Rødt, hvitt og blått er en sikker vinner til 17. mai, men dette friske bordet kan like gjerne skape maritim feststemning på hytta ved sjøen. Tipsene under er bare noen få utvalgte fra Marianne de Bourgs fantastiske gjør-det-selv-bok Kreative bord. Samme kreative dame står også bak den populære Instagram-kontoen Marianne de Bourg.

Les også

Oppskrift fra Kakekrigen:

17. mai-vri på Kvæfjordkaka

DEKORERT FLASKE

Dekorerte flasker gjør seg på bordet, men er også en fin gave til vert og vertinne. Dersom du skal bort på 17. mai, er dette en perfekt gave. Se etter musserende vin med blå topp. En perfekt match til festbordet!

Du trenger:

• Rød- og hvitstripet kartong
• Rød- og hvitstripet snor
• Blått manillamerke
• Bånd i rødt, hvitt og blått
• Saks og limstift

Slik gjør du:
Klipp en bit av kartongen som er stor nok til å gå rundt flasken og fest den med snoren, som surres noen ganger rundt og knytes foran. Klipp av en bit av den rød- og hvitstripete kartongen og lim den på manillamerket. Fest den med båndet.

ISBITER I RØDT, HVITT OG BLÅTT

Isbiter i bordets farger setter en spiss på drikken. Det avkjøler vannet og smaker friskt.

Slik gjør du: Ha bær og vann i isbitformer. Med friske bær blir isbitene klare, men hvis du bruker frosne/halvtinte bær, får isbitene farge av vannet.

TIPS: Ha en håndfull isbiter oppi vannmuggen, istedenfor i glasset. Det er like dekorativt.

FESTBUKETTEN

Buketten er selvfølgelig også i rødt, hvitt og blått. Den inneholder én stilk hvit hortensia, rød gerbera, hvit krysantemum og blå nelliker i tillegg til noen grønne blader. Her kan du ta hva du har, gjerne grønne blader fra hagen.

Istedenfor å spre de ulike slagene rundt i buketten, samlet jeg dem slik at fargene fikk stå i grupper enkeltvis. Med litt ekstra gratis grønt kan du jukse litt med kjøpebuketten, og lage den ekstra frodig.

ENKEL VIMPEL AV TAPE

Disse er superenkle og veldig dekorative. Dekortape eller Washitape finnes i uendelig mange farger og mønstre. Den er lett å jobbe med og bør nesten finnes på ethvert hobbyrom. Disse vimplene er også fin dekor på muffins som serveres til dåp, konfirmasjon og barnebursdag.

Du trenger:

• Farget dekortape
• Små coctail trepinner til tapas (du kan kanskje også bruke tannpirkere uten smak).
• Saks

Slik gjør du:
Klipp av ca. 5 cm lange biter av tapen. Fest tapen rundt trepinnene og klipp et hakk i midten.

Innlegget Det fineste 17. mai-bordet lager du selv! dukket først opp på Forlagsliv.

Les også

Det fineste 17. mai-bordet lager du selv!

Ta Kvæfjord-kaken til nye høyder på 17. mai med en himmelsk mascarponekrem. Kakekrigen-programleder Fridtjof Nilsen beskriver det hele som «et genialt grep», og under deler vi suksessoppskriften med Forlagslivs lesere. LYKKE TIL – OG HA EN FLOTT 17. MAI-FEIRING!

Kakebunnen:

• 75 g romtemperert smør
• 75 g sukker
• 3 romtempererte eggeplommer
• 3 ss melk
• 1 ss brun rom (kan sløyfes)
• 75 g hvetemel
• 1 ts bakepulver
• 1 ts vaniljesukker

1. Trekk bunnene av to 23 cm store springformer med bakepapir og smør kantene.

2. Ha smør og sukker i en kjøkkenmaskin og pisk det på medium høy hastighet til det får en kremet konsistens. Skrap ned langs kantene med jevne mellomrom så alt blander seg.

3. Ha i eggeplommene en etter en og pisk det på medium hastighet til det igjen blir kremaktig mellom hver gang du har i en eggeplomme.

4. Tilsett melk og ev. rom mens kjøkkenmaskinen fortsatt går. Når det er godt blandet, sikter du inn mel, bakepulver og vaniljesukker.

5. Fordel røra jevnt i de to formene og stryk det glatt. Det blir bare et tynt lag, så pass på at du får like mye i hver form.

Marengs:

• 50 g mandler
• 3 romtempererte eggehviter
• 130 g sukker
• Saften fra 1 sitronbåt

1. Sett ovnen på 170 grader og grovhakk mandlene. Pisk eggehviter på medium høy hastighet i en kjøkkenmaskin til det begynner å skumme hvitt. Tilsett halvparten av sukkeret, og når det er pisket inn, har du i resten av sukkeret litt etter litt til du har en kremaktig, glatt marengs.
2. Vend inn sitronsaften med en slikkepott og legg marengsen på toppen av røra i de to springformene. Prøv å få like mye marengs i hver form før du stryker det glatt.
3. Dryss et jevnt lag av grovhakkede mandler på toppen før du steker dem i 30 minutter. De skal være sprø utenpå, men fremdeles litt myke inni. La bunnene avkjøle seg på kjøkkenbenken i formene.

VIDEO – SLIK LAGER DU PERFEKT MARENGS!

Mascarponekrem:

• 1 vaniljestang
• 1 lime
• 250 g mascarpone
• 20 g melis
• 3 ss crème fraîche
• 3 dl fløte
• 50 g sukker

1. Skrap frøene ut av vaniljestangen og ha dem i bollen til en kjøkkenmaskin sammen med saften og revet skall fra en lime.

2. Tilsett mascarpone, melis og crème fraîche og pisk det på medium hastighet til en silkemyk krem.

3. Pisk kremfløte og sukker til en fast krem og vend den inn med slikkepott i
mascarponeblandingen før du setter den i kjøleskapet.

Montering:

• 150 g jordbær
• 100 g blåbær
• 50 g rips

1. Ta ut kakebunnene av springformene og legg den ene bunnen på et kakefat.

2. Fordel mascarponekremen jevnt utover hele bunnen og dekk den med blåbær og jordbær i grove biter.

3. Pynt kaka med jordbær, blåbær og rips.

Les også

Norges nye 17. mai-kake:

Hurra for perfekt pavlova!

Les også

Møt Fridtjof på Vårfestivalen 3. mai!

Den ultimate boken for alle som elsker kaker

Innlegget 17. mai-vri på Kvæfjordkaka dukket først opp på Forlagsliv.

1. mai var fristen for å sende inn bidrag til Cappelen Damm og NorskeSeriers store manuskonkurranse, og nå er vinneren kåret!

Vi fikk overveldende mange bidrag – hele 177 – og juryen har hatt stor glede av å lese alle sammen. Vi er takknemlige og ydmyke overfor alle som har sendt inn til oss – tusen, tusen takk!

Etter å ha lest gjennom alle bidragene er juryen glade for å annonsere at ….

MALI LUDVIGSEN er vinneren av manuskonkurransen!

Malis serie har handling fra Kristiansund og Skottland på 1700-tallet, og den er både dramatisk, medrivende og ektefølt. Det er bare å glede seg!

Vi gratulerer Mali med premien på 125 000 kr og kontrakt på å utgi serien sin hos NorskeSerier og Cappelen Damm!

Mange gode bidrag
Det var flere andre bidrag som også skilte seg ut i bunken, og i løpet av kort tid skal vi ta kontakt med alle vi ønsker å jobbe med.

– Det kan komme mange gode serier ut av denne konkurransen, sier redaksjonssjef Oda Skard.

Oppvokst i havgavet
Vinner Mali Ludvigsen er 43 år og bosatt i Ålesund, men er født og oppvokst i havgapet på Averøya på Nordmøre. Hun har samboer og barn, og jobber til daglig som senior IT-konsulent i helsesektoren.

