Den svenske forfatteren Sofia Lundberg står bak den gripende relasjonsromanen Den røde adresseboken. Ifølge henne selv kan hun skrive i all slags vær, også på varme sommerdager.
Den røde adresseboken var først selvpublisert, før den ble plukket opp av et svensk forlag. Nå har den blitt et fenomen, og er solgt til over 30 land. Kjøp Den røde adresseboken på cappelendamm.no
Hva pleier du å gjøre om sommeren?
Jeg pleier å være i sommerhuset mitt på Gotland mesteparten av sommeren, som ligger nær havet og en lang sandstrand. I år skal vi også reise en tur til California.
Hva er ditt beste sommerminne?
Oj, det er vanskelig å velge ut ett. Jeg er veldig glad i å være på stranden med mine barndomsvenner og deres barn. Å padle SUP og vindsurfe og bade og fiske. Og å grille på kvelden og se solen senke seg i havet. Vi gjør de samme tingene som jeg gjorde da jeg var barn så de beste minnene kommer igjen år etter år.
Enten eller:
Hav eller fjell?
Umulig å velge. Jeg elsker havet og jeg elsker fjellet. Kanskje hav på sommeren og fjell på vinteren.
Netflix eller bok?
Bok så klart!
Bade eller ikke?
Bade. Hele tiden, morgen til kveld. I år tok jeg første badet allerede i mars.
Storbyliv eller strandliv?
Strandliv.
Dra på ferie alene eller i en gruppe?
Med familien. Ikke i større grupper.
Når jeg sier «sommer» – hva tenker du på da?
På å gå barfot. Det liker jeg.
Hva er den ultimate sommer-romanen for deg?
Jeg leser mye året rundt så jeg har ingen spesielle krav for sommeren. Men det er jo ekstra gøy om noen av mine favorittforfattere kommer med en ny bok. Jeg liker Ian Mc Ewan, Don DeLillo og Paul Auster. Boken kan godt være litt tykkere på sommeren. I år skal jeg lese mursteinen til Paul Auster 4321, den har jeg ikke orket å lese meg gjennom enda.
Hvordan påvirker været skrivingen din? (Skriver du best i dårlig eller bra vær?)
Jeg er ganske disiplinert så når jeg bestemmer meg for å skriver så skriver jeg. Og jeg elsker å være ute i all slags vær, til og med i regn. Sist jeg var i Oslo løp jeg langs vannet i pøsregn, det var veldig herlig.
Hvor reiser du helst på ferie?
Til steder med fin natur og med mulighet for aktiviteter.
Rydd i hjemmet med KonMari-metoden, bli inspirert av Lucy Dillon til å kvitte deg med unødvendige ting og ta en digital opprydding ved hjelp av Allens metode med disse smarte ryddebøkene.
Marie Kondo og hennes metode har blitt et fenomen, også i Norge. Rydd deg til et bedre liv med boken Magisk Opprydding, ryddetrenden som har tatt verden med storm. KonMari-metoden går sin seiersgang verden rundt. Hemmeligheten bak suksessen er at den lærer deg teknikkene du trenger for å rydde én gang for alle. Og har du det ryddig rundt deg, vil også livet ditt bli bedre.
Forfatter Marie Kondo har på kort tid blitt hele verdens ryddeguru. Helt siden hun var liten har hun vært opptatt av å finne gode systemer for å rydde og organisere. I dag er hun verdens ledende ryddekonsulent, med lange ventelister og en sensasjonelt bestselgende bok bak seg.
Den populære oppfølgeren fra Kondo – Mer Ryddemagi!
Oppfølgeren Mer Ryddemagier nå ute i pocket. I bok nummer to fra Marie Kondo får du flere praktiske tips fra ryddedronningen selv. Med sin bok Magisk opprydding kom Marie Kondo som en tornado inn i norske hjem og fikk nordmenn til å gå løs på skuffer og skap, kjeller og loft. I Mer ryddemagi gir hun flere og mer detaljerte råd om hvordan du skaper orden rundt deg, og trinn for trinn-illustrasjoner viser hvordan du bretter, sorterer og organiserer. Boken Mer ryddemagi gir deg nøkkelen til et enklere liv. Boken inneholder en praktisk veiledning med instruktive strekillustrasjoner.
Magisk opprydding og Mer Ryddemagi har solgt mer enn 8 millioner eksemplarer verden over, og Time Magazine har kåret Marie Kondo til en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer.
Få ting gjort! er boken som har blitt en bibel for næringslivsledere og privatpersoner over hele verden, foreligger nå i totalrevidert og nyoversatt utgave. Her er metodene hans tilpasset vår nye digitale hverdag. Du lærer blant annet hva som skal til for å lage gjøre-lister som virkelig fungerer, hvordan hurtigtrikset «tominuttersregelen» frigjør arbeidstid og skaper sinnsro, og ikke minst – hvordan du skal få overtaket på innboksen og det digitale stresset én gang for alle.
Forfatter David Allen er blitt omtalt som en av verdens mest innflytelsesrike tenkere innenfor området produktivitet, og han har vært en toneangivende konsulent og fødselshjelper for organisasjoner som New York Life, Verdensbanken, Ford Foundation, L.L. Bean og den amerikanske marine. I tillegg arrangerer han workshops for ledere og organisasjoner rundt om i hele verden. Allen er administrerende direktør i The David Allen Company og har over tjue års erfaring som ledelseskonsulent og ledercoach. Boken Få ting gjort! er til nå utgitt i mer enn tjue land utenom USA.
Kvitt deg med unødvendige ting
Bruk 100 umistelige ting som en inspirasjon til å rydde i hjemmet. Boken er en varm og oppmuntrende feelgood-roman om å gjøre en omstart i livet.
100 umistelige tin handler om Gina som har vært gjennom en tøff tid og nå ønsker hun en ny start. I beste Kondo-stil bestemmer hun seg for å forenkle livet ved å gi bort alt hun eier, bortsett fra 100 ting som betyr noe spesielt for henne. Men så snart hun gir bort noe, ser hun at noe nytt dukker opp. Hun selger en sykkel … og får en hund. Og når ektemannen forlater henne, tar det ikke lang tid før hun blir forelsket igjen. Hun oppdager at når du har mistet nesten alt, forstår du hva som er viktig. Men spørsmålet er om det noen gang er det du forventer? 100 umistelige ting er en samtidshistorie det er lett å kjenne seg igjen i et univers som man ønsker å være en del av.
100 umistelige ting vant Romantic Novelists’ Association Contemporary Romantic Novel prize i 2015.
Jon Hjørnevik er en av favorittene til Ukas dikt-spalten. Hjørnevik er forfatter og komiker fra Voss. Han debuterte med den humoristiske diktsamlingen I ein sofa frå Korea i 2001 og har siden den gang skrevet mange morsomme og skeive dikt som har ført til at han ofte blir omtalt som «den slemme fetteren til Arne Hjeltnes».
Krig opp, krig ned og krig i mente
Denne uken lanserte Jon Hjørnevik sin sjuende diktamling som heter Ikkje alle gjorde motstand under krigen. Den handler ifølge Hjørnevik om krig, store kriger, små kriger. Krig mellom land og folk. Krig mellom slektninger, ektefeller eller naboer.
Du vil ikkje ha ein slagen mann
Jeg har valgt ut et typisk Hjørnevik-dikt som ikke akkurat handler om krig, men om det å være en mann. Diktet heter «Du vil ikkje ha ein slagen mann». Vil du ha en morsom lyrikk-helg er samlingen Ikkje alle gjorde motstand under krigen definitivt løsningen.
Du vil ikkje ha ein slagen mann
Du vil ha ein mann
som tar deg med storm,
ein stram offiser
i tøff uniform.
Du vil ha ein mann
som legg deg ned,
mens alt eg vil ha
er kvile og fred.
Du vil ha ein mann
som går til angrep på deg,
men eg går i dekning,
du går til angrep på meg.
Du vil ha ein mann
som gjer meir enn si plikt,
som taklar spenning,
ja, også konflikt.
Du vil ha ein mann
som byr opp til dans,
eg takkar for alt
og legg på ein krans.
Alfabetdyr – en original bok der bokstaver er forvandlet til dyr
Hanne Fossaa Eriksen (f.1988) er illustratør og grafisk designer, bosatt i Oslo. I sin debutbok Alfabetdyr har hun forvandlet bokstaver og tall til originale og morsomme dyreillustrasjoner. Ved bruk av visuelle lærings- og husketeknikker har hun laget en les-lek-lær-bok rettet mot barn som har begynt å lære seg norsk og engelsk. Hver bokstav, stor og liten, er formet som et dyr som har samme forbokstav på engelsk.
Vers på norsk og på engelsk
Hver dyrebokstav har et enkelt, kort vers både på norsk og på engelsk. Her er noen eksempler på ord man finner i boken
Bear-bjørn Elephant-elefant Lion-løve Tiger-tiger
Hanne Fossaa Eriksens debutbok Alfabetdyr er en fargerik og original tilnærming til bokstavlek og språklæring
– Gratulerer med original og fargerik debutbok! Alfabetdyr? Hvor kom bokideen fra? Og når bestemte du deg for å gå for den?
