I yogaen sier man at avspenning leder til sterk vilje og gjennomføringskraft, mens anspenthet leder til ødsling av energi og at oppmerksomheten går i alle retninger. Når vi tenker etter, er dette opplagt for oss alle, men min erfaring er at mange ikke klarer å gjøre noe med det.

Se også: Tre enkle yogaøvelser alle kan klare!

Anspent
Motsatsen til å være avspent er å være anspent. Du blir anspent i kroppen ved å spenne muskulatur. Kanskje knytter du nevene uten å vite det, biter tennene sammen og blir sliten i kjeven, heiser skuldrene, eller sitter for lenge i en ugunstig stilling. Også sinnstilstanden din kan være anspent. Tankene kan gjenta seg, gå sirkel og ikke ville gi slipp, men kommer tilbake uten stans. Du blir oppslukt av det som skjer i hodet og mister tilstedeværelsen og våkenheten for det som skjer i deg og i omgivelsene rundt. Du mister evnen til å være der du er når du er der. Ofte gir dette også en negativ påvirkning på kroppen i form av fysisk anspenthet, sinne, aggresjon eller en følelse av håpløshet. Det er lett å tro at man automatisk slapper av og får en avspent tilstand i kroppen når man sover eller legger seg ned for å hvile. Mange våkner imidlertid opp like sliten som da de la seg. Grunnen er at du ikke har slappet av.

Avspent
Å være i en avspent tilstand betyr at du gir slipp på spenninger i kroppen og tankeaktivitetene i sinnet, og på den måten få ro i kroppen. Med enkle teknikker kan du lære deg å slappe av og komme inn i en avspent tilstand. Virkningen av å holde oppmerksomheten og konsentrasjonen på denne måten er fred og ro i kroppen og sinnet. For å si det helt enkelt: Du slapper av. Å være avspent, bør være grunntilstanden for oss alle. Stress og mas i hverdagen gjør at vi ender opp med å bli anspent i stedet. Og jo mer anspent du blir, jo mer stress og mas blir det. Slik ender det i en ond sirkel. Heldigvis kan sirkelen brytes, og det ganske så enkelt.

Tre enkle og korte avspenninger
Jeg har laget tre enkle og korte avspenninger. En av de finner du under, de andre kan du lytte til på Soundcloud.com. Du finner dem også forklart i boken Yoga helt enkelt, sammen med andre avspenningsøvelser.

Lykke til!

Bente Helene Schei er aktuell med boken Yoga helt enkelt! Her får du en grunnleggende innføring i yoga, med øvelser for hele kroppen og programmer fra 10 til 90 minutter. I tillegg til de generelle programmene, får du også yogaøvelser som hjelper mot plager med mage og tarm, nakke og rygg, balanse og konsentrasjon.

Innlegget Senk skuldrene med disse teknikkene! dukket først opp på Forlagsliv.

Bokvinteren er tiden for det store slippet av oversatt krim. Her er vinterens krimtips blant de oversatte krimromanene. Det er bøker av bl.a. Clare Mackintosh, Jussi Adler-Olsen, Peter Swanson, Tove Alsterdal og Stephan Ahnhem. Sju av disse forfatterne kommer til Krimfestivalen den 9. mars.

Som sjef for Krimfestivalen er jeg så heldig å få lese svært mange av de krimromanene som kommer ut her i landet. Hittil har jeg dessverre bare fått lest de bøkene som kommer ut på Cappelen Damm, men de forfatterne jeg har valgt fra andre forlag, har jeg lest tidligere bøker av, så jeg er trygg på at de kan anbefales.

LES OGSÅ: Vinterens krimtips – norsk krim

 DEN NYE STORE STJERNEN I BRITISK KRIM

Clare Mackintosh: Jeg ser deg. Oversatt av Ulrik Farestad. Utkommer 1. februar

Britiske Clare Mackintosh er frilansjournalist, blogger og forfatter. Hun jobbet tolv år i politiet, før hun 2011 begynt å skrive på heltid. Det var en tragisk sak fra tiden i politiet som inspirerte henne til å skrive gjennombruddsromanen Jeg lar deg gå, som har fått overveldende mottakelse internasjonalt. Romanen er solgt til over 24 land. Clare Mackintosh vant den prestisjefylte Theakston Crime Novel of the Year på krimfestivalen i Harrogate i fjor, og debutboka Jeg lar deg gå var den raskest selgende krimmen i 2015 utgitt av en debutant og fikk strålende kritikk her hjemme.

Hver morgen tar Zoe Walker samme rute til jernbanestasjonen, venter på et bestemt sted på plattformen og finner sitt favorittsete i vognen. Men på vei hjem fra jobben en dag blar hun gjennom lokalavisen. Da ser Zoe sitt eget ansikt stirre tilbake på henne fra en annonse i avisen, et kornete bilde sammen med et telefonnummer og en nettadresse. Dagen etter er det bilde av en annen kvinne i samme annonse, og det samme skjer neste dag. Zoe oppdager til sitt sjokk at disse kvinnene er ofre for voldelige forbrytelser. Med hjelp av en politimann avdekker hun annonsens formål … en oppdagelse som snur paranoiaen hennes til fullstendig panikk. For nå er Zoe helt sikker på at hun er det neste offeret. Tar du samme buss hver dag? Kjøper du stadig kaffe på den samme kaffebaren? Ikke etter å ha lest Jeg ser deg!

La meg konkludere med det Sunday Times skrev om Jeg ser deg: «En fullendt roman … fengslende … genial». Dessverre er Clare Mackintosh på USA-turné samtidig med Krimfestivalen, så hun kommer først neste festival.

«DANSKERNES YNDLINGSFORFATTER»

Jussi Adler-Olsen: Selfies. Oversatt av Erik Krogstad. Utkommer 15.februar

Jussi Adler-Olsen er kåret av leserne til «Danskernes Yndlingsforfatter» i 2011, i 2012 og i 2013. Adler-Olsen er tidligere forlagsdirektør og sjefredaktør. Bøkene om Avdeling Q er Danmarks mest leste krimserie, og de er internasjonalt solgt i mer enn 12 millioner eksemplarer. Selfies er den 7. boken i serien om Avdeling Q.

Avdelingen står i fare for å legges ned på grunn av lav oppklaringsprosent. Rose er sunket ned i en dypt psykotisk tilstand, knyttet til en mørk fortid. Men snart hoper nye og intrikate saker seg opp for Carl, Assad og Gordon: Tre unge jenter som lever på sosialstøtte, bestemmer seg for å rane en nattklubb når pengene de får fra det offentlige ikke strekker til. Saksbehandleren deres er ensom, bitter og alvorlig syk. Hun hater de kravstore klientene sine, og legger en djevelsk plan for hvordan hun skal hevne seg på dem.En eldre kvinne blir funnet drept i Kongens Have. Tilsynelatende er disse hendelsene helt uavhengige av hverandre, men etter hvert skal det vise seg å være en sammenheng mellom dem.

Jussi Adler-Olsen blir et av hovednavnene på Krimfestivalen.

«FENGENDE MORSOM OG FULL AV VILLE CLIFFHANGERS»

Peter Swanson: Den tikkende kvinnen. Oversatt av Kari Engen. Utkommer 6. februar

Peter Swanson slo gjennom med et brak i fjor med De som fortjener det som nå selger svært godt i pocket. Swanson var også en av dem som fikk best kritikk i 2016. Ingvar Ambjørnsen ga boken for eksempel 6 på terningen i Dagbladet og skrev: «Dette er ei bok som alle elskere av krim og spenning har fortjent.» I februar kommer nå den oppsiktsvekkende debutromanen til Peter Swanson på norsk. Den tikkende kvinnen fikk stor internasjonal oppmerksomhet da den kom ut i 2014, og Asbjørn Slettemark var villt begeistret i A-magasinet: «Fengende, morsom, full av ville cliffhangers og sjokkerende plotsvinger (…) Liana er den kuleste kvinneskikkelsen i krim på en stund» Asbjørn Slettemark.

George Foss, er en 40 år gammel, singel magasinredaktør som kjeder seg. En fredag kveld møter han plutselig på sin ungdomsforelskelse, Liana Decter. Liana er ikke bare en tilfeldig eks. Hun har hjemsøkt George siden hun for 20 år siden plutselig forsvant ut av livet hans. Møtet med Liana og hennes feminine, erotiske utstråling sparker helt bena under George og han gir umiddelbart etter, da hun ber ham om hjelp. Liana er forfulgt av noen brutale håndlangere, og George oppdager at Liana er en tikkende bombe på flukt. Han mistenker at hun kan ha slått noen i hjel. George prøver å hjelpe Liana ut problemene, men blir selv fanget i en malstrøm av løgner, hemmeligheter og mord. Den tikkende kvinnen er spekket med ond spenning, uforutsigbarhet og raffinerte overraskelser og engasjerer leseren fra første til siste side.

På Krimfestivalen i fjor hevdet Peter Swanson at han ville emigrere til Norge hvis Donald Trump ble president. Jeg vet ikke om han vil gjøre alvor av det, men han kommer i alle fall til Krimfestivalen.

SVERIGES MESTSELGENDE KRIM I 2016

Sofie Sarenbrandt: Visning. Oversatt av Henning J. Gundersen. I salg

Sofie Sarenbrandt er den nye store kvinnelige krimforfatteren i Sverige. Visning kom i pocket i 2016 og ble den mesteselgende krimromanen i Sverige i fjor. Hun har allerede solgt over en million bøker i Sverige, og er nå klar for å overta hegemoniet fra Camilla Läckberg og Viveca Sten.

Morgenen etter at familien Göransson har visning i idylliske Bromma i Stockholm, finner den seks år gamle Astrid pappaen sin brutalt drept i gjesterommet. Ingenting tyder på innbrudd, og drapsvåpenet er en av familiens egne kjøkkenkniver. Kan noen ha gjemt seg i huset etter visningen? Det eneste som kan tyde på det, er at Astrid påstår at en fremmed klappet henne på kinnet i løpet av natten.

Kriminalinspektør Emma Sköld får saken. Hun tror at den avdødes kone kan stå bak drapet, og flere avsløringen forsterker mistankene hennes. Men da flere drap rammer familier som har visning i det ellers fredelige boligområdet, snus alle teorier på hodet. Hva er det egentlig som foregår? Og hva er koblingen mellom ofrene?

Sofie Sarenbrandt kommer til Krimfestivalen.

«DEN BESTE SVENSKE KRIMROMANEN NOENSINNE»

Arne Dahl: Utmarker. Oversatt av Einar Blomgren. Utkommer 13. februar

Arne Dahl er et pseudonym for forfatteren, redaktøren og litteraturkritikeren Jan Arnald, Han har tidligere utgitt ti bøker om Paul Hjelm og A-gruppen. De er også filmatisert og har gått som serie på TV. Arne Dahls bøker er blitt en stor suksess i Europa. Bare i Tyskland er det solgt over en million Arne Dahl-bøker. I februar kommer Utmarker ut. Det er første bok i en ny serie om etterforskerne Sam Berger og Molly Blom, og viser en ny og mørkere side av den allerede kritikerroste og anerkjente forfatteren. Den har fått strålende kritikk, og jeg håper at mange vil mene det samme som avisen Sydsvenskan: «Den beste svenske krimomanen noensinne».

Ellen Savinger er 15 år, og hun har vært forsvunnet i tre uker. Sam Berger frykter at hun har blitt offer for en seriemorder, men kollegaene i Stockholmspolitiet vil ikke lytte: Ingen kropp, ingen forbrytelse. Så kommer Sam i kontakt med mystiske Nathalie Fredén, som viser seg å ha uventet innsikt i saken. En historie med uhyggelige forgreininger til Sams eget liv toner frem, og plutselig er det jegeren selv som blir jaget. Og i utmarkene venter en sannhet som altfor mange har interesse av å skjule.

Arne Dahl kommer til Krimfestivalen.

STIEG LARSSONS ARVTAGER

Stefan Ahnhem: Atten grader minus. Oversatt av Henning Kolstad. Utkommer 6. februar

Stefan Ahnhem har vært manusforfatter innen film og TV i mer enn 20 år. Han har blant annet skrevet manus til noen av Sveriges mest populære krimserier, som Wallander og Irene Huss. Ahnhems bøker utgis i 20 land, og Nordisk Film har kjøpt tv-rettigheter til bøkene. I Sverige er det flere som ser ham som Stieg Larssons arvtager.