Da vi gratulerte Mali med seieren, fikk vi denne hyggelige tilbakemeldingen:

«Jeg er overveldet og ubeskrivelig glad over å ha vunnet og gleder meg enormt til ferden videre sammen med dere i Cappelen Damm. Jeg er veldig takknemlig over å få denne sjansen til å skrive for dere. Det er absolutt en drøm som har blitt virkelighet. Jeg elsker (selvfølgelig) å skrive. Jeg kommer fra en leseglad familie og har alltid lest mye. I yngre dager leste jeg mye serier, favoritten var Sagaen om Isfolket. Nå leser jeg litt forskjellig, blant annet Kate Morton og Diana Gabaldon. På fritiden skriver jeg en del og leser når tiden strekker til, samt kobler av med hagearbeid eller en tur i skog og mark eller ved sjøen.»

Velkommen i NorskeSerier-familien, Mali, og gratulerer igjen!

Innlegget Mali er vinneren av manuskonkurransen dukket først opp på Forlagsliv.

Det finnes mange måter å bli en forfatter på. De siste årene har flere og flere forfattere blitt skolert ved å gå på skrivekurs og forfatterskoler av ymse slag. Drømmer du om å bli krimforfatter, er Krimforfatterskolen skreddersydd for deg.

Hva er Krimforfatterskolen?

I september i 2016 startet Cappelen Damm Krimforfatterskolen. Det var to førsteklasser med 16 studenter i hver klasse som begynte på et årlig kurs med seks samlinger. De avsluttet det første skoleåret i fjor i april.

Elevene som gikk det første året, var svært fornøyd. I skoleåret 2017/2018 utvidet vi tilbudet ved å ha både en første og en andre klasse. Åtte elever fikk gå andre klasse eller det som også ble kalt manus-klassen. Nå er de klare for å få sine manus vurdert av Cappelen Damms krimredaksjon, og kanskje vil noen av dem snart være krimforfattere.

Les også

Nordisk råds prisvinner overgår seg selv

Sommerens store roman med en drøss seksere: Rød mann/sort mann

Krimforfatterskolen 2018/2019

Nå er det klart for opptak til nye elevkull. I september begynner et nytt undervisnings år på Krimforfatterskolen. Du kan nå søke deg til et første år med grunnleggende innføring i det å skrive en kriminalroman, eller du kan søke for andre klasse eller det vi også kaller et videregående år. For å bli tatt opp på det videregående trinnet, bør du være i gang med et romanmanus. Begge årene består av seks samlinger. Hovedlærere er krimforfatter Torkil Damhaug og litteraturjournalist Bernt Roald Nilsen.

Førsteklasse på Krimforfatterskolen

Gjennom undervisningen i førsteklasse ønsker vi å gi deg en unik mulighet til å utvikle dine evner til å skape spennende fortellinger. Klassetrinnet tar for seg ulike krimsjangre, plot- og karakterutvikling, språk og stil. Undervisningen består av miniforelesninger og veiledning og tilbakemelding på dine egne tekster. Underveis får du hjelp til å komme i gang med manus til din egen kriminalroman. Eller hjelp til å komme videre med et manus du allerede er i gang med. Undervisningen starter i oktober. Klassen har plass til 12 elever. Under finner du info om søknadsprosessen. All undervisning foregår i Cappelen Damms lokaler i Oslo.

Hvordan søker du opptak til Krimforfatterskolen førsteklasse? Les mer her

Andreklasse på Krimforfatterskolen

Andreklassen er for deg som er i gang med et manus og som trenger hjelp og inspirasjon til å komme i mål. Undervisningen starter i september, og klassen er en videreføring av Krimforfatterskolens førsteklasse, men du som ikke har gått førsteklasse kan også søke. I så fall bør du ha kommet et stykke på vei med et manus, og du bør allerede ha kunnskaper om hvordan en krimroman utvikles.

Du vil arbeide med ditt eget manus gjennom hele skoleåret. Undervisningen blir gitt i form av miniforelesninger av hovedlærere og gjesteforelesere, og ikke minst veiledning og detaljert tilbakemelding på språk, stil og struktur i manuset ditt. Vi vil også jobbe med motstand i skriveprosessen. Målet er at du skal levere et manus til bedømmelse i forlaget når skoleåret er over. Den videregående klassen har plass til 8 elever. All undervisning foregår i Cappelen Damms lokaler i Oslo.

Har du lyst til å bli krimforfatter – Hvordan søke?

For å komme inn på Krimforfatterskolen, må du sende inn søknad innen 11. juni. Gå inn på Krimforfatterskolens hjemmeside, så får du mer informasjon om samlingene, og hva som skal sendes med søknaden.

Kanskje er dette starten på din forfatterkarriere, så søk da vel!

Innlegget Vil du bli krimforfatter – søk Krimforfatterskolen! dukket først opp på Forlagsliv.

Seattle-jenta beskriver seg selv som en supersosial storbyjente, og er mest komfortabel i høye hæler. Men når det er tid for en ferie bytter hun gledelig ut storbylivet med saltvann og flip flops.

Hvordan er det å være i Oslo?

– Veldig fint, jeg elsker Oslo, det er tredje gang jeg er her nå, så nå føler jeg meg mer hjemme her.

Hva er ditt beste sommerminne?

– Besteforeldrene mine hadde et hus ved stranden hvor jeg pleide å være som barn, så jeg er oppvokst med strand og saltvann. Det har jeg mange gode minner fra.

Hvordan ser en typisk dag ut for Sarah Jio?

– Jeg starter alltid dagen med kaffe. Deretter gjør jeg barna mine klare for dagen. Når det er gjort skifter jeg til treningsklær og tar en løpetur eller gjør Yoga. Etter det går jeg i jobbmodus og sjekker mail og setter meg ned for å skrive. I intense skriveperioder kan jeg «binge» skrive. Da starter jeg dagen med kaffe og så skriver jeg resten av dagen til jeg ikke har noe energi igjen. Det er viktig for meg å holde meg i historien, og ikke falle ut av den.

Les også

Norgesvennen Sarah Jio med ny roman

Jubel for Jio

Hvordan er det å bo i Seattle?

– Seattle er faktisk ikke så ulikt Norge når det kommer til klima. På grunn av været er folk i likhet med nordmenn litt mer reserverte og oppholder seg en del innendørs. Det er mange forfattere og leseglade folk i Seattle. Det er viktig for meg å bo langs kysten. Jeg trenger å ha saltvann i nærheten.

Favorittferie?

– Jeg elsker julen. Jeg er den typen som hører på julesanger så tidlig som mulig og gleder meg allerede fra oktober.

Favorittdestinasjon?

– Siden jeg er så heldig å ha det yrket jeg har får jeg muligheten til å reise mye, både i forbindelse med jobb og for gøy. Jeg liker å reise til Europa, til steder det er varmt. Jeg var nylig i Mexico og forelsket meg i byen Tulum. Jeg foretrekker å gå i høye hæler, men der gikk jeg barbeint og i flip flops hele tiden. Det er et fredfullt sted. Jeg fikk skrevet mye mens jeg var der.

Hvilke bøker skal du selv lese i sommer?

– Jeg leser mye fra nye forfattere, også av de som ikke har blitt publisert enda. Da jeg selv var ny fikk jeg hjelp av kjente forfattere og ønsker å gjøre det samme for andre. Ellers leser jeg mye ikke fiksjon som research til egen skriving, men You think it i`ll say it er en bok jeg vil ta med meg på stranden.

Innlegget Sommerprat med Sarah Jio dukket først opp på Forlagsliv.

I slutten av oktober kommer den nye Kepler-romanen Lazarus omtrent samtidig på svensk og norsk. De siste årene har Kepler vært Nordens mest populære krimforfattere ved siden av Jo Nesbø. Her kan du se det svenske omslaget til Lazarus.

