke å legge ut et dikt hver uke.

I desember døde faren min som var farfar til mange barnebarn. I bisettelsen leste min svigerinne Liv Bernhoft Osa opp en nydelig tekst som opprinnelig er skrevet og sunget av Odd Nordstoga i albummet «Bestevenn» som rørte oss alle. Vi var mange som sa med Nordstoga: Ein farfar i livet skull’ alle ha

Ein farfar i livet

Ein farfar i livet skull’ alle ha
Ein goffa å springe ned til
som alltid har lyst på ein kaffikopp
og til å kaste bort tid på ein liten kropp
Ja, ein farfar i livet skull’ alle ha

Ein farfar i livet skull’ alle ha
Ein bessfar å vende seg til
med alt som ein går rundt og lurar på
I Farfar sitt naust er det alltid råd
Ja, ein farfar i livet skull’ alle ha

Ein farfar i kjeledress skull’ alle ha
som luktar av olje og sjø
Og med lommene fulle av gamalt skrot
Det er mykje få bruk for i Goffas rot
Ja, ein farfar i livet skull’ alle ha

Ein farfar sitt fang det er godt å ha
For Farfar har vore her før
Med heile sitt liv ligg han framom deg
Og spør du, ja, Bessfar han viser veg
Ja, ein farfar i livet skull’ alle ha

Fordelen med en vise eller rocketekst er at man jo ofte har en video med fremføringen. Her er Odd Nordstoga med den nydelige sangen:

Innlegget Ukas dikt: «Ein farfar i livet» dukket først opp på Forlagsliv.

Bente Helene Schei er aktuell med Yoga helt enkelt! Her får du en grunnleggende innføring i yoga, med øvelser for hele kroppen og programmer fra 10 til 90 minutter. I tillegg til de generelle programmene, får du også yogaøvelser som hjelper mot plager med mage og tarm, nakke og rygg, balanse og konsentrasjon. Her får du en smakebit  – tre yogaøvelser som alle kan klare, og som gir god uttelling for kropp og sinn.

Yoga er en treningsform som har som mål å gi balanse både fysisk og psykisk. Dette er en flere tusen år gammel indisk filosofi som består av en systematisk beskrivelse av teknikker og metoder for å oppnå en sterk og smidig kropp og et balansert og rolig sinn.

De tidlige yogiene mente at gjennom en sterk og smidig kropp var det lettere å få en til- stand av konsentrasjon og ro i sinnet. Har man et rolig sinn vil man også få en god fysisk og mental helse: du blir sterk, frisk og i kontakt med deg selv og dine omgivelser.

Grunntanken bak min yogaundervisning er at yoga er enkelt. Det finnes nær sagt ingen grenser for hvem som kan gjøre yoga, eller hvor og når det kan gjøres.

Selv med bare litt yoga kan du få svært stor uttelling. Jeg har samlet mange øvelser i boken Yoga helt enkelt. Nedenfor finner du tre smakebiter på yogaøvelser som er enkle å gjøre, og som jeg har svært god erfaring med.
Rugge

STILLING

Ligg på ryggen med armene ned langs siden av kroppen og med strake ben. Bøy begge bena opp mot brystet og hold rundt bena med begge hender rett under knærne. Hodet ligger på matten under hele øvelsen. Start med å rugge fra side til side med veldig små bevegelser, så små bevegelser at det kanskje ikke synes at du beveger deg. Etterhvert øker du bevegelsen slik at du til slutt vipper over til sidene og får knærne helt ned i matten.

REPETISJONER

5–15 ganger fra side til side

PUST

Pust med din naturlige pust.

OPPMERKSOMHET

Du er oppmerksom på hvordan det er å gjøre øvelsen på en varsom måte, for deretter å øke til større bevegelser. Legg merke til hvor balansepunktet er før du vipper helt over på siden.

PASS PÅ

Hodet ligger på matten under hele øvelsen, men følger bevegelsen til resten av kroppen.

VIRKNINGER

Masserer ryggen, baken og hoften.

Skulderstilling

STILLING

Ligg på ryggen med armene ned langs siden av kroppen og med strake ben. Bøy bena og plasser fotsålene så tett opp til baken som mulig.

Ha et lite mellomrom mellom føttene. Tærne peker fremover. Løft baken og ryggen opp fra matten slik at du kommer opp på skuldrene.

Haken mot brystet. Armene kan ligge ned langs siden av kroppen. Du kan folde hendene under ryggen eller baken, eller holde rundt anklene. Vær litt i stillingen og senk deg deretter rolig ned.

REPETISJONER

5–10 ganger.

PUST

Pust med din vanlige naturlig pust.

OPPMERKSOMHET

Oppmerksomheten er rettet mot ryggen, baken, lårene og pusten.

PASS PÅ

Knærne skal være stabile og parallelle og ikke vippe ut til siden eller inn mot hverandre.

VIRKNING

Lindrer ryggproblemer og er virkningsfull mot runde skuldre. Masserer de indre organene, avlaster underlivet og fremmer fordøyelsen. Øker sirkulasjonen i bekkenområdet.

Svaiende palme

STILLING

Stå med hele fotsålene i gulvet eller på matten med litt mellomrom mellom bena. Fold hendene foran kroppen og vend håndflaten ned mot gulvet.

Løft armene opp over hodet og strekk armene opp mot taket. Bøy deg rolig til høyre inn i en rett sidebøy. Vær i stillingen noen sekunder før du retter deg opp, strekker armene mot taket og deretter gjør en tilsvarende bevegelse til venstre side.

Vær i stillingen noen sekunder før du retter deg opp og strekker armene opp igjen mot taket. Dette er én gang.

REPETISJONER

5–10 ganger.

PUST

Pust inn når du løfter armene opp over hodet og strekker armene opp mot taket. Pust ut når du går inn i en sidebøy. Hold pusten ute mens du er i stillingen.

Pust inn når du retter deg opp og strekker armene mot taket. Pust ut når du går inn i sidebøy til motsatt side. Hold pusten ute mens du er i stillingen.

Pust inn når du retter deg opp og strekker armene opp mot taket. Når du går ut av stillingen puster du ut når du senker armene ned lags siden av kroppen.

OPPMERKSOMHET

Oppmerksomheten er på pusten, bevegelsen og strekket i siden av kroppen.