Fabian Risk og teamet hans kjemper mot klokken i en etterforskning der ingenting viser seg å være slik det skal. Han begynner å tvile på sine egne vurderinger, og finner de ikke løsningen kommer snart neste offer til å havne i fryseren. En bil kjører over kaikanten i Helsingborgs havn etter en voldsom biljakt. Alt tyder på at det var en ulykke, men når føreren, en it-entreprenør som har blitt steinrik på mobilspill, obduseres, viser det seg at han alt har vært død i to måneder, i nedfryst tilstand.

Det er vår og nesten to år har gått siden hendelsene i Offer uten ansikt. I Helsingborgs kriminalavdeling har det vært uvanlig stille. Fabian Risk har kunnet bruke det meste av tiden sin på å lappe sammen familien. Selv om verken han eller kollegene neppe ville sagt det høyt så begynner de å kjede seg. Når den merkelige saken med den nedfryste millionæren havner på bordet deres kjenner alle det samme: Endelig skjer det noe.Like over sundet har Dunja Hougaard blitt nødt til å ta på seg uniformen igjen, i sin nye jobb som ordenspoliti i Helsingør. Når en hjemløs blir mishandlet til døde klarer hun ikke å la være å sette i gang en egen etterforskning. Sporene leder snart til Helsingborg.

Stefan Ahnhem kommer til Krimfestivalen.

USAS SVAR PÅ JO NESBØ

Harlan Coben: Vær på vakt. Oversatt av Sissel Busk. I salg

Harlan Coben er tidenes første forfatter som har mottatt alle de tre store krimprisene i USA og han har tronet på bestselgerlistene over hele verden. Vi håpet og trodde at vi skulle få Harlan Coben over til Krimfestivalen, men han fikk det ikke til å gå opp med skrivingen av ny roman. Så neste år …

I sin ferske thriller har Harlan Coben valgt en kvinnelig protagonist: Eksmiliærpiloten Maya Burkett, som elsker våpen og står opp før klokken fem hver morgen. Karakteren appellerte tydeligvis til Julia Roberts som var raskt ute med å sikre seg rettighetene til filmen, der Roberts både skal produsere og spille hovedrollen (filmdato er ikke satt).

For to uker siden ble mannen til Maya Burkett skutt rett for øynene hennes. Sammen har de to år gamle Lily. Maya er eksmilitærpilot, men måtte forlate militæret da et oppdrag gikk veldig galt. Nå jobber hun som flyinstruktør. Noen år tidligere mistet Maya søsteren sin under tragiske omstendigheter. Nå begynner Maya å mistenke at hverken Joe eller søsteren var tilfeldige ofre. Kan det være at noen ønsker å ramme henne? Av en god venninne får hun en digital fotoramme med et skjult kamera, for at hun skal kunne holde øye med barnevakten og datteren mens hun er på jobb. En morgen hun bestemmer seg for å sjekke kameraet, kommer en mann til syne på skjermen, og det er ikke hvem som helst. Ektemannen Joe ser inn i kameraet og smiler.

SVENSK KVALITET

Tove Alsterdal: Evas siste vitne. Oversatt av Egil Halmøy. I salg fra 31. januar

Tove Alsterdal er en av Sveriges mest anerkjente krimforfattere. Hun har også skrevet dramatikk for scene, film, radio, TV og opera, og hun arbeidet i mange år som journalist. Alle hennes bøker er hyllet av kritikerne, og Ingen vei tilbake ble kåret til beste svenske krimroman i 2014, og den fikk strålende kritikk da den kom på norsk i fjor med blant annet 6 på terningen i VG.

En gang var Beckomberga et av Europas største mentalsykehus. Nå har sporene etter det som foregikk der blitt visket bort, og eksklusive boliger bygges i den samme parken. Svante Levander er en av dem som flytter inn i idyllen, sammen med sin nye kjæreste. På vei hjem fra butikken en kveld blir han knivstukket til døde. Hans ekskone Eva, som har fulgt etter ham den kvelden, arresteres, mistenkt for mord. Bare én person kan vitne om hva som egentlig skjedde, og det er en utenlandsk kvinne som satt utenfor butikken og tigget. Men hun er sporløst forsvunnet. Når noen smågutter finner rester av menneskekropper i nærheten av mordstedet, eksploderer redselen i villaforstaden. Fortidens redsler er nærmere enn noen kunne tro.

Tove Alsterdal kommer til Krimfestivalen.

ISLANDS KRIMDRONNING

Yrsa Sigurðardóttir: Dragsug. Oversatt av Silje Beite Løken. I salg

Yrsa Sigurðardóttir er en bestselgende islandsk krimforfatter. Hennes bøker er oversatt til flere enn 30 språk og høster stadig strålende kritikker. Thrilleren Jeg vet hvem du er ble nominert til Glassnøkkelen 2011, DNA ble kåret til beste islandske krimroman i 2014, og våren 2015 ble Sigurðardóttir tildelt den høythengende britiske prisen Petrona Award for boka Dødsskipet.

Fortidens forbrytelser får nye ofre i Yrsas siste dragsug av en thriller.Tolv år etter at en ung jente ble voldtatt og drept i Hafnarfjörður, blir en tidskapsel gravd opp i Reykjavik. I kapselen ligger ti år gamle brev fra skolebarn, der de har skrevet ned sine forestillinger om Island anno 2016. Men blant brevene finnes også en usignert liste med initialer, med beskjed om at disse menneskene skal drepes. Når så først ett, så to lemlestede lik blir funnet, er det ikke tvil om at brevet må tas på alvor. Politimannen Huldar og barnepsykologen Freyja blir stadig trukket lenger inn i saken og i morderens verden, men det viser seg at ingenting er som de tror, og ingenting går som planlagt.

Yrsa Sigurðardóttir kommer til Krimfestivalen.

«FÅR MORGAN KANE TIL Å VIRKE SOM EN SØNDAGSSKOLELÆRER»

Lee Child: Den åttende mann. Oversatt av Kurt Hanssen. Utkommer 13. februar

Lee Child er en av verdens mestselgende og mest prisvinnende forfattere. Han har toppet bestselgerlistene i prestisjetunge publikasjoner som New York Times, Wall Street Journal, Publishers Weekly, Washington Post, Los Angeles Times og Sunday Times. Bøkene hans utkommer i over 90 land, og hvert femte sekund kjøpes det en Lee Child-bok et eller annet sted i verden. Gert Nygårdshaug har uttalt noe treffende om Lee Childs helt: «Lee Childs litterære helt Jack Reacher får Morgan Kane til å virke som en søndagsskolelærer.»

Det kan sies at Child-romanene likner på hverandre, men liker du en av dem, så liker du også alle. Jack Reacher har denne gangen ikke noe bestemt mål, så en ubetydelig småby på prærien med det merkelige nevnet «Mother’s rest» ser ut som det perfekte sted å overnatte. Hvorfor heter denne byen «Mother’s Rest»? Det er alt Reacher ønsker å vite. Men ingen vil fortelle ham det. Det er et lite sted, midt i tusenvis av mål med dyrket mark, med en jernbanestasjon og tause, mistenksomme mennesker. Og en bekymret kvinne ved navn Michelle Chang, som først tror at Reacher er den savnede partneren hennes. De holdt på med en etterforskning som hun frykter har endt med hans død. Reacher skal ingen steder, så han tilbyr seg å hjelpe henne, og begynner å spørre seg for, men han får ingen svar. Snart farer han desperat mellom USAs storbyer og det hemmelige, mørke internettet. Overalt støter han på bøller og mordere. Hvorfor?

Jack Reacher vender tilbake til Mother’s Rest, hvor han møter et mareritt han aldri kunne ha forestilt seg. Det beste ville ha vært å dra videre. Men det er ikke Reachers stil.

LES OGSÅ: Vinterens krimtips – norsk krim

Innlegget Vinterens krimtips – oversatt krim dukket først opp på Forlagsliv.

Grete Gulliksen Moe er aktuell med boken Kult å sy – interiør, vesker, klær. Her har hun laget et vell av vakre design med bruk av både nye og tradisjonelle teknikker og materialer. Du finner nett til strikketøyet, pinneholder til strikkepinnene, jakken du kommer til å flytte inn i og sy opp i et utall varianter og farger, lekre sengetepper og puter, pledd, vesker og kurver. Boken er gjennomillustrert med bilder og trinn for trinn-tegninger. Hva du trenger av materialer og utstyr for å forenkle og gjøre syopplevelsen til en lek, er også godt forklart.

Her forteller Grete om inspirasjon, arbeidsmetode, presentasjon og om lidenskapen for å sy. Hvis du vil lære mer, kan du kjøpe Kult å sy – interiør, vesker, klær på cappelendamm.no, og få med deg et av hennes foredrag eller workshops. Se reiselisten hennes nedenfor.

Det å leke med stoffer – arbeide med nål og tråd gir meg massevis av glede og energi. Jeg elsker å skape!

Helt siden jeg var barn har jeg elsket å skape med hode og hender! Bruke blanke ark og fargestifter, pinner og garn eller nål og tråd. Laget ting som kan glede andre!

Inspirasjon

Det er mange ting som gir meg inspirasjon. Det kan være en vakker kopp fra Gotland, – en akvarell jeg fant i liten butikk i bortgjemt gate i Venezia – noen skjell fra en strand i Kenya eller et stykke drivved fra min egen strand i Sandefjord!

Jeg elsker å reise! Som reiseleder i Temareiser Fredrikstad får jeg oppleve spennende steder, se kunst og håndverk, flotte museer og markeder. Vi vandrer i storbyer og små landsbyer ute på bygda. Men for meg er kanskje det viktigste alle møter med mennesker som har sin historie å fortelle der ute! Vi i Temareiser Fredrikstad samarbeider med Hobbyklubben på våre «Fargerike kunst og håndverkturer» -les mer om turene mine www.temareiserfredrikstad.no og bli med!

Et produkt blir til

Jeg bruker mye tid i startfasen. Det å få en ide, lage skisser og mønstre – samlestoffer i ulike kvaliteter og farger er fantastisk morsomt.  Jeg tar ofte vårt store spisebord eller stue gulvet i bruk. Jeg legger materialer jeg kan tenke meg å bruke sammen i bunker, eller hver for seg.  Det kan være stoffer som «snakker med hverandre» – som «utfyller» hverandre. Materialer i ulike kvaliteter – tykt og tynt – matt og blankt – mørkt og lyst. Kanskje noen fine knapper fra et loppemarked i Paris – eller noen fargerike bånd fra quiltefestivalen i Alsace!

Presentasjon av produkter

Som forfatter og designer tenker jeg ofte på hvordan tingene skal presenteres!

Skal det fotograferes ute eller inne – Skal det være noen mennesker med på bildet, 2- 3 gule sitroner eller en frodig bukett med markblomster? Bildene i bøkene mine er veldig viktig! Jeg har et strålende samarbeid med fotograf Ragnar Hartvig og stylist Ingrid Skaansar – de er begge to veldig flinke og vi har laget mange bøker og artikler sammen!

Jeg vil så gjerne at mine lesere, eller kanskje jeg skal si brukere av bøkene mine- skal kose seg når de blar i dem. Hente inspirasjon, og bruke oppskrifter og fremgangsmåter til å gå sine egne kreative og fargerike veier.

Kult å sy – interiør, vesker, klær er en oppfølger fra min siste bok Kult å sy! (Cappelen Damm – september 2015)

Foredrag og workshops

Jeg har helt siden 1988, da min første bok kom ut reist land og strand rundt og holdt foredrag og workshops, både her i Norge men også i resten av Skandinavia, ute i Europa og USA. Det er veldig viktig å få presentert bøkene mine. Jeg viser modellene og forteller om fremgangsmåter og hvor jeg henter inspirasjon.

En foreløpig reiseliste:

Alle er hjertelig velkommen!

