Statsminister Erna Solberg har gjort som mange andre denne sommeren og lest romanen alle snakker om: Malin Persson Giolitos Størst av alt.
Malin Persson Giolitos Størst av alt har tatt sommer-Norge med storm. I mai og juni er det bare Jo Nesbøs Tørst som har solgt mer av voksenbøker. Da forfatter og poet Øystein Hauge på vegne av nettstedet Litteraturnett spurte partilederne hvilke bøker de akkurat har lest, var også statsminister Erna Solberg bitt av Giolito-basillen. I tillegg til Malin Persson Giolito Størst av alt hadde Erna lest Paul Auster: 4321 og Kaja Nordengen Hjernen er stjernen.
Maja Nordberg – et uskyldig offer eller en kaldblodig morder?
Det er ikke overraskende at statsministeren – eller det norske folket for den del – leser Størst av alt i sommer. Selv om den også ble kåret til fjorårets beste krimroman i Sverige, er Størst av alt nemlig noe langt mer enn en alminnelig krimroman. Historien i romanen er fortalt av Maja Nordberg. Hun er 18 år og sitter tiltalt for en skoleskyting. Spørsmålet er om hun er et uskyldig offer eller en kaldblodig morder.
Dette er en roman som ryster deg som leser, kanskje først og fremst på grunn av kontrasten mellom dramatikken og fortellermåten. Maja forteller reflektert og humoristisk, men på samme tid ungt og naivt om skoleskytingen og rettssaken mot henne. Det er som om «Skam» møter John Grisham.
Strålende kritikker
Sjelden har leserne og anmelderne vært like samstemte, så her er det lett å finne strålende kritikker:
«Størst av alt ble kåret til Årets beste krimroman av Svenska Deckarakademin i 2016. Svært fortjent.» terningkast 6, Vebjørn Rogne, Bok 365
«En utmerket roman» terningkast 5, Fredrik Wandrup, Dagbladet
«Skremmende virkelighetsnær, gysende, medrivende – og overraskende.» terningkast 5, Tom Egeland, VG
«Dette er uten sammenlikning den beste boken jeg har lest hittil i år.» DAST Magazine
«Få bøker har grepet meg så sterkt som de siste sidene av Malin Persson Giolitos Størst av alt.» Stig Larsson, Expressen
«Jeg var hekta etter første side. Jeg leste som om jeg var hypnotisert. Dette er en eksepsjonell roman, en som ligger langt over det som vanligvis utgis i krimsjangeren … et rettssalsdrama om kjærlighet og klasse, liv og død. Og et uforglemmelig portrett av en ung pike.» Ingalill Mossander, Aftonbladet
«Dette er en forferdelig god bok (…) Hver setning er fylt av raseri og et muntlig språk, så knivskarpt, potent og godt uttrykt at få forfattere kommer i nærheten av det samme.» Lotta Olsson, Dagens Nyheter
Ukas dikt «Vår beste dag» er et av de vakreste diktene til Erik Bye. Det konkluderer med et godt, krevende løfte for sommeren: «Dagen i morgen skal bli vår beste dag!»
Erik Bye (1926-2004) var en av vår tids mest folkekjære kulturpersonligheter. Hans dikt, viser og fortellinger er preget av frodighet og raushet, visdom og varhet. Tekstene hans er vakre og velklingende, preget av dyp respekt for mennesket. De er krasse og barske, preget av bekymring og alvorlig sinne over menneskenes uforstand og ødeleggelser. De er kloke og stemningsvare, preget av varme og hjertelag.
«Vår beste dag» er en av Erik Byes mest kjente sanger. Melodien ble laget av Jon Rosslund. Sangen ble utgitt på albumet Støv og stjerner i 2003. Teksten finnes i mange diktantologier. Her er den hentet fra en Ren sommer. Klikker du på filmen under, kan du høre Erik Bye synge sangen selv.
Kom og lytt til lyset når det gryr av dag!
Solen løfter sin trompet mot munnen.
Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag:
Denne dag kan bli vår beste dag.
Stien som vi gikk i går er like ny,
hemmelig som ved vårt første morgengry.
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i dag den kan bli vår beste dag.
Kom og lytt til dypet når vi ror mot land!
Hør maneten stemmer sine strenger.
Løfterik er tonen i et fiskevak:
Denne dag kan bli vår beste dag.
Fjorden vår er like ny og blå og blank.
Blikket ditt er fritt og ryggen like rank!
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i dag – den kan bli vår beste dag.
Kjære lytt til mørket når vår dag er gått.
Natten nynner over fjærne åser.
Mangt har dagen skjenket oss i stort og smått,
mer, kan hende, enn vi har forstått.
Månen over tun og tak er like ny,
men tier stille om vårt neste morgengry!
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i morgen skal bli vår beste dag!
Hjemmelaget syltetøy trenger verken å være vanskelig eller tidkrevende, og det er noe alle kan klare å lage i sitt eget kjøkken. Syltetøy kan lages året rundt av det som er tilgjengelig av bær, frukt eller grønnsaker på det gitte tidspunkt. Ikke trenger du å sette av hele dagen heller: syltetøy kan lages i små porsjoner og det kan være gjort på en halvtime. I Syltetøy året rundt vil du finne spenstige, originale oppskrifter, som bidrar til å blåse liv i tradisjonelle teknikker og gjøre sylting spennende for flere generasjoner.
Nå i sommer smaker det ekstra godt med jordbærsyltetøy med et hint av chili og pepper:
Jordbærsyltetøy med et hint av chili og pepper
Chili i syltetøy er ikke på langt nær så skummelt som det høres ut som. Det er en fortreffelig erstatning for den store hetebølgen som sjelden finner veien til norske somre. Men det bør brukes i moderate mengder, siden selv en liten porsjon kan gi mye hete. Hvor mye chili som brukes er helt opp til deg selv (og den kan eventuelt sløyfes). Her er det brukt akkurat nok til at det kiler litt på tungen og gir det tradisjonelle jordbærsyltetøyet en ny smaksdimensjon.
Til 2 glass trenger du:
550–600 g jordbær
1 mellomstor, middels sterk rød chili (jalapeño eller serrano)
150 g sukker
1 knivsodd nykvernet pepper
saften av ½ sitron
pektin
Fremgangsmåte:
Rens jordbærene, kutt dem i små biter og legg dem i en gryte. Del chilien på langs og skrap ut frøene. Frøene, som er den sterkeste delen på chilien, brukes ikke i syltetøyet. For et sterkere resultat kan én ekstra chili (uten frø) tilsettes.
Kutt chilien i veldig små biter og bland dem med jordbærene i gryten. Tilsett nykvernet pepper. Bland ingrediensene godt sammen slik at chilien blir spredd jevnt utover.
Kok bærene på lav/middels varme til de er myke. Tilsett sukkeret og rør det godt inn.
Tilsett pektin i mengde tilpasset oppskriften og etter fremgangsmåten på posen.
Tilsett sitronsaft. Gi syltetøyet et nytt oppkok og la det koke til det når tykningspunktet.
Sjekk underveis om det er ferdig med en stivelsetest. Hell det ferdige syltetøyet på varme, rene og steriliserte glass.
Forsegl glasset med lokk.
Lag syltetøy av det du har for hånden. Om sommeren er det perfekt å lage syltetøy av deilig norske jordbær. (Foto: Unsplash)
Ken Folletts århundretrilogi er underholdende som en strålende tv-serie og opplysende som en historietime med Frank Aarebrot. Gjør som Knut Arild Hareide og les den i sommer.
Ken Follett er en av verdens mestselgende forfattere. På verdensbasis har han solgt over 150 millioner bøker, og bare her i Norge er det solgt over 1,2 millioner av hans 23 bøker. Mange kjenner Ken Follett bare som spenningsforfatter – for eksempel fra debutromanen Nålen. Likevel er det med de historiske romanene Follett virkelig har funnet sin plass i verdenslitteraturen. Ken Folletts mesterskap ligger i at den historiske bakgrunnen er briljant undersøkt og fremstilt, plottet handlingsmettet og personene rike på følelser og nyanser.
Knut Arild Hareide velger Follett
Da partilederne før sommeren ble spurt av poet og forfatter Øystein Hauge om hva de har lest i det siste, svarte lederen for KrF, Knut Arild Hareide, at han hadde lest århundretrilogien til Ken Follett. Selv om du kanskje ikke deler alle Hareides verdier, bør du i dette tilfelle gjøre som ham. For hvis du velger disse tre bøkene som din sommerlesning, har du underholdning nok for en lang og god ferie. Århundretrilogien er en storslått, fengslende og episk fortelling om global konflikt og personlig drama.
Redaksjonssjef for oversatt skjønnlitteratur Mariann Fugelsø Nilsen og jeg møtte Ken Follett i hans hjem i London i forbindelse med planleggingen av verdenslanseringen av Den evige ilden.
Kennedys sexliv
Jeg har vært så heldig å treffe Ken Follett flere ganger i forbindelse med disse utgivelsene. Da har han fortalt om det enorme research-arbeidet som ligger til grunn for bøkene. Til den siste romanen i trilogien, På grensen til evigheten, var arbeidet ifølge Follett enda mer livfullt og givende enn tidligere. For til forskjell fra de to tidligere bøkene der svært mange av primærkildene var døde, hadde han under research-arbeidet til På grensen til evigheten snakket med svært mange av de levende personene som levde tett inn på de mest berømte historiske skikkelsene.
Han understreket for eksempel at da han skrev om Kennedys seksuelle eskapader, så hadde han selvsagt snakket med flere av dem Kennedy var til sengs med. Kennedy tok godt for seg blant de kvinnelige ansatte i det hvite hus mens Jackie var bortreist, og det gikk ofte gikk litt fort for den stressete presidenten i selve seksualakten – skal vi tro kvinnene Follett har snakket med.