PASS PÅ

Hold kroppen rett når du vipper deg ut til siden; verken bakover eller forover. Hodet er mellom armene, nakken er rett og ansiktet peker framover under hele øvelsen.

Trekk halebenet litt innunder deg og eventuelt stram baken slik at du har en stabilitet og styrke i bekkenområdet. Du kan velge om du ønsker å ha en stabil hofte eller om du skyver den litt ut til siden når du går inn i en sidebøy.

VIRKNING

Strekker og avspenner muskulatur i skuldre, armer, ryggen og i siden av kroppen. Stimulerer fordøyelsen.

Innlegget Tre enkle yogaøvelser alle kan klare! dukket først opp på Forlagsliv.

Også denne vinteren tar Lucinda Norge med storm. Denne gangen er det med romanen Skyggesøsteren som bl.a. har Kong Edvard VII i en sentral rolle. 18. januar kan du møte Lucinda Riley i Cappelen Damm-huset.

Lucinda Riley nekter seg ingen ting i sin serie om De syv søstre, og hun bruker gjerne det mest ikoniske i hvert land der handlingen utspiller seg. I De syv søstre var det Kristus-statuen i Rio som var med, og i Stormens søster ble Edvard Grieg vevet inn i en kjærlighetshistorie. I Skyggesøsteren er det lidenskap og drama i det britiske aristokratiet, og selveste Kong Edvard VII har altså en sentral rolle.

Lucinda Riley har vært i Norge hvert år siden 2011. Hver eneste uke i fjor lå en av hennes bøker på bestselgerlisten, og allerede nå topper Skyggesøsteren flere av bokhandelkjedenes bestselgerlister.  I 2017 har hun lovet familien å være mer hjemme og ikke dra på lanseringsturneer. Likevel gjør hun et unntak for norske lesere, så neste onsdag, altså 18. januar – kl 19.00, kan du møte henne i Cappelen Damm-huset.

Familiefeider og britisk aristokrati

I starten av Skyggesøsteren tar Lucinda Riley  oss med til det innerste av London. Dette er historien om den tredje eldste søsteren i familien, Star. Hun er den mest gåtefulle av søstrene og vil nødig gi slipp på tryggheten hun opplever i vennskapet med søsteren CeCe. Til slutt bestemmer hun seg likevel for å følge sporet faren har gitt henne for at hun skal finne sitt biologiske opphav. Sporet fører henne til et gammelt antikvariat i London og en svært eksentrisk bokhandler.

Hundre år tidligere møter vi den sta og uavhengige Flora. Hun er lykkelig hjemme i Lake District, men krefter utenfor hennes kontroll fører henne til London og til en av sosietetsmiljøets største personligheter, Alice Keppel. Flora blir dratt mellom lidenskapelig kjærlighet og forpliktelser overfor familien, og blir en brikke i et spill der hun ikke kjenner spillereglene. Men en dag møter hun en mystisk mann som avslører svarene Flora har vært på jakt etter hele livet.

«En drøm av en underholdningsroman»

Skyggesøsteren kom ut på engelsk i november og har fått en strålende mottakelse av anmeldere og lesere i England. På lørdag kom den første norske anmeldelsen i Dagbladet. Cathrine Krøger skrev bl.a. «Spesielt fortidshistorien er en drøm av en underholdningsroman».

Her er noen av de engelske anmeldelsene:

«Rileys kjennetegn – rike detaljer, spennende steder og fantastiske karakterer – er alle til stede i denne gavepakken av en roman. En perfekt bok å krype opp i godstolen med.» Daily Mail

«Skyggesøsteren er Lucindas beste bok hittil. Spennvidden i denne serien kan ta pusten fra deg, og hver nye bok er enda mer fascinerende enn den foregående.» Iona Grey, forfatter av Brevet til Stella

«Fantastisk! Helt umulig å legge fra seg! Bøkene om de syv søstrene blir bare bedre og bedre.» Tracy Rees, forfatter av Amy Snow

Vær tidlig ute onsdag 18. januar. Dørene åpnes kl 18.30. Det er gratis adgang, og de 250 første får både et glass gratis drikke og en goodiebag.

Innlegget Møt Lucinda Riley dukket først opp på Forlagsliv.

Bare ett øyeblikk tar det å være barn.
Resten av livet er du voksen.
Men alltid, alltid er du menneske.

LES OGSÅ: Anmeldelse av En bror for mye på Barnebokkritikk.no

De gode barnebøkene

Et av privilegiene jeg hadde som barn, var at mora mi var bibliotekar. En dedikert, alltid lesende person. En som brant for gode bøker absolutt hele tida.

Og hun drassa med seg alt mellom himmel og jord hjem fra biblioteket. Blant alt som var uinteressant, leste vi også veldig gode bøker: Der var klassikerne til Astrid Lindgren, Roald Dahl, Ole Lund Kirkegaard, Prøysen og Tove Jansson. Der var Den hemmelige hagen, Det blåser på månen, Ole Brumm, Den uendelige historien, Skatteøya, Det suser i sivet og Alice i Eventyrland. Lasse Myrbergets Min umulige lillesøster leste jeg og venninna mi høyt for hverandre etter skolen et helt år, om igjen og om igjen mens vi skrek av latter.

Det er altså sånn at i den andre enden av den dørgende kjedelige barneboka, har vi den helt fantastiske barneboka. Den boka du aldri glemmer. Den du tar med deg resten av livet. Den du gir til barna dine. Og barnebarna. Boka du leser om igjen og om igjen.

Det er imidlertid ikke leserne der ute som skremmer meg mest. Det er det jeg selv som gjør. Linde ni år. Kritikeren fra helvete.

Man kan trygt si at det er ganske langt mellom toppen og bunnen her, så det er nok ikke så rart at jeg syns det er ganske skummelt å skrive for barn. Egentlig gjør det meg livredd.

Det er imidlertid ikke leserne der ute som skremmer meg mest. Det er det jeg selv som gjør.

Linde ni år.

Kritikeren fra helvete.

LES OGSÅ: Barn har ikke tid til å lese bøker som ikke virker.

Uenigheter

Likevel tok jeg sjansen i fjor en gang, og ga meg i kast med å skrive en roman for barn.

Linde ni år var veldig skeptisk. Hun la armene i kors og så opp på meg med rynke i panna.