VÅREN – 2017

25. JANUAR – Kult å sy – interiør, vesker, klær – Lørenskog Quiltelag
26. FEBRUAR – Kult å sy – interiør, vesker, klær – Bærum Verk ved Lappemakeriet
27. FEBRUAR- Kult å sy – interiør, vesker, klær – Meretes Atelier – Lysthuset, Grimstad

KUNSTHÅNDVERKSTUR TIL INDIA – 8. – 22. FEBRUAR – TEMAREISER FREDRIKSTAD

8. MARS – Kult å sy – interiør, vesker, klær – Norefjell Husflidslag
9. MARS – Kult å sy – interiør, vesker, klær – Svelvik Husflidslag
10. MARS – – Kult å sy – interiør, vesker, klær – Kongsberg Husflidslag
11. APRIL – Å reise – er å leve – er å skape! – Sandefjord Husflidslag
12. APRIL – Kult å sy – interiør, vesker, klær – Bergen Quiltelag

APRIL / MAI – Diverse butikker i Danmark

HØST – 2017

12. SEPTEMBER – Kult å sy – interiør, vesker, klær – Lier Quiltelag
13. SEPTEMBER – Kult å sy – interiør, vesker, klær – Vefsn Husflidslag, Mosjøen
14. SEPTEMBER – workshops – Vefsn Husflidslag, Mosjøen

For mer inspirasjon, besøk gjerne Gretes hjemmeside.

Innlegget Det er kult å sy! dukket først opp på Forlagsliv.

På dagens bestselgerlister fra Bokhandlerforeningen tar Lucinda Riley en trippel-seier. Hennes nye roman Skyggesøsteren er på førsteplassen på bestselgerlisten for skjønnlitteratur og e-boklisten, og Stormens søster topper pocketlisten.

Hver uke i over ett år nå har en av Lucinda Rileys bøker ligget på bestselgerlistene. I neste uke kommer Riley på Norgesbesøk, og da kan hun altså glede seg over hele tre førsteplasser på Bokhandlerforeningens bestselgerliste. Lucinda Riley har med sine storslåtte underholdningsromaner blitt en av de mest leste forfatterne i Norge. Rileys første roman, Orkideens hemmelighet, kom ut i 2011, og siden den gang har hun solgt over 600 000 bøker her i landet. Nå tar det virkelig av med Skyggesøsteren, og det er ikke rart, for er det noe det norske folk liker så er det lidenskap, romantikk og drama blant det britiske aristokratiet.

Kong Edvard VIIs elskerinne

Lucinda Riley tar oss med til det innerste av London i starten av Skyggesøsteren. Dette er historien om den tredje eldste søsteren i familien, Star. Hun er den mest gåtefulle av søstrene og vil nødig gi slipp på tryggheten hun opplever i vennskapet med søsteren CeCe. Til slutt bestemmer hun seg likevel for å følge sporet faren har gitt henne for at hun skal finne sitt biologiske opphav. Sporet fører henne til et gammelt antikvariat i London og en svært eksentrisk bokhandler.

Hundre år tidligere møter vi den sta og uavhengige Flora. Hun er lykkelig hjemme i Lake District, men krefter utenfor hennes kontroll fører henne til London og til en av sosietetsmiljøets største personligheter, Alice Keppel. Flora blir dratt mellom lidenskapelig kjærlighet og forpliktelser overfor familien, og blir en brikke i et spill der hun ikke kjenner spillereglene. Men en dag møter hun en mystisk mann som avslører svarene Flora har vært på jakt etter hele livet. Og der viser det seg at Kong Edvard VII har en viktig rolle …

Edvard Griegs utenomekteskapelige kjærlighetshistorie

Stormens søster topper pocketlisten denne uka. Det er bok nummer to i serien om De syv søstre, men bøkene kan leses uavhengig av hverandre. I denne er det den nest eldste søsteren Allys historie som blir fortalt. Hun er en dyktig seiler og skal konkurrere i en av verdens mest utfordrende regattaer når hun får beskjed om adoptivfarens brå og mystiske død. I hui og hast reiser hun tilbake til barndomshjemmet, et vakkert slott ved Genevesjøen, for å treffe sine fem søstre. Hun har også, uten at søstrene vet det, innledet et intenst kjærlighetsforhold.

I etterkant av de opprørende hendelsene forlater Ally sjølivet for å følge sporene adoptivfaren Pa Salt har etterlatt henne slik at hun kan finne tilbake til sitt biologiske opphav. Sporene fører henne til Norge, og her oppdager hun at hennes egen historie er nært knyttet historien til en ung og ukjent sangerinne, Anna Landvik. Hun levde for over hundre år siden og sang i den første oppsetningen av Ibsens Peer Gynt, til Griegs berømte musikk. Vi får ta del i Annas dramatiske reise fra en liten bygd i Telemark, via Christiania og videre ut i verden. Og så var det den intense affæren med Edvard Grieg, da …

Møt Lucinda Riley

Selv om Lucinda Riley egentlig har lovet familien ikke å reise i år, klarer hun ikke å nekte seg et besøk i Norge. Så neste onsdag dvs. 18. januar kl 1900 kan du møte henne i Cappelen Damm-huset. Meld deg på her.

Innlegget Lucinda Riley topper alle de skjønnlitterære bestselgerlistene dukket først opp på Forlagsliv.

Ukas dikt er  «Eg vil berre lesa for deg» av Jon Hjørnevik fra samlingen Shortsen til far min. Det forteller tydelig forskjellen mellom oss lesere og andre mennesker.

På onsdag kommer Lucinda Riley til Cappelen Damm-huset for å møte mange lesere. Som i fjor er det jeg som skal intervjue henne, kanskje fordi hun tross alt føler seg trygg på meg. Men problemet for meg er at jeg ikke er god i engelsk. Jeg pleier derfor å begynne med å sitere noe Jon Fosse sa i 1997: «My norwegian is bad, but my english is worse» for å appellere til publikum om forståelse for knotingen min. Det lesende publikum som jo er på slike arrangementer, tar ofte godt vare på meg etter en slik start. På onsdag vil jeg også begynne med det diktet som er blitt selve «kjenningsmelodien» når jeg er bokbartender i Bokbaren på OverOslo-bar på Grefsenkollen: «Eg vil begge lesa for deg». Jeg syns det diktet setter på spissen hvor stor forskjell det er mellom oss som elsker å lese og resten av verden. Diktet er hentet fra samlingen Shortsen til far min.

Eg vil berre lesa for deg av Jon Hjørnevik

Du freistar med alt under den røde kjolen
Eg vil lesa for deg, kom og sett deg i stolen

Du tar av deg den røde – kler av deg for meg
Men eg har ei bok eg vil lesa for deg

Du lokkar meg ut for å elska i enga
Eg lokkar deg inn for å lesa på senga

Du kviskrar til meg om alt eg skal få
Eg vil lesa for deg, eg sett brillene på

Eg vil lesa for deg, det er lesa eg vil
Å lesa er livet, no les eg litt til

Eg forstår ikkje helt kvifor du ligg der og sprikar
For du veit jo så vel det er lesing eg likar

Eg tenkjer at bøker har så mykje å gi
Mens du tenkjer om meg “kor dum kan en bli”

LES OGSÅ: Møt Lucinda Riley

Innlegget Ukas dikt: «Eg vil berre lesa for deg» dukket først opp på Forlagsliv.

Det er kanskje bare jeg som kjenner disse navnene i hele byen. Etter all sannsynlighet heter både mannen og hunden noe ganske annet, det er i grunnen noe av poenget i den businessen de bedriver: å være diskret til stede i de andres liv, ja hva hunden angår, kan den meget vel sove seg gjennom hele arbeidsdagen. Noen ganger vil det være en fordel.

Lutz er en av disse forunderlige selvstendige næringsdrivende, som på eget initiativ dukker ut av anonymitet og ingenting, for så raskt og effektivt å etablere seg i andres nærmiljø som personlig service-akrobat foran det lokale supermarkedet, det være seg Spar, Penny, REWA, Aldi, for Lutz’ del har valget falt på lavpris-giganten Aldi. En dag står han der sammen med den vesle stygge hunden sin, han er en virtuos alt fra dag en, men perfeksjonerer, og tilpasser seg nettopp dette supermarkedets rytme og egenart med lynets hastighet, snart er han en stjerne, vel kjent av både kunder og personalet, egen skapt fast jobb, en symbiotisk eksistens med den digre, tyske matvarekjeden, og det uten så mye som å ha vekslet et eneste ord med sentral ledelse, eller den lokale butikksjefen, for den del.

Nei, det trengs ikke, så lenge han har dette med eleganse og høflighet i blodet, og dessuten klarer å holde seg noenlunde edru og stoffri i den selvvalgte arbeidstiden, da blir hans tjenester verdsatt, og ikke er det så sikkert at daglønnen er så dårlig heller. Lutz oppfyller alle ikke uttalte krav og forventninger, han hilser samtlige kunder velkommen, han åpner døren med den ene hånden, mens han med den andre griper den tomme vognen som Frau X etterlater seg på vei til den ventende bilen, og når han bringer vognen på plass i det åpne skuret, innkasserer han euro 1 i pant, samt småmynt i hånden fra Herr K som vanlig, posen med tomflasker som noen har etterlatt borte ved pleddet der den sovende hunden Larry befinner seg, kan han ta seg av senere når det bare blir litt roligere, for der kommer Frau Berner med en hel kartong sekt, som han selvsagt tar fra henne, og galant parkerer i taxiens bagasjerom, og Frau Berner, som allerede nå klokken ti på tolv er passe brisen, vet å verdsette slikt med en femmer. Og slik går timene, og slik går dagene, og innimellom er det gamle, giktbrudne damer som det må dele ut små oppmuntringer til, lokal boms som bør lyttes til, hunder som skal tjores til sykkelstativet og passes på, barn som har falt og må trøstes, tiggere som ikke skal sitte der, men der, så er det pappesker som skal slås sammen, og bringes til containeren borte på hjørnet, og er man av det riktige smarte slaget, og det er Lutz, så skaffer man seg sin høyst private feiekost, og sørger for at fortauet skinner en tretti, førti meter i begge retninger.

Det er ikke alle supermarkeder som holder seg med selvansatte dørvakter, men mange. Det er en egen yrkesgruppe, et fag, en form for avansert tigging, skjønt tigging… De proffe gutta ber aldri om noe som helst, det er aldri snakk om verken pappbegre eller utstrakte hender. En kontrollert showmann som Lutz, vil ta imot myntene med et myndig nikk, omtrent som bussjåførene som feier forbi ham dagen lang.

En natt Konrad og jeg er ute og spaserer litt fra en kneipe til en annen, og så videre, støter vi på Lutz og Larry, de sitter på og ved en benk, og spiser kinesisk Take Away. Vi hilser og passerer, og etter femti meter, ber Konrad meg vente, han vender tilbake. Jeg kan se at Lutz legger pinnene fra seg, og at Konrad finner frem notisboken, det dikteres, han noterer. En seddel skifter eier.

En av hovedgrunnene til at jeg aldri ville ha valgt meg Konrad som venn, i alle fall ikke som nær venn, er at han er en snobb.

Det har ingen hensikt å spørre Konrad om hva som foregår, jeg kjenner allerede svaret, det er ingen ting.

Som tidligere nevnt: Konrad og jeg er ”utenlandsvenner”. Det betyr at vi etter all sannsynlighet ikke ville ha funnet frem til noe slags form for vennskap dersom vi hadde møtt hverandre under normale forhold i Norge. Med Susi er det annerledes. Hun ville helt opplagt ha blitt min venn og fortrolige, under de mest ulike forhold. Det pussige er at det samme sier Konrad om seg selv og Susi. Han er også helt åpen på at han etter all sannsynlighet ville ha oversett meg, dersom vi ikke tilfeldigvis har etablert oss som norske naboer i en bydel i Hamburg. Bøkene mine er han hensynsfull nok til aldri å snakke om; det er et faktum jeg faktisk vet å sette pris på.

En av hovedgrunnene til at jeg aldri ville ha valgt meg Konrad som venn, i alle fall ikke som nær venn, er at han er en snobb. Jeg kan i utgangspunktet ikke fordra snobber av noe slag; jeg er faktisk allergisk mot alt som har med denne menneskelige egenskapen å gjøre, men i tilfellet Konrad reagerer jeg likevel annerledes enn normalt. En formildende omstendighet er at også han er i besittelse av en stor og rikholdig samling Miles Davis på vinyl, en annen at vi begge er forholdsvis beleste rødvinsfylliker. På dette grunnlaget kan vi både se tilbake på, og også frem til lange, nattlige samtaler, enten oppe hos han, eller i Kråkereiret mitt. Og så er det jo Susi. Som ikke vil ha verken Konrad eller meg, bare tilbringe tiden sin sammen med oss. Da sier det seg selv at vi to ikke kan være uvenner, eller stille oss aldeles likegyldig til hverandre. Jeg har for lenge siden lært meg å betrakte Konrads utpregede snobbisme, som et studie av et psykologisk fenomen. En slags form for research, i tilfelle jeg en dag skulle bestemme meg for å skrive den store romanen om et riktig ufordragelig eksemplar av arten. Jeg har allerede notisbøker fulle av egne og andres reaksjoner på hans hevede øyebryn, foraktfulle fnys, og slappe hånlatter. Vi får se. Kanskje en dag jeg står aldeles fast.