Tre romaner om det 20. århundre
Århundretrilogien består av tre romaner: Kjempenes fall, Vinter over verden og På grensen til evigheten. Gjennom hele trilogien følger vi skjebnene til fem familier, en amerikansk, en russisk, en tysk, en engelsk og en walisisk, mens de gjennomlever det 20. århundre. Det er ikke noe problem å lese bøkene uavhengig av de andre, for det er stadig nye generasjoner vi følger. Likevel gir det størst utbytte å lese dem i kronologisk rekkefølge.
Det tjuende århundre er i sin begynnelse. I Wales fyller Billy tretten år og har sin første arbeidsdag i gruva, som faren og bestefaren før ham. Men det ligger forandring i luften. Mange av gruvearbeiderne er blitt sosialister og ser med beundring på bolsjevikenes opprør i Russland. Her planlegger brødrene Grigori og Lev Peshkov å emigrere til USA, men et mord, en kvinne og en revolusjon gjør at ting ikke går helt som de hadde tenkt.
I London strever det konservative aristokratiet med å holde på sine privilegier. Samtidig er kvinnebevegelsen i fremmarsj, og den vakre lady Maud Fitzherbert er blant dem som kjemper for å få stemmerett. Under slike forhold er krigstrusselen ikke bare et onde. Folket trenger noe å samle seg om. Og mens nye allianser inngås, blir gamle brutt, og Mauds forhold til tyskeren Walter von Ulrich går harde tider i møte. Er deres kjærlighet sterk nok til å overleve en verdenskrig?
Berlin i 1933 er i omveltning. Elleve år gamle Carla von Ulrich sliter med å forstå de interne spenningene i familien, samtidig som Hitler griper makten. Inn i denne uroen dukker hennes mors formidable venn, det tidligere parlamentsmedlemmet Ethel Leckwith opp. Hun har med seg sin sønn, studenten Lloyd som snart vil oppleve nazismens brutale virkelighet på nært hold. Han kommer i kontakt med en gruppe tyskere som er fast bestemt på å motsette seg Hitler – men er de villige til å gå så langt som å forråde sitt eget land?
Denne type mennesker følger Volodja nøye med på. Han er russer med en lys fremtid i Den røde armés etterretningstjeneste. Det verdensomspennende sammenstøt av militær kraft og personlig overbevisning som følger, vil sveipe over dem alle, fra Londons gater til Pearl Harbour, fra Spania til Stalingrad, fra Dresden til Hiroshima. På Cambridge blir Lloyd uimotståelig trukket mot den slående amerikanske sositetsjenta Daisy som representer alt hans venstreorienterte familie forakter. Men Daisy er mer interessert i aristokratiske Boy Fitzherbert – amatørpilot, festløve og ledestjerne i Den britiske fascistunionen.
Men ingenting vil gå som de hadde tenkt i livet, og håpet til en hel verden blir knust av den største og mest grusomme krigen i menneskehetens historie.
Kjøp «På grensen til evigheten» på cappelendamm.no!
Den østtyske læreren Rebecca Hoffmann oppdager at Stasi har spionert på henne i årevis og at en impulsiv handling kommer til å få vidtgående konsekvenser. George Jakes dropper en karriere innen forretningsjus for å jobbe i justisdepartementet under Robert F. Kennedy. Der befinner han seg ikke bare i sentrum av de viktigste hendelsene i kampen for borgerrettigheter, men må også kjempe sin egen, personlige kamp.
Cameron Dewar hopper på en sjanse til å bedrive litt offisiell og uoffisiell spionasje for en sak han tror på, men oppdager snart at verden er et mye farligere sted enn han hadde forestilt seg. Dimka Dvorkijn, en av Nikita Khrusjtsjov unge assistenter, må ta noen krevende beslutninger idet USA og Sovjetunionens kjernefysiske rustningskappløp bringer verden stadig nærmere grensen til total selvutslettelse. Samtidig er hans tvillingsøster Tanja i ferd med å finne sin egen vei som kommer til å bringe henne fra Moskva til Cuba til Praha til Warszawa – og inn i historien.
Dette er av de mest avgjørende epoker i historien. Den enorme politiske, sosiale og økonomiske omveltingene fra 1960-tallet og opp gjennom 80-tallet – med borgerrettighetskampen, politiske mord, massive politiske mønstringer, hippie-tid, Vietnam-krig, Berlin-mur, Kubanske missiler, Watergate, revolusjon – og rock’n roll.
Som en blanding av strålende tv-serie og en historietime med Frank Aarebrot
Ken Follett skriver like underholdende og spennende som Dickens og Dumas. Sagt på en annen måte: å lese århundretrilogien er som en blanding av å se på en strålende tv-serie og være på en historietime med Frank Aarebrot. Du lærer mye og føler samtidig at du er blitt kjent med mange av vår tids mest kjente personligheter. Det mest kanskje mest skremmende ved lesningen er å se historien gjentar seg. Både i første og andre bok er for eksempel uroen på Balkan og i Ukraina utløsende for mye av det som førte til verdenskrigene.
Verdenslansering av ny Follett-roman om Elizabeth I og Maria Stuart
Den 12. september er det verdenslansering for en ny stor historisk roman av Ken Follett.
Bestill den nå på cappelendamm.no!
På norsk vil den hete Den evige ilden.Dramaet utspilles rundt dronningene Elizabeth I og Maria Stuart, og midt i dramaet befinner Englands første hemmelige agent seg. Også dette er en fabelaktig historisk roman der den dramatiske handlingen utspiller seg rundt autentiske personer. Den evige ilden vil komme på norsk samtidig som i USA og før den kommer ut i England.
Ken Folletts århundretrilogi er skrevet med en mesters hånd. Han bringer oss inn i en verden vi trodde vi kjente, men som nå aldri vil bli den samme igjen. La Follett redde sommerlesningen din.
Selma Lønning Aarø har bursdag i dag. Vi feirer henne med å minne om Aarøs kritikerroste roman Hennes løgnaktige ytre som akkurat har kommet i pocketutgave. Den fikk bl.a. terningkast 6 i Dagbladet da den kom ut i fjor høst.
Selma Lønning Aarø har et «mellom-jubileum» i dag, for hun ble født på denne dagen i 1972. Rett før sommeren kom hennes siste roman Hennes løgnaktige ytre ut i pocketutgave. Anmelderne var svært begeistret for den da den kom ut i fjor høst. Maya Troberg Djuve i Dagbladet ga den terningkast seks.
En av våre fremste kvinnelige forfattere
Selma Lønning Aarø kommer fra Stord i Hordaland og har i mange år bodd i Oslo. Hun debuterte i 1995 med Den endelige historien, som var vinner av Cappelens konkurranse for beste debutroman. Aarø har utgitt en rekke bøker i ulike sjangere. Aarø har også redigert tre årganger av Cappelens debutantantologi Signaler– alle med Nils-Øivind Haagensen som medredaktør.
Selma Lønning Aarø er en av våre fremste kvinnelige forfattere. Hennes siste roman «Hennes løgnaktige ytre» handler om Hamsun og en av hans kvinnelige beundrere. Foto: Agnete Brun
Vill ni åka mera? (2003), er blitt betegnet som Aarøs gjennombrudd. Med denne romanen ble hun også nominert til Brageprisen. Siden har hun utgitt en rekke bøker for voksne og barn. Hennes hittil siste roman, Hennes løgnaktige ytre, utkom i 2016 til strålende kritikker. Selma Lønning Aarø har i en årrekke vært spaltist i Dagbladet og Klassekampen. Hun er kjent for sin selvironiske og humoristiske stil.
Hennes løgnaktige ytre er en tragisk, intens og hittil ukjent historie om å være kvinne og kunstner. I april 1897 kunne man lese i Verdens Gang at Knut Hamsun anmeldte forfatteren Anna Munch til politiet og forlangte hennes mentale tilstand undersøkt. Hamsun hevdet at Anna Munch i over ett år hadde skrevet anonymt til hans bekjentskaper, og fremstilt ham som en bedrager og forfører. Hun hadde dessuten i årevis skrevet brev og telegrammer til ham, og har forfulgt ham i utland så vel som innland.
I Hennes løgnaktige ytre skildres det merkelige dramaet mellom Hamsun og Munch. Er Anna Munch en kvinnelig stalker? Eller er hun bare veldig forelsket, nærmest gal? Eller kanskje er det Knut Hamsun selv som har skrevet alle brevene og latt som han er henne? Det er en mangefasettert roman som også vekker et glemt forfatterskap til live. Naturligvis kaster den også nytt lys over norgeshistoriens mest omdiskuterte forfatter: Knut Hamsun.
«Et forbløffende kunstnerportrett»
Hennes løgnaktige ytre fikk mange strålende anmeldelser i fjor høst, her er klipp fra noen av dem:
«Hun belyser tre bemerkelsesverdige skjebner i ei bok som er fascinerende litteraturhistorie, kvinnehistorie, kulturhistorie, og også oslohistorie. Hun skriver et bevegende stykke litteratur om turbulente skriveliv.» Terningkast 6, Maya Troberg Djuve, Dagbladet
«I denne dokumentariske romanen gis en ny fremstilling av mennesket Anna Munch, nydelig skrevet og krevende komponert.» Terningkast 5, Guri Hjeltnes, VG
«Selma Lønning Aarø har skrevet en av høstens mest interessante romaner, der det virkelige, levde livet står sentralt […] resultatet er et forbløffende kunstnerportrett som griper langt utover hovedpersonen.» Terningkast 5, Brita Strand Ragnes, Stavanger Aftenblad.
Ukas dikt er «Du är min renaste tröst» av Karin Boye. Det er et vakkert og sårt kjærlighetsdikt av en av Sveriges mest folkekjære diktere.