Pangstart med et drap i Oslo på en norsk gravskjender

Foreløpig er ikke mye sluppet ut om handlingen i Lazarus. Her er det lille vi får avsløre:

En død mann blir funnet i en leilighet i Oslo. I fryseren på kjøkkenet gjør politiet et grusomt funn. Offeret viser seg å være en hittil ukjent gravskjender og trofésamler. Noen dager senere kontakter en tysk politiinspektør Joona Linna og ber om hjelp i forbindelse med en drapssak på en campingplass utenfor Rostock. Joona ser at mønsteret som danner seg er ufattelig skremmende, men umulig å ignorere.

Enkelte ville kalle det et mirakel hvis noen skulle gjenoppstå fra de døde – for andre vil det være det ultimate mareritt.

Lars Kepler er et pseudonym

Nordens mest kjente krimforfatternavn ved siden av Jo Nesbø er et pseudonym. Bak navnet Lars Kepler befinner forfatterne Alexandra Coelho Ahndoril og Alexander Ahndoril seg. Lazarus er deres sjuende roman om Joona Linna:. Serien begynte med Hypnotisøren i 2009. Siden har det vært Paganinikontrakten (2010), Ildvittnet (2011), Sandmannen(2012), Stalker (2014) og Kaninjegeren (2016). I tillegg har de skrevet den frittstående thrilleren thrilleren Playground som kom i 2015.

Les også

Cappelen Damm dominerer

Kepler rett til topps på bestselgerlista

Omslagene

Ekteparet Kepler legger ned et stort arbeid i alle detaljer – også hvordan omslagene blir. Her kan du se en liten film om  hvordan omslaget på den nye romanen Lazarus er blitt til.

Innlegget Ny Lars Kepler-krim til høsten starter med et drap i Oslo dukket først opp på Forlagsliv.

André Bjerke ville ha vært 100 år i år. Det er bl.a. feiret med at Peter Normann Waage har gitt ut en stor og flott biografi om ham: André Bjerke – i kampens glede. Bjerke var en av etterkrigstidens toneangivende forfattere. Han deltok aktivt i kultur- og språkdebatter, og han sloss bl.a. for riksmålssaken og tradisjonelle verseform i dikt.

Likevel bør Bjerke kanskje først og fremst huskes som en av våre største lyrikere. «Du skal være tro» er ett av hans mest kjente dikt som nettopp viser Bjerkes kraft og betydning.

«Du skal være tro»

Du skal være tro

Men ikke mot noe menneske
som i gold grådighet
henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.

Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt…

Når var du tro?

Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?

Var du tro
når du ikke bedro
den du ikke elsket?

Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?

Nei.

Men når det som rørte ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg

Da var du tro!

Les også

Tre dikt som passer i konfirmasjonstalen

Dikt til konfirmanten

Les også

Et favorittdikt av Gunnar Bull Gundersen

Ukas dikt: Den gang skikkeligheten kom til byen

Les også

Ukas dikt: Fattig ynskje av Tor Jonsson

Innlegget Ukas dikt: «Du skal være tro» av André Bjerke dukket først opp på Forlagsliv.

Kaia Dahle Nyhus (f. 1990) er utdannet illustratør ved Kunsthøgskolen i Oslo, og har studert Storytelling på Konstfac i Stockholm. Hun debuterte i 2014 med Vil du høre en hemmelighet?, som hun mottok NBUs Debutantpris Trollkrittet for. En dag drar mamma (2017) er hennes fjerde bildebok. For denne ble hun nominert til Kulturdepartementets bildebokpris 2018.

Vellykket samarbeid mellom mor og datter

Kaia Dahle Nyhus har også samarbeidet med sin forfattermor Gro Dahle om flere kritikerroste bildebøker, med til dels krevende tematikk. I 2011 ble hun tildelt Kulturdepartementets illustrasjonspris for deres felles prosjekt Håpe, sa gåsa, og i 2013 ble den tankevekkende bok Krigen, som tar opp barn og skilsmisse, nominert til både Kritikerprisen og Nordisk Råds barnelitteraturpris. Megzilla, som kom i 2015, er en prosalyrisk, grafisk roman om pubertet, som berører identitet, kropp, relasjoner – og lengsel etter forelskelse og berøring. Deres foreløpig siste fellesprosjekt, Sesam, sesam (2017), om barn og pornografi, vekket internasjonal oppsikt.

Fjellstøtt på egne bein

Dette skriver anmelder Finn Stenstad i Tønsbergs Blad i forbindelse med Kaias debut, og videre: «Det er barnets verden som danner ramme for den enkle, men underfundige beretningen om en jeg-skikkelse som utforsker verden og spesielt det å ha hemmeligheter. Med barnlig klokskap utdypes abstraksjonen hemmelighet. […] Med dette undrende, barnekloke utgangspunktet får forfatteren lyssatt mange aspekter ved det å være til og å utforske alle sider ved verden. Og så selve bokas punch line, avslutningshemmeligheten som jeg-skikkelsen bærer på, hennes aller største personlig hemmelighet, som hun våger å røpe for oss. Vi avslører den ikke, men hemmeligheten bærer preg av overraskende, ødipal psykologi, brønndyp og spennende.» Mye av det Stenstad skriver er dekkende for alle de fire bildebøkene til Kaia:

En dag drar mamma (2017)
Hun som kalles søster (2016)
Pappaer overalt (2015)
Vil du høre en hemmelighet? (2014)

– Er det en eller flere bøker fra «barndommens nattbord» som har gjort spesielt sterkt inntrykk på deg?

– Ja! For eksempel Landet bakenfor av Maurice Sendak. Den hander unge som blir bytti ut. Det var skummelt og ekkelt og spennede.

– Var du av de heldige som fikk sitte på et voksenfang og bli lest for som barn? Og hadde du noen gode stunder med en lesende voksen på sengekanten?

Vi leste kjempemasse i familien min. Vi hadde og lånte masse. Moren min sa vi lånte en kasse bøker hver måned. Vi satt på gulvet, i soaen og lå i senga. Jeg er veldig glad for det. Jeg fikk utrolig mange gode bokopplevelser og det var spesielt fint å kunne dele det.

– Hva har litterære møter i barndommen betydd for din senere skapende virksomhet?

Jeg har alltid vært omgitt av bøker. Bøker som vi leste. Bøker i hyllene jeg kunne se i. Og bøker foreldrene mine lagde. Jeg har vokst opp i et slags verksted. At jeg har arva yrket mitt. Bøker har aldri føltes vanskelig. Man kunne ta det man fikk fra dem. Kanskje forsto man ikke alt, men det var en kul forside. Eller det var noe med språket. Eller noe med boka som tegnepapir. Uten å tenke på det, tror jeg at jeg henter inspirasjon fra bøker jeg har vært porti før. At hodet mitt samler og arkiverer. Også kan det brukes seinere.

Innlegget Barndommens nattbord: Intervju med Kaia Dahle Nyhus dukket først opp på Forlagsliv.

Redaktøren for boka, Bente Dahl Svendsen, har gjort seg følgende tanker om den nyeste feelgood-perlen:

Hva hadde du gjort hvis mannen din plutselig ville ha en pause fra ekteskapet? Han ville ikke skilles, nei da, han trengte bare litt fri fra deg! La oss si i seks måneder mens han backpacker …

Jeg tror ikke jeg hadde reagert udelt positivt! Det gjør heller ikke Amy i Marian Keyes nyeste roman Et halvt års pause når ektemannen Hugh stikker til Asia for å finne seg selv. Amy sitter himmelfallen igjen i Dublin med tenåringsdøtre, en fosterdatter, en karriere innen PR som innebærer pendling mellom hjembyen og London, en halvgal utvidet familie med en dement far og alt det innebærer. På sammenbruddets rand? Garantert, men uansett viser det seg at denne uønskede pausen fra ekteskapet åpner for både den ene og den andre muligheten …

Det er ikke hverdagskost å få singellivet servert på et sølvfat mens man fortsatt er gift. Kanskje er det nærmest er en gave? Kanskje er det bra for selvtilliten til en kvinne i 40-årene når hun oppdager at hun fremdeles har markedsverdi? Det skal vise seg at Amy opplever både uventede og uante muligheter i mangelen av en ektemann i nærheten. Og mange av dem er slett ikke verst. Spørsmålet er om hun i det hele tatt vil ha Hugh hjem igjen …

Et halvt års pause er en historie om valgene vi tar og hvordan disse valgene gjør oss til dem vi er. Marian Keyes er som alltid morsom, klok og strålende!