-Tusen takk, det er skikkelig stas!Alfabetdyr er et resultat av det som egentlig har blitt en ganske lang bokstavreise. Det startet med Bacheloroppgaven min fra Lasalle i Singapore i 2011, hvor jeg lagde én bokstav om dagen i ett år. Jeg ville utfordre hypotesen min om at å utføre en daglig kreativ oppgave kunne hindre det en kaller «creative blocks»(det å bli tom for ideer eller sitte fast i en kreativ prosess), og være til inspirasjon for andre prosjekter i hverdagen som designer. Da brukte jeg alt fra gjenstander til maling, tusj og papir, og det var etter ca 250 bokstaver at jeg begynte å blande min egen tegnestil med bokstaver.
– Hekta på bokstaver, altså?
– Ja, etter noen år i reklamebransjen i Singapore og Oslo plukket jeg opp prosjektet igjen. Jeg fikk forespørsel fra en venninne, som lurte på om hun kunne gi én av alfabetplakatene, hvor jeg hadde tegnet alfabetet, til nevøene sine i julegave. Etter det lagde jeg flere alfabeter, og fikk interesse fra en lærer på Ila barneskole, Berit Nygård. Da kom jeg fram til at alfabetprosjektet kunne bidra til å gjøre bokstaver mer spennende for barn, ved bruk av visuelle lærings- og husketeknikker – som en leken innfallsvinkel til læring. Jeg startet med plakater, og begynte etterhvert med andre type alfabetprodukter og temaer for å teste ut hva som kunne fenge. Noe ligger fortsatt på nettbutikken min, Spurven Design.
– Uansett litt av en idé med en bok der hele alfabetet er tegnet som dyr, med ett dyr for hver bokstav – i kombinasjon med å lage en «min første norsk-engelske ordbok»? Hva kom først?
– Dyrene kom først. Jeg fikk tilbakemeldinger fra tidligere kunder og venner om at et dyrealfabet hadde vært et morsomt og lærerikt. Dessuten var det et alfabet jeg hadde hatt lyst til å lage lenge. Siden det er mange likheter mellom norsk og engelsk, var jeg nysgjerrig på om det gikk an å finne dyr med samme forbokstav på begge språk, noe som også ville gi alfabetet en større læringsverdi.
– Jeg tenker det må ha vært ganske krevende å finne ett dyr for hver bokstav som begynner med samme forbokstav på to ulike språk, som engelsk og norsk? Det finnes neppe oppslagsverk for slikt. Hvordan foregikk din «research»?
– Først så var det å grave opp så mange dyr jeg klarte etter eget minne – men det hadde nok ikke gått uten Google! Mye bildesøk på hvordan dyrene egentlig ser ut har også hjulpet under tegneprosessen. Jeg tok for meg én og én bokstav, og heldigvis finnes det mange nettsider som viser en oversikt over dyrenavn som starter på de forskjellige bokstavene både på engelsk og norsk. Så måtte jeg bare prøve meg litt frem for å finne dyrene som fungerer på begge språk, og som jeg også visuelt kunne forestille meg kunne fungere som bokstaver. Jeg er for eksempel veldig glad for at det eksisterer en weddellsel – for W var litt tricky! Og zorillaen! Da lærte jeg meg samtidig at sebra skrives med s og ikke z på norsk – som var min opprinnelige plan for z.
– Har du et favorittdyr?
– hmmmm… Det må nok bli hesten og elefanten Hest var det dyret jeg alltid elska å tegne da jeg var liten, og den fungerer så fint med bokstaven H/h. Elefanten var den første skissen jeg lagde, og den jeg presenterte som en del av konseptet da jeg hadde karra til meg et møte med Cappelen Damm i fjor vår. Alfabetdyrene var ett av flere bokkonsepter jeg presenterte i møtet vårt, så jeg tenker at jeg har mye å takke elefanten for:)
– Boken din er en «Les-Lek-Lær–bok». Hva legger du i dette begrepet?
– Først og fremst håper jeg den kan inspirere barn og foreldre til å snakke om språkene og dyrene våre, og til å tegne egne bokstaver. Ved å tegne med utgangspunkt i assosiasjonsskapende design, ønsker jeg å bruke det visuelle som en leken innfallsvinkel til læring. Ved bruk av konkreter, slik at vi får flere «knagger» å henge de forskjellige formene på – på begge språk. Jeg håper dette kan være et lystbetont supplement, og fungere som et grunnlag og en inspirasjon til videre lek og læring.
– Jeg vil si at det lekne dominerer i Alfabetdyr. Og du er åpenbart en kreativ sjel. Vil du også beskrive deg selv som et lekent menneske?
– Jeg elsker å leke! Det tror jeg at jeg aldri jeg blir for gammel til. Alle mulige brettspill, tegning, miming, forskjellig type ballspill, utkledning, svømming – og generelt det meste som kan omtales som lek. Jeg har også fått meg en skikkelig lekekompis til kjæreste, så det hjelper på hverdagslekinga! Men favoritt»leken» vil nok alltid være volleyball, både i sanden og inne. Laglederen vår har allerede lagt store planer om å opprette en egen pensjonistserie når vi bikker 70, så satser på lek og aktivitet hele livet:)
ABC: Her tre eksempler på hvordan illustratør og forfatter Hanne Fossaa Eriksen har lekt seg med bokstavene våre.
– Du er illustratør og grafisk designer. Men boken din viser også en forfatter med pedagogisk «snert». Hvor kommer pedagogen Hanne inn?
– Det er skikkelig gøy å høre, spesielt fra en alfabetveteran som deg. Som designer er jeg lært opp til å gjøre mye research og få tilbakemeldinger fra personer som kan ha nytte av det jeg lager. Ofte for å kunne dekke behov jeg ikke nødvendigvis ser fra mitt eget ståsted. Samtaler, undersøkelser og tilbakemeldinger fra pedagoger, lærere, barn og foreldre har vært en viktig del av reisen med det å gjøre bokstaver mer visuelt spennende.
– Og så vil du frembringe en takk til elevene på en spesiell skole?
– Ja, en spesielt stor takk til elever og lærere på Ila barneskole! De har gitt mye viktig input og tilbakemeldinger – og tro på at dette kunne fenge. Ellers er jeg generelt nysgjerrig på hvordan vi er skrudd sammen som mennesker, og hvordan miljø, instinkt og erfaringer påvirker hvem vi er. Personlig sliter jeg litt med hukommelsen, så jeg synes dette med hukommelse og hjernens strukturer er ekstra interessant. Dette med å skape assosiasjoner har vært et viktig virkemiddel for at jeg selv skal huske forskjellige ting, noe som nok har påvirket arbeidet mitt en god del.
– Kan du fortelle litt om dine meritter før bokdebuten? Du har jobbet mye med reklame og visuell kommunikasjon. Hvilke visuelt uttrykk føler du er mest «ditt»?
– Det er så mye interessant å velge mellom. Jeg vil gjerne ha litt av alt! Research og konseptutvikling er jeg spesielt glad i. Hvordan skape et konsept som dekker et behov på en god måte, og bruke det visuelle til å formidle det? Nå er det også mye spennende som skjer innenfor både prosessarbeid og teknologi. I reklamebransjen har det ofte vært den allerede eksisterende merkevaren som har lagt føringer for uttrykket, så det er spennende å få bevege seg inn på et nytt felst, hvor jeg kan blande tegneglede og egen stil med å lage noe som kan være til nytte for barn.
Mest «mitt» uttrykk er nok et alfabet jeg har tegnet som tøysete ansikter. Det er litt røffere enn dyrealfabetet, og mer likt de type tegningerjeg alltid har klussa ned på kladdebøker, mattebøker og tegneark opp igjennom åra. Tegning har egentlig vært mest på fritiden før jeg starta med alfabetprosjektet, men jeg har lenge hatt et ønske om å gjøre mer ut av det. Jeg er interessert i den kraften illustrasjone kan ha til å formidle budskap, konsepter og identiteter.
– Har du noen litterære forbilder blant barnebokforfatter og -illustratører?
– Da jeg var liten var det Erlend Loes Kurt-bøker og Roald Dahl som sto høyest. Spesielt SVK og Georgs magiske medisin var historier som jeg ble helt oppslukt av da det var høytlesing på senga før leggetid. Pappas ivrige innlevelse i rollen som den fæle bestemora til Georg, gjorde leseopplevelsen ekstra morsom. Tegneserien Larsons gale verden var nok en inspirasjon da jeg tegna som liten – og ikke minst broren min, som alltid har vært veldig tøysete i både tegnestil og som person. Vi tegna masse sammen som små.
Av aktuelle illustratører er jeg spesielt fascinert av de vakre illustrasjonene til Lisa Aisato – de er som kunstverk. Og så liker jeg utrolig godt de rette strekene og livlige karakterene til Lars Fiske. Og Flu Hartbergs artige Fagprat-karakterer. Vanskelig å velge. Det blir en god blanding av mange!
– Hvilke håp og forventninger har du til boken din, nå som den er på vei ut i verden?