Karin Boye (1900–1941) er en av Sveriges mest folkekjære diktere. For et par måneder siden var Ukas dikt hennes mest berømte dikt «Ja visst gör det ont», og «Du är min renaste tröst» er nesten like vakkert:
DU ÄR MIN RENASTE TRÖST
Karin Boye
Du är min renaste tröst,
du är mitt fastaste skydd,
du är det bästa jag har,
ty inget gör ont som du.
Nej, intet gör ont som du.
Du svider som is och eld,
du skär som ett stål min själ –
du är det bästa jag har.
– Konrad! Kan du ikke legge fra deg avisen mens vi spiser i det minste? Susi forsyner seg av de dampende potetene, og sender fatet videre til meg.
– Nei, dette må dere høre! Dette er rett og slett dagens pensum!
En misfornøyd rynke viser seg på Susis ellers glatte panne. Hun balanserer en av Konrads hjemmelagde kålruletter over på tallerkenen sin. Vet det jo. Hjemme hos Konrad gjelder de konradske lover og forordninger, deriblant vertens soleklare rett til høytlesning og belærende foredrag når som helst det måtte passe ham.
– Ja, unge Ambjørnsen bes også lytte nøye. Her er nemlig medisin for det tungsinn han går og bærer på i forbindelse med den pågående utryddelsen av jordens dyrearter.
– Hen? Susi ser forvirret fra meg til Konrad. Hun kjenner Konrads forakt for det kjønnsnøytrale pronomen
La han holde på, tenker jeg. Jeg spiser meg mett, og så går jeg hjem til meg selv. Bare han ikke begynner å synge salmer. Nei. Det er litt for tidlig på kvelden.
Konrad forsetter: -Her meldes det at «Limax flavus», en skapning med det klingende navnet «Bierschnegel» på tysk, nå har vendt tilbake, ikke bare til verden, men til og med til vår egen by og nabolag, etter å ha vært regnet som utdødd i over åtti år. Hen leve, vi utbringer herved en skål, og ber Vårherre ydmykt om tilgivelse for at vi skåler i vin, og ikke i øl!
–Hen? Susi ser forvirret fra meg til Konrad. Hun kjenner Konrads forakt for det kjønnsnøytrale pronomen, tredjeperson entall, som svenskene for lengst har tatt i bruk i grunnskolen.
–Tvekjønnet, sier Konrad fornøyd. –Parer seg med seg selv. Det hele skal være svært romantisk. Herregud, tenk om vi rett og slett kunne ha det på den måten. Hvor mye gråt og jammer kunne vi ikke ha vært spart for. Men hør nå! Ja, legg opp to poteter til meg da, Sus, dette tar ikke lang tid. He, he. Rene novellen, dette her. Tar du notater, Ingvar?
Jeg begraver de moste potetene i kålsaus.
Illustrasjon: Mette Hellenes
Konrad kremter. –Ølsneglen har altså ikke vært observert noe sted på over åtti år. Sist sett i live et sted nordpå i 1935. For lengst erklært utdødd.
–Den heter Kjellersnegl på norsk, sier Susi, og slenger fra seg mobiltelefonen i vinduskarmen. Legger opp to poteter på Konrads tallerken.
–Ja, naturligvis. Det høres jo passe impotent ut. Da heller Bierschnegel med skikkelig trykk på sch. Og som sagt. Borte vekk. Til en beskjeden ung mann ved navn Marco Neiber ankommer vårt kjære Hamburg i den hensikt å legge siste hånd på sitt doktorarbeid om nettopp snegler.
–Er det sant? sier Susi. –Er det han som …
–Ja, sier Konrad triumferende. –Ikke bare er det han som finner den, men hør nå! Samme Neiber er nesten aldeles blakk. Ja, altså omtrent slik det var med studentene i gamledager. I den tiden det tar å ferdigstille sin doktorgrad, ser han seg derfor nødt til å søke et av byens aller billigste overnattingssteder. Hvilket han finner i en av tverrgatene nede ved Reeperbahn. Ja. Sannsynligvis et bitte lite horehus av den sorten vi jo kjenner, og er så glade i her i egnen. Jeg siterer: «En kveld Herr Neiber kommer sent hjem til pensjonatet …» He, he – PENSJONATET, dere! «Ser han til sin store forbauselse et eksemplar av Limax flavus på trappen i inngangspartiet.» Kan dere tenke dere. Han er snegleforsker. Han skal om litt ta doktorgraden sin i dette slimete griseriet. Så kommer han sjanglende hjem etter en fuktig aften nede på Reeperbahn. Og hva oppdager han på trappen til Ludderheimen? Jo. En utdødd snegle. Det er faen ikke til å tro! Konrad smeller triumferende avisen i den hvite duken, og forsyner seg med tre kålruetter og saus.
Vi spiser i taushet. Vi tenker på den tyske ølsneglen. Den som på norsk kalles kjellersnegl.
Jeg snapper avisen. Og ganske riktig. For en gangs skyld har ikke Konrad overdrevet, eller fordreid sannheten til fordel for fortellingens underholdningsverdi. Marco Neiber ankommer byen for å legge siste hånd på sin doktoravhandling om snegler. Og sent en aften, kanskje til og med full som en alke, finner han altså en snegle som alle snegleforskere, inkludert ham selv, har betraktet som utdødd. I «inngangspartiet til det beskjedne pensjonatet». Og ikke nok med det. Oppglødd og glad over dette sensasjonelle funnet, gir han seg til å lete etter Ølsneglen også i andre deler av byen. Og får napp!
–Han har jo faktisk også funnet et eksemplar i en kjeller rett her nede! sier jeg, og merker en gutteaktig iver i min egen stemme. –I en kjeller i Grindelviertel!
–Få se! Konrad river til seg avisen igjen. –Så sannelig!
–Kalles «Bierschnegel» fordi den gjerne var å finne i de gamle bryggerikjellerne her til lands, opplyser Susi, som nå har funnet frem til tysk Wikipedia. –Den lever faktisk på avfall fra selve bryggeprosessen.
Vi spiser i taushet. Vi tenker på den tyske ølsneglen. Den som på norsk kalles kjellersnegl. Og som (igjen ifølge Wikipedia) ikke må forveksles med Boakjølsnegl.
Neivel. Vi merker oss det.
Senere på kvelden vil Konrad ned i husets kjeller under påskudd av å hente opp en flaske Klevenbosch 2002. Susi forsøker å få ham fra det, men han stamper sint med krykkene, og legger i vei nedover de bratte trappene.
Jeg forsiktig etter som en slags skadeskutt verge.
Vi er blitt cirka fem år gamle nå. Vi vil bli de første som finner en «Bierschnegel» i bydelen Eppendorf.
Vi har glemt å undersøke når den samme sneglen har løpetid med seg selv.
Men nei. Det er vel kanskje for tidlig på året. Vi har glemt å undersøke når den samme sneglen har løpetid med seg selv. Den nedstøvede vinflasken finner vi imidlertid lett frem til. Det er ikke så vanskelig å få åpnet den heller. Og selv om vi ikke har noen glass for hånden, smaker de edle dråpene fra fortiden aldeles utmerket. Vi blir fort enige om at årgangsviner i grunnen oftere burde inntas rett fra flasken, gjerne sittende på en sagkrakk i en kjeller. Kommer en snegl av et eller annet slag forbi, er det hyggelig, men det er koselig ellers også. Det går fint an å sitte helt stille i mørket, og lytte til den fjerne motorstøyen, og lyden av egne hjerteslag.
Snart er det dessuten vår tur til å dø ut, det blir vi enige om etter den tredje flasken, men som Konrad sier, i det han kontant river korken ut av den fjerde: –Kanskje bare nesten. Sånn som tilfellet var med Kjellersneglen.
Lurer du på hva du kan lese for barna de første årene? Det er jo ikke alltid lett å følge med under lesestunden. Da kan det være greit med enkle tekster og morsomme illustrasjoner. Under har vi samlet noen passende bøker for barn fra 0 til 5 år.
Hva sier hunden? Og hva sier katten? Hva sier kua? Og hva sier sauen? Klapp den myke pelsen, så hører du det!
Her er det duket for lek og lesing igjen og igjen – og igjen. Dette er to interaktive bøker for de aller minste. Med robust papp kan disse tas i bruk før barnet har fylt ett år. Da kan barnet utforske med hendene, snarere enn lytte til fortellingen. Med ekte dyrelyder og myk pels å stryke på vil dette bli noen gode feriefavoritter for de aller minste. (Begge bøkene er oversatt av Anne Hansen.)
Det finnes jo ikke noe så gøy som bæsj! Et evigvarende klassikertema for alle barn. Her kan barnet lære å telle til ti med mauren Bert, Ekorn-Egil, høna Hanne og mange andre dyr som havner i de underligste situasjoner.
Mauren Bert gjør 1 knøttliten knert. Ekorn-Egil viser 2 stinkende bollefiser. Katten Kåre har 3 lorter på lur– nå er det på tide å gå seg en tur!
Kom, bli med og tell på vers med 1, 2, 3, bæsj! (Oversatt av Anne Hansen)
Sjokolade-Sivert (3-5 år)
En morsom og lett gjenkjennelig vri på historien om Kong Midas, han som ønsket at alt han rørte ved ble til gull! Med rene, uttrykksfulle illustrasjoner formidler forfatter Elna Teigen og illustratør Renate Thor barns umettelige lyst på sjokolade.
Sivert drømmer om sjokolade. Men mamma nekter å kjøpe det i butikken og sier han må vente til lørdag. Sivert tenker: hva om hele verden var laget av sjokolade? Og neste morgen oppdager han at han har fått oppfylt drømmen sin, men er det nødvendigvis bra?