«Dette er en av de sjeldne bøkene som sluker dagen din uten at du merker det engang. Så romantisk og oppløftende at du vil smile for deg selv. Marian Keyes er tilbake på sitt beste.» – Daily Express

Et halvt års pause er en historie om valgene vi tar og hvordan disse valgene gjør oss til dem vi er. Dette er Marian Keyes på sitt beste: morsom, klok og strålende!

Les begynnelsen på Et halvt års pause her!

«Klassisk Keyes»

«Herlig underholdende. Klassisk Keyes. Dronningen av intelligent women’s fiction» – Sunday Mirror

«Keyes skriver veldig godt om moderne kvinner. En modig og dyptfølende fortelling om en ektefelle, mor og karrierekvinne som må finne seg seg selv på nytt» – Metro

«En nydelig livsbejaende roman med Keyes i toppform» – Woman & Home

Marian Keyes

Marian Keyes er irsk og oppvokst i Dublin. Hun begynte å skrive i 1993, og to år senere utkom hennes første roman, Vannmelonen. Den ble fort en bestselger, i likhet med samtlige bøker hun har skrevet siden. Bøkene hennes er utgitt på 31 språk i over 40 land og har solgt i mer enn 30 millioner eksemplarer. Forfatteren er tildelt en rekke priser, deriblant British Book Awards og The Irish Book Award. Flere av bøkene er filmatisert. Les mer på: www.mariankeyes.com. Et halvt års pause er hennes 13. bok på norsk.

Tidligere utgivelser: Vannmelonen (2001), De Desperates Café (2003), Engler i LA (2003), Sushi for nybegynnere (2004), En sak har minst tre sider (2005), Er du der ute? (2006), Rachels ferie (2006), Lucy Sullivan skal gifte seg (2007), For god til å være sann (2008), En stjerne i natten (2010) og God karma (2016).

Innlegget Klassisk Marian Keyes: En storm av vidd og festligheter dukket først opp på Forlagsliv.

– Skulle jeg plutselig begynne å se både hennes og mitt liv i lys av hennes barndom? Spør Roy Jacobsen seg i essayet På randen av Vigeland, publisert i Det felles eide. Her forteller han om barndom, familieliv og utflukter til Vigelandsparken med far og søster, som skulle vise seg å være en dekkoperasjon for å ikke vekke mistanke rundt morens «tannlegebesøk». Vi har intervjuet Jacobsen om hans nye essay.

I Det felles eide skriver du personlig om din egen familie. Er dette en tekst du har tenkt på å skrive lenge? Hvorfor kom den i Det felles eide?

– Jeg har «indirekte» skrevet om mitt eget liv, min familie, mine venner og bekjente nær sagt gjennom hele forfatterskapet, sett oss/dem som «representanter» for flere, altså som portretter som jeg håper leserne, i tilstrekkelig grad, kan kjenne seg igjen i og ha utbytte av å bli konfrontert med. Akkurat denne teksten, direkte som den er, kom jeg på i det øyeblikket Eivind sendte meg invitasjonen, selv om Vigeland-motivet selvsagt har ligget der siden min far fortalte meg om min mors skjebne i 1986 og anlegget fra da av fikk en ny dimensjon; før dette var det helt likegyldig for meg, som Holmenkollen og Thorvald Meyers gate.

Jeg har indirekte skrevet om mitt eget liv, min familie, mine venner og bekjente nær sagt gjennom hele forfatterskapet.

Redaktør for Det felles eide, Eivind Hofstad Evjemo, sier at en av de tingene som forfattere bringer med seg, er en nærmest selvfølgelig måte å plassere det sette (det man ser) i relasjon til det personlige. Hvordan gjelder dette for deg som forfatter?

– Det gjelder ikke bare forfattere. Ethvert menneske ser Kampanilen i Firenze eller Nordishavet eller en gammel manns nedbrutte/lykkelige ansikt på sin helt personlige måte, vi kan ikke annet. Forskjellen er kanskje at vi forfattere tar oss bryet med å reflektere over det, over hvordan inntrykk strømmer inn i oss og utløser noe, noe som ikke engang trenger å ha noe med det sette å gjøre, eller som i hvert fall står i et gåtefullt forhold til det.

Forskjellen er kanskje at vi forfattere tar oss bryet med å reflektere over det, over hvordan inntrykk strømmer inn i oss og utløser noe.

Blir kunstopplevelser sterkere av å skrive om dem?

– Hm – ikke nødvendigvis «sterkere». En skriftlig vitnesbyrd kan godt åpne for nye sider ved et verk, og utvide det, og bli sterkere, i den forstand at vi plutselig oppdager noe vi tidligere var blinde for. Men det kan også svekke betydningen et verk hadde før vi leste den hypotetiske teksten, på den måten at vi er gått videre, slik man også, i ettertid i hvert fall, kan tenke at det er som det skal være når noe blir mindre viktig, sågar når en kjærlighet opphører.

Er «melankolien», den lille jentungen i bronse vis-à-vis Sinnataggen i Vigelandsparken, et symbol på din mor?

– Det tror jeg at jeg må overlate til leserne å finne ut av.

Innlegget Faren sovnet bak rattet. Moren døde, faren overlevde. Les Roy Jacobsen som du aldri har lest ham før dukket først opp på Forlagsliv.

Oslo kommune skriver i sin begrunnelse:

«Tildelingen av St. Hallvard-medaljen til Lars Saabye Christensen er begrunnet i hans meget produktive forfatterskap i over 40 år. Handlingen i Lars Saabye Christensens mest kjente og kjære bøker er lagt til Oslo, deriblant romanene Amatøren, Beatles og Halvbroren. Flere av bøkene hans er også filmatisert.

Les også

Unikt samarbeid

Supertrio med nytt album og release-konsert

Lars Saabye Christensen har mottatt en rekke av de fremste litterære priser og utmerkelser i Norge, samt Nordisk råds litteraturpris. I 1992 mottok han en av Oslo kommunes kunstnerpriser.

En av de store «Osloforfatterne»

Beatles er den store oppvekstromanen for alle i Oslo, spesielt for de som vokste opp på 50- 60- og 70-tallet, men den treffer også yngre generasjoner med sitt budskap om hva det vil si å være ung, å vokse opp. En annen av hans mest kjente bøker, Halvbroren, er solgt i 200.000 eksemplarer og til 22 land. Boken ble belønnet med priser som Brageprisen, Nordisk råds litteraturpris og
Bokhandlerprisen.

Lars Saabye Christensen er en av de store Osloforfatterne. Svært mange vil kunne identifisere seg med hans oppvekstunivers i det sorgmuntre Oslo. Han har også engasjert seg aktivt for å hjelpe frem nye talenter i norsk litteratur.
I sitt forfatterskap har Lars Saabye Christensen med enkle midler og kunstnerisk fantasi maktet å levendegjøre de mennesker han skriver om, på en måte som har gjort det til en stor og gledelig opplevelse å lese hans dikt og romaner. »

Les også

Intervju med Lars Saabye Christensen:

På sporet av byens tapte tid

St. Hallvard – Oslo bys høyeste utmerkelse

«St. Hallvard-medaljen er hovedstadens spesielle heder til personer som har gjort en verdifull innsats for Oslo kommune eller på annen måte gjort seg fortjent til byens påskjønnelse. Medaljen er Oslo bys høyeste utmerkelse, og navnet er hentet fra byens skytshelgen, St. Hallvard (ca. 1020 – 1048)», skriver Oslo kommune på sine hjemmesider.

St. Hallvard-medaljen 2018 deles ut av ordfører Marianne Borgen i Oslo rådhus på St. Hallvarddagen, tirsdag 15. mai.