– Jeg håper at de barna som får boken vil ha det gøy med den, og samtidig lære litt på veien – det er tross alt de som er de viktigste «anmelderne». Jeg fikk høre fra en venninne av søstera mi at sønnen hennes nå løp rundt med boka under armen hele dagen etter boklanseringen, og ikke vil legge den fra seg. Og en annen venninne som sa at sønnen vil lese igjennom boka hver kveld. Det er skikkelig gøy å høre. Jeg blir utrolig glad av slike tilbakemeldinger:)
Nå skal jeg også være på Miniøya i Fortellerteltet, og ha litt aktiviteter der, hvor barn og foreldre kan bli med å tegne, fargelegge og leke med alfabetdyrene. Er veldig spent på hvordan responsen og opplegget blir, og hvilke type aktiviteter jeg kan ta med til andre arrangementer.
-Har du tenkt på Alfabetdyr-konseptet brukt på andre språk enn norsk og engelsk?
– Dersom boka kunne fenge barn i andre land hadde det vært kjempegøy! Ved å forandre på og legge til noen illustrasjoner kan boka fungere på for eksempel tysk-engelsk og engelsk-fransk. Jeg har en drøm om å kunne legge til og oversette til tre språk, som engelsk-norsk-arabisk, eller for eksempel engelsk-norsk-vietnamesisk, hvor de forskjellige dyrenavnene forekommer på tre språk i samme bok. Det hadde vært givende å bidra til et større mangfold av bøker for flerspråkelige barn.
Jeg ser et potensiale i å videreutvikle illustrasjonene til annen bruk, som på kortspill, sengetøy – eller som et spill på ipaden. Med andre ord har jeg mange tanker og ideer. Vi får se hvilke muligheter som dukker opp og hvilke dører som åpner seg.
– Wow! Det virker som det har gitt mersmak å lage bok? Kan du i så fall røpe videre litterære planer?
– Det har vært en ny og lærerik prosess – og veldig fint å få samarbeide med Cappelen Damm som har pusha meg lengre, og kommet med så mye bra input underveis! Det er gøy å ha så flinke folk å spille ball med, og noe konkret å jobbe mot. Samarbeid er gull, og det hadde ikke blitt like bra hvis jeg hadde jobbet på boka helt alene. Jeg tror en ofte får utviklet enda bedre ting i tverrfaglig samarbeid enn på egenhånd.
Da vi lagde avtalen om Alfabetdyr, inkluderte det også et annet konsept jeg har jobbet med, hvor jeg bruker illustrasjoner for å visualisere mengdeforståelse gjennom tøysete tall og rim. Ingenting satt i stein ennå, men er ikke helt utenkelig at det kommer en bok nummer to. Vi får se hvordan det utvikler seg, men jeg håper uansett å få illustrere og utforme visuell kommunikasjon videre – både innenfor litteratur og på andre arenaer. Og er noen nysgjerrige på videre utvikling, så oppdaterer jeg omverdenen litt på @spurvendesign på instagram:)
Dobloug-prisen ble opprettet i 1938 på grunnlag av en testamentarisk gave fra den norske forretningsmannen Birger Dobloug til Svenska Akademien som opprettet et fond i hans navn. Prisen består av et kalligrafert diplom og et prisbeløp på 200 000 svenske kroner.
Den norske Dobloug-komiteen
Den norske Dobloug-komiteen arbeider på vegne av Svenska Akademien, som godkjenner komiteens forslag til prismottakere. Den norske komiteen har i år bestått av forfatteren Mona Høvring, som representerer Den norske forfatterforening, professor i nordisk litteraturvitenskap Per Thomas Andersen fra Universitetet i Oslo, og Hans H. Skei, pensjonert professor i litteraturvitenskap, som representerer Det norske Videnskaps-Akademi.
Om Vigdis Hjorth skriver juryen følgende:
For Arv og miljø ble Hjorth nominert til Ungdommens Kritikerpris og P2-lytternes romanpris. Hun vant Bokhandlerprisen 2016, Kritikerprisen 2016 og er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Kjøp Arv og miljø på Cappelendamm.no
«Denne forfatteren har utvist et aktivt, nær sagt aktivistisk forfatterskap som stadig har utvida feltet sitt. Hun har aldri vært forutsigbar, aldri likegyldig i møtene med kjærligheten, med samfunnet hun beskriver, med livsvilkåra karakterene i bøkene hennes plasseres i.
Hun skriver om mødre som drikker, om fengselsopphold, om løgn og fortielse, om skyldfordeling, bitterhet, og gjennom hele forfatterskapet framvises en sterk vilje til å undersøke sjelsettende tildragelser, hos pikebarnet, hos den unge jenta, hos den voksne kvinna via udogmatiske, feministiske tilnærminger i forhold til rolleforventninger og identitet.
Hun framstiller ofte forvilla karakterer med trøkk, krefter og innsikt, men som likevel holder på å «revne i sømmene». Hun har talent for spissformuleringer og prekære situasjonsbeskrivelser, prosaen hennes framstår iblant som akrobatiske og performative improvisasjoner – den er ellevill, men også overraskende koreografisk kontrollert. Med en særegen tilforlatelig og muntlig presisjon tar hun leseren med fra smertepunkt til smertepunkt, og hun er mesterlig når hun peker på stedene der latteren både gjør vondt og forløser.
Vigdis Hjorth har stått i sentrum av norsk litteraturdebatt det siste året. Selv har hun stort sett tiet. I hennes nye essay-samling taler hun indirekte, men skarpt, i fire essays om Alf Prøysen & Rolf Jacobsen, Agnar Mykle, Bertolt Brecht og Alexander Kielland. Kjøp Å tale og å tie på Cappelendamm.no
Forfatterens særegne signatur er skjelvende, konfronterende, alvorstung, men også hylende morsom og skarp. Stilen hennes kunne muligens kalles «speeda», i så fall i begrepets mest positive forstand, for tempoet er høyt i alle bøkene hennes, fortellerne er nærmest andpustne, oppjaga, som om de kjemper for livet.»
Forfatterens særegne signatur er skjelvende, konfronterende, alvorstung, men også hylende morsom og skarp.
Om lyrikeren Helge Torvund skriver juryen for Dobloug-prisen følgende:
«Helge Torvund har gjennom nesten tretti diktsamlingar gjennom fire tiår frå slutten av 1970-talet, og gjennom stor aktivitet elles i teneste hos orda, vist at han først og fremst er lyriker. Denne lyrikaren skriv i eit av sine tidlege dikt at han er «fylt til lippene av det verkelege», og det er ikkje tvil om at den unge lyrikaren høyrde til blant dei som skreiv konkrete dikt, som var til stades i verda.
Samstundes visste han då og veit enno om avstanden mellom orda og verda, mellom dikta og livet, og er smerteleg klår over kor vanskeleg det er å fange augneblinken og samstundes sjå samanhengane dei små glimta går inn i. Erkjenninga av å måtte leve og dikte i ei slik spenning får ulik handsaming gjennom ein lang karriere som lyrikar, og i ettertid kan ein registrere at også han er «livsfasediktar» og at både det dikteriske uttrykket og haldningane som ligg under endrar seg med åra.
Elles har kritikarar og litteraturhistorikarar brukt omgrep som språkkritisk, minimalistisk, jordnær, kvardagsleg, heimsleg, naturdiktar og liknande om denne lyrikaren. Sjølvsagt må ein føye til nære menneskelege relasjonar, nærleik og kjærleik, for den enkle og direkte sansinga er med i heile forfattarskapen. Kjærleikslyrikken står sentralt – berre smak på tittelen på ei samling utvalde dikt: «Skal me leggje ein vedstabel saman?»
– Signaler betyr veldig mye fordi du ikke nødvendigvis trenger å sende inn et helt manus. Det er litt lavere terskel for å sende inn, forteller Helene Imislund, en av debutantene i årets utgivelse av Signaler. Selv har hun rukket å få bokkontrakt og gir ut sin første diktsamling til høsten.
Utforsker sine litterære stemmer gjennom Signaler 2018
Vil du se hvordan norsk litteratur kommer til å utvikle seg, bør du lese Signaler 2018, Cappelen Damms årvisse debutantantologi hvor upubliserte talenter står side om side med etablerte forfattere. Kjøp Signaler på Cappelendamm.no
Ifølge forfatter og redaktør for Signaler, Eivind Hofstad Evjemo, bør manuset som blir sendt inn ha en autoritet, vilje og en selvtillit som griper ham fra første setning. Det har tekstene til Helene, Martin og resten av debutantene gjort.
– Jeg utforsker jo fremdeles min litterære stemme, og jeg tror ikke nødvendigvis at det bare er én stemme, men jeg prøver å fange øyeblikket. Å si noe vesentlig om livet med ganske få ord, forteller Imislund.
Debutanten Martin Svedman er utdannet siviløkonom. I tillegg har han gått på forfatterstudiet i Tromsø. Han forteller at det å jobbe med en redaktør, ga en trygghet i prosessen.
– Jeg har jo hatt et stoff, tenker jeg, lenge. Et tema og noe som jeg har villet skrive om, og så har jeg brukt lang tid på å finne en form på det. Å jobbe med en annen forfatter som kan dette, gir en trygghet når man har ideer som man sender frem og tilbake, kutter i teksten og legger om strukturen til å passe inn i dette kortere formatet. Det har vært en kjempeopplevelse, forteller han.