– Jeg tror faktisk ikke du får det så veldig bra til, sa hun.

– Slapp av! sa jeg. – Det er bare en bok. Det kan ikke gå verre enn at den blir forferdelig dårlig, og da kan vi jo bare kaste den.

– Men du vet ingenting om barn og hvordan en god bok skal være, sa Linde ni år. – Du har rett og slett ikke peiling.

– Det vet vel ikke du noe om, sa jeg. Jeg kjente at jeg begynte å bli sur på denne veslevoksne skapningen. – Bare la meg arbeide i fred. Jeg har en plan, okei?

– Særlig du har en plan, sa hun. – Jeg kjenner deg. Jeg veit åssen du er.

Så snudde hun seg og gikk.

Jeg kikka etter ryggen til Linde ni år og prøvde å forstå hva hun hadde sagt.

Hva var det hun visste om Linde 47 år som jeg ikke visste?

Uten retning

Jeg begynte å skrive. Som alltid i starten av en tekst: På måfå. Rett inn i lalaland.

Rusla hit og dit uten å ane hvor noe skulle.

Jeg hadde ikke noen plan. Det var bare noe jeg hadde sagt for å virke troverdig.

Jeg skreiv på: Først en bokstav. Så en til. Så en setning. To setninger. Ti. Tjue. En side. Trallala.

Det handla om Sara på ni. En krise som oppsto. Et tap, en sorg som rammer en familie.

Hva var det Linde ni år snakka om? Hva var det hun mente med at jeg ikke hadde peiling?

Det var klart jeg hadde peiling. Toskete jentunge.

To sider. Fem sider.

En uinvitert guttunge

Plutselig dukka det opp en ny karakter i teksten, en viss Steinar på fem år. En fyr jeg ikke hadde den fjerneste anelse om at skulle være med. Men han dukka opp og han laga masse kødd og dro teksten i helt andre retninger. Han gjorde alt helt umulig. I tillegg syntes jeg synd på ham.

Det er ikke noe særlig godt tegn når man begynner å synes synd på karakterene sine. At man får klump i halsen og tenker at man skal redde dem.

Prosjektet begynte å bli ganske vanskelig.

Jeg kasta et blikk bort på Linde ni år. Hun sto for seg selv et stykke unna og så en annen vei mens hun lot som om hun var helt uinteressert i det jeg holdt på med. Hun plystra litt for sikkerhets skyld. Som for å overbevise meg om hvor bortreist jeg var.

Ja vel, tenkte jeg. Er det sånn vi skal ha det nå?

Greit!

Jeg skreiv videre.

Steinar bråkte og rota rundt inni teksten. Sara gikk til krig mot familien sin. Det var en krig hun måtte tape.

Delete!

Herregud, hva hadde jeg gjort mot hovedpersonen min? Dette kunne umulig reddes i land. Dette måtte gå galt. Det fantes ingen løsninger noe sted. Saras liv var ødelagt og det var min feil.

Det var da jeg begynte jeg å gi opp.

Jeg kjente hvordan teksten gled lenger og lenger bort. Den ble tåkete, nesten usynlig. Den ble langsom og uinteressant og skulle ingen steder.

Dette var ikke noe vits i. Linde ni år hadde rett: Jeg hadde ikke snev av peiling.

Men hva med Sara? Jeg likte Sara, jeg kunne ikke bare gå fra henne her, midt i sitt livs mest dramatiske øyeblikk?

Alvorlig talt: Jo! En romankarakter kan du gå fra. Ingen traumatiseres av det. Skriv noe annet. Skriv noe du mestrer. Drit i dette her!

Men hva med Sara? Og hva med Steinar? Stakkars Steinar. Og alle de andre i boka. Jeg kunne jo ikke bare etterlate dem i en uferdig tekst som kanonføde.

Hallo! Kanonføde for hvem? Er du helt fjern? Delete!

Delete? Men det kan jeg vel ikke gjøre?

Klart du kan! Delete, så er alt borte. Enkelt og greit.

Ja? Jo?

Delete så er alt borte?

Like lurt, sikkert. Gjør noe du kan.

Delete så er alt borte.

Enkelt og greit.

Fortelleren

Det var da jeg hørte noen som kremta bak meg. Jeg snudde meg.

Der sto Linde ni år.

Hun så rett på meg. Et bitte lite smil, nesten usynlig.

– Skjønte du det nå? sa hun.

– Skjønte jeg hva da? sa jeg.

Hun sukka høyt og himla med øynene.

– At det er jeg som må fortelle denne historien, sa hun. – Skjønte du det nå?

Så skreiv vi En bror for mye.

Bøker for livet

Begeistringen over god litteratur slutta ikke med barnebøkene. Linde ni år ble Linde ti og elleve og tolv, og helt umerkelig begynte bøkene jeg leste å endre seg. Det ble 80-tallet og Tove Nilsen skreiv Skyskraperengler, Lars Saabye ga ut Beatles. Begge er bøker som fikk meg til å få lyst til å lese andre ting. Det var en overgang som var utydelig, men den skjedde.

Først er du barn, og så plutselig leser du Kafka og Bjørneboe og har hørt om en fyr som heter Herman Hesse. Sånn er det.

Bare ett øyeblikk tar det å være barn.

Resten av livet er du voksen.

Men alltid, alltid er du menneske.

Innlegget Da Linde møtte Linde dukket først opp på Forlagsliv.

I mars kommer Jo Nesbøs nye krim med Harry Hole, og i vinter kommer det også mange andre strålende krimbøker. Her er mine krimtips for vinteren med norsk krim av bl.a. Eystein Hanssen, Mostue & Brenna, Frode Granhus, Lene Lauritsen Kjølner og Terje Bjøranger.

Det var en strålende krim-bokhøst, og også bokvinteren vil være preget av god krim. Her er en oversikt over de norske krimromanene jeg gleder meg mest til. Dessverre er ingen av vinterens krimromaner (som jeg har fått info om) skrevet av kvinner, så det er altså ikke min skyld at listen kun er med mannlige forfattere. NB! Det er kun bøkene fra Cappelen Damm jeg har fått lest ennå, men jeg etter tidligere bøker er jeg trygg på disse anbefalingene:

INGEN OVER, INGEN VED SIDEN

Jo Nesbø: Tørst – Lansering 21. mars

Jada, Nesbø er tilbake med det han er best til: Harry Hole. Den ellevte romanen med vår favoritt-antihelt kommer 21.mars. Jeg har ennå ikke fått manus, men i likhet med hundretusener andre lesere gleder jeg meg voldsomt til å lese.