Les hele begrunnelsen og Oslo kommunes uttalelse her. 

Les mer om Lars Saabye Christensen her.

Les også

Lars Saabye Christensen:

– Kontroversiell, som i mitt gamle språk var noe å strekke seg mot, er nå et varsel: ligg unna, ikke rør. Når ordene forandrer mening, på denne måten, skal man være på vakt.

Innlegget Oslo bys høyeste utmerkelse tildeles Lars Saabye Christensen dukket først opp på Forlagsliv.

Denne uken skjer det mye uvanlig for Lars Saabye Christensen. I dag fikk han St. Hallvard-medaljen, Oslo bys høyeste utmerkelse, for sitt forfatterskap, og på fredag lanseres det et album med hans tekster på engelsk. A Suite of Poems har tekster av Lars Saabye Christensen, musikk av Ketil Bjørnstad og har Anneli Drecker på vokal.

Hotell-dikt på engelsk

Både Lars Saabye Christensen og Ketil Bjørnstad har alltid hatt et spesielt forhold til hotell. De har begge vært på svært mange turneer og internasjonale lanseringer. Saabye Christensen hadde for øvrig også en meget kort karriere som pikkolo på Gabelshus på Frogner.

Suksessen med Halvbroren

I kjølvannet av den enorme suksessen med romanen Halvbroren, som kom ut i 2001, var Lars Saabye Christensen på mange reiser og lanseringer på det internasjonale markedet. Da begynte han med de dypt personlige hotelldiktene som nå er blitt til poesisuiten A Suite of Poems. Her skriver Lars Saabye Christensen for første gang på engelsk. Diktene har titler etter navnene på hotellene de ble til i.

Musikk av Ketil Bjørnstad

Saabye Christensen tenkte at noen av diktene kunne bli til sanger, og derfor sendte han dem til sin venn og forfatterkollega Ketil Bjørnstad. 12 av diktene er nå tonesatt av ham. Det har resultert i albumet A Suite Of Poems.

ECM – et av verdens mest prestisjefylte plateselskap

A Suite Of Poems er Ketil Bjørnstads 14. utgivelse på et av verdens mest prestisjefylte plateselskapet ECM. ECM og ikke minst den legendariske produsenten Manfred Eicher er verdenskjent for sine kvalitetsutgivelser, særlig av jazzmusikk. De tidligere Bjørnstad-platene har solgt over en kvart million eksemplarer verden rundt. Ketil Bjørnstad har tidligere tonesatt Lars Saabye Christensen på albumet Reisetid (1997).

Anneli Drecker

På A Suite Of Poems gjenopptar Bjørnstad det årelange samarbeidet med vokalisten Anneli Drecker. Hun var sterkt medvirkende til at albumet Grace ble en internasjonal bestselger som også gikk til topps på de europeiske jazz-listene i 2001, etterfulgt av albumet The Nest (2003) og Hvalenes Sang (2010).

Release-konsert på Røverstaden

Onsdag 23. mai er det release-konsert av A Suite Of Poems på Røverstaden (gamle Club 7). Den innledes med et minibokbad med Lars Saabye Christensen og Ketil Bjørnstad. Intervjuer er Anne Grosvold. Få mer info om arrangementet på Facebook.

Les også

Roy Jacobsen om familietragedie:

Faren sovnet bak rattet. Moren døde, faren overlevde. Les Roy Jacobsen som du aldri har lest ham før

Les også

Nordisk råds prisvinner overgår seg selv

Sommerens store roman med en drøss seksere: Rød mann/sort mann

Innlegget Supertrio med nytt album og release-konsert dukket først opp på Forlagsliv.

Folkedraktene som ble brukt i de gamle bondesamfunnene var på vei ut på 1800-tallet da samtidsklærne var på vei inn. Men så begynte prosessen med unionsoppløsningen med Sverige. Fra Hardanger hentet man frem den kvinnelige folkedrakten, som ble ansett for å være et område for høy-kultur. Over hele landet ble drakten, som fikk navnet «Nasjonalen», brukt for å vise sin politiske sympati med løsrivelsen fra Sverige. Da unionsoppløsningen var et faktum forsvant også noe av behovet for en felles nasjonaldrakt, og etter hvert dukket det opp lokale bunader. Mange bunader.

Se flere bøker om bunad og folkedrakter her!

Folkedrakt eller bunad?

Visste du at det er i dag omlag 450 registrerte bunader og folkedrakter? Vi skiller mellom folkedrakter og bunader. En bunad en fest- og høytidsdrakt med rot i tradisjonsdrakt. Mens en folkedrakt har røtter direkte tilbake til hverdagsklær.

Eksempler på det er Setesdals-bunaden. Andre bunader er rene nye design, hvor man gjerne har hentet inspirasjon fra lokale tekstiler eller lignende. Romeriks-bunadene har hentet sine mønstre fra tekstiler fra 1700-tallet, dersom et par brudesko, en veske og et hestedekke.

Les også

Oppskrift fra Kakekrigen:

17. mai-vri på Kvæfjordkaka

Les deg opp på bunaden før du endrer

I dag har bunader og folkedrakter blitt både festklær og mote. Noen opplever bunaden som litt uniformert og ønsker å lage sin egen versjon av en festdrakt.

Et godt tips fra meg, før du eventuelt begynner å justere på etablerte bunader, sett deg inn i hvorfor bunaden er utviklet som den er. Kanskje er fargene og snittet et resultat av lokale draktskikker? Ellers risikerer du å ende opp med noe som er noe helt annet til slutt, sier Helle Siggerud.

Ønsker du å lage din egen festdrakt, er det selvfølgelig fritt fram! I Strikk til alle tider finner du inspirasjon og forklaring på hvordan du kan komponere din egen festdrakt. Boken er inndelt i fem landsdeler med mønstre som har sin rot i lokale tradisjoner og folklore. Her kan du bruke yndlingsfargene dine, og gjøre den akkurat så personlig du ønsker.

Dermed er det bare å sette i gang, så rekker du nasjonaldagen neste år

GOD 17. MAI!

Innlegget Kan du din bunadshistorie? dukket først opp på Forlagsliv.

SOMMERENS STORE ROMAN: Rød mann/ sort mann av Kim Leine

Rød mann/sort mann er den frittstående oppfølgeren til Profetene i Evighetsfjorden som Kim Leine fikk Nordisk råds litteraturpris for. I likhet med sistnevnte har Rød mann/sort mann fått fantastisk mottakelse både her til lands og i Danmark, faktisk mener flere danske anmeldere at Rød mann/sort mann overgår den han fikk Nordisk råds litteraturpris for! I dette episke storverket følger vi den danske koloniseringen av Grønland i første halvdel av 1700-tallet. Vi følger alle dem som frister lykken i det nye landet: guvernøren og de militære, leger, prester, skipskapteiner og håndverkere, men også desertører, tyver og horer. Sjelden har en forgangen tid blitt beskrevet med slik sanselighet, innsikt og humor.

Terningkast 6 fra VG

«(…) Etter Profetene i Evighetsfjorden antydet Leine at den var første bind i en påtenkt trilogi. Årets roman overgår nærmest den første i bredde og intensitet. Når kommer bind tre? Kanskje de høytflygende grønlandske ravnene vet noe. Vi er mange lesere her nede, og vi vil ha mer!» – Arne Hugo Stølan, VG.

SAABYE PÅ SITT BESTE: Byens spor av Lars Saabye Christensen

Byens spor er første bind i en trilogi. Handlingen finner sted på Oslo vest rett etter krigen, hvor vi møter Ewald og Maj Kristoffersen og deres sønn Jesper. Ewald har fått i jobboppdrag å lage en kampanje i forbindelse med Oslo sitt 900-årsjubileum, og Maj engasjerer seg i Røde kors. Dette er en bok på sporet av det tapte Oslo – her hører du lyden av byen, ser gatene som binder den sammen, og menneskene som bor i dem.