Det er ikke så vanskelig å tenke seg til hva disse to bøkene handler om. Men så er det også nettopp dette de minste vil ha. Varme og gjenkjennelig tekster med koselige, fargerike illustrasjoner – det fenger, og det gir en trygghet hos barnet.
Alex og mamma skal reise med fly. Men først må bagasjen veies, passene deres kontrolleres og etter det må de gjennom sikkerhetskontrollen. Til slutt kan de endelig gå inn i det største flyet Alex noen gang har sett. På flyet får Alex eget sete, sitt eget vindu, eget bord, sitt eget lys og sin egen vifte. Alex prøver alt! Det er gøy å kjøre fly, synes Alex.
I den andre boken har Alex sitt hår har blitt for langt og må klippes. Mamma bestiller en time hos frisøren. Spennende, synes Alex. Men hva slags frisyre vil Alex ha? En nydelig bildebok med humor om første besøk hos frisøren. Begge bøkene er skrevet og illustrert av Anna-Karin Garhamn.
Med korte, lettfattelige setninger og temaer som kjønn og identitet, skjeler forfatter Hilde Matre Larsen til klassikere innenfor brukslitteraturen for de minste. Og illustratør Mari Kanstad Johnsens renskårne, enkle tegninger gir de samme assosiasjonene. Men du vil raskt oppdage at Gutt og Jente later som er noe ganske annet enn 70-tallets pedagogiske bildebøker. Perspektivet er kompromissløst barnlig og alt er mulig for Gutt og Jente. Som å bli til dyrene de kler seg ut som. Eller å låne hverandres hår ved hjelp av saks og lim. Dette er første bok i en serie.
De tre bukkene Bruse er tilbake – og denne gangen begynner de på skolen! Dette er den mestselgende boken i Norge for tiden – og det er ikke rart! Det var en gang tre bukker som het Bukkene Bruse. De hadde fått et brev om at måtte begynne på skolen. «Hvorfor det?» spurte den minste. «Alle må gå på skolen nå for tida», forklarte den største bukken. Så ble de enige om at de kunne prøve for ei uke eller to. Men skolen har fått ny rektor – og det er ikke hvem som helst! Med Bukkene Bruse på badeland og Bukkene Bruse vender tilbake har Bjørn Rørvik og Gry Moursund gitt barna et helt nytt bilde av eventyrets Bukkene Bruse. Og eventyret er langt fra over for de tre bukkene!
Sommer = lesetid. Da er det på tide å lese de nye bøkene som har stått på ventelisten, men du bør også ta deg tid til klassikerne. Her er en guide til bøker du burde ha lest minst én gang i livet.
«Egentlig er det to grunner til at du leser en bok – den ene er at du liker den, den andre er at du gjerne vil kunne si du har lest den,» hevdet den engelske filosofen Bertrand Russel en gang. I dag har jeg laget en liste over klassiske eller tidløse leseopplevelser som har gitt meg de største gledene opp gjennom et langt leseliv. Alle disse gir herlig lesning, og flere av dem kan du også imponere andre med. Bøkene kan du kjøpe i nettbokhandlene.
Med livet foran seg er en fabelaktig barndomsskildring. Den fikk Frankrikes høyeste litterære utmerkelse Gouncourtprisen, og det er den mest solgte og mest leste romanen i Frankrikes historie. Forleggeren Gabi Gleichman har sørget for at den igjen finnes på norsk, og han har presentert den slik: «Med livet foran seg handler om Momo – en foreldreløs arabisk gutt som hverken vet hvor han kommer fra eller hvor gammel han er. Momo tas hånd om av Madame Rosa, en pensjonert jødisk prostituert, som lærer ham alt om livet og det som ligger foran ham. Den makeløst morsomme romanen utspiller seg i Paris-bydelen Belleville, blant horer, transvestitter, halliker og fattige innvandrere. Momos historie fortelles i et rasende tempo, med et vilt språk, rikt på lystige uttrykk og bakvendte formuleringer. Ordene ånder fritt mellom høyt og lavt, mellom filosofiske tanker om livet og panoramiske sveip over tilværelsens elendighet. Uhyre innsiktsfullt skildres en verden av rusmisbruk, rasisme, prostitusjon, elendighet og segregasjon. Bokas bilde av livet på bunnen av det franske samfunnet er mer aktuelt enn noensinne.»
DEN ULTIMATE KJÆRLIGHETSROMANEN?
Erich Maria Remarque: Tre kamerater. Oversatt av Birgit Gjernes
Tre kamerater er en klassisk kjærlighetsroman og en historie om tre unge kamerater. Den gjorde enormt inntrykk på meg da jeg gikk på gymnaset, da kameratgjengen var nesten alt og kjærligheten et fyrtårn i det fjerne. Handlingen begynner i etterkrigstidens Berlin i 1920-årene. Livslysten er i ferd med å vende tilbake, og kulturlivet blomstrer. Samtidig øker inflasjonen, og pengene blir stadig mindre og mindre verdt. Nød og uro vokser fram. Tre unge kamerater forsøker å skape seg et nytt eksistensgrunnlag gjennom å drive et bilverksted. De deler kjærligheten til verkstedets stolthet, racerbilen Karl. Når kvinnen Pat entrer scenen, blir forholdet deres satt på prøve.
Ja, denne romanen gjorde voldsomt inntrykk da jeg var ung, men jeg er helt sikker på at den passer like godt i moden alder og for både kvinner og menn.
Hvis jeg blir spurt om hva som er tidenes beste roman, så svarer jeg som mange andre: Brødrene Karamasov. Det er en mangefasettert idéroman, en mesterlig psykologisk roman og ikke minst er den kanskje tidenes beste krimroman med fire brødre mistenkt for fadermord. Dette er en roman som handler om de viktigste eksistensielle problemene: Det ondes problem, frihetens vesen og menneskets troslengsel. Samtidig er handlingen godt forankret i en sosial virkelighet: et svært fargerikt russisk miljø. Ryggesløse kvinner, hellige menn, onde godseiere og sågar djevelen selv befolker persongalleriet.
Det høres kanskje tungt ut, men dette er altså også en kriminalroman og en kjærlighetsroman. Hvis du ikke har lest Brødrene Karamasov, så er det på høy tid nå i sommer.
Brødrene Løvehjerte kom ut da jeg var 15 år, og min storebror var den gang som nå en av mine nærmeste. Så også her var det full identifikasjon med hovedpersonene. Den gang var også verdikampen mer voldsom enn nå, og brødrene Gørvell var også svært opptatt av å slåss mot det onde, og forstod at alle valg var viktige. Man måtte for hver pris unngå å være feig eller velge feil side, for hvem vil være en liten lort: ”Ja, våger du det ikke nå, tenkte jeg, da er du en liten lort og blir aldri annet enn en liten lort.”
Gjennom årene har vi lest Brødrene Løvehjerte mange ganger hjemme hos oss for de forskjellige barna. Som regel gråter vi voksne mer enn barna. Sommerens høytlesning for hele familien!
Albert Camus: Den fremmede. Oversatt av Karin Holter
Den fremmede var mitt første møte med eksistensialismen, og den ble en epokegjørende roman for meg. Allerede første setningen skaper den helt spesielle fremmedgjortheten: ”I dag døde mor. Eller var det i går, det er jeg ikke riktig sikker på.” På samme underlige, fremmedgjorte måte tar Mersault livet av en person på en strand og følger siden uinteressert med i sin egen rettssak. Camus var den som inspirerte meg til tittelen på mellomfagsoppgaven i litteraturvitenskap: ”En fremmedgjort helt i en meningsløs verden.”
Jeg har lest Den fremmede mange ganger, og den gjør garantert et sterkt inntrykk på deg.
Renhetens pris var det kjæresten min som fikk meg til å lese på midten av nittitallet, og den ble umiddelbart en av mine favorittromaner. Dette er Bergljot Hobæk Haffs aller sterkeste roman. Den handler om den spanske munken Desiderus som er geistlig og inkvisitor på 1500-tallet. Han forteller om et av sine første oppdrag i Inkvisisjonens tjeneste, da han som ung mann var besatt av tanken om å fremme Guds sak, om nødvendig med de mest bestialske midler. Saken dreier seg om den unge nonnen Beatrize som er mistenkt for å ha født Djevelens barn.
Dette er en historie om forbudt kjærlighet, forbytting av barn, om fødsler i dølgsmål, dystre slott og onde mødre. En glemt skatt!
Flere av Hemingways noveller er noe av det jeg setter aller høyest innenfor litteraturen, men som romanelsker er det Og solen går sin gang som er mitt Hemingway-valg. Nå i en tid da ungdomsarbeidsløsheten stiger voldsomt i Europa, får denne romanen om «den fortapte generasjon» ny aktualitet. Her handler det om amerikanere som mistet sin ungdomstid under den første verdenskrigen: Lady Brett Ashley og reporteren Jacob Barnes møter hverandre i Paris i 1920-årene. De tilhører en gruppe journalister, kunstnere og bohemer som tilsynelatende lever et sorgløst og muntert liv. Men bare tilsynelatende.
KUNSTEN Å GÅ TIL GRUNNE
Tom Kristensen: HærverkOversatt av Johan Fredrik Grøgaard
Hvilke destruktive krefter er det som driver mennesker til bunns. Denne rystende, danske klassikeren kom
i ny pocketutgave i forfjor. Den er mange regnet som tidenes beste danske roman. Vi er i København i 20-årene. Ole Jastrau er journalist, en radikal litterat hvis tilværelse styres mellom hjemmet, avisredaksjonen og byens barer. Han har kone og barn, men beslutter seg for å gå i hundene og lykkes. I en tåke av jazz, erotikk og alkohol skjener han vekk fra all deltagelse i verdens skjeve gang. En rystende og skremmende roman!