Et drapsoffer blir funnet i sitt hjem med bitemerker i halsen. Kroppen er tappet for blod. Kan det være vamyprisme? Politi og fagfolk står maktesløse, og denne gangen vil tidligere etterforsker Harry Hole holde seg langt unna. Men når morderen slår til igjen, øker presset mot landets fremste ekspert på seriemordere. Harry drives til å gi alt i en jobb han hater, selv om det betyr å svikte familien han elsker. Harry Hole er tilbake – det samme er han som aldri ble tatt.

VINTERENS STORE GJENNOMBRUDD

Eystein Hanssen: Jaget – I salg

Eystein Hanssen debuterte som forfatter i 2010 med krimromanen De ingen savner. Jaget er den sjette boken om Elisabeth Sunee Rathke eller Elli som hun kalles. Alle de fem tidligere bøkene om Elli var på Storytels topp ti over de bøkene som var mest lyttet på i 2016. Jeg håper og tror at Jaget vil bli lest av det virkelig store publikummet.

Liket av en mann driver til overflaten i Bjørvika. Elli og hennes nye kollega, Sverre Brenner, finner kun ett spor: krypterte mobilmeldinger. Samtidig, i Libya, kjemper flyktningen Basma og hennes to barn for en plass på båtene over Middelhavet. Ellis etterforskning peker mot en mann Beredskapstroppen Delta allerede har anholdt, Jonathan Smith. USA og PST har spilt en rolle i saken. Når Basma og hennes to barn endelig entrer den skrøpelige båten over Middelhavet, er Elli på sporet av morderen i Oslo. Men PST, E-tjenesten og CIA synes å gjøre det de kan for å hindre at hun løser saken. Først når Basma ankommer Norge, faller brikkene på plass. Noen har forferdelige planer i Oslo. Elli, Brenner og Jan Nereng er byens eneste håp.

HYPERAKTUELL, REALISTISK OG NERVEPIRRENDE THRILLER FRA NORGE

Mostue & Brenna: Operasjon Hades – Lansering 24. februar

Johnny Brenna, den ene halvdelen av denne forfatterduoen, dukket opp i så å si alle kanaler i går for å kommentere Eirik Jenssen-saken. Hans bakgrunn som en av landets ledende politspanere gjør ham ikke bare til en aktuell ekspert hele denne våren, men det fører også til at Mostue & Brenna skriver hyperaktuelle og skremmende realistiske krimromaner. De har siden deres første bok rettet søkelyset mot saker som har vist seg å bli meget aktuelle: utenlandske organiserte ligaer som styrer narkotrafikken i Norge, tidligere ransligaer som samler seg for det siste, historiske kuppet, og terror mot sivilbefolkningen.

Hades er navnet på dødsguden og det underjordiske dødsriket han ifølge gresk mytologi hersket over. Det er ikke tilfeldig at tittel på denne romanen har hentet navnet herfra. De to spanerkollegaene Axel og Tobben står denne gang overfor nettopp «underverdenens» aller mektigste: bratva, russisk mafia – en hensynsløs organisasjon som har tatt over det kriminelle landskapet hvor enn de har etablert seg. Nå står Norge for tur. Klarer de å få fotfeste, vil alt endre seg i vårt tross alt fredelige, skandinaviske velferdssamfunn. I denne neglebitende thrilleren trekkes vi med i et plot som spenner seg fra den tsjetsjenske borgerkrigen, via avsidesliggende bygder på Østlandet og en dyreverngruppe som ikke skyr noen midler for å sette dyrs velferd på dagsordenen, til flyktningkrisen i Midtøsten styrt av kyniske og pengegriske bakmenn. Oppi det hele blir ikke bare Tobbens familie hardt rammet, men han selv blir utsatt for en karriereknusende mistanke. Axel Th. Munthe må ikke bare kjempe for sitt eget liv denne gang, men også for kollegaens – og det norske samfunnet!

POLITI OG EKSPERT PÅ ÆRESDRAP

Terje Bjøranger: Barcode  – Lansering 20. januar

Terje Bjøranger debuterte med Den tredje søsteren. Den handler om tvangsekteskap og æresdrap i et norsk-pakistansk miljø. Til tross for at det er en kriminalroman brukes den i undervisning i politiet og i barnevernet. Bjøranger er selv politi og blant annet ekspert på tvangsekteskap og æresdrap.

I Barcode blir en ung kvinne funnet brutalt drep ved Sognsvann, hun er kledd i politiuniform og har en påfallende tatovering på brystet. Dagen etter hopper en toppolitiker fra Arbeiderpartiet foran toget på Lillestrøm stasjon. Etter hvert som Politietterforsker Charlie Robertson dykker ned i disse sakene ser han sammenhenger ingen andre er villige til å se. Robertson og teamet hans vikler seg inn i et beksvart Oslo hvor narkotika, prostitusjon og menneskehandel opererer fritt.

ET MØRKT KAPITTEL I NORSK HISTORIE

Lars Mæhle: Den stille flokken – Lansering 1. mars

Lars Mæhle har skrevet en rekke bøker for barn, ungdom og voksne. Krimserien med psykolog Ina Grieg er kritikerrost og er bl.a. utgitt på tysk av samme forlag som utgir Jo Nesbø.

En voldsdømt psykiatrisk pasient rømmer fra lukket avdeling. Dagen etter blir to søstre funnet drept, på en avsidesliggende plass i marka. Saken viser seg å ha tråder tilbake til et uløst drap på en rusmisbruker på 1980-tallet, men også til dunkle hendelser på Svanviken arbeidskoloni. Dit ble taterfamilier tvangssendt på 1960-tallet for å lære seg «den norske, bofaste kulturen». Nok en gang blir psykolog og kampsportutøver Ina Grieg motvillig trukket inn i en drapssak. Hun slår seg sammen med tidligere etterforsker Jon Fannrem i jakten på sannheten. Den stille flokken tar opp et av de mørkeste kapitlene i norsk historie: behandlingen av romanifolket gjennom 1900-tallet.