Side om side med etablerte forfattere
I likhet med tidligere utgivelser har Signaler 2018 også nyskrevne tekster fra etablerte forfattere. I år har Birger Emanuelsen skrevet en sørgende satire om en ung jente som ødelegges av nettpsykologsystemet Therapy Online, Olaug Nilsen gir oss innsyn i bortklipte scener fra den Brageprisvinnende boka Tung tids tale og Kjersti Annesdatter Skomsvold har skrevet et vakkert portrett av pappaens grandtante, sett gjennom en ung kvinne som nettopp har fått et barn.
Omslaget er designet av Clémence Mérouze, student ved masterprogrammet i design på Kunsthøgskolen i Oslo, med spesialisering i grafisk design og illustrasjon.
TA MED DEG EN GOD BOK PÅ TUREN: Her Strandpaviljongen og kafeen i Hvervenbukta.
Tur 1: Lett runde i solen
Hvervenbukta er en populær badeplass, og et besøk kan kombineres med en tur rundt Ljanskollen. Her skal vi gå på en godt merket turvei med jevnt underlag, mye fjordutsikt og ikke minst: kveldssol så det holder!
TURTYPE
Denne turen kan også tas med sykkel
ADKOMST
Bil til Hvervenbukta P eller buss til Fiskevollen (700 meter fra start)
LENGDE
2,5 km
RUTE
Hvervenbukta
Fiskevollen
Hvervenbuk
Vårt startsted er parkeringsplassen ved Hvervenbukta. Vi setter kursen nordover, og tar oss gjennom den flotte lindealleen parallelt med parkeringsplassen. Etter noen hundre meter kommer stikkveien fra bussholdeplassen Fiskevollen inn fra høyre. Vi fortsetter i stedet rett frem, med skog på begge sider.
Idet vi har passert turens nordligste punkt og kommet nærmere fjorden, åpner landskapet seg på høyre side. Videre sørover har vi fin sjøutsikt, men den konkurrerer om oppmerksomheten med noen krokete, sjarmerende kystfuruer. Vi ser Nesodden og Bunnefjorden, flere av øyene og litt av Oslo, og vi bruker litt tid på å nyte panoramaet, enten fra en av benkene som finnes langs ruten, eller fra vannkanten – som vi flere steder kan komme helt ned til. Er det sent på kvelden og klarvær, gleder vi oss over den flotte solnedgangen.
Flere av kyststiene går innom fine badeplasser, og nærheten til sjøen gjør utsikten fantastisk. Kjøp boken på Cappelen Damm.
Tur 2: Kyst og slott
Kong Oscar II åpnet slottet for publikum i 1881, og fremdeles er det mulig for alle å besøke det.
På Bygdøys nordvestre side går det en pen kyststi forbi lystslottet Oscarshall. Turen dit kan kombineres med andre stier og veier i Kongsgårdens kulturlandskap.
Vi starter ved båtforeningene innerst i Frognerkilen og tar fatt på kyststien. Den er enkel å gå, og for å lette vandringen er stien forsynt med planker i starten. Så godt som hele denne strekningen går nær strandkanten. Vi har fin utsikt, ikke bare mot Frognerstranda og fjorden, men også mot Holmenkollåsen.
Ved Kafé Dronning Joséphine går vi til høyre, opp til Oscarshall gjennom hageanlegget, og kan da ta slottet i nærmere øyesyn. Det er åpent og fint når vi kommer inn på Wedels vei, der det også er en parkeringsplass. På veien ned til Dronning Blancas vei er det god sikt mot Kongsgården til venstre og Frognerkilen til høyre.
Nede ved veien går vi til venstre, og så skarpt til høyre i neste veidele. Dette området preges av åpne gressletter, og kanskje ser vi Kongens dyr på beite. Etter 200 meter går vi til høyre langs Bygdøyveien. Snart ankommer vi Sæterhytten, som tilhører Kongsgården og brukes til kulturelle arrangementer og som kafé. Vi avslutter turen ved å gå ned stien til Dronning Blancas vei, og like etterpå er vi tilbake ved Frognerkilen.
Malmøya og Malmøykalven naturreservat ble opprettet i 2008. Det er på 510 mål, og omfatter hele Malmøykalven (holmen rett vest for Malmøya) og mesteparten av kyststripen rundt Malmøya.
Utover 1800-tallet ønsket flere av Christianias borgere seg vekk fra byens larm og mas. De fikk øynene opp for naturskjønne Ormøya og Malmøya, hvor grunneierne solgte tomter til fritidsboliger. Selv om det i dag er en del private eiendommer på disse øyene, kan vi alle komme hit for å bade, fiske, gå i naturen og nyte fjordutsikten. Det skal vi gjøre!
Utgangspunktet for turen vår er på Nedre Bekkelaget, i krysset mellom Grønsundveien og Ormsundveien. Her er det både bussholdeplass, bilparkering og badeplass. Vi går først over Ormsundbrua, en smijernsbro fra 1922 som ble utvidet i 2006.
Turen fortsetter langs Ormsundveien, der det står sjarmerende badehus på venstre hånd – her oser det sørlandsstemning! Ved Malmøysund går vi over broen fra 1965. Før den tid gikk det en liten ferge mellom øyene, og fergemannen bodde i huset vi ser til høyre, som nå er landhandleri.
Hans Børli (1918–1989) var en norsk lyriker som ofte ble kalt skogens dikter, og i år kan vi feire hundreårsjubileet for hans fødsel. Børli levde og arbeidet i skogen, og i diktene hans ser vi tydelig naturens betydning for dikterens liv og levnet. «Aurora» ble først utgitt i 1962 i samlingen Ved bålet.
Hans Børli skriver så lett og vakkert som en sommerfugl flyr:
Aurora
Jeg ville skape ord med vinger.
Lyse, klare vinger
kantet med rødt, som hos
Aurorasommerfuglen.
Og ordene skulle sette
seg på hjertet ditt.
Vippe sakte med vingene av
morgenrøde.
Om det fortsatt er noen uker til sommerferien, så er det i alle fall hundre prosent sommer allerede. Da er det også fint at mange av fjorårets bestselgere allerede er kommet ut i pocket. Her er fire av dem:
I Byens spor er Lars Saabye Christensen i kjente trakter. Byen er Oslo, og bydelen er Fagerborg. Handlingen i Byens spor utspiller seg i etterkrigstidens Norge fra 1947 til 1951. Få, om noen, kan som Lars Saabye Christensen skrive fram en tid og et sted på måte som gjør den levende for oss her og nå. Mange anmeldere og kanskje enda flere lesere mener at dette er «Saabye på sitt beste».
Sentralt i handlingen i Byens spor er Maj og Ewald Kristoffersen, og deres skjebne er tett vevd sammen med byen og gatene de lever i. Vi møter Ewald hjemme, men ikke minst på Bristol, der han tilbringer mye tid med sine kollegaer. Der spiller hyggepianisten Enzo Zanetti som senere blir spillelærer for Ewald og Majs sønn, Jesper. I leiligheten over Kristoffersens bor enkefru Vik, og borti veien holder slakterparet butikk. De har sønnen Jostein, som blir døv etter en trafikkulykke. Jesper lover å være hans ører i verden.
Slakterparet og fru Vik har telefon, men ikke familien Kristoffersen. Maj er kasserer i Røde Kors, der forkvinnen er gift med legen som erklærer Jesper for følsom. Jesper tar pianotimer hos Enzo Zanetti, fru Vik treffer enkemannen Olaf Hall som driver antikvariat, på kirkegården. Stesønnen hans, Bjørn Stranger, er den som redder livet til Jostein da han blir påkjørt.
Alle disse, og flere med, blir vi kjent med når vi legger øret inntil byens konkylie og lytter til dens spor.
Anmeldersitater:
«Romanen kan lett leses som et kjærlighetsbrev til generasjonens kvinner, og deres bidrag til fellesskapet. (…) Det er et fint første bind, en roman av den typen som ikke roper høyt, men som bæres av fine personportretter og visdom forkledd som funklende gullkorn, og som igjen befester Lars Saabye Christensens stilling som Oslos fremste heimstaddikter.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
«Her er han på sitt beste. Måtte han bli verande her framover.» Martha Norheim, NRK
«Lars Saabye Christensen er en av Nordens aller største forfattere og en forteller av Guds nåde. Marie Louise Kjølbye, Information
Roy Jacobsen er en av våre fremste forfattere, bejublet av kritikerne både her hjemme og i det store utland. Som med de to foregående romanene om Ingrid Barrøy, De usynlige og Hvitt hav, ble Rigels øyne en kritikerfavoritt og fikk en drøss seksere.
I Rigels øyne møter vi Ingrid Barrøy i 1946. Datteren hennes er blitt ti måneder, og Ingrid merker at hun ikke lenger kan være på Barrøy. Hun legger ut på en vandring gjennom fredens Norge for å finne barnefaren. Alle rundt henne, også de hun møter underveis, fraråder henne den hasardiøse jakten. Men Ingrid lar seg ikke stanse. For hun tror det skal være mulig å finne igjen barnefaren, den russiske krigsfangen Alexander.