Terningkast 5 fra Dagbladet

«SAABYE CHRISTENSEN PÅ SITT ALLER BESTE.» – Cathrine Krøger, Dagbladet.

SUKSESS-FORTELLINGEN FORTSETTER: Rigels øyne av Roy Jacobsen

Rigels øyne er den tredje boken i trilogien og fortellingen om Ingrid Barrøy, som har fanget lesere over hele verden. Dette er en sterk roman om et folk etter en krig for alle som ønsker å forstå mer av landet vi lever i. Ingrids datter er blitt ti måneder, og Ingrid legger ut på en vandring gjennom Norge for å finne barnefaren. I støvler og kjole, og med sekk på ryggen reiser hun sørover. Hver gang hun ber om et sted å sove, legger hun fram sitt ærend: Er det noen som husker en russer som flyktet over fjellet den siste krigsvinteren? Underveis kommer hun bort i en rekke uforglemmelige menneskeskjebner. Finner hun den hun søker? Hvilket Norge åpenbarer seg for henne i 1946?

Terningkast 6 fra VG

«Den tredje boken i Roy Jacobsens romaner om Ingrid Barrøy er en vakker, poetisk og tidvis brutal historie. [… ] Hele den lille store romanen er en sitrende skildring av livet etter krigen, livet etter katastrofen, livet etter kjærligheten. [… ] Les den selv, denne usedvanlige vakre vandringen fra hav til skog og innland og tilbake, blant mennesker med ytre og indre arr, i en fredens krig.» – Guri Hjeltnes, VG.

NY ROBERT LANGDON-ROMAN: Opprinnelse av Dan Brown (oversatt av Kjell Jørgen Holbye)

Etter suksessen med Da Vinci-koden, plasserte magasinet TIME Dan Brown på listen over de 100 mest innflytelsesrike personer i hele verden. Nå erobrer Dan Brown verden nok en gang med boken Opprinnelse og fletter inn det som har blitt hans varemerke: koder, vitenskap, religion, historie, kunst og kultur uten at det går på bekostning av spenningen. Denne gangen flykter Robert Langdon sammen med museumsdirektøren Ambra Vidal til Barcelona, på en halsbrekkende jakt etter et kryptert passord som vil avdekke Kirsch’ hemmelighet.

EN ANNERLEDES KJÆRLIGHETSHISTORIE: Den andre kvinnen av Therese Bohman (oversatt av Monica Aasprong)

Som tittelen tilsier, er dette en lidenskapelig kjærlighetshistorie mellom en gift mann og hans elskerinne. Den andre kvinnen jobber i kantinen på Norrköbings sykehus, men drømmer om et annet liv. En dag kommer hun i snakk med overlege Carl Malmberg som tilbyr seg å kjøre henne hjem. Det blir starten på en ny hverdag.

Den andre kvinnen er en sentral roman i den skandinaviske litterære diskusjonen om kjønn og klasse, og ble blant annet nominert til Sveriges Radios romanpris og Nordisk råds litteraturpris.

«Denne romanen har alt: en page-turner med intrikat kjærlighetshistorie og grunnleggende, politiske spørsmål.» – Ida Vågsether, Stavanger Aftenblad.

TIL STRAND-FERIEN: Øyas hemmelighet av Patricia Wilson (oversatt av Solveig Moen Rusten)

Dette er historien om nazistenes okkupasjon av Kreta under andre verdenskrig – en fortelling om grusomheter, om mot, om hvor langt en mor er villig til å gå for å beskytte barna sine, og om bitre hemmeligheter som splittet en familie. Sammen skal tre kvinner lege sårene som har ødelagt to generasjoner.

Øyas hemmelighet har hele 120.000 solgte eksemplarer i Storbritannia, og kan spesielt anbefales til alle som likte Helenas hemmelighet av Lucinda Riley og Når sypressene hvisker av Yvette Manessis Corporon. Perfekt sommerlesning for en varm sommerdag.

SOMMER-KRIM: Bjørnen av Gard Sveen

Glad i krim? Da bør dette bli din sommerlesning. Høsten 2016: Den spiondømte Arvid Storholt blir drept hjemme i huset sitt. Storholt var kjent som Norges største spion, og ble arrestert i 1987. Storholt ble tilbudt betydelig strafferabatt om han hjalp den norske sikkerhetstjenesten med opplysninger om en annen sovjetisk spion, kalt Bjørnen. Tommy Bergmann blir sendt på en labyrintisk jakt i sporene etter den kalde krigen – en som vil lede ham til den største spionen Norge har hatt, mannen som kom seg unna: Bjørnen.

BESTSELGERFORFATTEREN: Hjem til deg av Sarah Jio (oversatt av Mari Johanne Müller)

På bryllupsreisen kommer Charlotte bort fra mannen sin under en ekskursjon der båten hun er om bord i kantrer. Sammen med den mystiske Gray strander hun på en tilsynelatende øde øy. Årene går, og det oppstår dyp kjærlighet mellom de to, men spøkelser fra fortiden hjemsøker dem, og en bekjennelse Gray kommer med, sjokkerer Charlotte så mye at hun flykter fra øya. Tilbake i virkeligheten oppdager Charlotte raskt at ingenting er som før, og hun innser at Gray er hennes livs kjærlighet. Venter han fortsatt på henne? Og hvordan skal hun klare å finne tilbake til øya?

Hjem til deg er en roman om mot, styrke og evig kjærlighet. Sarah Jio har skrevet ni romaner som alle er blitt bestselgere, og utgis i et trettitalls land. Oversatt av Mari Johanne Müller.

FERIEN ER REDDET: Sommerquiz 2018 av Marit O. Bromark

Dette er den perfekte quizboka for hele familien i sommer. Boka er delt inn i ulike allmennkategorier, men har også en egen del om sommer og ferieliv med spørsmål om ulike ferieland, sommermat og fritidsaktiviteter man kan drive med i ferien. Boka inneholder 1000 spørsmål, og har egne spørsmål for voksne og barn, så her får dere testet kunnskapene deres!

Innlegget Dette er sommerens beste bøker dukket først opp på Forlagsliv.

– Jeg er tiltrukket av historier jeg kan lære noe av. Hver av bøkene mine begynner med et spørsmål som jeg ønsker å dele med leserne, og gi et mulig svar på, forteller Alyson Richman. Hun beskriver arbeidet med hver av romanene sine som en intellektuell reise.

Timer av fløyel er inspirert av den sanne historien om den franske kvinnen Marthe de Florian, som vokste opp under fattige kår på Montmartre, men som siden, skulle det vise seg, levde et velstående liv i en leilighet full av kunst.

Alyson Richman brukte bildene av leiligheten som ledetråder

Leiligheten til Marthe de Florian ble forlatt av hennes barnebarn i Paris under krigen. Siden stod den urørt. Da leiligheten på nytt ble åpnet igjen i 2010 fikk verden se hva som hadde skjult seg bak dørene. Bildene av den vakre leiligheten ble utgangspunktet for Alysons roman, og hun studerte dem nøye for å få et riktig inntrykk av hvem Marthe de Florian egentlig var.

– Det var så mye skjønnhet i bildene. Jeg kunne se at Marthe hadde et kunstnerisk blikk. Jeg ble umiddelbart fascinert og imponert over stilen hennes, hun var svært moteriktig, forteller Richman.

Jeg ble umiddelbart fascinert og imponert over stilen hennes, hun var svært moteriktig.

Det var spesielt et maleri av Marthe de Florian i egen person som fanget oppmerksomheten til Richman; et maleri som skulle vise seg å være malt av den italienske kunstneren Giovanni Boldini.

– Jeg ble fylt av nysgjerrighet over hvem denne kvinnen var og hvem hun hadde blitt. Hvordan ble hun muse for denne kjente kunstneren, og hva slags forhold hadde de? Da jeg så maleriet av Marthe, så jeg en selvsikker kvinne i full besittelse av sin egen skjønnhet. Hun var en kvinne av forvandling, forteller Alyson.