Selvfølgelig snobber Konrad også når saken blir vin. Det skulle bare mangle. Her har man jo virkelig å gjøre med et helt opplagt felt for uhemmet snobberi. Selv folk som i utgangspunktet ikke har talent for denne sporten, blir plutselig til snobber når de gir seg til å mene noe om vin. Konrad mener mye om vin, og kåserer gjerne over temaet. Jeg lar han drive på. Jeg har et enkelt, og sunt syn på vin. Jeg vraker de dårlige, fordi dårlig vin ikke skal drikkes, og forkaster de store og kostbare, fordi ti milliarder sigaretter har tatt fra meg muligheten til å glede meg over slikt. Jeg vil ha kraftige, gjerne litt tunge viner fra Spania eller Italia. På supermarkedene får jeg slike viner til en pris fra fem til åtte euro.

Konrad handler selvsagt sine viner, de kommer i all hovedsak fra Frankrike, fra spesialforretninger, og velsigne ham. Gjerne for meg. Det kommer også meg til gode, siden hans hjem langt på vei er en utvidelse av mitt eget.

En kveld jeg sitter nede hos Konrad og drikker av den franske, mens jeg med et halvt øre lytter til hans tirader om slott og borger, vinranker, sol og kalkholdig jord, faller blikket mitt på kjøkkenbordet, det er døren som står på gløtt. Og på det samme bordet: En kartong merket ”Aldi”.

Blant Hamburgs overklasse har det i de senere årene oppstått en underlig sport. Den går ut på å støvsuge bunnpris-kjeder som Aldi og Penny etter kvalitetsviner.

Og han ser jo at jeg ser, så han avbryter foredraget. Gir seg isteden til å kjæle med flasken. Stryke hånden over etiketten. Han vet at jeg avskyr ham nå, og han nyter det. Blant Hamburgs overklasse har det i de senere årene oppstått en underlig sport. Den går ut på å støvsuge bunnpris-kjeder som Aldi og Penny etter kvalitetsviner. Disse kjedene har mulighet til å handle inn enorme mengder vin og sekt på en gang, og det er nesten ikke til å unngå at det i all grusen også befinner seg gull. En kjenner som vet hva han ser etter, kan gjøre svært gode kjøp i disse supermarkedene. Særlig pirrende må det jo også være å vite at man kjøper en flaske til spottpris, omgitt av fattigfranser som går nettopp på Aldi fordi de ikke har råd til å handle noe annet sted. Og som ikke har peiling på vin.

Jo da. Det stemmer. 3.98 på ALDI. I en vinbutikk? Tja. 12-14. Morsomt. Ikke mer enn det. Bare litt artig.

Jeg er enig. Fullstendig harmløst. Bare litt idiotisk. Og da tok han vel alle åtte kartongene, siden Lutz varslet ham per sms så snart de var i hus?

Tolv. Det var tolv kartonger, og ja. Han tok dem alle sammen. Jeg kan gjerne overta et par av den. Tre. Sågar fire.

Jeg takker hjertelig nei, og koser meg heller med de indre bildene av min venn Konrad Ramn, liksomvinkjenneren og tenk-om-rikmannen, som sammen med en hjemløs og en hund av blandingsrase sjauer kartongene med midt-på-treet-vin fra Frankrike ut i den ventende taxien. Tut, tut, tudelu! Min tur til å finne frem notisboken.

Men på Aldi handler jeg aldri. Jeg har dessuten sluttet å like både Lutz og den teite bikkja hans. Takke meg til sigøynerjenta utenfor Edeka, som ikke kan spille trekkspill, men som gjør det likevel.

Innlegget Del: 23 Lutz & Larry dukket først opp på Forlagsliv.

Åtte av Cappelen Damms kokebøker går videre til den internasjonale finalen i GOURMAND WORLD COOKBOOK AWARDS 2016. Gourmandprisen er en internasjonal pris som kan betegnes som kokebøkenes Oscar. Vin- og kokebøker fra 250 land konkurrerer i forskjellige kategorier. Vinnerne i hver kategori blir «Best in the World». Kunngjøringen og utdelingen av prisen finner sted 27.-28. mai i Yantai, Kina.

Cappelen Damm har altså hele åtte bøker som er kåret som vinnere innen hver sin kategori i Norge. Disse er da nominert til den internasjonale finalen, «Best in the World». De norske vinnerne er:

Adams mat av Adam Bjerck. Kategori: BEST LOCAL CUISINE

Bakeland av Marit Hovland. Kategori: PASTRY

Babymat av Margit Vea. Kategori: CHILDREN FOOD BOOKS

Endelig helg av Ørjan Johannessen: Kategori: CHEF

Fermentering av Gry Hammer. Kategori: INNOVATIVE

Gårdsøl av Lars Marius Garshol. Kategori: BEER BOOK

Mitt Italia av Mariangela Di Fiore. Kategori: BEST ITALIAN CUISINE

Sunnheten på bordet av Niels Christian Geelmuyden og René Zografos. Kategori: HEALTH AND NUTRITION, FOR THE PUBLIC

Les mer om bøkene på cappelendamm.no.

Vi gratulerer så mye, og krysser fingrene for internasjonal seier!

Innlegget Disse kokebøkene er nominert til GOURMAND 2016! dukket først opp på Forlagsliv.

Å latterliggjøre andre som ikke er som deg, er det letteste i verden. Særlig folk som føler så mye hele tiden og som blir så lett overveldet. Som journalist bestemte jeg meg for å ta prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordengs følsomhet på alvor.

De er født sensitive, sa de. Og de ville gjerne fortelle sine personlige historier for å dele gleden over hvor fint det kan være å leve med et tynnere, mer grovmasket filter enn mange andre. Det er ikke bare utmattende, rart og ensomt å få med seg flere nyanser og undertoner i livet. Evnen til innlevelse er jo en gave. En brikke hadde falt på plass i livene deres da de fikk innsikt i forskningen, erfaringene og tankene som var skrevet om karaktertrekket. Plutselig forstod de seg selv på en helt ny måte – og kjente igjen sine egne reaksjoner i andre. Det er interessante grunner til at vi mennesker takler stressede situasjoner og miljøer helt ulikt, og at vi opplever naturen rundt oss helt forskjellig.

Handler om noe mer enn bare prinsesserollen
Det er lett å skjønne at prinsesse Märtha Louise føler sårbarhet i rollen som kongelig. Enhver som stikker hodet frem og følerne ut, vil kjenne både storm og kuling. Gjennom mange og lange samtaler våren, sommeren og høsten 2016 har vi gått gjennom barndom, ungdom, voksenliv, arbeidsliv og mammaliv, og prinsesse Märtha Louise forklarer hvordan sensitiviteten har handlet om noe mer enn bare prinsesserollen. Parallelt har Elisabeth Nordeng fortalt sine personlige historier, og vi har intervjuet andre, både fagfolk og privatpersoner om alt de to forfatterne ønsket å få ny innsikt i.

Les mer eller kjøp boken Født sensitiv her eller følg bokens Facebook-side

Alminnelig personlighetstrekk
Mange psykologer, også de som er kritiske til selve merkelappen høysensitivitet, sier at sensitivitet er et helt alminnelig personlighetstrekk. Vi er født sensitive i større og mindre grad alle sammen – og skjuler og fremhever det i ulike kontekster. Tenker du etter, kjenner du garantert noen som du vil betegne som et sterkt følelsesmenneske, noen som reagerer sterkere enn andre på stress, lyd, lys og lukter og som kanskje ikke fikser å jobbe i åpent kontorlandskap. Høysensitivitet er en betegnelse skapt av forskeren, psykologen og forfatteren Elaine N. Aron. Det er ingen folkesykdom, diagnose for damer over 40 eller noe problem som rammer hardt i alternativbransjen. Sensitiviteten er bare en sansevarhet og en slags sterk musikalitet som gjør menneskearten enda mer variert og spennende. Og i en moderne tid der vi blir bombardert av ulike inntrykk hele tiden, er det interessant å snakke om hva den medfødte sensitiviteten – med ulik styrke – gjør med oss. Slik kan vi forstå hverandre bedre.

Sterkere empati og speiling av følelser
Personlighetstrekket høysensitivitet blir latterliggjort i mange miljøer. I sosiale medier kan du lese meldinger som: «Jeg er faktisk høysensitiv og har legeerklæring på at jeg ikke må utsettes for kritikk eller andre negative tilbakemeldinger.» «Da jeg var ung, kalte vi det ikke høysensitiv, men gressallergi», eller «Høysensitiv og andre synonymer for folk som bør ta seg sammen.» I boken ”Født sensitiv” finner prinsesse Märtha Louise og Elisabeth også gode grunner til å le av seg selv. Samtidig svarer de på kritiske spørsmål.

Et av flere viktige poeng i boken er å forsøke og finne svar på hvorfor noen mennesker viser sterkere empati enn andre og speiler andres følelser. Et av svarene ligger i såkalte speilnevroner. Sensitive mennesker er gode eksempler på hvordan speilnevroner virker, sier den anerkjente hjerneforskeren Marco Iacoboni.

Forskning peker på «speilnevroner» i hjernen
Når du ser noen smile, aktiveres dine speilnevroner i hjernen for å smile. Når du ser noen gråte på kinolerretet, hulker kanskje du også fordi du bokstavelig talt opplever de samme følelsene som filmkarakteren. Speilnevroner er de smarte mirakelcellene i hjernen vår som binder oss mennesker sammen mentalt og følelsesmessig. De finnes flere steder i hjernen og kommuniserer med flere ulike hjernesystemer. De reagerer på bevegelse, på lyd, berøring og minner, forklarer Marco Iacoboni i boken.

Når alt kommer til alt, leser vi menneskene vi møter. Vi ser deres forventninger. Og vi ser deres evne til å vise empati. Det spiller ingen rolle om man er blind eller ser godt. Speilnevronene og det medfødte nervesystemet plukker også opp følelsene som ikke er visuelle, understreker Iacoboni. Og kommer vi nær nok, oppdager vi at følelser smitter. Ny forskning, påpeker han, viser dessuten at vår grad av empati er sterkere for sosiale grupper som tilhører eller ligner oss selv.

Boken Født Sensitiv er skrevet i samarbeid med journalist Kristin M. Hauge.

Kjøp boken Født sensitiv her!

Innlegget En følsomhet å ta på alvor dukket først opp på Forlagsliv.

– Kriminaliteten har blitt råere, strekker seg over landegrenser og er bedre organisert enn tidligere. Det krever helt nye egenskaper hos politiet, forteller Politijurist Terje Bjøranger. I sin nye roman, Barcode, gir han oss et innblikk i en skremmende virkelighet. 

Som jurist i Kripos har Terje Bjøranger bedre oversikt enn de fleste over organisert kriminalitet. For ham er saker om internasjonal barnebortføring og menneskesmugling dagligdagse problemstillinger.

– Jeg jobber med internasjonalt politisamarbeid, via for eksempel Interpol og Europol. Noen sakstyper jeg kan nevne er internasjonal barnebortføring og internasjonal etterlysning av personer som har begått alvorlig kriminalitet, forteller han.

Da Bjøranger jobbet i UDI, aktorerte han også slike saker i retten. Det kunne eksempelvis være saker som omhandlet menneskesmugling, utnyttelse av ulovlig arbeidskraft, bruk av falske dokumenter, falsk identitet, hvitvasking og heleri.

Basert på virkelige politifolk

Denne erfaringen gjenspeiles også i romanene til Bjøranger. I Barcode er det nettopp aktører som er involvert i slike saker vi møter.

– I Barcode er persongalleri, hendelser og problemstillinger i stor grad inspirert av real-life, dog ikke selve plottet. Og jeg må jo si at Charlie Robertsen er en «videreutviklet» utgave av politifolk jeg har jobbet tett sammen med.

Vil fortelle de viktige historiene

Bjøranger har alltid skrevet. Og han vil fortelle viktige historier. Den forrige romanen hans, Den tredje søsteren, ble oppfattet som så relevant at den er brukt i undervisning både i politiet og barneverntjenesten.

– Jeg har, bokstavelig talt, hatt hundrevis av temmelig inngående samtaler med jenter i hovedpersonens situasjon, altså utsatt for tvangsekteskap, trusler om drap, vold eller andre æresrelaterte represalier. Dette er viktige historier å fortelle.