I støvler og kjole, med sekk på ryggen og datteren Kaja i et sjal på magen reiser Ingrid Norge på langs. Hun får skyss med båter, sover i rorbuer, traver milevis gjennom skog og over fjell. Hver gang hun ber om et sted å sove, legger hun fram ærendet sitt: Om det er noen som kan huske mannen hennes? En russer? Om de kan kjenne igjen øynene til babyen. Av en eller annen grunn er det få som husker en russer nå når det er fred.
Anmeldersitater:
«Krigsmerket kjærlighetsodyssé i fredstid – Få andre kan som Roy Jacobsen sy sammen det lokale, nasjonale og globale, fortidas skygger og vår konfliktridde verden her og nå.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad,terningkast 6
«Den tredje boken i Roy Jacobsens romaner om Ingrid Barrøy er en vakker, poetisk og tidvis brutal historie.» Guri Hjeltnes, VG, terningkast 6
«Vidunderlig og vemodig vakkert. Roy Jacobsens Rigels øyne topper en allerede formidabel norsk bokhøst. [… ] Det er vemodig, det er vakkert, det er morsomt og det er eiegodt.» Atle Nilsen, Bok 365, terningkast 6
MESTEREN AV KODEKRIM Dan Brown: Opprinnelse. Oversatt av Kjell Jørgen Holbye
Dan Brown er en av verdens mestselgende forfattere, og han fikk sitt store gjennombrudd med Da Vinci-koden. Hans åtte romaner har solgt i over 200 millioner eksemplarer verden over. Opprinnelse toppet bestselgerlistene lenge også her hjemme.
I Opprinnelse møter vi igjen Robert Langdon, professoren i symbologi og religiøs ikonologi ved Harvard. Romanen begynner med at Langdon ankommer det hypermoderne Guggenheim-museet i Bilbao. En av hans tidligere studenter, den 40 år gamle multimilliardæren, futuristen og genierklærte it-gründeren Edmond Kirsch, skal presentere en revolusjonerende oppdagelse – en oppdagelse som vil besvare to av menneskehetens mest grunnleggende spørsmål.
Etter hvert som den fascinerende presentasjonen skrider fram, forstår Langdon at den er langt mer kontroversiell enn noen kunne forestille seg. Men plutselig kollapser den nøye planlagte kvelden i kaos, og Kirschs oppdagelse er i ferd med å gå tapt for alltid. Sammen med museumsdirektøren Ambra Vidal, som har jobbet nært med Kirsch om arrangementet, er Langdon tvunget til å forlate Bilbao.
Langdon og Vidal flykter til Barcelona på en halsbrekkende jakt etter et kryptert passord som vil avdekke Kirsch’ hemmelighet. Langdon og Vidal må navigere gjennom skjult historie, ekstrem religion, moderne kunst og gåtefulle symboler for å finne nøkkelen som til slutt stiller dem ansikt til ansikt med Kirsch’ sjokkerende oppdagelse – og sannheten som lenge har unnsluppet oss.
Anmeldersitater:
«Noe av det mest forrykende leseopplevelse jeg har vært med på på svært lang tid. (…) For lesere av god, spennende og original krimlitteratur derimot vil han nok en gang høste fortjent jubel.» Tor Hammerø, Tor de jazz, terningkast 6
«Det kan rett og slett virke som om Brown har funnet formen og roen samtidig, den dybdesøkende ettertenksomheten som skal til for å komponere en historie som selv om den er trygt forankret i underholdningslitteraturens støpeform, har adskillig å by på, og som kombinerer klassisk konstruert spenning og et fascinerende idéinnhold.» Pål Gerhard Olsen, Aftenposten
«Veldig underholdende, jevnt spennende og fandenivoldsk religionsutfordrende.» Berlingske Tidende
Ken Follett er en av verdens mest leste forfattere. Gjennom årene har han solgt over 160 millioner eksemplarer av bøkene sine, og han utgis i mer enn 80 land. Her i Norge er det solgt over 1,2 millioner eksemplarer av de 23 Follett-utgivelser som er oversatt til norsk.
Da den protestantiske Elizabeth I blir dronning av England, vender resten av Europa seg mot England. I kulissene i Paris venter kusinen, den unge, katolske Maria Stuart som mange mener er den rettmessige arvingen til Englands trone. Elizabeth oppretter derfor landets første etterretningstjeneste som skal advare henne om mulige sammensvergelser og attentatplaner.
I denne etterretningstjenesten begynner den unge Ned Willard som hemmelig agent. Dette er i en tid hvor den religiøse ekstremismen fører til vold rundt om i hele Europa. Også Neds egen hjemby, den gamle katedralbyen Kingsbridge, er preget av religiøse strider og bålbrenning fra inkvisisjonen. Gamle vennskap og lojalitetsbånd er smuldret. Og Ned selv har havnet på feil side i forhold til den piken han vil gifte seg med. Han får mer enn nok å tenke på når han får ansvar for å beskytte dronning Elizabeth.
Anmeldersitater:
«Skal det først være fyrig, fullblods underholdningslitteratur, er det få om noen som gjør ham rangen stridig.» Pål Gerhard Olsen, Aftenposten
«Glitrande underholdning. (…)som underhaldar har Follett, etter mi meining, få eller ingen konkurrentar.» Terningkast 5, Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen
Bokhandlerforeningen og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening deler årlig ut en sakprosapris til en ung, lovende forfatter. Prisen er på 50 000 kroner. Årets pris gikk til Marte Spurkland for hennes kritikerroste bok Klassen – fortellinger fra et skoleår.
Sju ungdommer mellom barndom og voksenliv, mellom påtatt trygghet og famlende forsøk, mange av dem mellom to kulturer, usikre ofte på både egen og andres forhold til sex og kjønn. Kjøp Klassen på Cappelendamm.no
Klassen tar deg med på innsiden av en normal, men lite omtalt norsk skolehverdag
Årets vinner sto klart over de andre nominerte, sa jurymedlem Espen Søbye. I juryens begrunnelse het det blant annet:
«Spurkland har fulgt sju elever og læreren deres gjennom ett år. Elevene er ikke ressurssterke, de kjemper for å bestå og for å bli noe i livet. Det er en tradisjon i norsk litteratur å tegne nidportretter av lærere. Aleksander Kiellands lærer som plager lille Marius med flere byer i Belgia har mange etterfølgere. I Spurklands bok er læreren en helt. Originalt! Og elevene med all sin kulturelle, sosiale og mentale balast blir verken infantilisert, sett ned på eller gjort til stakkarslige offer. I Spurklands bok er de beskrevet med bortoverblikk, som likeverdige deg og meg. Det er befriende!»
Som Marte Spurkland påpeker i bokens forord, er elevene hun skriver om vanligvis ikke så synlige i medienes fortellinger fra skolen.
Klassen. Fortellinger fra et skoleår, ble nominert til Brageprisen 2017, og i Brage-juryens bedømmelse ble det trukket frem at «Spurkland makter å gi et klokt og aktuelt innsyn i vilkårene vi setter for selve livet, i et klasserom».
Boken har mottatt en rekke strålende anmeldelser. Umulig å ikke bli rørt av Marte Spurklands «Klassen», skrev Marius Wulfsberg i Dagbladets anmeldelse. Gunnar Kagge fra Aftenposten trakk frem at «historien om Anette og de syv elevene er like fengende som en god oppvekstroman. (…) Ingen kan være uberørt av de sterke historiene». Knut Hoem i NRK pekte på at «Marte Spurklands rapport fra et skoleunivers treffer midt i planeten.» Videre skriver Hoem at «Debatten av skolen blir ofte ført av mennesker som er langt unna klasserommet. I denne boken er det, til en forandring, skolens egentlige hovedpersoner som har ordet.»
Det felles eide er en essay-samling om offentlig kunst i Oslo. Eivind Hofstad Evjemo er redaktør for samlingen. Sju av Norges markante skjønnlitterære forfattere skriver om sitt forhold til kunst i Oslo. Det er Roy Jacobsen, Nicolai Frobenius, Johan Harstad, Cathrine Knudsen, Hanne Ramsdal, Roskva Koritzinsky og Lars Mørch Finborud.
Resultatet er en rekke sterke og personlige tekster, som på forskjellige måter utforsker hovedstaden og kunsten den rommer. Her finnes essays om Vigelandsparken, en flueskulptur ved Ring 2, de velkjente dyreskulpturene til Skule Waksvik og mye mer.
Bidragene suppleres med en utdypende artikkel om offentlig kunst av kunsthistoriker Gunnar Sørensen og et fotoessay av Thomas Ekström.
Faren sovnet bak rattet. Moren døde, faren overlevde.
Anne Holt: «Den (Roy Jacobsens tekst) er blant de tre-fire beste stykker tekst jeg har lest i hele mitt liv.» Foto: Maja Hattvang
En av grunnene til at Det felles eide har vakt oppsikt er at det inneholder en tekst av Roy Jacobsen som heter «På randen av Vigeland». Den er noe av det aller beste han har skrevet. Roy Jacobsen skriver om familiens turer i Vigelandsparken og en familiehemmelighet han først fikk vite om etter at hans mor var død: «Skulle jeg plutselig begynne å se både hennes og mitt liv i lys av hennes barndom?» For etter morens død avslørte faren at de ukentlige utfluktene til Vigelandsparken der resten av familien ventet på moren, var en dekkoperasjon for å ikke vekke mistanke rundt morens «tannlegebesøk» som i virkeligheten var noe helt annet.