En sanserik fortelling

Richman har fylt romanen sin med nøye utvalgte detaljer, på samme måte som Marthe dekorerte leiligheten sin. Alyson sammenligner sin egen skriving med å male et bilde for sine lesere. At setningene er penselstrøk som beveger deg gjennom romanen.

– Jeg vil at leserne mine skal oppleve bøkene mine som sanserike. At de er fortellinger med farge, tekstur, at du nærmest kan lukte parfymen til Marthe når du blar i boken, sier Alyson.

Tittelen på boken er heller ikke tilfeldig, men snarere ment som en metafor på livet til hovedkarakteren.

– Jeg liker teksturen på fløyel, måten den forandrer seg på når du beveger hånden din over det. Jeg ser på det som en metafor på livet til Marthe de Florian, på hennes eget lys og mørke, forteller Alyson.

LES OGSÅ: Historier som gir deg gåsehud

Innlegget I <em>Timer av fløyel</em> skildrer Alyson Richman en kvinnes klassereise fra fattigdom til et liv fylt med kunst og skjønnhet dukket først opp på Forlagsliv.

Mange 17. mai-talere er på jakt etter dikt, og her er et av de ultimate 17.mai-diktene. Nordahl Grieg (1902–1943) var en av Norges mest kjente diktere i sin levetid. Han var kjent som dramatiker, lyriker og politisk aktiv journalist.

På flukt fra tyskerne med gullbeholdningen til Norges Bank

I aprildagene i 1940 meldte Nordahl Grieg seg til de norske styrkene som kjempet mot tyskerne. Han ble med i troppen som var vaktmannskap for transporten for gullbeholdningen til Norges Bank. Den ble fraktet fra Norges Bank via Lillehammer og Åndalsnes, og derfra med båt til Tromsø. På denne båtturen diktet Grieg bl.a. «17. mai 1940» eller «I dag står flaggstangen naken» som det siden er blitt kjent for.

Dikt fremført på radioen 17. mai fra Tromsø

17. mai 1940 var en sorgens dag, og det meste av Norge var okkupert av tyskerne. På den dagen leste likevel Nordahl Grieg diktet fra NRKs radiostasjon i Tromsø, som var den eneste frie radiostasjonen i Norge. Det vekket store nasjonalpatriotiske følelser.

Og det kan det saktens gjøre på denne 17. mai også:

I dag står flaggstangen naken

I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.

Der fødtes i oss en visshet,
frihet og liv er ett,
så enkelt, så uundværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da treldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt;
vi vil ikke dø slik død.

Verre enn brennende byer
er den krig som ingen kan se
som legger et giftig slimslør
på bjørker og jord og sne.
Med angiverangst og terror
besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer
og vi kan ikke glemme dem.

Langsomt ble landet vårt eget,
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet
en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden,
vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner
har grunn til å håne oss.

Nå slåss vi for rett til å puste
vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme
befriede åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå,
fra bleke utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte:
at vi skal komme igjen.

Her skal vi minnes de døde
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet,
hver falden er bror og ven.
Vi har de døde med oss
den dag vi kommer igjen.

Les også

Kongens diktsitat på nyttårsaften

Ukas dikt: «Viljen» av Åse-Marie Nesse

Les også

DET ER HÅPLØST OG VI GIR OSS IKKE

NYTTÅRSDIKTET (NÆRMEST REPRISE) av Jan Erik Vold

Les også

Et vakkert kjærlighetsdikt

Ukas dikt: «Vær rolig» av Harald Sverdrup

Innlegget Ukas dikt – 17. mai-ekstra: «I dag står flaggstangen naken» av Nordahl Grieg dukket først opp på Forlagsliv.

– Hurra for 17. mai og for Henrik Wergeland som innstifta da’n! Dette var barnas jubelrop på nasjonaldagen i min oppvekst på -50 og -60-tallet. Vi hadde lært at uten Wergeland – ingen 17. mai. Under jubileet for hans fødsel i 2008 og under grunnlovsjubileet i 2014 fikk vi repetert denne lærdommen.

Hvem var Henrik Wergeland?

Hvem var så denne usedvanlig begavede og spesielle mannen, og store dikteren, som døde så alt for ung? Henrik Wergeland ble født i Christiansand i 1808, vokste opp på Eidsvoll, der hans far var prest og en av eidsvollsmennene, og døde i Christiania i 1845, bare 37 år gammel. Tross sitt korte liv satte han tydelige spor i sin samtid og i ettertiden. Han studerte medisin, var utdannet teolog og ble utnevnt til vår første riksarkivar. Men først og fremst er det sin diktning han huskes for. Og sitt, altruistiske engasjement for menneskerettigheter med blant annet kravet om opphevelse av den såkalte «Jødeparagrafen» og bedring av vanlige menneskers kår, han huskes for. Hans kamp for folkeopplysning og folkebibliotekene var også betydelig.

Holdt den første offisielle 17. mai-tale

I 1833 holdet Wergeland den første offisielle 17. mai-talen i Christiania, etter det såkalte Torgslaget. Noen år tidligere var det innført et forbud mot markering Grunnlovsdagen. Kong Carl Johan forsøkte å kjempe imot og først etter hans død i 1844 da sønnen Oscar I overtok, kunne dagen feires i full frihet.  

«Gid 17de Mai, den Velsignete blant Dage,
bestandig maa skjønnere vende tilbage!»
Henrik Wergeland

Gjorde 17. mai til en festdag

Henrik Wergeland bidro på ulikt vis til at 17. mai ikke bare forble en dag for datering og undertegning av Grunnloven. Av sin far, presten og grunnlovsmannen Nicolai Wergeland, ble han kalt

«.. en ægte, uforbederlig Syttende-mais-Gast».

17. mai 1833 holdt som nevnt Henrik Wergeland sin første, og den første offisielle, 17. mai-tale i Norge, og i 1836 feiret Stortinget sin første 17. mai-fest. Fra da av kan vi si at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag, og at det i første rekke var Henrik Wergeland, som gjennom sine taler og dikt gjorde 17. mai til en festdag for stadig større deler av det norske folk.

Bjørnstjerne Bjørnson initiativtager til det første barnetoget

Etter Kong Carl Johans død i 1844 ble det offisielt tillatt  og etter hvert vanlig med  borgertog og taler. Men det var Bjørnstjerne Bjørnson som tok initiativ det første barnetoget i 1870, 25 år etter Wergelands død. Like fullt bidro Henrik Wergeland til at 17. mai ble, og fortsatt er, barnas dag, blant annet med Smaaguttenes Nationalsang (1841), for mange bedre kjent som Vi er en nasjon vi med. Sangen, med melodi av André Grétry, er en vakker hyllest til norsk natur og til Norges frihet.

Vi ere en Nation vi med,
vi Smaa, en Alen lange:
Vaart Fædreland vi frydes ved;
og Vi Vi ere mange.
Vort Hjerte veed, vort Øje seer,
hvor godt og vakkert Norge er,
vor Tunge kan en Sang blandt fleer
af Norges Æressange.

Meer grønt er Græsset intetsteds,
meer fuldt af Blomster vævet,
end i det Land, hvor jeg tilfreds
hos Far og Mor har levet.
Jeg vil det elske til min Død,
ei bytte det, hvor jeg er fød,
om man et Paradis mig bød,
af Palmer oversvævet.

Hvor er vel Himlen mere blaa?
Hvor springe vel saa glade
de Bække, som i Engen gaa
for Blomsterne at bade?
Selv Vinteren jeg frydes ved,
saa hvid og klar som strøet med
al Stjernehimlens Herlighed
og hvide Liljeblade.

Jeg ikke vil for fremmed Vaar
min norske Vinter bytte,
og fremmed Slot ei nær forslaar
imod min Faders Hytte.
Han siger, han er der saa fri.
Det ei saa nøje fatte Vi;
men noget Godt er vist deri,
som værd er at beskytte.