Nå håper Bjøranger at hans nye roman åpner noen nye vinduer for leserne. Han vil vise oss en virkelighet vi ellers ikke hadde fått kjennskap til. Det er også det som får ham til å yte det lille ekstra i skrivingen, forteller han.

Ny digital virkelighet

Den digitale virkeligheten har endret politiets arbeidsmetoder, men også de kriminelles. Bjøranger forklarer at et av de tristeste utslagene av dette er hvor enkelt det har blitt for seksuelle overgripere å komme i kontakt med barn gjennom sosiale medier.

– Dette er nå et av hovedsatsningsområdene for politiet. Politiet må være på de samme arenaene, kjenne kodene, og helst være i forkant. Den digitale hverdagen gir selvfølgelig politiet mange nye verktøy, men samtidig gir den også kriminelle nettverk nye muligheter for både å overvåke hva politiet gjør, og å begå alvorlig kriminalitet.

Og stadig større utfordringer venter politiet, bekrefter han:

– De som leser de ulike åpne vurderingene av trusselbildet, som ulike politiinstanser legger ut hvert år, vil kunne se at noen kriminalitetsformer er svært godt organisert. Og de blir råere.

– Har du gjort deg noen tanker om hvordan fremtidens politiarbeid vil se ut?

For egen regning tror jeg at nettopp internasjonalt politisamarbeid, høy kompetanse på sosiale medier, herunder det såkalte «mørkenettet» – den skjulte delen av internett, vil prege hverdagen i større grad. Stikkordet for politiet er vel multikompetanse.

Vanskelig å avdekke trafficking

Bipersonene i romanen din er ofre for trafficking – kan du forsøke å beskrive hvor stort problem dette er i dagens Norge?

– Personlig tror jeg mørketallene kan være store. Jeg tror ingen vet hvor stort problemet er. Trafficking, eller menneskehandel, kan gjelde både prostitusjon og tvangsarbeid. Et Europa med store økonomiske ulikheter, kombinert med redusert grensekontroll, tenker jeg gir muligheter for de som vil utnytte andre mennesker.

-For politiet reiser slike saker store bevismessige utfordringer. I noen grad vil personer utsatt for menneskehandel unngå å røpe bakmenn. Dette kan gjelde frykt for represalier, men det kan også være fordi vedkommende faktisk har det bedre i denne situasjonen enn tidligere. Særlig tror jeg dette gjelder menneskehandel knyttet til tvangsarbeid.

– Bildet kan være svært sammensatt. Den som blir utnyttet, kan i noen tilfeller selv være skyldig i å utnytte andre. Det oppstår avhengighetsforhold det kan være vanskelig å bryte opp, avslutter han.

Her kan du lese de tre første kapitlene til Barcode gratis, og kjøpe romanen med maks rabatt!

Innlegget – Kriminaliteten har blitt råere dukket først opp på Forlagsliv.

Eystein Hanssens Jaget er en av vinterens store krimopplevelser. Den har allerede fått fem i VG, og Dagbladet kalte den en «storslått etteretningsthriller»

Hver uke fremover vil du finne krimtips her på bloggen, først ute i år er Eystein Hanssens Jaget. Eystein Hanssen debuterte som forfatter i 2010 med krimromanen De ingen savner på Vigmostad & Bjørke, til gode kritikker og en nominasjon til Bokhandlerprisen. Andre roman i serien om den norske politiheltinnen Elli, Giftstrøm, kom i august 2011, og den ble også nominert til Bokhandlerprisen. Jaget er den sjette romanen om Elli. Hanssens krimromaner har et stort publikum, blant annet var alle de fem tidligere romanene blant strømmetjenesten Storytels 10 mest populære bøker i 2016.

LES OGSÅ: Vinterens krimtips – norske romaner
                        Vinterens krimtips – oversatte romaner

Det store gjennombruddet

Vi håper og tror at Jaget vil nå ut til enda flere lesere og bli gjennombruddet hos det store publikummet. De første anmeldelsene tyder da også på det. Dagbladet kalte den en «storslått etteretningsthriller», og Elin Brend Bjørhei i VG kastet femmer på terningen og skrev: «Hanssen gnistrer i politiscenene og skinner når det kommer til dialogene (…) en av de mest intense og actionpregede gisselscenene i norsk krim siden Tom Egelands Ulvenatten.»

Terroren truer Norge

Liket av en mann driver til overflaten i Bjørvika. Elli og hennes kollega, Sverre Brenner, finner kun ett spor: krypterte mobilmeldinger. Samtidig, i Libya, kjemper flyktningen Barma og hennes to barn for en plass på båtene over Middelhavet. Ellis etterforskning peker mot en mann beredskapstroppen Delta allerede har anholdt, Jonathan Smith. USA og PST har spilt en rolle i saken. Når Basma og hennes to barn endelig entrer den skrøpelige båten over Middelhavet, er Elli på sporet av morderen i Oslo. Men PST, E-tjenesten og CIA synes å gjøre det de kan for å hindre at hun løser saken. Først når Basma ankommer Norge, faller brikkene på plass. Noen har forferdelige planer i Oslo. Elli og Brenner er byens eneste håp.

Journalist på Mount Everest og Antarktis

Eystein Hanssen har en variert utdanning og yrkesbakgrunn. Han trådte sine yrkesmessige barnesko som frilansjournalist og -fotograf i lokalavisa Oppland Arbeiderblad på Gjøvik. Nyhetsbasillen brakte ham til NTBs fotoavdeling i Oslo, der han vekselvis var frilans pressefotograf, vaktsjef på bildedesken og senere fotojournalist. I rollen som journalist/fotograf deltok han på vegne av NTB på en ekspedisjon til Antarktis i sesongen 1991–92. Våren 1992 startet Eystein Hanssen i TV 2, der han jobbet som fotograf og klipper på nyhetene, og senere i reportasjemagasinet Dokument 2. I 1994 deltok han på en ekspedisjon til Mount Everest. Etter TV 2 fulgte ti år med egne produksjonsselskap og dokumentarfilmproduksjoner, der han hovedsakelig produserte, men i flere tilfeller også regisserte og skrev manus. I tillegg til å være forfatter jobber Eystein Hanssen nå som kommunikasjonsrådgiver for Vegvesenet.

Innlegget Ukens krimtips: Eystein Hanssens Jaget dukket først opp på Forlagsliv.

Statistikken viser at bloggposten som ble lagt ut her på https://www.forlagsliv.no/knutnarum/ for to uker siden ble lest av overraskende få mennesker. Det pinlig lave tallet viser at seksten år som fast medvirkende i Norges mest sette TV-program ikke nødvendigvis skaper interesse for det en legger ut på internett. Dette er som det skal være. Interessen for en blogg bør springe ut av hvilket innhold den tilbyr, ikke hva annet bloggeren gjør eller har gjort.

Mangelen på lesere kan ha flere forklaringer. Den kan skyldes at forlaget Cappelen Damms tilstedeværelse på nett ikke er så sterk at potensielle lesere har fått vite om denne bloggen. Den kan også skyldes at blogglesere er som heroinister: De må ha en daglig dose, og når tilbudet bare er der en gang i uka, sørger man for å få «medisinen» sin andre steder. Eller den kan skyldes at når publikum har vært interessert i tv-programmet Nytt på nytt, så har det ikke vært på grunn av de tingene jeg sa der, men på tross av dem.

For å finne ut hvordan man når ut til mange lesere med en blogg, søkte jeg på «norges mest leste blogg», kom raskt til Anna Rasmussens blogg mammatilmichelle og gikk inn på den, for å lære.

Det siste innlegget var til min overraskelse ikke skrevet av mammaen til Michelle, men av hennes kjæreste Jan.

Anna ble kalt ut på oppdrag kvelden før, skriver Jan, og faste lesere av mammatilmichelle.blogg.no vil selvfølgelig vite hva slags oppdrag det kan være snakk om. Vi som ikke har lest bloggen hennes/deres før, kan bare gjette. Det virker – av eldre bloggposter – som om hun får inntektene sine fra å like og å anbefale ting, så det kan hende at Anna har blitt kalt ut i siste liten for å anbefale noe. Kanskje et tannblekemiddel, som hun selv anbefaler i en tidligere post. En person med gule tenner kan ha stått fast på kveldstid, stilt overfor valget mellom to forskjellige tannblekemiddel, og trengt Annas råd om hvilket av de to som gir de blekeste tennene. Da er det klart hun rykker ut, for er det en ting som kjennetegner vellykkede bloggere er det at de stiller opp når som helst på døgnet.

Jan er igjen på hytta som alenepappa. Dagen før, skriver han, «ble på mange møter [sic] en følelsesmessig storm». I dag virker det roligere, og de har spist en «nugattipreget frokost». Alle har slitt med sykdom, men har nå heldigvis kommet seg: «Jeg skal prøve å få knipset litt vinterbilder i dag, og få dokumentert både skigåing og eventuelt hulebygging. Også oppdaterer jeg dere videre litt utover dagen.»

Den 10. januar hadde mammatilmichelle.blogg.no 135.807 sidevisninger. Mine tall viser at jeg ikke kan konkurrere med mammatilmichelle.

Da jeg begynte å blogge, var det for å holde kontakt med dem som leser bøkene mine. Målet var å føre en halvoffentlig samtale med dem, både for moro skyld, fordi det kunne underholde både dem og meg, for å svare på eventuelle spørsmål og for å være i deres bevissthet neste gang de befant seg i en bokhandel, slik at de kanskje ville velge – eller i det minste vurdere – å kjøpe en av mine bøker. Tross alt er det boksalget jeg lever av. Jeg har ingen inntekter fra å anbefale tannblekemidler.

Når kulturredaksjonene skrumper inn rundt omkring og avisene nedprioriterer bokanmeldelser, må forfattere gjøre seg synlig på andre måter. Derfor har jeg valgt å rapportere fra skrivearbeidet, jeg har levert korte anmeldelser av bøker og filmer og jeg har klemt til med en og annen vits.

Denne bloggen fikk i sin tid navnet «Knut Nærum byr på seg selv» fordi jeg trodde at en sånn tittel ville bidra til at hundretusener ville lese den hver uke. At dette løftet om

intimitet ville vekke enorm interesse. Sånn har det ikke gått, og det tar jeg på min kappe. Bloggen har ikke levd opp til tittelen. Jeg har ikke budt på meg selv, ikke nok. Jeg mangler kapasitet til å holde verden oppdatert om min skigåing og snøhulebygging. Jeg bygger ingen snøhuler. Det er bare så vidt jeg går på ski, og når det skjer, er det slitsomt nok, om jeg ikke også skal fortelle verden om det. Og jeg vet ingenting om tannblekemiddel. Det er derfor tennene mine ser ut som de gjør.

De som har vært innom bloggen kan ha gjennomskuet meg. «Drittblogg», kan de ha tenkt. «Denne bloggeren er tydeligvis ikke i stand til å anbefale ett eneste tannblekeprodukt. Her sitter jeg med mine misfargede tenner og han virker ikke det minste interessert i å hjelpe.»

Det kan forklare hvorfor leserne har valgt å oppsøke andre sider.

Jeg hadde ikke det som trengtes for å bli toppblogger. Min egen naivitet overrasker meg i ettertid. Men selvfølgelig: Hadde vi ikke trodd at vi ville lykkes med det vi forsøker oss på, var det ikke stort vi hadde giddet å forsøke.

EN ETTERTANKE
Det kan hende at det ikke hadde hatt noe å si om jeg faktisk hadde budt mer på meg selv.
Potensielle lesere kan ha sett overskriften «Knut Nærum byr på seg selv» og tenkt «nei takk, det er nok nå».

TRUMP
Lykke til med ny jobb, Donald! Ikke finn på noe dumt, da!

FAREN VED Å TULLE RUNDT
Fra vg.no: «I 1983 døde Snukas kjæreste av et kraniebrudd, hun hadde pådratt seg som følge av at de ifølge Snuka hadde tullet rundt.»

PODKASTNYTT 1
Du har hørt NRK-podkasten om Eirik Jensen, Purk eller skurk. Sjekk også min podkast om Donald Trump, President eller inkompetent.
Lurte midlertidig på å kalle den President eller glad i å se på russiske prostituerte som er inkontinent.

PODKASTNYTT 2
Sjekk min podkast om Erna Solberg: Statsminister eller mest opptatt av å fylle de rikes pengekister.