«Blant de tre-fire beste stykker tekst jeg har lest i hele mitt liv.»
Roy Jacobsens tekst fikk Anne Holt til å ta av på Facebook. Hun skrev bl.a.: «Den (Roy Jacobsens tekst) er blant de tre-fire beste stykker tekst jeg har lest i hele mitt liv. Målløs og utslitt og berørt inntil det ubehagelige roper jeg ut: Les dette. Om du så må stjele boka.»
«En liten juvel av en bok»
Sarah Sørheim i Aftenposten er nesten like begeistret som Anne Holt: «En liten juvel av en bok. (…) Jeg hadde ikke trodd at en av årets fineste leseopplevelser skulle dukke opp i en antologi om Oslo kommunes kunstsamling.»
Eivind Hofstad Evjemo, redaktør for Det felles eide, håper at boken vil gjøre leseren oppmerksom på nye steder i byen de bor i eller besøker. Foto: Maja Hattvang
Redaktør for Det felles eide, Eivind Hofstad Evjemo, sier i vårt intervju med ham om boken at en av de tingene som forfattere bringer med seg, er en nærmest selvfølgelig måte å plassere det sette (det man ser) i relasjon til det personlige:
«Det gjelder ikke bare forfattere. Ethvert menneske ser Kampanilen i Firenze eller Nordishavet eller en gammel manns nedbrutte/lykkelige ansikt på sin helt personlige måte, vi kan ikke annet. Forskjellen er kanskje at vi forfattere tar oss bryet med å reflektere over det, over hvordan inntrykk strømmer inn i oss og utløser noe, noe som ikke engang trenger å ha noe med det sette å gjøre, eller som i hvert fall står i et gåtefullt forhold til det.»
Hvis du vil være med på en litterær byvandring som gir deg et friskt blikk på Oslo og samtidig lese tekster i verdensklasse, er det bare å løpe å kjøpe (ikke stjele) Det felles eide.
Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng forteller for første gang sine personlige historier om livet som høysensitiv, og hvordan det medfødte personlighetstrekket har blitt en styrke.
– Jeg trodde alle hadde det sånn, da jeg var liten. Altså at jeg trodde at alle «senser» så mye fra andre. At de også fikk vondt når andre i nærheten hadde vondt et sted, eller kunne kjenne andres følelser av sinne, frustrasjon, glede og sorg. Jeg trodde alle fant det like forvirrende som meg å finne ut hva som var mine og hva som var andres følelser, forteller Prinsesse Märtha Louise.
– Jeg har vært sensitiv hele mitt liv, men da jeg vokste opp hadde hverken jeg eller de rundt meg et språk for det. Det gjorde meg i perioder veldig forvirret. Da jeg begynte med spirituell selvutvikling oppdaget jeg hvor sensitiv jeg var, og jeg fikk et språk for det. Dette har endre mye for meg. Jeg omfavner sensitiviteten min i dag som et av mine viktigste trekk i min personlighet, sier Elisabeth Nordeng.
Ifølge psykolog Elaine N. Aron er 15 til 20 prosent av oss født sensitive, og går nå inn i sommermånedene med litt andre forventninger enn mange andre. Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng kjenner godt til utfordringene som kan oppstå når man skal reise på sommerferie.
– Det kan fort bli overstimulering av inntrykk, lyder og lukter når man er på reise. Om man i tillegg skal være sammen med mange mennesker kan det bli en stor utfordring. Det er viktig med alenetid og roe helt ned mellom opplevelsene, forteller Prinsesse Märtha Louise.
Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng forteller at det er viktig å sette grenser når man som høysensitiv skal reise på sommerferie sammen med andre.
– Det er lett å bli overstimulert. Så kjenn etter i forkant hva du egentlig har overskudd til og kjenner er riktig for deg. Sett grenser, ikke vær den du tror andre vil at du skal være, sier Elisabeth Nordeng.
– Kanskje det er bedre å dra på tur med noen få enn sammen med mange? Her er det viktig å kjenne etter dine grenser. Ikke bare følge med og tro du klarer like mye som andre. For det gjør du ikke. Du må kjenne etter hva som gir deg energi og hva som tapper deg. Velg, når du kan, det som gir deg energi, fortsetter Prinsesse Märtha Louise.
Vidar Sandbeck (1918-2005) er en av våre fremste multikunstnere. Han var dikter, fiolinist, komponist, treskjærer, visesanger og gitarist. I år ville han blitt 100 år.
Far er sjette og siste bind i et memoarverk der Vidar Sandbeck på en mesterlig måte skildrer en nervepirrende tid i årene før 2. verdenskrig. Boka fungerer som en kraftig påminnelse om hva som rørte seg av mørke krefter i Europa, og gir samtidig et detaljert innblikk i dramatiske hendelser lokalt i Hedmark.
Vidar Sandbeck skrev selvbiografisk om klassesamfunnet han selv vokste opp i
Vidar Sandbeck bodde hele livet på Åsta, i Åmot kommune i Hedmark. Hans far var tømmerhugger og kjempet for at yrkesgruppen skulle få en rettmessig andel av den verdiskapningen de stod for. Hans mor var sterkt troende og en patriotisk tilhenger av kongehuset, altså sin ektemanns rake motsetning.
Med de selvbiografiske bøkene om Påsan greide Vidar Sandbeck å dempe indignasjonen over urettferdigheten i det klassesamfunnet han vokste opp i. Her skildrer han livet i Østerdalen og på småbruket Myra på 1920 og 30-tallet. Bøkene er et av storverkene i norsk prosa i det 20. århundre.
Gert Nygårdshaug har utgitt over 30 bøker i ulike sjangere; lyrikk, romaner, barnebøker, noveller, kriminalbøker og eventyr.
Forfatteren har i sitt omfangsrike forfatterskap tatt opp aktuelle samfunnsspørsmål. I 2007 ble Mengele Zoo kåret til «Tidenes beste norske roman».
Nygårdshaug er også kjent for sine bøker om hobbydetektiven og gourmetkokken Frederic Drum og hans onkel, KRIPOS-etterforskeren Skarphedin Olsen.
Mengele Zoo var den første av til nå fire bøker i Mino-serien. Den ble Gert Nygårdshaugs store gjennombrudd, og den har solgt over 250 000 eksemplarer. Nå er altså Nygårdshaug klar med Zoo Europa som setter punktum for serien. Les intervju med Nygårdshaug i VG.
Tidenes norske roman
I 2007 ble Mengele Zoo kåret til «Tidenes beste norske roman». Kåringen skjedde på litteraturfestivalen på Lillehammer, og det var Dagbladets lesere og NRKs lyttere som sto for valget. Mengele Zoo handler om fattiggutten Mino. Han er født i regnskogen. I løpet av handlingen forvandles han fra en gutt som fanger sommerfugler og elsker jungelens mangfold av liv, til en fryktet kriger med ustoppelig hevntørst.
Gled deg til bokhøsten og til 9. august da Zoo Europa lanseres.
Fire bøker i Mino-serien
Gert Nygårdshaug har skrevet tre bøker til i Mino-serien: Himmelblomsttreet, Afrodites basseng og Chimera. Også de fikk svært godt god mottakelse og til sammen har de solgt over 200 000 eksemplarer.
Zoo Europa om et Europa i full krise
Den 9. august kommer Gert Nygårdshaugs nye roman Zoo Europa der han har samlet heltene og historiene fra de fire Mino-bøkene i et fyrverkeri av et klimaks. Deres liv og muligheter utspiller seg videre i en verden og i en tid i opprør. Det er et Europa og en verden ødelagt av borgerkriger, flyktningstrømmer, økologiske kriser og stigende fundamentalisme på alle fronter?
VG slår nyheten om at Gert Nygårdshaug kommer med en oppfølger til Mengele Zoo, stort opp.
Et krav fra leserne
«Det lå på mange måter i kortene at det måtte bli en bok til. Jeg har fått vanvittig mange henvendelser fra lesere opp gjennom som lurer på hvordan det går med Mino – og med Jens Oder fra Himmelblomsttreets muligheter, Karl Iver fra Chimera og Jonas Snefang fra Afrodites basseng,» sier Gert Nygårdshaug til VG.
Utfordrende forfatterskap
Gert Nygårdshaug har et fascinerende, i særklasse originalt og utfordrende forfatterskap å vise til. Han er en forfatter som virkelig viser vilje og evne til å gå sine egne veier for å løse opp stivnede virkelighetsoppfatninger. Hans spesialblanding av vide kunnskaper og tilsvarende fantasi, vitenskap og mystikk, logikk og poesi, preger prosabøkene hans.
Gled deg til bokhøsten og til 9. august da Zoo Europa lanseres.
Minken Fosheim (1956-2018) var i en årrekke knyttet til Cappelen og Cappelen Damm, der hennes begeistring for musikk og store formidlingsglede kom til uttrykk gjennom den populære komponistserien for barn, Eventyret om…. Her forteller hun livshistorien til syv kjente komponister. Serien ble utgitt både i bokform og som lydbøker.