ET UNIKT TALENT

 Eirik Husby Sæther: Det blå barnet – Lansering 27. januar

Det er en trend at politifolk skriver krim, og Eirik Husby Sæther er den tredje politimannen blant forfatterne på denne listen. Han debuterte med Judaskysset. Det blå barnet er litterært sterk og viser et talent norsk krim vil ha glede av i mange år fremover.

Kristiania 1900: en alkoholisert vaktmester fra spinneriet finner et spedbarn i Akerselva, Leanora.

Oslo 2016: Politibetjenten Mikael og hans dopavhengige fetter William følger Mikaels mor til et aldershjem. Moren har startende demens og mener det er skjedd et mord på rommet hun overtar. På elegant vis har Sæther snekret sammen en historie som foregår på to plan, gamle Oslo og fabrikklivets åk, og Oslo per i dag med dets liknende problemer. Det er både en vakker og hensynsløs beskrivelse av disse to verdener og deres tangerende historier.

LOFOTKRIMMENS MESTER

Frode Granhus: Forliset – Lanseres 15. februar

Frode Granhus blir kalt lofotkrimmens mester, og det med rette. Han har vært nominert til Rivertonprisen, Bokhandlerprisen og, i 2015, til Brageprisen for sine kritikerroste bøker om Rino Carlsen.

I femte bok om Rino Carlsen, Forliset, møter vi et novemberkaldt Lofoten. De fleste holder seg innendørs i sprengkulda, men det vakre lyset lokker en fotograf ut i isødet. På en av turene oppdager han en tønne som stikker opp av isen. En tønne med et makabert innhold. Rino Carlsen får etter hvert mistanke om at tønnefunnet har sammenheng med et forlis som rystet det lille kystsamfunnet for flere år siden. Et forlis som krevde flere ofre. På den isolerte institusjonen Tennholmen vokser spenningen for hver dag, og det kan virke som enkelte av beboerne vet mer om saken enn de vil innrømme.

FJORÅRETS BESTE KRIMDEBUTANT

Øistein Borge: Det som aldri dør – Lanseres i mars

Mange mener at Øistein Borge var en av fjorårets beste krimdebutanter med romanen Den syvende demonen. Nå er han allerede tilbake med en forrykende oppfølger.

Under et ferieopphold i Nord-Irland blir tidligere høyesterettsdommer John Sand og hans kone Monica myrdet. Kripos-etterforskeren Bogart Bull, som er i landet for å besøke sin morfars gård, koples inn i saken for å bistå førstebetjent Miriam Dixon i det nordirske politiet. Da også forpakteren på morfarens gård blir funnet drept, aner politiet en sammenheng med drapet på ekteparet, og Bull oppdager at morfaren bærer på en hemmelighet som strekker seg mange år tilbake i tid. Kanskje er også selve politiledelsen innblandet? Samtidig trekker Borge tråder til urolighetene og attentatene i 1970-årenes Nord-Irland. Konflikten ble formelt bilagt med fredsavtalen i 1998, men det gamle IRA har sine moderne avleggere, ikke minst en mystisk «Tobin» og en hittil ukjent fraksjon som synes fast bestemt på å ta opp tråden der IRA slapp den.

Innlegget Vinterens krimtips – norsk krim dukket først opp på Forlagsliv.

Det er en selsom reise vi nettopp har lagt ut på. Rettsaken mot Gjermund Cappelen og Eirik Jensen skal vare i fem måneder fremover. Tid nok for en jordomseiling. Men istedenfor frisk bris og åpent hav, skal de av oss som vil, føres gjennom hengemyrer av beskyldninger, løgn og fortielse.

De som ikke vil eller orker, skal uansett komme til å måtte leve med resultatet. For det kommer til å bli et før og et etter denne rettssaken. Det som skal veies på Justitias skålvekt, er ikke først og fremst noen tonn hasj, men politiets troverdighet. Etter et mareritt av et fjorår, ligger den allerede nede for telling.

Hele settingen er som tatt rett ut av en halvgod norsk tv-serie. Den røffe purken, som til alt overmål stiller med hestehale, harrykjetting, og Harley. Mannen som roer gutta i Hells Angels og Bandidos når fredsforhandlingene går på trynet over alt ellers. Fyren som blir hatet av glattsnokene i etaten. Streitingene bak skrivebordene. Korridorkrypene. Nå skal de endelig ta ham. Ved hjelp av hypertysteren Gjermund Cappelen. Mannen som har vasset i tjall og penger, og som har rukket å bli femti år gammel uten å betale fem øre i skatt. Ikke dårlig. Og litt av et lag. Dersom Eirik Jensen blir dømt, vil det bli jublet både i politikretser og blant Norges tyngste kriminelle. Selv nede på Blitz skal det sannsynligvis bakes en liten kake.

Cappelen vil bli dømt. Det er en av de få tingene vi helt sikkert kan vite på dette stadiet av saken. 16.2 tonn hasj er mye i et land der en drapsmann slipper billigere unna enn en kilopusher. Men hvorfor tyster Cappelen? Det er faktisk sakens kjerne. Spørsmålet blir stående som det helt sentrale, enten Jensen kjennes skyldig etter tiltalen eller ikke. Hvorfor gjør Gjermund Cappelen seg til norsk kriminalhistories største tyster? Sangfuglens rolle er vanligvis ikke særlig ettertraktet, verken i små eller store saker. Cappelens betroelser til norsk politi er av et kaliber som i grunnen kvalifiserer til en bauta i luftegården på Ila. Hugget i beslaglagt afghan.

Men hvorfor tyster Cappelen? Det er faktisk sakens kjerne. Spørsmålet blir stående som det helt sentrale, enten Jensen kjennes skyldig etter tiltalen eller ikke.

Men altså. Hvorfor gjør han dette? Han vil uansett bli sittende inne til han er en gammel mann. Eller skal han ikke det? Vil norske justismyndigheter gi han en stor strafferabatt som enkelte allerede har antydet? Da vil det i så fall få betydning for straffeutmålingen i fremtidige narkotikasaker i dette landet. Du bures ikke inn i tre, fire år for over et titalls tonn hasj, når det allerede sitter folk bak murene som soner det flerdobbelte for noe du får plass til i bagasjerommet på ei folkevogn. Eller skal Cappelen få spille rollen som det Store Unntaket? Mannen som hjalp de gode kreftene i politietaten med å rydde opp i korrupsjon og dobbeltspill. Som fikk toget på skinnene igjen? Var det en slik mann de rene blåskjortene gikk og ventet på? I så fall: Stakkars dem.