BOKBRANSJEN IMITERER VIRKELIGHETEN
Dette er fra denne bloggen 2. november 2016:

DE BESTE KROPPSDELSRIMTITLENE

Sist uke på Facebook lanserte jeg flere titler til bøker i forlengelsen av Sjarmen med tarmen og Hjernen er stjernen.
Mange ble inspirert til å ta det videre, og det tok av i kommentarfeltet. Her er mine favoritter:
Espen Bjarne Olsen: Finger som svinger
Magnus Malcolm Andersen: Det gøye med øyet
David Ark: Frista av vrista
Tine Ludviksen: På pallen med gallen
Markus Scarth Tønseth: Hyggen på ryggen
Tore-André Gurandsrud: Gleden med skjeden
Og denne boka, som faktisk fins, ble anmeldt på nrk.no 14. januar.

FØLG PENGA
Pengene som Norge sparer på å ha gjort seg mindre tilgjengelig for asylsøkere – blir de nå brukt på å hjelpe flyktninger der de er?
Vanligvis følger jeg brukbart med på hva Sylvi Listhaug sier, men akkurat dette har jeg ikke fått med meg at hun har sagt noe om.

JUL VS. TOG
George Michael døde i jula. Mange mente dette var ironisk, ettersom han en gang hadde spilt inn sangen Last Christmas.
Som om han ikke før eller senere måtte ha opplevd sin siste jul. Det som ville vært ironisk var om de tre gjenlevende medlemmene av The Monkees døde på et tog til Clarksville.

LEST
Khalid Salimi: Ikoniske lydspor
En samling korte tekster hvor Salimi anbefaler artister og musikk fra hele verden og hele 1900-tallet.
En bok som inspirerer leseren til å utvide sin musikalske horisont. Selv måtte jeg sjekke den egyptiske sangeren Oum Kalthoum (som kan staves på mange måter).
Musikk for mennesker med god tid: I denne lenken tar det innpå sju minutter før vokalen kommer inn.
Gert Nygårdshaug: Pergamentet
Alt man ønsker av en Nygårdshaug-krim. En gammel kode, et umulig mord, eksotisk bakgrunn, oster og vin og mye nysing. Ingen steder i norsk litteratur nyses det like mye som hos Nygårdshaug.

SETT

Cosi Fan Tutte (DNO&B)
Under tre timer, og det er inkludert pause. Den middelaldrende Alphonso mener at alle kvinner er svikefulle, og vedder med to unge menn om at kjærestene deres vil bedra dem om de får sjansen. Det vi aldri får vite er hvorfor det er så viktig for Alphonso å bevise det. Jeg er enig med Wagner, som lurte på hvorfor Mozart lagde så enestående vakker musikk til noe så fjasete. Det morsomste hele kvelden var å lese programmet, der flere tale- og skriveføre mennesker forsøker å overbevise oss om at dette stykket har noe å si oss og kanskje særlig i vår tid med internett og sånn.
Picassos eventyr (dvd)
Hasseåtagefilm fra 1978. En oppfinnsom tullebiografi, proppet av absurde visuelle gags og stumfilmaktig spill, ikke minst av Gösta Ekman i hovedrollen. Mange språk tales, ingen av dem på alvor. Inneholder alle skuespillere som fantes i Sverige den gangen pluss Rolv Wesenlund som elektrisk-stol-reparatøren Grieg.
Stewart Lee’s Comedy Vehicle S04 (dvd)
Seks halvtimes episoder filmet foran et publikum, hvor standupkomikeren Lee bruker det meste av tiden på å kritisere publikum for ikke å ha forstått hvor dyktig han er.

TANNPLEIEPRODUKTER
Tannbørste, tannkrem, tanntråd.

Innlegget Jeg kan ikke konkurrere med mammatilmichelle dukket først opp på Forlagsliv.

Espen Barth Eide har siden mai 2015 vært megler i forhandlinger mellom greskkypriotene og tyrkiskkypriotene. Barth Eide er langt fra den første megleren; siden krigen mellom den tyrkiskkypriotiske minoriteten og den greskkypriotiske majoriteten brøt ut på midten av 1950-tallet, har en rekke ulike meglere forsøkt å løse den gjenstridige Kypros-konflikten, og Kypros har av god grunn fått tilnavnet «diplomatenes gravlund». Forhåpentligvis blir han den siste, slik at den splittede øya i det østlige Middelhavet, med Europas siste delte hovedstad, endelig kan gjenforenes.

FNs spesialutsending Espen Barth Eide har siden mai 2015 tilrettelagt for og bidratt til betydelige fremskritt i forhandlinger mellom greskkypriotenes representant Nikos Anastasiades og tyrkiskkypriotenes Mustafa Akıncı. Men hvor realistisk er det å forvente at denne konflikten, som siden 1960-tallet har blitt forsøkt løst, nå skal kunne løses?

Direkte forhandlinger

I desember i fjor møttes de to lederne, Akıncı og Anastasiades, i Mont Pelerin i Sveits til direkte forhandlinger om den territorielle fordelingen av en eventuell fremtidig todelstatlig kypriotisk føderasjon. Selv om partene var nære på å komme til felles tall, var det uenighet om hvilke byer og landsbyer som skulle overføres fra tyrkiskkypriotisk territorium til greskkypriotisk. Samtalene brøt til slutt sammen.

Lignende vanskelige diskusjoner ventes om prinsipper som bevegelsesfrihet, bosettingsfrihet, eiendomsrettigheter, og tilknyttede spørsmål rundt tilstedeværelsen av en stor gruppe tyrkiske innvandrere, som siden delingen i 1974 har ankommet det nordlige Kypros.

Til tross for slike tilbakefall, har enorme framskritt blitt gjort det siste halvannet året, og både befolkningene på øya og verdenssamfunnet øyner med optimisme muligheten for at den langvarige konflikten endelig skal kunne løses. Men indre uenigheter mellom greskkypriotene og tyrkiskkypriotene om detaljer rundt størrelsen på de to fødererte delstatene og hvordan en slik føderasjon i praksis vil fungere er én ting. Også eksterne interesser, som er mer avhengige av regional geopolitikk, spiller inn.

Partene møttes igjen i midten av januar i år i Genève, denne gangen også med representanter fra garantistmaktlandene Tyrkia, Hellas og Storbritannia, til videre forhandlinger om den territorielle fordelingen og vanskelige diskusjoner rundt sikkerhet og garantistmaktlandenes fremtidige roller på øya.

Tyrkia

Greskkypriotene ser på Tyrkias tilstedeværelse og rolle i konflikten som det største hinderet for fred. Tyrkia, med sin store militære tilstedeværelse på Kypros, har siden 1960 vært garantistmakt for tyrkiskkypriotene, og forblir en viktig brikke i Kypros-konflikten.

Tyrkiskkypriotene og Tyrkia påpeker at det var som svar på statskuppet på Kypros sommeren 1974 at det tyrkiske militæret var nødt til å gripe inn og militært intervenere på øya i juli og august samme år. Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan uttalte nylig at den tyrkiske hæren kommer for alltid til å forbli på øya for å beskytte sine tyrkiskkypriotiske brødre.

Under Kofi Annans forhandlinger på begynnelsen av 2000-tallet var Tyrkia en viktig og forsonende part i forsøket på å løse Kypros-konflikten. Tyrkerne øynet med optimisme muligheten for EU-medlemskap, og gjorde det de kunne for å bringe partene sammen til enighet.

De senere årene har Tyrkia i økende grad lagt drømmen om EU-medlemskap på is. Siden landet også i stadig større grad har blitt en regional stormakt, har det fått både færre incentiver og mindre vilje til å inngå kompromisser for å få løst Kypros-konflikten. I tillegg gjør andre, mer prekære regionale konflikter enn den på Kypros at konflikten der nå er langt lavere på agendaen for Tyrkia enn tidligere.

Et kjent status quo

Et lignende problem støter forhandlingspartene på blant sine egne befolkninger. Selv om det ikke er fred på øya, er det heller ikke krig. Det har ikke vært direkte krigshandlinger siden 1974. Begge sider, og særlig greskkypriotene, klarer seg godt økonomisk. I tillegg kan man reise fritt mellom nord og sør og arbeide både på den ene og den andre siden av øya.

Usikkerhet rundt hva en eventuelt fremtidig todelstatlig føderasjon består i og hvordan et politisk system der tyrkiskkypriotene og greskkypriotene igjen skal sameksistere og samhandle skal gå, gjør at mange på begge sider heller lener seg mot det mer kjente status quo.

Et eventuelt fredsforslag må godkjennes av befolkningene på begge sider av øya gjennom en folkeavstemning for å kunne tre i kraft. I 2004 da Annan-planen ble lagt fram for folkeavstemning ble det godkjent av et klart flertall av tyrkiskkyprioter, som hadde mer å tape på tingenes tilstand, men avvist av et stort flertall av greskkypriotene, som angivelig hadde mindre å tape. Den gangen florerte det av feilinformasjon og intern politisk uenighet rundt den fremlagte fredsavtalen.

I forhandlingene som foregår nå er partene påpasselige med å inkludere flere aktører fra begge sider for å skape et mer spredt eierskap og mindre hemmelighold for slik å minimere sannsynligheten for en avvisning av en eventuell ny fredsavtale.

Fortsatt usikker framtid for Kypros

Fredsforhandlingene som begynte i mai 2015 har gått dypere, vært mer substansielle og inkludert flere aktører enn de spredte forsøkene det siste tiåret etter Annan-prosessen på begynnelsen av 2000-tallet. Optimismen på og utenfor Kypros er større enn på lenge.

Allikevel, som blant annet forhandlingsbruddet i Sveits i desember 2016 og partenes avvisning av de territorielle forslagene lagt fram forrige uke viser, gjenstår det vanskelige hindre som det kan ta lang tid å overkomme.

Månedene framover vil vise om status quo forblir eller om en historisk avtale kommer i havn og godkjennes av både tyrkiskkypriotene og greskkypriotene. Inntil da fortsetter Kypros, med det fortsatt passende tilnavnet «diplomatenes gravlund», å være en delt øy med den siste delte europeiske hovedstad.

Innlegget Kypros-konflikten: Endelig fred i «diplomatenes gravlund»? dukket først opp på Forlagsliv.

Klart for ny sesong med barnas favoritter

Mummitrollet, Albert Åberg, Erlend Loe, den rampete torsken Fjodor og Thomas Marco Blatt og Lisa Aisato – det er mye moro for barna i vårens varierte Bok og Bolle-program:

21. januar kl. 13:
MØT MUMMITROLLET
Høytlesning, allsang og mulighet for å hilse på selveste Mummitrollet.

4. mars kl. 13:
BROR, SØSTER. DIKT FOR BARN
Høytlesning og tegning med forfatter Thomas Marco Blatt og illustratør Lisa Aisato.

LES OGSÅ: Erlend Loe om Politiland: Behind the scenes

LES OGSÅ: Fjodor – portrett av en rampete torsk

20. mai kl. 13:
ALBERT ÅBERGS FØDSELSDAGSKALAS
Bursdagsfeiring med høytlesning, sang og kake.

Følg Facebooksiden Bok og Bolle for informasjon og oppdateringer om hvert enkelt arrangement

Innlegget Bok og Bolle våren 2017 dukket først opp på Forlagsliv.

Er du bevisst på fargene du omgir deg med? Fargene i nærmiljøet, i byene, i hjemmet og de du velger på klærne dine? Hva får de deg til å føle? For er det noe som er helt sikkert, er det at vi alle har sterke assosiasjoner og følelser knyttet til de forskjellige fargene. De påvirker oss på både bevisst og ubevisst nivå. Noen reaksjoner kan vi styre selv, mens andre er rent biologiske.

 
Se også: Intervju med Dagny på God morgen Norge

Et godt eksempel på hvordan fargebruk kan styre hva vi føler, er denne julens julekalender på NRK – Snøfall. Serieskaperne har brukt farge som et viktig virkemiddel for å styre handlingen og forsterke følelsene våre. VU (verden utenfor) er grå og fargeløs.