Et usedvanlig menneske
Markedssjef Tanja Hoel i Cappelen Damms avdeling for barne- og ungdomslitteratur sier dette om Minken Fosheim: «Minken Fosheim var et usedvanlig blidt, morsomt og entusiastisk menneske. I tillegg var hun en allsidig og dyktig skuespiller, formidler og skribent, som tok barn på alvor. Jeg var heldig å få jobbe tett sammen med henne i forbindelse med utgivelsen av flere av hennes bøker og lydbøker. Lydbøkene ble til i tett samarbeid broren, Lage Fosheim, som jo var en anerkjent musiker og erfaren produsent. Lage Fosheim døde i 2013, bare 55 år gammel. Nå var det Minkens tur – også alt for tidlig og veldig trist. Det var en glede å kjenne henne.»
På jakt etter klassisk musikk tilrettelagt for barn
Forfatteren våknet i Minken Fosheim da hun jaktet på bøker om klassisk musikk tilrettelagt for barn og ikke fant noen noe sted. Hun bestemte seg da for å ta saken i egne hender, noe hun lyktes svært godt med. Gjennom omfattende kunnskap om forfatternes liv og verk, og ved å leve seg inn i den enkelte komponists liv, formidlet hun syv fascinerende livshistorier på en enkel, lærerik og underholdende måte.
Brukte eventyrmal
Minken Fosheim benyttet seg av en tradisjonelle eventyrmal i bøkene sine: «Det vare en gang…». Det ga henne fritt spillerom til å dikte innenfor rammene av det historiske. Og til å krydre historiene med lukter, smaker og synsinntrykk. Mellom 1996 og 2005 utga hun hele syv bøker om kjente komponister. Det startet med Eventyret om Mozart i 1996. For denne boken ble hun ble tildelt Riksmålsprisen for barne- og ungdomslitteratur. Den siste boken i serien, Eventyret om Bach kom i 2005.
Eventyret om Bach Eventyret om Bethoven Eventyret om Ole Bull Eventyret om Grieg Eventyret om Mozart Eventyret om Tsjaikovskij Eventyret om Vivaldi
Minken Fosheim med en ung «Mozart» i forbindelse med utgivelsen av den første boken i den populære komponistserien for barn.
Syng med Mamma Mø
Serien om Mamma Mø er populær i mange land. Ikke minst i moderlandet Sverige og i Norge. I 2012 kom Jujja og Thomas Wieslanders bok, Syng med Mamma Mø og Kråka i norsk utgave ved Minken Fosheim og Henrik Skram. Dette er den siste utgivelsen Minken Fosheim ha satt sitt kjennemerke på.
Mange er gode på å planlegge hvor de skal spise eller hva de skal gjøre på ferie, men ifølge Brenna kan det også være en god idé å også vurdere om man bør ta noen spesielle forhåndsregler i forhold til sikkerhet.
– Når man skal på ferie er det naturlig å se litt på anbefalinger som er gitt fra Utenriksdepartementet. Her vil det nok være store forskjeller med tanke på hvor man skal på ferie. Jeg vil også anbefale å gjøre noen nettsøk, i forhold til om man bør ta spesielle forhåndsregler. Er destinasjonen kjent for å være kriminelt belastet, eller er dette ansett som et meget trygt sted. Er stedet terrorutsatt, og hvordan er den lokale sikkerheten i byen, på stranda eller på hotellet?, spør Brenna.
Unge kvinner bør passe ekstra på
Han mener at de fleste reisende bør ha fokus på personlig sikkerhet, særlig i utsatte områder, men presiserer at man som ung kvinne er ekstra utsatt:
– Det er klart at som ung kvinne bør man være ekstra årvåken i belastede områder. Disse er dessverre mer utsatt for visse kriminalitetsformer, særlig av seksuell karakter.
Johnny Brenna har 20 års erfaring fra politiet, og har i en rekke år drevet sitt eget konsulentfirma innen personlig sikkerhet. Han er aktuell med en oppdatert utgave av boken Håndbok for personlig sikkerhet.
Vær ekstra årvåken på ferie
Brenna mener det kan være lurt å vurdere risiko når man er på ferie.
-I sin egen hjemby er man jo lommekjent, og vet om belastede steder, miljøer og personer. Da er det naturlig å holde avstand, og sørge for at man ikke utsetter seg for unødig risiko. På en ferie er man gjerne rimelig ukjent med destinasjonen når det gjelder disse risikoelementene. På ferie har man også lett for å senke skuldrene og nyte en del alkohol. Disse faktorene i sum, gjør nok sitt til at man bør være ekstra årvåken når men er på ferie.
Brenna kan ikke selv huske at han har vært redd på ferie .
–Nå følger jo jeg ekstra med også, og sørger for å ikke havne i unødig risiko, fortsetter han.
På spørsmål om han er bekymret for å skape frykt ved å skrive en slik bok, svarer Brenna:
– Jeg tenker at denne boken generelt vil gjøre enkeltmenneske sikrere ute i det offentlige rom, uten at man skal skape mer frykt. Når det er høy terrorfare, kommer gjerne myndighetene med tilsvarende råd om å skjerpe årvåkenheten. Jeg har i denne boken satt en del forebyggende og mentale tiltak i system, som vil gjøre det enklere for leseren å innta en høyere beredskap. Vi er paradoksalt vant til å sikre eiendelene våre mot uønskede hendelser, men er ikke like opptatt av egen-sikkerheten. Følger man de forebyggende rådene i denne boken, har man gjort et godt stykke arbeid med å sikre seg selv mot uønskede hendelser ute i det offentlige landskap.
Tyrkiareiser gir deg kr 300 i rabatt per person. Bruk koden HUMMUS når du bestiller din reise. Gjelder valgfri avreiseby i september og oktober.
NB! Rabatten gjelder kun nye bestillinger og kan ikke kombineres med andre rabatter eller rabattkoder, og gjelder ikke på gruppe-bestillinger eller golfreiser. Tilbudet kan benyttes på reiser som bestilles til og med 29. juni 2018.
Interessen for Tyrkia som reisemål øker for hvert år som går! Stadig flere nordmenn, svensker og dansker har fått øynene opp for dette spennende landet som lokker med et nydelig klima, rik historie og fantastisk mat.
– Besøker du Tyrkia én gang, er det veldig lett å ville dra tilbake igjen. Det ser vi også på våre kunder – mange reiser tilbake år etter år, sier Malin Eriksson i Tyrkiareiser til Cappelen Damm.
Dette frister oss aller mest
Det finnes mange grunner til at vi lar oss begeistre av dette spennende landet. En av de kanskje mest åpenbare årsakene, er (naturligvis) det deilige, varme klimaet på sydkysten. Hver årstid har sin sjarm: Vår, sommer og sensommer passer godt for strandløvene, og høst og vinter er flotte perioder for aktivitetsreiser og storbyferie, ifølge Tyrkiareiser.
– I tillegg har landet også en rik kulturhistorie. Landet byr på massevis av spennende arkitektur, musikk, kunst og ikke minst mat! Vi vet at mange av våre gjester elsker tyrkisk mat, og at det er en av grunnene til at de velger å legge ferien til nettopp dette landet, forklarer Eriksson.
Gjestfritt folkeslag
Tyrkere er kjent for å være et åpent, varmt og nysgjerrig folkeslag, og du vil garantert føle deg velkommen som gjest. Det fikk Vidar Bergum raskt erfare da han besøkte Tyrkia for første gang, og etter hvert valgte å forlate finanslivet i London til fordel for livet som matblogger fra Istanbul.
HIMMELSKE SITRONER: Markedene i Istanbul frister med alt du kan drømme om av frukt og grønnsaker. FOTO: Bahar Kitapci
– Jeg fikk tidlig merke at gjestfrihet er en viktig og stolt del av tyrkisk kultur. Her er det bordservering over alt og upåklagelig service. Og ikke minst var mine tyrkiske bekjente ivrige på å dele sin kultur med meg. De fortalte meg om steder jeg burde se, og tok meg med ut for at jeg skulle få smake på ordentlig tyrkisk mat, forteller matblogger og kokebokforfatter Vidar Bergum.
Har du først fått smaken på Tyrkia, bokstavelig talt, forblir landet gjerne en feriefavoritt i mange år – kanskje til og med livet ut. Hos Tyrkiareiser falt Malin og kollegene spesielt for den krydrede egg- og tomatretten Shakshuka, og de fylte auberginene, Karniyarik, fra boken til Vidar.
– Dette er retter vi har spist under reiser i Tyrkia, og med oppskriftene i Hummus & Granateple kan vi nyte det her hjemme i Norge også! sier de begeistret.
FÅ RABATT PÅ NESTE FERIE: Tyrkiareiser gir deg kr 300 i rabatt per person. Bruk koden HUMMUS når du bestiller din reise. Gjelder valgfri avreiseby i september og oktober. NB! Rabatten gjelder kun nye bestillinger og kan ikke kombineres med andre rabatter eller rabattkoder, og gjelder ikke på gruppebestillinger eller golfreiser. Tilbudet kan benyttes på reiser som bestilles til og med 29. juni 2018.
Ikke vært i Tyrkia før? Her er Tyrkiareisers aller beste tips:
• Ta Hamam – en opplevelse for både kropp og sjel. I et vakkert marmorbelagt, varmt rom skrubbes du ren og såpes inn. Huden blir myk og du føler deg herlig ren. Avslutt med en oljemassasje og gjør opplevelsen komplett!