Jeg skal ikke spekulere i spektakulære konspirasjonsteorier eller paranoide antakelser. Vi vet ikke hvorfor Cappelen tyster, og vi vil sannsynligvis ikke få vite det heller. Bare at han gjør det. Og selv om Eirik Jensen og alle andre i apparatet sier at han var en informant, vet alle at det begrepet ikke finnes på gata. Der heter det fortsatt tyster. En dobbel-skrike, altså. Hvis ikke sannheten er slik Cappelen påstår da, selvfølgelig. At det var han som fikk viktig informasjon fra den fallende erkeengelen Jensen.

Kan det virkelig være sant at enkelte innen politiet visste om Cappelens virksomhet i alle disse årene, uten å klare, eller ville sette ham fast?

Kan det virkelig være sant at enkelte innen politiet visste om Cappelens virksomhet i alle disse årene, uten å klare, eller ville sette ham fast? Kan superpurken Jensen ha latt den samme Cappelen passere under radaren, til tross for at de to har hatt nesten daglig kontakt over flere år?

Ja. Alt er mulig. Det kan til og med hende at vi blir tvunget til å forstå at løgn og sannhet ikke er absolutter, slik vi i sin tid lærte det hjemme og på folkeskolen. Når dommen har falt, vil vi med all sannsynlighet sitte med hodet fullt av spørsmål, akkurat som vi gjør i øyeblikket. Dette gjelder ganske sikkert de tiltalte også.

Vi som befinner oss ute på sidelinjene, bør uansett være oss bevisst at dette faktisk ikke er en middels norsk tv-serie, men et temmelig dårlig stykke norsk virkelighet. Her er det flere som slåss for sitt og sine nærmestes liv. Til og med støttegrupper og heiagjenger burde ta det inn over seg.

Innlegget Sannheten og løgnen dukket først opp på Forlagsliv.

I mars kommer Jo Nesbø med romanen Tørst, om en vampyristisk seriemorder i Oslo. Jeg tviler ikke et øyeblikk på at det er en spennende bok som kommer til å bli en fortjent internasjonal bestselger, men hvor original er den? Her er et utdrag fra en e-post jeg sendte til min redaktør allerede i 2014:

(…) rundt om i Oslo blir [det] funnet ofre for noe som tilsynelatende må ha vært vandøde vampyrer, men som viser seg å være et nettverk av levende vampyrer – en gjeng dekadente rikinger som drikker blodet av levende skapninger fordi de liker det, det får dem til å føle seg levende. Merkelig nok er denne kretsen referert til allerede i DMGPS [Døde menn går på ski].

Den sistnevnte boka kom ut i 2002. Og her, fra min CV på cappelendamm.no:
musikalen Tørst (musikk: Asbjørn Arntzen, medforfatter: Morten I. Holter) (1992)

Dette kan dreie seg om tilfeldigheter, men da må det tilføyes at disse sammenfallene føyer seg inn i en lang rekke. Nesbøs Snømannen (2007) har flere påfallende likheter med min bok Monster, som kom ut samme år og antakelig litt før hans. Begge bøkene beskriver avriving av kroppsdeler, kauterisering og gjemming i fryseboks. Dessuten har begge som et hovedmotiv at vesener som hører til i snøen – henholdsvis snømenn og isbjørner – dukker opp i hager og hus.

Tilfeldig?

Dette er ikke noe jeg skriver for å sverte en god kollega. Jeg unner Nesbø all den framgang og berømmelse og rikdom som skrivingen har gitt ham. Det er ikke penger jeg er ute etter. Det eneste jeg ber om er en liten innrømmelse. Så får vi se om Nesbø er stor nok til å vedstå seg at han har «lånt» fra en mindre kjent og mindre økonomisk framgangsrik forfatterkollega.

ELITE

Marit Arnstad til ABC Nyheter: – Jeg er lei av at miljøeliten stempler oss
som klimaverstinger!

Hvis man søker på forskjellige typer elite, får man følgende resultat:

1. kultureliten: Omtrent 65 800 resultater
2. «den politiske eliten»: Omtrent 11 600 resultater
3. miljøeliten: Omtrent 8 410 resultater
4. langrennseliten: Omtrent 6 710 resultater
5. «den økonomiske eliten»: Omtrent 2 560 resultater
6. «den sosiale eliten»: Omtrent 912 resultater
7. «den akademiske eliten»: 435 resultater

Det er ikke gitt at kultureliten er så mye viktigere enn de andre elitene at det er den vi bør snakke mest om, i hvert fall ikke seks ganger oftere enn den neste eliten på lista. Det kan hende at «elite» er et ord som har nedfelt seg i språket og nå lettere knyttes til kultur enn til andre områder. I så fall er det en mulig forklaring på et tilsynelatende misforhold.

Jeg vet fortsatt ikke hva miljøeliten betyr, men jeg mistenker at det er de som jobber i organisasjoner som vil fase ut fossilt drivstoff så fort som mulig.

«Fossilt drivstoff-eliten» gir ikke et eneste resultat. «Klimaverstinger» gir omtrent 12 300.

HØRT
Glenn Branca: The Ascension
Rytmisk gitarstøy. Musikkelitemusikk. Sånt jeg liker hovedsakelig for å oppnå anerkjennelse fra folk jeg ikke kjenner. Men bra støy, da.

Bowie70 (konsert, Rockefeller)
Ett år etter at Bowie døde: En imponerende samling norske sangere (og et par gitarstjerner) med et stort og strålende band bak seg framførte innpå tre timer med Bowie-låter. Vel verdt å bli dytta, sølt øl på og å bli stående å strekke hals bak unødvendig høye mennesker for. Fjellstøtt fra Beranek og Håvard Bakke. Andre høydepunkter: Øystein Klosters hypre «Look Back in Anger». «Space Oddity» med Åse Kleveland. Åse Kleveland! Og Stephen Ackles’ mektige, Orbisonske versjon av «Wild is the Wind» (som vel opprinnelig ikke er en Bowie-låt). Ekstra Bowie-poeng til Anders Baasmo Christiansen som sang «Slip Away» fra undervurderte Heathen.