Ruth er grå (og streng og kald), Ruths leilighet er grå, skolen er grå, menneskene kler seg i grått (bortsett fra Selma, hun er fargerik) – alt i VU er nedtonet. Fargebruken er slik den er i naturen når alt liv er borte – akromatisk (fargeløs). Snøfall er en sterk kontrast. Her er alle kledd i fargerike plagg, de har svake røde roser i kinnene, interiørene har varme fargetoner og alle er snille. Alle, bortsett fra Winter. Winter er slem og fargeløs, han har faktisk den samme fargepaletten som i VU. Han har laget en skummel hvit variant av Snøfall, som visualiserer hans skumle ambisjoner for den lille nissebyen. Effekten er slående og virkningsfull. VU ser kald og trist ut, mens snøfall er varm og koselig. Når Ruth får en rød bluse i julegave, endrer utstrålingen hennes seg. Hun ser varm, snill og vennlig ut. Ruth har blitt både snill og fargeglad i løpet av de 24 dagene julekalenderen utspant seg.

Det er interessant at dette er så virkningsfullt for oss når vi ser det på tv – for VU er jo ikke fargesatt spesielt annerledes enn slik vår virkelige verden ser ut i dag?

Her i Norge er omtrent all moderne arkitektur fargeløs, interiørene våre er hvite eller grå og garderobene våre består i hovedsak av sort, grått og kanskje litt beige. I sterk kontrast til naturen, som vi egentlig kommer fra. Det er lett å glemme at homo sapiens er en menneskeape og en del av dyreriket. Vi reagerer sterkt på omgivelsene våre, og det miljøpsykologien nå begynner å avdekke, er hvor usunne akromatiske (fargeløse) omgivelser er for oss.

Da jeg jobbet i Fargerike, gjorde vi en undersøkelse med Norstat for å avdekke nordmenns forhold til farger – og resultatene bekreftet mye vi allerede vet, det finnes langt på vei fasitsvar på hva vi assosierer med de forskjellige fargene. Det som var interessant, var derimot at vi ikke velger å omgi oss med de fargene vi liker best. Nordmenns favorittfarger er blått, rødt, grønt (topp tre), og vi tror at de mest lykkelige menneskene bor i fargerike hjem. Samtidig drømmer vi om å male hjemmene våre grå og hvite (som i VU). Farger som vi assosierer med ensomhet, sorg, depresjon, sterilitet og renhet. De kommer også omtrent nederst på listen over våre favorittfarger. Det er en logisk brist. Det kan virke som om valgene er tatt basert på praktikalitet og ikke følelser. For er det en ting som er sikkert, er det at rådene vi har fått, de siste 20 årene, er å velge fornuftig – ha en nøytral base. Men det dette har ført til, er jo utrolig stusselig og trist. Vi har laget en verden uten farge – og i den samme perioden har bruken av antidepressiva eksplodert.

Med denne boken, har målsettingen min vært at du skal åpne opp øynene etter å ha lest den, og gå ut å se og sanse verden på en ny måte. Samtidig ønsker jeg at det skal virke trygt og enkelt å faktisk velge fargene – uavhengig i av om det er en bygning, et interiør eller din egen garderobe som skal få litt sårt tiltrengte farger.

Farger er liv(et) sier nå jeg! Lykke til og god lesning!

Innlegget Når livet ebber ut forsvinner fargene. Hva skjer med oss når omgivelsene våre blir fargeløse? dukket først opp på Forlagsliv.

New York Times-bestselgeren Kroppen styrer tanken lærer deg hvordan du  kan bruke kroppsspråket ditt til å øke testosteronnivået og samtidig senke stresshormonene i kroppen din, så du yter ditt beste i pressede situasjoner. «Powerposing» har kommet for å bli.

– Før et viktig møte eller en krevende pressekonferanse kunne jeg finne på å benytte alt fra skreve-øvelse til hendene bak nakken, og beina på bordet. Dette funket for meg. Jeg ble lattermild, fikk endret sinnstemningen min til noe lettere, og derved en større tro på at jeg var viktig og kunne lykkes, sier Hanne Kristin Rohde, forfatter og tidligere politileder om sin bruk av «powerposing».

Maktfølelse «utvider» kroppsspråket
Den som vinner en idrettskonkurranse hever armene over hodet i en v-stilling, skyter brystet fram, løfter haken og har en ekspansiv kroppsholdning. Er vi derimot redde og engstelige, viser vi den motsatte holdningen: vi kryper sammen, beskytter kroppen ved å holde armene rundt oss, og å gjøre oss så små som mulige.

Når vi føler at vi har makt gjør vi oss nemlig større. Dette ser vi også i hele dyreriket, der et åpent kropsspråk et knyttet til dominans. Hva skjer om vi bevisst bruker denne ekspansive kroppsholdningen når vi står overfor utfordringer, vil det få oss til å føle oss mindre maktesløse? Ja, sier sosialpsykolog og professor ved Harvard Business School, Amy Cuddy, og oppfordrer oss til å innta «vinner-posisjonen».

Tidenes nest mest sette Ted-foredrag
Cuddy er blitt kalt «Game Changer« av Time Magazine, en av «50 Women Who Are Changing the World» av Business Insider og en «Young Global Leader» av World Economic Forum. TEd-foredraget hennes er tidenes nest mest sette.

– Foredraget hennes om «power posing» ble et vendepunkt; enkle teknikker hjalp meg til å bli mer troverdig for meg selv og for andre, sier Rohde om det verdenskjente foredraget.

Kjøp boken Kroppen styrer tanken for å lære mer om teknikker og forskningen bak

Innlegget Sånn bruker du kroppsspråk til å prestere ditt beste dukket først opp på Forlagsliv.

Nominasjonene til Uprisen 2016/2017 er i dag offentliggjort. Tre av de fem nominerte er hjemmehørende på Cappelen Damm: Jakten av Tom Kristensen, Når historien slutter av Sigbjørn Mostue og Fangarmer av Tore Aurstad. Forlaget gratulerer de tre forfatterne, og sender fortjent honnør til kollega Steffen Sørum, som er redaktør for alle tre!

Endelig kåring under Litteraturfestivalen på Lillehammer i mai
Vi gratulerer også våre konkurrenter Kagge og Samlaget, som har hver sin solide nominasjon til årets kåring. Den endelige kåringen av årets vinner til Uprisen 2016/2017 vil bli offentliggjort under Norges litteraturfestival på Lillehammer i slutten av mai.

Alle de fem nominerte
Tom Kristensen: Jakten (World of spycraft 2). Cappelen Damm
Sigbjørn Mostue: Når historien slutter (I morgen er alt mørkt 3). Cappelen Damm
Vera Voss: Hyper (De4-serien). Kagge
Asbjørn Rydland: Galderstjerna. Samlaget
Tore Aurstad: Fangarmer. Cappelen Damm

Om Uprisen
Uprisen ble utdelt først gang i 2007 og er ungdommens egen kåring av den beste norske ungdomsboken utgitt gjennom fjoråret. Prisen arrangeres av Foreningen !les i samarbeid Norsk Litteraturfestival på Lillehammer og Den kulturelle skolesekken.  I forbindelse med lesing og kåring av Uprisen 2016/2017, har ungdomsskoleelever skrevet over 1400 anmeldelser av norske ungdomsbøker utgitt i 2016. Nå er altså fem titler klare for finalerunden, plukket ut blant totalt 49 bøker. Les mer om prisen her.

Om Foreningen !les
Foreningen !les er en ideell medlemsorganisasjon som jobber for å inspirere til mer lesing, og økt leseengasjement og interesse for litteratur blant barn, ungdom og voksne. www.foreningenles.no.

Innlegget Cappelen Damm har tre av fem nominerte til Uprisen dukket først opp på Forlagsliv.

Nå i to dager har Lucinda Riley vært på en snartur til Norge for å feire at hennes nye roman Skyggesøsteren ligger på førsteplass på bestselgerlistene. I dag har vi måttet bestille det tredje opplaget, og nå er totalopplaget på 50.000.

Hvert år siden 2011 har Lucinda Riley vært på norgesbesøk i forbindelse med lanseringer av hennes nye romaner. I år har hun lovet familien ikke å reise på noen lanseringsturer, men hun klarte likevel ikke å holde løftet fullstendig. For til Norge måtte hun. På fem år har hun nå solgt over 600 000 bøker, og ingen av hennes romaner har blitt solgt så fort som Skyggesøsteren, som altså nå har et totalopplag på 50 000. Her er en liten bildekavalkade av Lucinda Rileys korte opphold i Oslo:

Innlegget Lucinda Riley tok Norge med storm dukket først opp på Forlagsliv.

På en dag da Donald Trump blir tatt i ed som president i USA, kan det være på sin plass å minne om at fordommer og hat kan ha grobunn i oss alle. Derfor er Ukas dikt: Harald Sverdrups «Øvelser i hjemlig diskriminering».

For mange av oss er dette en svært vond dag. At en mann som Donald Trump kan få verdens mektigste jobb, har kommet som et sjokk. I hele sin valgkamp har han spilt på fordommer og spilt svake grupper opp mot hverandre. Vi kan alle håpe at han tar til fornuft når han nå blir verdens mektigste mann, men svært lite tyder på det. Det at en slik mann vinner valget i USA, forteller også mye om hvordan fordommer og utfall mot andre får god respons. Dessverre har vi alle fordommer, og mange av oss er ikke flinke nok til å holde bearbeide dem.

I dag har jeg derfor valgt et dikt av avdøde Harald Sverdrup: «Øvelser i hjemlig diskriminering» fra samlingen Farlig Vind som kom ut i 1972. Det er et dikt der deler har vært tatt ut av sin sammenheng og blitt misbrukt, men det handler nettopp om hvordan det er lett å snakke ned andre menneskegrupper, om det er «Oslo-sniker», «nordlendinger» eller bare «jævla naturidioter».

LES OGSÅ: Ukas dikt: «Eg vil berre lesa for deg» og Ukas dikt: «Ein farfar i livet»

ØVELSER I HJEMLIG DISKRIMINERING

JÆVLA KONTORISTER,
frimerkeslikkere, silkefine lanker, feite jobber, gjør
ingenting, går på restaurant, spiser røkelaks med
eggerøre og ryper i saus, tyller i seg rødvin
og whisky, forbannade Oslo-sniker, pyser, bader hver
dag, finprater med jentene, lurer i dem portvin,
trikser med dem, setter unger på dem, stikker av,
fy faen,
kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

JÆVLA KOMMUNEARBEIDERE,
latsekker, må stø seg til spa´en og spettet for å greie
å holde seg oppreist, gjør ingenting, drekker øl og
himkok, speller kort og tipper i arbeidstida, men
egen bil og eget hus har´em, det kan du skrive opp,
selv om de fikk atombomba i hue ville de ikke rikke
på seg, ikke lee på øyelokka engang, fy faen, de er
ikke verdt et tupp i ræva engang,
kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

JÆVLA DROSJESJÅFØRER,
snørrhovne drittsekker, fins ikke høflighet i dem,
svarer frekt, soper inn penger, lurer stakkars fylliker,
tar dobbelt pris hvis det passer´em, og det passer
sikkert, sitter på ræva som feite konger, gidder så
vidt snu seg for å ta imot betalinga. Jævla kelnere,
skrider om kring som dronningen av Saba med nesa
i været, er aldri tilstede når du trenger´em, smører
et par-tre ekstra pjoltere på regninga som ser ut som
en utedass for at du ikke skal skjønne en dritt,
fy faen, gjør ingenting,
kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

JÆVLA NORDLENDINGER,
inn i helvetes snyltere, gjør ingenting, krever alt
mulig, plaga oss under krigen, kom sørover som en
bande tatere med klesbylter og et haugetall unger,
bråkte og lo og var sure og prata skit, gi´rem en
spa´e og og et greip i handa og la dem få prøve seg, sett
dem i arbeidsleir, da kan du skrive opp at det ville
bli sabotasje, kan´ke jobbe noen av dem, fy faen for
et folkeferd, den midnattssola kan du få billig av
meg, dyng hele rasket ned med tørrfæsk og kleppfæsk,
sprett dem opp i buken,
kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

JÆVLA NATTURIDDIOTER,
dyrebeskyttelseskaniner, mosegrodde turistnisser,
friluftskaniner, blomster-oler med rabarbra-bla´er i
knapphølet, kvidrende luksusluddere med pipp-pip-er
på handa, zoologiske tørrpinner som passer til
å stø opp potteplanter med, hele røklet babler om å
verne, snart får vi en lov som forbyr oss å slå ihjæl
spyfluer og klegg, ingen av dem har tatt i en spa´e
engang og en sikring tør de ikke å komme nær engang,
det kan du banne på, følger ikke med tida, ta
lyset fra dem som skjønner de nok at vi trenger fossekraft,
det bobler hysterisk i huet på dem, en eneste
graut av kvikksølv, DDT og biocider, men kom
ikke og si at de ikke eter seg stappmette på jordbær,
finpoteter og hvetekake, hæ! snakke om å frede rovfugl
og rovdyr og hele faenskapet, de kan ikke
være riktig navla, tenk om en eneste av dissa nattur-
tomsingene hadde eid ei eneste høne, da kunne du
banne på at pipa ville fått en annen låt, nei det er
vi som trenger å bli freda mot disse tusseladdene,
send dem til Svalbard, kjøl dem ned, dypfrys dem,
la dem få dyrebeskytte hverandre deroppe, sett dem
ut til isbjørnfor, gi dem en polarnatt i hue så de får
tenkt seg om, nei frede, fred skal bli,
kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

JÆVLA HIPPIETYPER,
kan faen ikke se forskjell på gutt og jente lenger,
må lette på skjorteflaka for å se om det henger noe
på dem eller ikke, kler seg glorete som niggere, ser
ut som de har hue inni e høysåte, prater som en
djukboks, frekke som bare faen, røyker hasj og
prater bare dritt om foreldre, polti, skole og samfunn,
jaggu sa jeg revvolusjon´, gi dem en på blanke
revvolusjonen, det er det eneste som nytter, slå inn
tanngarden på dem, kutt av dem dingsen så får de
det som de vil ha det, fy faen og sånt skal være
ungdom, kan´ke bli mannfolk av sånt noe, og
jentene, vil jeg ikke snakke om, tyggegummiluddere,
bakseteklinere, vrikkesklier, send dem til Afrika, de
gjør jo ikke annet enn å jogge og trimme seg til
hvit slavehandel allikavæl,
kutt hue av dem,
sleng dem i søppelsjakta, hele bunten!