Finn Alnæs debuterte med Koloss som ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Også her handler det om kolossale følelser, og jeg ble nærmest slått i bakken av kjempen Brage Bragessons fortelling om sitt eget liv. Det er en febrilsk skjønnhet over fortellingen og Brages pasjoner. Jeg har selv forsøkt (uten å lykkes) å kopiere Brages kjempeløft der han ønsker å bevise sin kjærlighet ved å flytte en kjempestein på fjellet. En norsk romanskatt som er i ferd med å bli glemt!
Den het En emigrant krysser sine ord og kom ut som bok hos Aschehoug i 1990. Jeg brukte omtrent tre år på å nærlese Det svundne er en drøm, så man kan trygt si at Sandemose har stått mitt hjerte nær. Etter tretti år vender John Torson tilbake til Norge, på spor etter sin ungdoms kjærlighet og sin tapte barndom. Han erfarer at det svundne dukker opp igjen – med skjebnesvangre konsekvenser. Det var i denne romanen Sandemose skrev: «Mord og kjærlighet er det eneste som er verd å skrive om». Og her er det masse av begge deler. En av norsk litteraturs beste romaner!
Ellen Marie og Margrethe Miljeteig kjennetegnes av små, rare dyr med stor personlighet, lekent design, en sans for naturlige materialer (ull, skinn og treverk) og et stort spenn i type prosjekter. #sostrenemiljeteig er verdt å legge merke til på Instagram.
Søstrene Miljeteig fra Romerike har drevet med kreative prosjekter sammen hele livet, og for fire år siden startet de opp den lille bedriften sin med blogg og nettbutikk. Ønsket var naturlig nok å dele de kreative prosjektene med flere interesserte der ute; tips, triks, oppskrifter og ideer. Nå har de fått babydilla!
Hva er deres beste tips til dem som ønsker å følge drømmen og starte noe eget?
– Dette er en hobby som vi driver med ved siden av to fulltidsjobber, så for oss er det viktigst å drive med noe vi synes er gøy, og noe vi kan kose oss med sammen. Det er ganske tidkrevende å skrive bok, drive blogg og nettbutikk ved siden av jobb, forteller lillesøster og journalist Margrethe.
Det er klart at du blir ikke god på noe med mindre man tør å feile ganske mye.
– Hvis vi hadde tatt med alle kvitteringene for hobby-investeringene våre i regnskapet, så hadde nok regnskapsføreren ristet på hodet og klappet oss trøstende på skulderen. Med andre ord: Dette gjør vi fordi det er gøy! kompletterer storesøster Ellen Marie, som er utdannet innen markedsføring og design.
ALLTID NYE PROSJEKTER PÅ GANG:–Det er veldig spennende å se bamsene våre og tilbehøret ta form i en bok, sier søstrene Miljeteig. Babydilla er i salg i slutten av august.
På nettbutikken har de testet ut en haug av prosjekter og solgt alt fra terrariumssett og til håndsydde notatbøker. Til høsten er de også klare med sin aller første hobbybok, Babydilla. En som får mye av æren for at de har kommet dit, er mormor.
– Vår utrolig dyktige mormor har inspirert oss mye. Hun kan strikke gensere og sokker i rekordtempo, og sammen med vår morfar har hun verdens flotteste hage med blant annet over 60 forskjellige rhododendron og mange titalls typer sjeldne blåveis. Og de har egen Instagram-konto i en alder av 80 år.
Og skal man bli skikkelig god på det man brenner for, så må det feiles. Derfor har Ellen Marie og Margrethe hver sin bortgjemte kasse som de kaller de glemte prosjekters kirkegård.
– Der kan vi se at det har vært en læringsprosess. Hvis vi blir litt for kjepphøye på noe, kan vi bare ta en titt i den, understreker søstrene.
Fra storbyer til norsk natur
BABYDILLA: Kosedyr, tepper, smokkesnorer og mye annet tilbehør. Mye av dette finner du i boka til søstrene Miljeteig.
Hvorfor ble det akkurat prosjekter til de aller minste, da?
– I januar 2016 ble Ellen-Marie mamma til lille Christoffer, og jeg ble tante for første gang. Sammen begynte vi å pønske på store og små prosjekter til barnerommet. Det åpnet seg en helt ny sjanger av endeløse hobbymuligheter, og superinspirerte og ivrige begynte vi å lage masse til denne nye verdensborgeren. Det resulterte i flere nye kosedyr, tepper, smokkesnorer og annet tilbehør. Mye av dette finner du i den nye boka vår!
Søstrene Miljeteig har som regel mange forskjellige prosjekter på gang samtidig, og må teste noe nytt hele tiden. Her går det i alt fra søm, strikking og hekling, til skinnarbeid, papir, illustrasjon, brodering, veving, redesign, trykk og fotografering. I sommer skal de kanskje slappe av. Ny inspirasjonen blir det i alle fall.
– Vi liker å reise til utenlandske storbyer, så vel som ut i norsk skog og mark for å hente inspirasjon. Kule folk vi ser på gata kan inspirere oss til å sette i gang med et nytt prosjekt når vi kommer hjem. Vi følger også med på trender hos utenlandske profiler på Instagram og Pinterest, sier Ellen-Marie.
SOMMERKOS: I 2016 ble Ellen-Marie (t.h.) mamma til lille Christoffer, og Margrethe ble tante for første gang. Dermed kom også ideene om store og små prosjekter til barnerommet. Foto: Privat
Fem kjappe med hobbysøstrene:
Sy, hekle, strikke … er det noe dere ikke kan?
– He-he! Gjennom årenes løp har vi lært oss mange forskjellige teknikker og sjangere, men det er fortsatt flere ting vi har lyst til å lære oss. Og det er ingen hemmelighet at man lærer ved å prøve og feile – det er det vi gjør også. Vi har jo blant annet skrevet et lengre innlegg om hvordan man kan mislykkes med betong-støping (alt gikk nemlig galt).
Hvordan blir det å gi ut sin aller første bok?
– Det blir veldig stas. Vi har laget kreative ting sammen hele livet – og vi er fascinert av rare, morsomme og annerledes kosedyr med stor personlighet. Det er veldig spennende å se bamsene våre og tilbehøret ta form i en bok.
Til de som ikke helt tør å sette i gang med strikkingen, heklingen … hva vil dere si til dem?
– Alle kan få det til, og du trenger ikke å begynne med de vanskeligste prosjektene. Sett deg små mål, og lær deg ting steg for steg. Vi er opptatt av at alle skal få det til, og i Babydilla har vi underveisbilder til alle prosjektene slik at du skal kunne følge oppskriftene enkelt. I tillegg har vi en egen guide bakerst der du kan lære å strikke, hekle og sy. Dessuten mener vi at ingen håndlagde ting skal være like – det er sjarmerende at du setter ditt eget preg på prosjektene.
Hva ønsker dere at folk som følger dere i sosiale medier skal sitte igjen med?
– Vi ønsker å inspirere andre til å lage ting selv og prøve nye hobbyer. Vi vil senke terskelen så flere tør å prøve ut nye teknikker, materialer og ideer.
Hva skal dere i sommer?
– I sommer skal vi pønske ut nye kreative prosjekter sammen, og vi har planer om å lære oss et par nye teknikker. Vi skal ta med oss den lille tassen og den lille cocker spanielen vår ut i sola, og det blir piknik med nye hobbyprosjekter. I tillegg blir det noen turer for å hente ny inspirasjon og kanskje slappe av litt.
I dag har Vigdis Hjorth bursdag. I en årrekke har hun vært regnet som en av våre største forfattere. Arv og miljø er hennes største leser- og kritiker-suksess. Den kom i pocketutgave nå til sommeren.
Vigdis Hjorth er født i 1959. Hun vokste opp i Oslo, er cand.mag. med fagene idéhistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap. Debuten skjedde i 1983 med barneboken Pelle-Ragnar i den gule gården. Den fikk hun Norsk kulturråds debutantpris for. For sin andre bok, Jørgen + Anne er sant, fikk hun Kritikerprisen. Gjennombruddet som forfatter for voksne kom med romanen Drama med Hilde (1987).
En uredd forfatter
Vigdis Hjorths store gjennombruddet kom med «Arv og miljø» (2016), som ble både kritikerfavoritt og en stor salgssuksess.
Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Om bare (2001) til én av de viktigste romanene fra de siste 25 årene. Hjorth skriver eksistensielle bøker om menneskers vilkår og livsvalg, og har et skarpt blikk for aktuelle temaer i samtiden. Med Hjulskift (2007), Snakk til meg (2010), Tredve dager i Sandefjord (2011), Leve posthornet! (2012) og Et norsk hus (2014) har hun markert seg sterkt som en uredd politisk forfatter. Det store gjennombruddet kom med Arv og miljø (2016), som ble både kritikerfavoritt og en stor salgssuksess.
Brages hederspris og en rekke andre priser
Vigdis Hjorth ble tildelt Gyldendalprisen i 2011 for sitt samlede forfatterskap og Kritikerprisen 2012 for Leve posthornet! Romanen ble også dramatisert og ble en suksess for Riksteateret. I 2014 fikk hun Amalie Skram-prisen og Brages Hederspris, i 2015 Aschehougprisen. For Arv og miljø ble Hjorth nominert til Ungdommens Kritikerpris og P2-lytternes romanpris. Hun vant Bokhandlerprisen 2016, Kritikerprisen 2016 og er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Våren 2017 var hun Festspilldikter i Bergen.
Arv og miljø
Kjøp «Arv og miljø» på cappelendamm.no!