De som vil hylle mer, kan gjøre det for eksempel i Drammen lørdag den 14. januar i regi av Grenland Bowieforum (!).

SETT
Sherlock S4 E1
Dette skrives før jeg ser E2, men postes etter. Det har ingenting å si. Mange av oss er prinsipielt for denne serien. Jo mer sutrete folk blir på sosiale medier, dess grundigere vil vi lete etter noe positivt å trekke fram. Sherlock har bevist at en serie ikke trenger å være troverdig for å kalles smart.

Flukt E01
Leo Ajkic reiser dit flyktningene er. TV om mennesker.

Valkyrien S01 E01
Sitat egen Facebook-melding: «Idé til en spenningsserie for norsk TV: Det er noen menn som holder på med noe muffens. Også er det en annen mann som forsøker å finne ut hva de gjør, men han blir også beskyldt for noe. Alle snakker lavt unntatt når de roper. Og så er det kanskje en dame. NB. Trenger finpuss.»

Les Miserables (tv)
I hovedrollene: Wolverine, Catwoman, Gladiator, Newt Scamander og hun fra Mamma Mia. I disse dager er det ekstra fascinerende med Bowie-hyllest fra Russel Crowe i rollen som den urimelige politiinspektør Javert. Alle synger alt de tenker til enhver tid, omgitt av sultne og møkkete fattigfolk på sitt mest melodiøse.

Den digre musikalen om båtflyktninger i Middelhavet er antakelig fortsatt noen år unna. Jeg har ikke glemt Åsleik Engmark og Jon Rørmarks oppsetning, som til tross for sin utmerkethet ikke var noen diger musikal.

LEST

Stewart Lee: Content Provider. Selected Short Prose Pieces, 2011–2016
Gjentakende, arrogant og selvsentrert fra Observer-spalta til standupkomikernes og Guardian-lesernes standupkomiker. Som tv-serien Sherlock, et av de kulturelle fenomenene man holder fast ved også når det gradvis har gått over til å handle bare om seg selv.

Lewis Trondheim, Keramidas: Mickey’s Craziest Adventures
Elleville Disney-variasjoner i form av helsider fra fingert sekstitallsblad.

Scott Snyder, Greg Capullo m.fl.: Batman Volume 6. Graveyard Shift
Det er mulig tegneserier ikke bare er for barn lenger, men hver gang man leser Batman, uansett hvor dystert og voldelig det blir, føles det som å være tolv år igjen. Kanskje fordi det ikke er noe spesielt voksent ved å kle seg ut i kappe og løpe rundt i byen om natta og lete etter skurker. Forresten kunne Batman nå, etter alle disse årene, godt ha tatt for seg de forbryterne som begår plagiat og brudd på opphavsrettighetene. Bare en tanke.

Aasmund Olavsson Vinje: Ferdaminne frå Noreg sumaren 1860
Reisereportasje ispedd poesi, kjeft og anekdoter. Vinje går til fots, tar inn på gard, drikker melk, prater med folk, har en hyggelig kveld med en svart fyr på Kongsvold, formaner folk å ta til seg det moderne jordbruket, kjefter på trønderne for å ha skuslet bort språket sitt, og blir avstandsforelsket i den unge kvinnen Drosa, som muligens er en abstraksjon for selve norskhetens ånd. Litt lettere å lese enn fryktet, og vittigere enn folk tror, i den grad de tror noe som helst. Morofaktum: Ni år før denne sommeren hadde Vinje laget satiremagasinet Andhrimner sammen med den unge H. Ibsen.

Espen Friberg & Fredrik Larsen: Nulteliv
Samling korte tegneseriefortellinger om kyniske fjerdeklassinger på nittitallet. A-Team, flaskepant, snop og krigsleker. Kjenner meg overhodet ikke igjen, men sånn var det sikkert. I det nestenglemte Billy-pocketformatet. No Comprendo.

Innlegget Han der Jo Nesbø, altså dukket først opp på Forlagsliv.

Et av de mest populære nyttårsforsettene folk har, er å trene mer og spise sunnere. Dette er fine mål å ha, men man må velge riktig vei for å nå dem. Mange faller av lasset fordi de går for hardt ut, du trenger faktisk ikke å trene 6 ganger i uka og aldri spise noe usunt igjen for å få resultater. Du trenger å finne en mellomting og noe du kan leve med resten av livet, det er tross alt en livsstil vi snakker om. Det er da du oppnår resultater som varer, og neste år trenger du trolig ikke å ha noen andre nyttårsforsetter enn å fortsette som før. Her får du 4 råd til hvordan du kan bli litt sunnere i det nye året som venter:

Se også: Seks bøker for en sunn start på året

1. Rydd i skuffer og skap
Når man blir fysen, hva gjør man da? Jo, da går man og leter i skuffer og skap etter noe usunt å spise. Har man ikke noe tilgjengelig, så får man heller ikke spist det. Ha sunnere alternativer liggende som er lette å forsyne seg av, som for eksempel epleskiver, druer, oppskårede gulrøtter, skyr og nøtter.

2. Spis regelmessig
Man blir ofte fysen når blodsukkeret faller, det kan enten være etter at man har spist mye karbohydrater eller sukker, eller fordi man faktisk er sulten. Vær flink til å spise regelmessig slik at du ikke blir altfor sulten og tar dårlige matvalg, skal du ut på farten så ta med deg en skyr eller banan. Planlegg måltidene i hodet, da blir det lettere å ikke ta andre snarveier.

3. Vær aktiv
Det smaker ekstra godt med sunn mat som metter når man er aktiv, i hvert fall etter en god treningsøkt. Da får man automatisk lyst til å fylle opp lagrene med noe som er bra for kroppen, og man får en oppsving i energinivået takket være endorfiner. Man blir lykkeligere, og tar ofte bedre valg. Det er også en fin avledning dersom man sitter hjemme og tenker på sukker og usunn mat, ikke tenk videre på det, ta på deg treningsklær og bare kom deg ut.