Hvis du vil høre Harald Sverdrup lese diktet, så finnes det et opptakt fra Vise & Lyrikkfestivalen i Haugesund i 1972, og her er det:

Innlegget Ukas dikt: «Øvelser i hjemlig diskriminering» dukket først opp på Forlagsliv.

Det er noe likt mellom frykten for å bli overvåket og frykten for spøkelser.

”En måtte leve – en levde takket være en vane som ble et instinkt – under den forutsetning at hver lyd en laget ble hørt, og hver bevegelse gransket, unntatt i mørke.»

Disse ordene skrev George Orwell i romanen 1984, for nesten sytti år siden. Det er vanskelig å komme unna Orwell når man skal si noe om overvåkningssamfunnet. Faktisk er tittelen på den nyeste ungdomsromanen min, De døde ser deg, et spill på den klassiske linjen om at ”Storebror ser deg”, fra nettopp 1984.

En nødvendig pris å betale?

Jeg vet ikke om Orwell visste hvor profetiske ordene hans var. Orwell så for seg et autoritært samfunn, der overvåkning ble brukt til å holde befolkningen i sjakk – og det er bare å ta en titt på det nylige presidentvalget i USA for å se hva slags makt de ulike etterretningstjenestene har. I tillegg finnes det flere hundre millioner overvåkningskameraer i verden. I himmelen over oss svermer det droner, og i verdensrommet er det utallige spionsatellitter – mange kontrollert av private selskaper. Hver dag kommuniserer milliarder av mennesker via eposter og telefonsamtaler. Og selv det minste tastetrykk kan bli fanget opp og lagret.

Allikevel syns mange av oss at massiv overvåkning er en nødvendig pris å betale for å leve i et trygt samfunn. At det er helt greit.

Mark Zuckerberg virker jo som en sympatisk og idealistisk fyr. Og kanskje han er det også? Da er det vel ikke så farlig?

Og vi deler villig privat informasjon på forskjellige plattformer; internett og mer spesifikt, sosiale medier. Viten om at f.eks. Facebook sitter på hundrevis av sider med informasjon om oss, blir ofte møtt med skuldertrekk. For Mark Zuckerberg virker jo som en sympatisk og idealistisk fyr. Og kanskje han er det også? Da er det vel ikke så farlig?

Men hva om én som han hadde onde hensikter?

LES OGSÅ:
Møt vårens barnebokdebutanter: Alexander Løken
Alexander Løken tildelt historiens første Bokslukerpris for sin debutbok Trollskallen
Om å faktasjekke fiksjonstekster
Trollskallen – en av 500

Everest Brox’ Oculink

Det var grunnideen da jeg begynte å skrive om Everest Brox som vi møter i De døde ser deg. Han er ung, smart, rik, og gründeren bak nettsamfunnet Oculink. Og han har kun én ambisjon: Å vite alt om alle i verden, og (mis)bruke den informasjonen for alt den er verdt.

Et ganske realistisk premiss hvis det ikke var for Brox’ ferskeste plan. Han har funnet ut at ikke bare finnes det spøkelser, han vet hvordan man skal mane dem fram og tvinge dem til å jobbe for ham. For hvem er vel bedre spioner enn dem som kan gjøre seg usynlige, og gå gjennom vegger? Men Everest trenger hjelp til å rekruttere disse spøkelsesagentene, så han kidnapper fire ungdommer med helt spesielle egenskaper. De er nekromantikere – åndemanere.

LES OGSÅ:
Alexander Løken: Ulvehammeren – et vintereventyr
Alexander Løken om Ormeegget: På dypt vann
Min sommerlektyre: Alexander Løken anbefaler

Nekromantikeren Liv Wiik

Én av dem er Liv Wiik, en syk og døende jente som brått slites mellom umulige valg. Enten kan hun beskytte familien sin, som lever under en konstant trussel, eller prøve å motarbeide Everests planer. Men tiden er i ferd med å renne ut for henne, og hun kommer snart til å innse at det finnes langt verre skjebner enn å dø.

Den følelsen alle har kjent på, at man ikke er alene i et rom, selv om det er tomt. Den følelsen av at noen står bak ryggen din og ser på deg.

Det er noe likt mellom frykten for å bli overvåket og frykten for spøkelser. Den følelsen alle har kjent på, at man ikke er alene i et rom, selv om det er tomt. Den følelsen av at noen står bak ryggen din og ser på deg. Spioner og spøkelser er nærmere beslektet en man kanskje tenker. Det er jo ikke tilfeldig at spioner ofte blir omtalt som spooks – selv om jeg kanskje tok sammenlikningen litt mer bokstavelig enn folk flest …

Jeg skal la karakterene i De døde ser deg få de siste ordene:

”Dere har kanskje ikke tenkt over det, men Oculink kommer av oculus som betyr øye på latin,” fortsatte dr. Kruspe. ”Vi ser på hverandre via nettet. På venner, familie, bekjente. Alle liker å observere andre mennesker. Vi er alle kikkere. Spioner. Og Everest ser på dere alle sammen.”
”Har du noen gang hørt om privatliv?” snerret Ekko.
Dr. Kruspe stoppet og snudde seg mot de fire ungdommene.
”Det finnes ikke privatliv lenger,” sa hun. ”Verdens befolkning ga det bort – helt frivillig.”

Innlegget De døde ser deg: Spionasje og spøkelser dukket først opp på Forlagsliv.

Bente Helene Schei er aktuell med Yoga helt enkelt! Her får du en grunnleggende innføring i yoga, med øvelser for hele kroppen og programmer fra 10 til 90 minutter. I tillegg til de generelle programmene, får du også yogaøvelser som hjelper mot plager med mage og tarm, nakke og rygg, balanse og konsentrasjon. Her får du en smakebit fra boken – tre øvelser for bedre balanse.

Mange mennesker har dårlig balanse og er ukoordinert i sine bevegelser. Dette fører til at de har lett for å falle og er ustø. Hvis du har dårlig balanse, kompenserer du på andre måter. Da bruker du mye unødig energi og anstrengelser på det.

Ved å trene balanseøvelser gjennom yoga stimulerer du lillehjernen. På den måten vil du kunne utvikle både den kognitive funksjonen og den fysiske balansen. I kursene mine ser jeg at mange har stor fremgang på kort tid, og jeg får gode tilbakemeldinger på at dette er verdt innsatsen. Jeg har god erfaring med de tre balanseøvelsene som er beskrevet nedenfor, «Fot på vrist», «Treet» og «Løper». Du finner flere øvelser i boken Yoga helt enkelt.

Fot på vrist

STILLING

Stå på matten eller på gulvet med hele fotsålene og med litt mellomrom mellom bena. Armene henger ned langs siden av kroppen. Ansiktet er rettet framover. Fest blikket på et fast punkt framfor deg og litt under øyenhøyde.

Strekk armene ut til siden slik at det er en vannrett linje fra fingertupp til fingertupp. Løft høyre fot og plasser høyre tåball på venstre vrist. Forsøk å holde balansen mens du står i stillingen. Lukk deretter øynene og se om du kan holde balansen på samme måte med øynene igjen. Når du lukker øynene flytter du oppmerksomheten inn i kroppen, til magen og området rundt navlen. Stå i stillingen i opptil to minutter.

Kom rolig ut av stillingen og gjør det samme med motsatt ben. Dette er én gang.

REPETISJONER

1–3 ganger på hvert ben og stå opptil 2 minutter på hvert ben for hver gang.

PUST

Pust med din naturlige pust.

OPPMERKSOMHET

Oppmerksomheten er på punktet du har festet blikket på med åpne øyne, og deretter mage- og navleområdet når du har lukkede øyne.

PASS PÅ

Om det er vanskelig å holde balansen kan du stå inntil en vegg, en stol eller lignende slik at du har noe å støtte kroppen til om du blir ustø. Er det fare for at du kan falle bør du rydde unna skarpe og harde gjenstander.

VIRKNING

Øker konsentrasjonen, trener opp balansen i kroppen, styrker ben, ankler og fotmuskulatur.

Treet

STILLING

Stå på matten eller gulvet med hele fotsålene og med samlede ben. Armene henger ned langs siden av kroppen. Ansiktet er rettet framover.

Fest blikket på et fast punkt framfor deg og litt under øyenhøyde. Bøy høyre ben og ta tak i benet, og plasser fotsålen så høyt opp på innsiden av venstre lår som mulig. Tærne peker nedover og kneet peker ut til siden. Er dette vanskelig så start med å plassere fotsålen lengre ned på benet. Hold fast i benet til du holder balansen, deretter strekker du armene ut til siden.
Lukk deretter øynene, plasser oppmerksomheten på magen og navleområdet. Stå litt i stillingen. Kom rolig ut av stillingen og gjør det samme med motsatt ben. Dette er én gang.

REPETISJONER

1–3 ganger på hvert ben. Etter hvert som du trener på stillingen kan du stå opptil 2 minutter på hvert ben.

PUST

Pust med din naturlige pust.

OPPMERKSOMHET

Oppmerksomheten er på punktet du har festet blikket på med åpne øyne og deretter mage- og navleområdet når du har øynene igjen.

PASS PÅ

Vær så rett i kroppen som mulig og jobb med kneet ut til siden. Om det er vanskelig å holde balansen kan du stå inntil en vegg, en stol eller liknende slik at du har noe å støtte kroppen til om du blir ustø.

VIRKNING

Øker konsentrasjonen, trener opp balansen i kroppen, styrker ben, ankler og fotmuskulatur.

Løper

STILLING

Stå på matten eller på gulvet med hele fotsålen og med litt mellomrom mellom bena. Armene henger ned langs siden av kroppen og ansiktet peker fram. Strekk venstre arm oppover hodet. Bøy deg sakte framover mens du strekker venstre arm foran deg og samtidig løfter høyre ben opp bak deg.

Høyre arm strekkes ned langs høyre ben. Kroppen skal være vannrett. Stå i stillingen en stund. Senk benet rolig ned mens du retter deg opp og du strekker armen loddrett opp mot taket før du senker armen ned langs siden av kroppen.

Gjør det samme med motsatt ben og arm. Dette er én gang.

REPETISJONER

1–3 ganger på hvert ben. Etter hvert som du trener på stillingen kan du stå opptil 2 minutter på hvert ben.

PUST

Pust med din naturlige pust.

OPPMERKSOMHET

Oppmerksomheten er på å holde balansen samt strekket i arm, ben og rygg.

PASS PÅ

Forsøk å få til en vannrett linje med benet og kroppen. Hold hoften stabil slik at den ikke vipper opp til siden.

VIRKNING

Øvelsen styrker musklene i ryggen, hofter og ben, og øker balanse- og koordinasjonsevnen.

Innlegget Få bedre balanse med disse tre øvelsene dukket først opp på Forlagsliv.