• Få med deg fottur i det gamle oldtidsriket og naturområdet Kappadokia. Kappadokia er et av de vakreste naturområdene vi vet om! Her kan du ta en lett vandring på 3-4 dager, med en rekke stopp på små, lokale hoteller, markeder og kafeer.
• Lad batteriene med avslappende strandliv i sjarmerende og elegante Side. Dette er en av våre store favoritter for å nyte sol, god mat og drikke – og rolig strandliv.
• Den lille landsbyen Cirali er en perle uten like. Mellom store fjell, kjører du langs en liten grusvei før du kommer til tettstedet som ligger ved en tre kilometer lang naturstrand. Like ved ligger den antikke byen Olympos – hvor du kan vandre mellom flere tusen år gamle ruiner. Noe for både backpackere og strandløver i alle aldre!
Olav H. Hauge (1908–1994) var en av våre mest folkekjære lyrikere og selvsagt også en favoritt i denne spalten. Mange av Hauges dikt er blitt en del av vårt felles eie. Han var en mester i å uttrykke en universell følelse helt rent og enkelt. Slik er det også i dette svært korte og vakre diktet «Skjer» kom første gang ut i samlingen Dropar i austavind fra 1966.
Her er «Skjer» hentet fra en ny diktsamling som heter Ren trøst. Redaktøren for samlingen er Helge Torvund. I samlingen finner du flere enn 100 kloke, vakre, morsomme og varme dikt og tekster om ulike former for sorg.
Kjøp «Ren trøst» på cappelendamm.no!
Skjer
Det er mange skjer i sjøen
Likevel var det
eit skjer
som vart frelsa di.
I 2013 fikk Gard Sveen Rivertonprisen og Glassnøkkelen (prisen for Nordens beste krim) for Den siste pilegrimen. Mye tyder på at årets krimroman Bjørnener enda bedre.
En krimforfatter som er ekspert fra Forsvarsdepartementet
Gard Sveen er på hjemmebane i Bjørnen. Det er en elegant spionromanen om den kalde krigen. Som tidligere seniorrådgiver i Forsvarsdepartementet har Sveen stor innsikt i det paranoide spillet han skriver om. Han tar leseren med inn i en verden der venn er fiende, fiende er venn, sannhet er løgn og løgn er sannhet.
En KGB-agent ved navn Treholt, nei Storholt
Mye av handlingen i Bjørnen ligger tett opp til virkeligheten. Her handler det for eksempel om Norges største spion, som var byråsjef i Utenriksdepartementet og ble arrestert i 1987. Neida, her i Bjørnen heter ikke spionen Arne Treholt, men Arvid Storholt.
Bjørnen lanseres i dag, og VG er aller først ut med anmeldelse. Sindre Hovdenakk er fra seg av begeistring. Han gir Bjørnen terningkast 6, og sparer ikke på superlativene. Under tittelen «BAMSE BRAKAR» skriver han bl.a.:
«Sterke saker fra Gard Sveen: Dette er et skikkelig bjørnedask av en krimroman!
Gard Sveen er allerede solid plassert blant våre beste krimforfattere. Med Bjørnen tar han steget opp i det absolutte toppsjiktet! (…)
I en tid der etterspørselen etter «true crime»-historier er rekordhøy, sier det seg selv at Treholt-saken, med all dens storpolitiske dramatikk og tidstypiske persongalleri, kan inspirere en krimforfatter.
Gard Sveen har skrevet en høk over høk-historie som ikke ville gjort skam på sjangerens gamle mestre John le Carré eller Ken Follett. Samtidig er Bjørnen en bok som bare kunne vært skrevet i Norge. Om Norge. Sommerens spenning er i boks!»
Sommerens store spenningsroman
Bjørnen begynner med at den spiondømte Arvid Storholt blir drept i huset sitt høsten 2016. Storholt var kjent som Norges største spion og ble arrestert i 1987. Han ble tilbudt betydelig strafferabatt om han hjalp den norske sikkerhetstjenesten med opplysninger om en annen sovjetisk agent.
Noen måneder før drapet på Storholt har politietterforsker Tommy Bergmann vært med å finne liket av en ung kvinne i en innsjø i Enebakk. Kvinnens identitet er ukjent, men noen uker etter begravelsen ligger det blomster på den navnløse graven. Tommy blir kontaktet av den mangeårige nestlederen i Politiets sikkerhetstjeneste, Jan Amundsen, som arresterte Arve Storholt.
Amundsen tror at den døde kvinnen er Christel Heinze, en ung østtysk kvinne som hoppet av i Norge i 1973, og forsvant sporløst rett før jul i 1982. Christel Heinze hadde angivelig et forhold til en gift mann som het – eller kalte seg – Bjørn da hun studerte ved universitetet i Oslo. Hennes beste venn i Norge var Arvid Storholt. Var den unge østtyske kvinnen edderkoppen i et sovjetisk spionnettverk i Norge og ble drept – eller lever hun kanskje fortsatt?
Tommy Bergmann blir sendt på en labyrintisk jakt tilbake til den kalde krigen – noe som vil føre ham til ansikt til ansikt med spionen som kom seg unna: Bjørnen.
Jeg sier som Sindre Hovdenakk: «Sommerens spenning er i boks!»
Tore Renberg debuterte i 1995 med kortprosaboken Sovende floke, som han mottok Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Siden har han utgitt en rekke kritikerroste og prisbelønte bøker for både voksne og barn. Bøkene hans er oversatt til en rekke språk og flere av dem er filmatisert, bl.a. Manne som elsket Yngve og Kompani Orheim. Kompani Orheim ble forøvrig tildelt P2-lytternes romapris (2005), mens oppfølgeren Charlotte Isabel Hansen, den tredje boken om karakteren Jarle Klepp, fikk Bokhandlerprisen (2008).
Tore Renberg og Øyvind Torseters bøker om søsknene Ine og Hasse har nådd et stort publikum. Ine er størst og klarer alt. Hasse sier bare «Ja» eller «Traktor».
Ine og Hasse, sjarmerende søskenpar i barnebøker for de minste
Tore Renberg har utgitt flere barnebøker i samarbeid med anerkjente illustratører, blant andre fortellingene om den trassige gutten Sinus sammen med Per Dybvig og om fantasifigurene Hando og Kjendo sammen med Kim Hiorthøy, og flere bøker om søsknene Ine og Hasse, illustrert av Øyvind Torseter. For Gi gass, Ine! mottok Renberg og Torseter Kultur- og kirkedepartementets bildedbokpris 2010. Politikens anmelder Christel Wiinblad ga oppfølgeren He, he Hasse (2011) terningkast fem og skrev bl.a.: «Et stort lille mesterværk om at flytte en sten (…) Man bør give sig selv den gave at nyde denne (…) bog langsomt (…) bemærkelsesværdigt gavmild og helt bogstavelig talt et lille fint og storpoetisk mesterværk.» Tore Renbergs foreløpig siste barnebok, Jenny, kom i 2016 og er illustrert av Lene Ask.
– Er det en eller flere bøker fra «barndommens nattbord» som har gjort spesielt sterkt inntrykk på deg?
– Alle barn deler ein ting; dei elskar litteratur. Er det ikkje glimrande? Eg bruker å gjere eit poeng av dette når eg reiser rundt på ungdomsskoler og gjerne møter ein og annan dude på 9. trinn som synest at litteratur er superkjipt. «Her er du nå. For litt sida var du eit barn med trang til fortellinger. Kva hendte?» Barndommens nattbord. Å bli lest for, å begynna å lesa. Favorittboka mi då eg var 11 år, var Ulvehunden av Jack London. Då hadde eg begynt å lese sjølv. Eg hadde han i Disneys Juniorbokklubb, kor eg var medlem. For ein roman; drivande, levande, rørande! Eg har eksemplaret enno, forresten. Leste han for sonen min i fjor. Han var heilt enig med meg: «Det er den beste boka eg har lese, pappa.»
– Var du av de heldige som fikk sitte på et voksenfang og bli lest for som barn? Og hadde du noen gode stunder med en lesende voksen på sengekanten?
– Eg har sterke minner fra den tida. Eventyrene: Asbjørnsen og Moe, pappa og mamma leste dei for meg, det var herleg og vilter litteratur, Østenfor sol og vestenfor måne!
– Hva har litterære møter i barndommen betydd for din senere skapende virksomhet?
– Det har ganske sikkert vært veldig viktig. Eg begynte å skriva sjølv i 12-års-alderen, først var det songtekstar, så dikt og noveller og lengre ting. Forut for dette låg den første barndommen, fylt av fortellinger.
Hest var det dyret jeg alltid elska å tegne da jeg var liten, og den fungerer så fint med bokstaven H/h. Elefanten var den første skissen jeg lagde, og den jeg presenterte som en del av konseptet da jeg hadde karra til meg et møte med Cappelen Damm i fjor vår. Alfabetdyrene var ett av flere bokkonsepter jeg presenterte i møtet vårt, så jeg tenker at jeg har mye å takke elefanten for:)
Eventyret om Bach
.jpg)
.jpg)