4. Velg sunne alternativer
Jeg er en av de som liker søte ting, og jeg vet at jeg ikke er alene. Jeg er en selverklært søtmoms og det er ikke alltid mat, trening eller avledning hjelper. Da lager jeg meg rett og slett sunnere alternativer, hverdagsgodt uten sukker. Det tilfredsstiller behovet og skader verken helse eller form. Det kan være alt ifra en sjokolademousse til en enkel smoothie. Vil du ha flere tips og oppskrifter, kan det lønne seg å sjekke ut bøkene mine – spesielt den nyeste Kristines sunne søte.

Godt sunnere år!

Kristine Weber er en populær blogger og bestselgende forfatter av Sunn og sterk med protein, Sunnere og sterkere med proteinrik mat, Kristines muskelmat og Sunnere livsstil med Kristine Weber. Hun er utdannet kostholdsveileder, og er tidligere norgesmester og nordisk mester i bodyfitness. Hennes femte bok, Kristines sunne søte, er ute nå.

Se også: Sunnere livsstil – bloggen til Kristine Weber

Innlegget Start det nye året sunnere og søtere! dukket først opp på Forlagsliv.

Beatrix Potter (1866–1943) har en viktig birolle i Lucinda Rileys siste roman, Skyggesøsteren. I virkeligheten var hun en sterk kvinneskikkelse, langt forut sin tid. I ettertid er hun mest kjent som skaperen av figuren Petter Kanin. Her forteller Lucinda Riley om den fascinerende forfatteren:

Beatrix Potter var en av Storbritannias fremste barnebokforfattere og er berømt for figuren Peter Rabitt, som fortsetter å fryde barn over hele verden. Hun hadde mange talenter, og til tross for at hun vokste opp i et strengt viktoriansk hjem, ble hun ikke bare forfatter og illustratør, men også naturforsker, miljøverner, gårdbruker og forretningskvinne. Beatrix var en kvinne til inspirasjon, og det var en sann glede å skrive om henne som nabo og venninne med min romankarakter Flora i Easthwaite. Beatrix’ største bragd var hennes forvaltning av store landområder i Lake District. I testamentet sitt ga hun disse områdene tilbake til den britiske befolkning ved å donere dem til National Trust, en organisasjon som arbeider for å bevare naturområder og historiske steder og bygninger i Storbritannia.

Beatrix ble født 28. juli 1866 i Kensington i London i en velstående familie. Som barn pleide hun å dikte opp fantasifigurer, utforske omgivelsene sine og dokumentere de mange ferieturene til Skottland og Lake District sammen med foreldrene og broren. I perioden fra hun var femten til hun ble tretti, førte Beatrix dagbok i et eget kodespråk hun selv hadde funnet opp. Koden ble dechiffrert først i 1958, og i ettertid er dagbøkenes hennes utgitt.

Fortellingen om Petter Kanin

Beatrix’ kunstneriske anlegg førte til kunststudier ved South Kensington Museum. Med sin bakgrunn som stort sett selvlært i tillegg til privatundervisning ble hun frustrert over de snevre rammene på studiet. I tillegg ble hun i egenskap av å være kvinne hindret i å publisere sine intrikate mykologitegninger i vitenskapelige tidsskrifter, helt til hun lyktes i å legge dem frem for Linnean Society of London i 1897.

I begynnelsen av tjueårene kjøpte Beatrix, som alltid hadde vært en stor dyrevenn, en kjælekanin som hun ga navnet Benjamin Bouncer, og som hun pleide å tegne skisser av. Senere skaffet hun seg enda en kanin, som fikk navnet Peter.

Alt begynte i et brev til en liten gutt som het Noel

Fortellingen om Peter Rabbit ble opprinnelig skrevet i et brev Beatrix sendte til en liten gutt som het Noel, som var sønn av hennes tidligere guvernante. Den var ment som en oppmuntring mens han var syk. Peter Rabbit fikk snart følge av Flopsy, Mopsy og Cottontail. I 1901 bearbeidet hun fortellingen og utga den for egen regning med tanke på familie og venner. 

Etter hvert fikk hun napp hos det lille London-forlaget Frederick Warne & Co, som tilbød seg å utgi boken. Den forelå i 1902 og ble en umiddelbar suksess. Beatrix skrev tjuefire fortellinger og diverse andre bøker, alle utgitt på Frederick Warne & Co.

Ble tidlig enke

Beatrix forelsket seg i sin redaktør Norman Warne, som bestandig hadde stilt seg helhjertet bak arbeidet hennes, og selv om foreldrene hennes var imot forholdet, forlovet de seg i 1905. Forlovelsen ble tragisk nok kortvarig, ettersom Norman døde av leukemi bare én måned senere. Beatrix bar forlovelsesringen fra ham resten av livet.

I sorgen trakk hun seg tilbake til Lake District og kjøpte Hill Top Farm i Near Sawrey, en liten landsby ved innsjøen Esthwaite Water. Der lærte hun seg gårdsdrift og sauehold og skulle etter hvert vinne priser for herdwicksauene sine. I mange av fortellingene hun skrev fra og med denne tiden, hentet hun direkte inspirasjon fra naboene sine; The Tale of Ginger and Pickles tar for eksempel utgangspunkt i Mr. Taylors landhandel. 

Dyktig forretningskvinne

I 1909 kjøpte Beatrix Castle Cottage Farm i Sawrey, der hun fortsatte med gårdsbruk og eiendomsutvikling. I 1913 forelsket hun seg i og giftet seg med sin advokat William Heelis.

Som den dyktige forretningskvinnen hun var, tok Beatrix i 1903 patent på Peter Rabbit-bamsen, og inntekten fra salget av den, sammen med royalty-inntekter fra bøkene hennes, gjorde henne svært velstående. Da hun døde i 1943, 77 år gammel, etterlot hun seg over 1600 mål jord, seksten gårder, et stort antall småhus og mange herdwicksaueflokker.

Den dag i dag kan du besøke Beatrix’ hjem i Near Sawrey – Hill Top Farm inngår nemlig blant National Trusts museer. Beatrix er et ekte britisk ikon, og bøkene hennes har underholdt barn i generasjoner – også mine!

Blir du nysgjerrig på hvilken rolle Beatrix Potter har i Skyggesøsteren? Her kan du kjøpe romanen med maks rabatt!

Innlegget Hvem var Beatrix Potter i det virkelige liv? dukket først opp på Forlagsliv.