Arv og miljø ble Vigdis Hjorths store gjennombrudd hos det store lesende publikum. Handlingen kretser rundt et arveoppgjør. Kjernen i arveoppgjøret er fordelingen av to sommerhytter som ligger ved siden av hverandre på Hvaler i Østfold. Det er et barndoms sted, som alle har et forhold til. To døtre har tatt seg av stedet og foreldrene i mange år. De skal arve hyttene. Men så er det altså to barn til, som delvis har brutt med familien. Hvorfor melder de seg nå på i arvetvisten?
Under samtalen om arv løper en annen beretning, som setter voldsomme krefter i sving. Hovedpersonen Bergljot erfarer at det skal mot til for å uttrykke sin versjon av familiehistorien. Men bare gjennom å ta sine egne opplevelser på alvor og å prøve å sette ord på dem, er det mulig å komme videre.
Kritikerjubel
Arv og miljø ble en stor kritikerfavoritt. Den fikk Bokhandlerprisen og Kritikerprisen og er også nominert gil Nordisk Råds Litteraturpris. Her er noen klipp fra kritikerhyllesten:
«Vigdis Hjorth gjør livet mindre ensomt med bøkene sine.» Terningkast 6, Silje M. Stavrum Norevik, Bergens Tidende
«rasende og klok, skjelvende og stringent (…) en glitrende roman.» Anne Cahtrine Straume, NRK
« skrevet med hjerteblod og energi. Romanen er et foreløpig høydepunkt i et forfatterskap som blir stadig mer aktuelt.» Astrid Fosvold, Vårt Land
«Hjorths forfatterskap vil bli stående som referanseverk for å forstå nære relasjoner mellom mennesker omkring årtusenskiftet.» Tom Egil Hverven, Klassekampen
Ønsker du å feire Vigdis Hjorths bursdag, bør du lese en av hennes romaner.
I sommer foreligger en ny utgave av Astrid Lindgrens populære fortellinger fra sommerøya Saltkråkan, med Ilon Wiklands originalillustrasjoner og i Jo Giæver Tenfjords oversettelse. Vi på Saltkråkanvar opprinnelig en populær svensk TV-serie, skapt av Olle Hellbom og Astrid Lindgren. Saltkråkan-historiene er de eneste Astrid Lindgren skrev spesielt for tv. Serien ble spilt inn i 1963, mens boken kom ut for første gang i 1964.
Den ny utgaven av boken Vi på Saltkråkan som nå foreligger, har beholdt Ilon Wiklands originalillustrasjoner. Boken er oversatt av Jo Giæver Tenfjord.
Alle elsket Tjorven og Båtsman
Hovedpersonen i fortellingene fra Saltkråkan er Tjorven. Tjorven bor på sommerøya Saltkråkan i Stockholms skjærgård sammen med familien sin og hunden Båtsmann. Hver sommer kommer familien Melkersson til øya, som blant annet består av farbror Melker, Pelle og storesøster Malin. Tjorven blir godt kjent med familien og mange morsomme situasjoner oppstår.
Bilde fra TV-serien Vi på Saltkråkan, som mange husker med stor glede. Her ser vi Pelle, Skrållan, Tjorven og Båtsmann på brygga. I bakgrunnen farbror Melker.
Opprinnelig TV-serie
Opprinnelig var Vi på Saltkråkan en svært populær svensk TV-serie, som også ble sendt på norsk TV. Bak serien sto Olle Hellbom og Astrid Lindgren. Serien ble første gang sendt i 1964. Boken kom året etter. Serien ble flere ganger sendt i reprise. I 1968 ble den klippet om og utgitt som spillefilm. Det ble også produsert fire separate spillefilmer: Tjorven, Båtsman og Moses (1964), Tjorven og Skrållan (1965), Tjorven og Mysak (1965) og Skrållan, Ruskprick og Knorrhane (1967). Disse ble i sin tur slått sammen og vist som TV-serie i 1977 under tittelen Så går det till på Saltkråkan.
«Snickargården», huset der familien Melkersson bodde.
Ukas dikt er «Jeg hadde tenkt» av Rudolf Nilsen. Sommeren kan også handle om å treffe igjen gamle kjente…
Rudolf Nilsen (1901–1929) var kjent for sin arbeiderklassediktning. Han debuterte i 1925 med diktsamlingen På stengrunn, og rakk kun å utgi denne og På gjensyn i 1926 før han døde 28 år gammel. Hans mest kjente dikt er kanskje «Revolusjonens røst» og «Nr 13». «Jeg hadde tenkt» ble gitt ut første gang i samlingen Hverdagen som kom ut rett etter Nilsens død. Mange kjenner det kanskje også fra visegruppen Ballades storhetstid. Så du kan også høre diktet under teksten i Jon Arne Corell og Kari Svendsens versjon.
JEG HADDE TENKT –
Jeg hadde sett dig lenge, der du kom
for alltid vet jeg det når du er nær –
og hadde tenkt å hilse lett og koldt,
fordi jeg ennu har dig altfor kjær.
Slik vilde jeg forsvare mig med kulde
og også verge dig på samme vis,
så alle våre nye drømme skulde
som sene blomster visne inn i is.
Jeg hadde tenkt… Men da du stanset
med dette hemmelige gode blikk
og dette fjerne smil, jeg vet så meget om –
da skjønte jeg at planen ikke gikk.
Jeg tok din hånd og følte fra dens flate
et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi
bestandig brukte i en folksom gate
den gang da ennu intet var forbi.
I dag er en av landets fremste sakprosaforfattere, Tore Rem, 50 år. Hos det lesende publikum er han særlig kjent for tobindsbiografien om Jens Bjørneboe og flere bøker om Knut Hamsun.
Tore Rem er professor i engelskspråklig litteratur ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, Universitetet i Oslo. Han har en doktorgrad fra Universitetet i Oxford, der han tidligere har vært ansatt som forsker (ved colleget Christ Church, 1996-2001) og har holdt et gjesteprofessorat (St. Catherine’s College, 2013).
Tore Rem er forfatter av en rekke sakprosabøker. Den kritikerroste tobindsbiografi om Jens Bjørneboe ble gjennombruddet hos det store publikummet. Knapt noen annen norsk forfatter har vært så myteomspunnet, og Rem maktet å fremstille Bjørneboe på en helhetlig og balansert måte. Første bind av Bjørneboe-biografien, Sin egen herre, som tar for seg årene 1920-59, kom ut i 2009, og året etter fulgte Født til frihet, som omhandler perioden 1959-76. I 2010 kom en forkortet utgave ut av de to bøkene ut i ett bind.
Bjørneboe-biografien fikk mange strålende anmeldelser bl.a. skrev Terje Stemland i Aftenposten: «Et vell av lesesnacks! … den mest fyllestgjørende Bjørneboe-biografien som trolig vil bli skrevet noen gang.»
I 2014 ga Tore Rem ut bok om Knut Hamsuns møte med Hitler. Den het Knut Hamsun. Reisen til Hitler, og den fikk Kritikerprisen for årets beste sakprosabok for voksne. Boka er solgt til en rekke land, og er foreløpig ute på dansk og svensk. Anmelderne var igjen euforiske som for eksempel VGs anmelder Jon Rydne. Han ga boken terningkast 6 og skrev:
«Det krever sin mann – eller rettere sin penn – å skrive godt om Hamsun – mannen som uansett holdninger var en trollmann med språket og stadig trollbinder lesere verden over med sine bøker. Men Tore Rem makter det. Reisen til Hitler er en nytelse å lese – her er nær historie levendegjort med sitrende nerve og brennende engasjement.»
Ibsen-forsker
Tore Rem er også Ibsen-forsker, og har blant annet vært rådsleder for Senter for Ibsen-Studier, Universitetet i Oslo. Han er hovedredaktør for den nye Penguin Classics-utgaven av Henrik Ibsens samfunnsdramatikk (2014-), og sammen med historikeren Narve Fulsås arbeider han på en stor engelskpråklig studie av hvordan Ibsen inntok verdensdramatikken, Becoming Ibsen.
Doktorgrad om Charles Dickens
Tore Rem tok doktorgraden på Universitetet i Oxford med en avhandling om Charles Dickens. Han har gitt ut en rekke andre bøker blant annet: Dickens, Melodrama and the Parodic Imagination (2002), Forfatterens strategier. Alexander Kielland og hans krets (2002), Bokhistorie (2003), Henry Gibson/Henrik Ibsen. Den provinsielle verdensdikteren (2006) og Jens Bjørneboe. Brev i utvalg (2006), i tillegg til en stor mengde artikler og essays. Han har også vært medforfatter for Tekst og historie. Å lese tekster historisk (2008) og rapporten Hva skal vi med humaniora? (2014).
For øvrig har Rem virket som kritiker og skribent, særlig i Dagbladet, Morgenbladet og Aftenposten. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.
Gratulerer med dagen Tore Rem. Vi venter i spenning på din nye bok om Kong Olav V!
KLAR FOR EN GLADERE TARM? Prebiotisk mat styrker immunforsvaret, du vil få en mer velfungerende mage og det blir lettere å holde vekten. Prøv oppskriften på løvetannsalat lenger ned i teksten.
Trenger du flere bøker om tarmen? Jeg er i alle fall veldig glad for at forlaget gir ut Mat for glade tarmer denne høsten. Den er utrolig nyttig og samtidig veldig enkel å følge. Her er det masse tips å plukke opp – både om hvordan tarmen fungerer, men ikke minst hvilke råvarer som har et høyt innhold av prebiotika. Her får du oppskriften på prebiotisk løvetannsalat (se lenger ned i teksten), men først en kjapp innføring i forskjellen mellom probiotika versus prebiotika.
Probiotika vs. prebiotika
Du har muligens hørt om probiotika og lurer kanskje på om det er det samme som prebiotika. Svaret er nei. De to virker på samme område, med på ulik måte. Probiotika er et kosttilskudd som inneholder levende tarmbakterier som forbedrer fordøyelsen og styrker immunforsvaret, spesielt etter behandling med antibiotika. Biola yoghurt, for eksempel, inneholder probiotika. Probiotika tilfører med andre ord sunne tarmbakterier.
Prebiotika gir næring til de gode bakteriene vi allerede har i tarmen. Prebiotika fungerer som «mat» for disse og kan avhjelpe flere kroniske fordøyelsessykdommer eller inflammatorisk tarmsykdom, og gi et bredt spekter av helsemessige fordeler til en ellers frisk person. Prebiotika kan du med fordel innta sammen med probiotika.
Visste du at løvetannen stort sett vokser overalt der den har god tilgang på sol? Løvetannen blomstrer fra april til juli.
Prebiotisk løvetannsalat
2 PORSJONER:
2 ss persille, skylt og hakket
3 ss olivenolje
2 ss presset sitronsaft
1 fedd knust hvitløk
2 håndfuller løvetannblader
2 håndfuller ruccola
2 håndfuller friske spinatblader
2 ss hakkede soltørkede tomater
100 g kokte edamamebønner (også kalt soyabønner)
salt og pepper
GRØNT OG GODT: Løvetannbladene skal være nye og friske. Hvis du ikke kan få tak i friske løvetannblader, kan du bruke spisskål eller ramsløk i stedet.
Slik gjør du:
Bland olivenolje, sitronsaft, persille og hvitløk og smak det til med salt og pepper. Skyll ruccola og løvetann og spinatblader. Riv dem i mindre biter. Ha alle ingrediensene sammen med dressingen i en bolle. Vend salaten og server.
Mat for glade tarmer er oversatt fra dansk til norsk ved Mette-Cathrine Jahr.
Ukas dikt er «Det er den draumen» av Olav H. Hauge. Det er ett av de diktene som er blitt en del av vårt felleseie.
Olav H. Hauge (1908 – 1994) er en våre mest leste og siterte diktere. Flere av hans dikt som for eksempel «Det er den draumen» er blitt en del av vårt felleseie. Det er et dikt som alle kjenner seg igjen i, og som det nesten kan føles som en klisjé å sitere fra. Og likevel er det så rent og vakkert at det har en naturlig plass i Ukas dikt. Det kom ut i samlingen Dropar i austavind fra 1966.
DET ER DEN DRAUMEN
Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.
FORSVINNINGEN I SKRIM-FJELLET: Gutten og fjellet har også en sidehistorie. Den handler om en liten gutt som forsvant i det samme fjellområdet i 1894. – Gutten het Hans Torske og var omtrent like gammel som min sønn da han forsvant, forteller Ekelund.
– Gutten og fjellet er et forsøk på å gjenopplive friluftslitteraturen slik den ble skrevet før, på 1950- og 60-tallet, den gang forfatterne ikke bare hadde blikket rettet mot seg selv, men mot naturen, landskapet og omgivelsene, slik de så og opplevde dem, sier forfatter Torbjørn Ekelund.
I boka The last child in the woods hevder forfatteren Richard Louv at dagens amerikanske barn lider av det han kaller en «nature-deficit disorder». De har mistet kontakten med den naturlige verden, hevder Louv, og dette tapet fører til fremmedgjøring. Fremtiden tilhører de natur-smarte, de som utvikler en dypere forståelse for naturen og de store sammenhengene i det naturlige miljøet som omgir oss. Jo mer teknologi vi omgir oss med, desto mer natur trenger vi.
Louv bruker sine egne barn som eksempel. De vokste opp i det samme huset som han selv vokste opp i. Huset ligger i kanten av en skog, og da Louv var barn tilbrakte han all sin tid i denne skogen. Han hadde ingen teoretisk kunnskap om den, han ble kjent med skogen og alle dens innbyggere gjennom å være i den og tilbringe tid der. Med sønnene hans er det motsatt. Deres kunnskap om naturen er tilegnet på skolebenken og gjennom internett. De kan alt om klimakrisen, skriver Louv, de har full oversikt over den globale oppvarmingen og issmeltingen på polene. Men de kan ingenting om skogen bak huset, ganske enkelt fordi det aldri har falt dem inn å tilbringe tid der.
Jo mer teknologi vi omgir oss med, desto mer natur trenger vi.
ET (NATURLIG) ANSVAR: Gutten og fjellet er en fortelling om det moderne menneskets forhold til naturen, og om det ansvaret man som foreldre har for å introdusere barna for de tingene som fortsatt er ville og opprinnelige på denne planeten, upåvirket av mennesker.
Det er alltid fristende å sammenligne noen andres oppvekst med ens egen. Det er muligens en øvelse man bør være litt forsiktig med, først og fremst fordi det er skremmende enkelt å idyllisere sistnevnte og å være kritisk til førstnevnte. Selv den greske filosofen Platon klaget over at ungdommen var lat og slapp og bare lå inne og dro seg – og dette var som kjent cirka 400 år før Kristus. Men likevel. At mange barn i dag vokser opp med større avstand til naturen enn tidligere, og at den typen naturkunnskap som er tilegnet gjennom praktisk erfaring blir stadig mindre, det er det liten tvil om.
Hva tenkte sønnen min på?
I sommer var jeg på en oppdagelsesreise sammen med sønnen min, som er syv år, og denne oppdagelsesreisen har blitt til boka Gutten og fjellet. Vi gikk i et lite, øde fjellområde, bare han og jeg. Vi bar med oss alt vi trengte. Telt og sovepose, tunge sekker fulle av proviant. Terrenget var kupert og været var dårlig. Mørke skyer drev over himmelen. Sønnen min gikk foran og jeg gikk bak. Når han var i godt slag, undersøkte han alt han passerte. La stein på varder, hoppet over bekker og balanserte på eldgamle tømmerstokker. Han pratet konstant. En jevn strøm av innfall og tanker dukket opp, han var den levendegjorte stream of conciousness gjennom villmarka. Så ble han stille. Vi gikk lenge uten at noen av oss sa noe. Oppover og nedover. Over blankskurte fjell og gjennom tette, fuktige underskoger. Jeg tenkte på mine ting, men hva tenkte sønnen min på?
De kan alt om klimakrisen, skriver Louv om sine sønner, de har full oversikt over den globale oppvarmingen og issmeltingen på polene. Men de kan ingenting om skogen bak huset.
OPPLEVELSEN I SENTRUM: Gjennom dette landskapet gikk en gutt som nettopp var ferdig med første klasse, som var vokst opp i utkanten av en stor by, omgitt av butikker og lekeplasser og venner.
Hva foregikk oppe i hodet hans?
Visste han hvor langt han hadde gått?
Visste han hvor langt vi hadde igjen før vi skulle slå leir?
Det er ikke godt å si. Fornemmelsen for tid opphører når man er omgitt av en natur som ikke inneholder innslag av noe menneskeskapt, bortsett fra opptråkkede stier og gamle skilt som har stått der så lenge at de har antatt samme farge og tekstur som omgivelsene rundt. Skiltene så ut som de alltid hadde stått der, som om de var etterlatt der etter siste istid, sammen med grus og sand og store, kantede steiner.
Gjennom dette landskapet gikk en gutt som nettopp var ferdig med første klasse, som var vokst opp i utkanten av en stor by, omgitt av butikker og lekeplasser og venner, for lengst tilvendt en tilværelse der nesten alle dager er planlagt i detalj og der alt er tilrettelagt for den typen selvrealisering som noen har bestemt at er den riktigste. Nå gikk han gjennom en natur som forholdt seg grunnleggende likegyldig til at han i det hele tatt var der. Som ikke tilrettela for noe som helst. Som overhodet ikke brydde seg om ham. Han visste ikke hvor han var. Han visste ikke hvor han skulle. Han hadde ingen forutsetninger for å bedømme hva han kom til å møte underveis eller hva som ville kreves av ham bak neste bakketopp.
Jeg tenkte at han akkurat nå erfarer noe han ennå ikke vet hva er eller som han ennå kan sette ord på, men som vil være verdifullt for ham resten av hans liv.
Sønnen min gikk foran og jeg gikk bak og jeg tenkte at han akkurat nå erfarer noe han ennå ikke vet hva er eller som han ennå kan sette ord på, men som vil være verdifullt for ham resten av hans liv. For første gang aner det ham hvor altomfattende naturen er, hvor upåvirkelig og indifferent den er, at han selv inngår i en stor sammenheng, som en liten del av den, for en veldig kort stund, og at han må bruke den tiden til å bli kjent med naturen, behandle den med respekt, og bidra til å bevare den fordi den utgjør betingelsen for hans eget og alle andre skapningers liv.
SAMMEN I TELTET: Jeg tenkte på mine ting, men hva tenkte sønnen min på?
Det var akkurat denne erfaringen jeg så gjerne ville gi ham, men jeg kunne ikke si det høyt, det ville vært direkte latterlig, og kanskje ville det ødelagt alt, for det er ikke noe man kan bli fortalt av en voksen eller lære på skolen, men en dyp, vedvarende følelse av sammenheng som bare kan vekkes gjennom selv å erfare denne naturen som den er, under ulike forhold, til ulike tider på døgnet og gjennom ulike årstider.
Sønnen min gikk foran og jeg gikk bak, og jeg tok meg i å håpe at han en dag kanskje ville ende opp med det samme natursynet som den amerikanske biologen og naturforskeren John Muir i sin tid utviklet. Muir tilbrakte store deler av sitt liv i fjellene i Sierra Nevada. Han var berømt i sin samtid, og den direkte årsaken til at nasjonalparken Yosemite ble opprettet. På sine vandringer i Californias fjell registrerte han trær og blomster og planter med en grundighet og en iver som aldri avtok. Han tegnet dem i sin skissebok og beskrev deres utseende og egenskaper, men han var noe mer enn bare en nøktern vitenskapsmann. Han var også et menneske som opplevde sterk samhørighet med det naturlige, urørte landskapet, og som anerkjente dets egenverdi. Om en giftig plante skriver han:
Like most other things not apparently useful to man, it has few friends, and the blind question, ‘Why was it made?’ goes on and on with never a guess that first of all it might have been made for itself.
Fredag 4. august er det verdenslansering av Lucinda Rileys nye romanKjærlighetsbrevet. Norge et av Rileys favorittland, og denne gangen kommer hennes nye roman først ut i Norge.
Norgesvennen Lucinda Riley er en av våre aller mest populære forfattere for tiden, med flere bøker på bestselgerlistene. Foto: Astrid Waller
Lucinda Riley har enorm suksess med sine underholdningsromaner, og med serien om De syv søstre har det tatt helt av. Helt siden januar 2016 har en av hennes romaner ligget sammenhengende på bestselgerlisten. Denne uka har hennes nye roman, Kjærlighetsbrevet, verdenslansering bare i Norge. Senere i høst kommer den ut i Tyskland der hun også pleier å rase rett til toppen av listen.
Snart 800.000 bøker solgt i Norge
Kjøp «Skyggesøsteren» på cappelendamm.no
Nå er også bok nummer tre i serien om De syv søstre, Skyggesøsteren, ute i pocketutgave. Så også denne høsten vil bli preget av Lucinda Riley. Hun har med sine storslåtte underholdningsbøker blitt en av de mestselgende forfatterne her i landet. Totalt nærmer nå salget av hennes romaner seg 800.000 eksemplarer her i Norge. Lucinda Riley er født irsk, og hun bor i England og Frankrike sammen med familien sin. Før hun ble forfatter, jobbet hun som skuespiller.
Den «norske» Lucinda Riley-romanen
Allerede med sin første roman på norsk, Orkideens hemmelighet, som kom ut i 2011, fikk hun en stor tilhengerskare. Og den økte på med Jenta på klippen, Lavendelhagen og Midnattsrosen. Lucinda Riley elsker sine norske lesere. Hvert år har hun besøkt norske byer. I den andre boken i serien om de syv søstre, Stormens søster, la hun sågar handlingen til Bergen og Oslo.
Kjærlighetsbrevet
Kjærlighetsbrevet (oversatt av Benedicta Windt-Val) er en typisk Riley-roman med lidenskap, drama og romantikk. Kanskje vil denne boken nå ut til enda flere lesere for denne gangen er det også flere spenningselementer i historien. Det er nesten så man kan si at «Lucinda goes crime». Handlingen foregår som i de fleste av hennes romaner over to tidsplan. I nåtid sørger England over den folkekjære skuespilleren Sir James Harris’ død. Den unge journalisten Joanna Haslam skal dekke begravelsen for avisen sin, men i kirken må hun hjelpe en gammel dame som får et illebefinnende. Litt senere mottar hun noen dokumenter fra den gamle damen, deriblant et gammelt kjærlighetsbrev som er fullt av merkelige hentydninger.
Men hvem er de to elskende og hvilke omstendigheter førte dem sammen? Joannas nysgjerrighet er vekket og hun begynner å grave i saken. Dette skal vise seg å bli svært farlig, ikke bare for henne selv. Samtidig skjer det noe som får hennes eget hjerte til å banke fortere.
Kjøp «Kjærlighetsbrevet» på cappelendamm.no
Marcus Harris, barnebarnet til James Harris, er nemlig like sjarmerende som han er mystisk… Samme dag som den kjente skuespilleren avgikk ved døden, forsvant også de berømte ravnene som har våket over Tower of London og den engelske kongefamilien i hundrevis av år. Legenden sier at dette er et varsel om monarkiets undergang.
Liker du lidenskap, romantikk og spenning, er Kjærlighetsbrevet et det opplagte valget!
Lucinda Riley har enorm suksess med sine underholdningsromaner. Nå er hun ute med en ny roman, Kjærlighetsbrevet, og sender her en hilsen til sine norske lesere.
Riley har med sine storslåtte underholdningsbøker blitt en av de mestselgende forfatterne her i landet.
Totalt nærmer nå salget seg 800 000 eksemplarer. Hun er født irsk, og hun bor i England og Frankrike sammen med familien sin. Før hun ble forfatter, jobbet hun som skuespiller. Denne uken kom hennes nye roman,Kjærlighetsbrevet, ut. Samtidig kom hennes suksessroman Skyggesøsteren ut i Pocket.
Her er en hilsen fra Lucinda Riley til sine norske lesere:
Det har vært et helg utrolig år for meg så langt, med Skyggesøsteren og Helenas hemmelighetsom begge har toppet bestselgerlistene. Jeg kan nesten ikke tro det er sant. Og alt dette er takket være dere som har støttet meg og bøkene mine. Jeg føler meg som en nordmann nå, og etter at Stormens søsterer utgitt rundt omkring i verden, er det faktisk mange som tror jeg er norsk!
Jeg føler meg som en nordmann nå, og etter at Stormens søster er utgitt rundt omkring i verden, er det faktisk mange som tror jeg er norsk!
Nå er jeg glad for å kunne presentere Kjærlighetsbrevet for
Helt siden januar 2016 har en av Lucinda Rileys bøker ligget på bestselgerlistene. Foto: Lana Pinho
dere. Denne romanen er annerledes enn de andre bøkene mine i den forstand at det er en romantisk thriller som inneholder en stor hemmelighet om den britiske kongefamilien. Jeg er veldig stolt over at boken har verdenslansering i Norge.
Takk nok en gang for deres utrolige støtte. Jeg håper å komme tilbake til Norge snart og hilse på dere!
I dag har Chris Tvedt bursdag. Tvedt omtales som «Norges svar på John Grisham», og hans kritikerroste siste krimroman Den som forvolder en annens død kom nylig ut i pocket.
Chris Tvedt er en av få norske krimforfatterne som skriver rettssalsdramaer. Sist Chris Tvedt skrev om forsvarsadvokat Mikeal Brenne Dødens sirkeli 2011, fikk han Rivertonprisen. Etter tre kritikerroste bøker om Kriposetterforsker Edvard Matre vendte Chris Tvedt i fjor tilbake med en ny Brenne-krim. Den het Den som forvolder en annens død, og ble også nominert til Rivertonprisen.
NORGES SVAR PÅ JOHN GRISHAM
Chris Tvedt fikk Rivertonprisen i 2011, og «Den som forvolder en annens død» ble også nominert til Rivertonprisen. Foto: Maja Hattvang
Chris Tvedt (f. 1954) er født i Bergen. Han er forfatter, advokat og har i tillegg til jus studert litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. De senere år har han vært forfatter på heltid. Tvedt debuterte i 2005 med kriminalromanen Rimelig tvil. Han har nå skrevet seks bøker med advokathelten Mikael Brenne som gjennomgangsfigur. I 2011 fikk han Rivertonprisen for Dødens sirkel.
I perioden 2012 – 2014 utga han tre bøker med Kriposetterforskeren Edvard Matre i hovedrollen: Av jord er du kommet, Den blinde guden og Djevelens barn. De var skrevet sammen hans kone Elisabeth Gulbrandsen. Chris Tvedt har skrevet flere bøker bl.a. ungdomsromanen Demonenes sang som kom ut i fjor.
STILL ALDRI ET SPØRSMÅL HVIS DU IKKE KJENNER SVARET
I Den som forvolder en annens død glemmer Mikael Brenne en gyllen advokatregel. En tidligere voldsdømt rockemusiker har stor suksess som forfatter med selvbiografiske tekster. Så blir hans litterære mentor drept, og mistanken rettes mot rockemusikeren. Mikael Brenne tar saken og kjenner den anklagede så vidt fra før.
Endelig tror han at han har fått en drapssak han kan vinne. Riktignok blir Brenne litt forstyrret av at hans nye romanse plutselig avslutter forholdet, og at han får trusselbrev. Likevel er han så trygg på at han har en god sak at han glemmer kanskje den viktigste regelen i retten, aldri still et spørsmål hvis du ikke kjenner svaret. Utfallet blir ikke bare en tapt sak, men også et tapt liv.
Anmelderne var svært begeistrete for Den som forvolder en annens død. Cathrine Krøger i Dagbladet ga treningskast 5 og skrev: «Plottet har driv og spenst, med mange ulike spor og et variert persongalleri. (…) Alt flyter så lett og proft hos Tvedt. I denne boka kommer han ut av skapet som bergensforfatter, og gå Staalesen i næringen gjennom gode miljøskildringer. Han har et kort og konsist språk, og en avslutning som både er overraskende og spenstig.»
Sindre Hovdenakk i VG ga også terningskast 5 og skrev: «Det handler om drap, sex, hevn, manipulering og skygger fra fortiden i denne nye krimen med vår bergenske kjenning Mikael Brenne. Forsvarsadvokat Mikael Brenne minner mest av alt om en yngre fetter av Varg Veum. (…) Som rettsalsdrama fungerer boken utmerket, og den gir interessante innblikk i hvordan en prosedyre bygges opp og utvikles underveis».
Erlend Lisberg i Bergens Tidende var også svært begeistret. Han kalte «Den som forvolder en annens død» «en fulltreffer». Også han ga den terningkast 5 og skrev: «Advokathelten Mikael Brenne er tilbake. Det er mye å glede seg over i bokseriens sjette bind. Plottet er velutviklet, med tråder som flettes fint inn i hverandre og tar overraskende vendinger.(…) en underholdende og spennende norsk kriminalroman.»
Så hva med en topp advokatkrim på tampen av ferien?
Bukkene Bruse begynner på skolen