Gid jeg da snart maa blive stor
– Jeg har saalænge biet –
at tappert jeg kan værne for
min Faders dyre Frihed!
Og skulde Nogen vel med Magt
faa Fædrelandet ødelagt?
Hvert Liv, min Fader jo har sagt,
er til dets Frelse viet.

Det leve da som Gran og Fyr,
de stærke, eviggrønne!
som Stjernerne bag sine Sky’r
er altid lige skjønne!
Kom Vaar og Høst, som altid før,
med Blomster for min Moders Dør,
med gyldent Korn paa Faders Stør,
som vil du dem belønne!

Årlig kransenedleggelser som hyllest til Henrik Wergeland på 17. mai

Fortsatt hylles Henrik Wergeland på 17. mai, blant annet ved kransenedleggelse på ulike minnesmerker. I Studenterlunden i Oslo står en statue av ham, utført av Brynjulf Bergslien. Denne ble avduket 17. mai 1881 med tale av Bjørnstjerne Bjørnson. I Wergelands fødeby, Christiansand/Kristiansand, står en statue utført av Gustav Vigeland, som ble avduket 1908. På Vår Frelsers gravlund i Oslo står en byste på Wergelands grav, utført av Hans Hansen i forbindelse med dikterens død i 1845. Og i 1962 ble Ottar Espelands Wergeland-monument avduket på Eidsvoll.

Minneplate

Minneplaten på Henrik Wergelands grav på Vår Frelsers Gravlund, med innskriften: «den utrættelige kæmper for meneskets og borgerens frihet og ret.»

Innlegget – Hurra for 17. mai og for Henrik Wergeland som innstifta da’n dukket først opp på Forlagsliv.

I dag lanserer supertrioen Lars Saabye Christensen, Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker albumet A Suite of Poems. Tekstene på albumet er skrevet av Lars Saabye Christensen, og de er tonesatt av Ketil Bjørnstad. Musikken fremføres av Anneli Drecker og Ketil Bjørnstad

Hotell-dikt på engelsk

I kjølvannet av den enorme suksessen med romanen Halvbroren, som kom ut i 2001, var Lars Saabye Christensen på mange reiser og lanseringer på det internasjonale markedet. Da begynte han med de dypt personlige hotelldiktene som nå er blitt til poesisuiten A Suite of Poems. Her skriver Lars Saabye Christensen for første gang på engelsk. Diktene har titler etter navnene på hotellene de ble til i.

Terningkast 5 i VG

I dag har albumet fått en strålende anmeldelse i VG. Tor Martin Bøe gir det terningkast 5 og konkluderer slik: «A Suite of Poems er en stille og vennlig plate. Den gjør nesten ingenting ut av seg umiddelbart, men siger sakte, men sikkert, inn i en. Litt på samme måte som et hotellopphold over lengre tid setter sitt eget preg. Men også fordi det føles både som begynnelsen og slutten på en reise.»

Mayflower hotel i New York

Den første sangen på albumet er oppkalt etter ærverdige Mayflower hotel som ble revet ikke lenger etter at Lars Saabye Christensen var der i 2005. Saabye Christensen følte den gang at det var en klar oppbruddsstemning på hotellet, og at det føltes litt som å «gå ned med Mayflower», som han uttrykte det i et intervju med Klassekampen på mandag. Det var spikret planker over rom og vinduer og det hele.

Tekstene på albumet er dypt personlige og dufter av svunnen tid. Samtidig skaper de en gjenkjennende stemning for oss alle. På albumet er det 12 flotte tekster, og her er altså det første «Mayflower, New York».

Mayflower, New York

I’ve got a funny feeling
that the end is near
the limelight’s throwing shadows
while the empty seats are clear
someone’s crying in the monitor
while the loudspeakers sing
a gentle song about
all the joy tomorrow will bring

so do not worry
do not have no fear
but I’ve got this funny feeling
that the end is near

the drummer sends me flowers
while the dancers buy me a beer
I’ve got this funny feeling
that the end is near
there’s no map
there’s no gun
life is a trap
there’s nowhere to run
but do not worry, baby
do not have no fear
it may take a minute
it may take a year

Release-konsert på Røverstaden

Onsdag 23. mai er det release-konsert av A Suite Of Poems på Røverstaden (gamle Club 7). Den innledes med et minibokbad med Lars Saabye Christensen og Ketil Bjørnstad. Intervjuer er Anne Grosvold. Få mer info om arrangementet på Facebook.

Les også

Unikt samarbeid

Supertrio med nytt album og release-konsert

Les også

Oslo kommune-pris:

Oslo bys høyeste utmerkelse tildeles Lars Saabye Christensen

Les også

Et viktig livsråd

Ukas dikt: «Du skal være tro» av André Bjerke

Innlegget Ukas dikt: «Mayflower, New York» av Lars Saabye Christensen dukket først opp på Forlagsliv.

I boken Smarte planter bruker plantefysiologen Mancuso flere eksempler for å overbevise om at planter kan kommunisere, huske, lære og forsvare seg.

Tomatplanter forsvarer seg

Morgenbladet skriver i en artikkel om Smarte planter om tomatplanten og måten den forsvarer seg på. «Tomatplanten står stille for seg selv med røttene langt nede i jorden, og har ingen mulighet til å rømme. Så kommer en gruppe larver og begynner å spise på tomatplantens blader. Først gjør den ingenting, å miste et par blader er ikke farlig for tomatplanten. Men når larvene blir flere og spiser mer og mer, produserer den stoffet methyl jasmonat, som gjør at larvene begynner å spise hverandre i stedet. Når tomatplanten er utenfor fare, slutter den å produsere stoffet, og larvene kan begynne å spise på bladene igjen, om de da ikke er døde alle sammen».

Planter ser, berører og sover

Planter har mye å lære oss mennesker, fra nettverkbygging til innovasjon, men bare hvis vi forstår hvordan de lever, skriver Mancuso i sin bok. Smarte planter er en engasjerende og lidenskapelig beretning om plantekongedømmets indre liv.

Mancuso, ledende forsker og grunnlegger av plantenevrobiologien, presenterer en ny innfallsvinkel til planteverdenen. Han kombinerer et historisk perspektiv med planteforskningen, og argumenterer for at vi, på grunn av kulturelle fordommer og menneskelig arroganse, fortsetter å undervurdere plantene.

Planter bearbeider informasjon, de sover, husker og signaliserer til andre – og viser at langt fra å være passive maskiner, er de intelligente og bevisste. Ved å vise oss plantenes evne til å se, berøre og kommunisere, utfordrer Mancuso vår forståelse av intelligens, og viser at plantelivet er mye mer sofistikert enn vi har forestilt oss.

Avhengig av planter

– Vi mennesker er avhengige av planter, og dermed er bevaring av planter nødvendig for menneskets bevaring, sier Mancuso til The Guardian, og legger til at masseutslettelse aldri er bra for kloden.

Likevel har menneskelige handlinger – inkludert avskoging, ødeleggelser, forurensning og klimaendringer, innledet en masseutslettelse av planter.

Til nå har forskere oppdaget rundt 20.000 arter av planter på jorden.

– Hver dag har et konsistent antall plantearter som vi aldri en gang visste fantes, forsvunnet. Forskjellige estimater sier at vi kjenner til ikke mer enn 10 til 50 prosent av plantene som finnes her på jorden, bemerker Mancuso til The Guardian.

Les også

Grønt fokus på Vårfestivalen:

10 enkle bud for en grønnere hverdag

Les også

De beste råvarene plukker du utenfor døra di!

Innlegget Overraskende vitenskap viser at planter er i stand til å se, berøre og kommunisere dukket først opp på Forlagsliv.

Tidligere førstedame i USA Michelle Obama avslørte i dag omslaget på den etterlengtede memoarboken Min historie på sin Instagram-konto. Boken har verdenslansering 13. november.

Avslører bokomslag og upubliserte familiebilder

Michelle Obama valgte bildet til omslaget på bakgrunn av en fotoseanse som ble gjort i Washington DC av den kjente portrettfotografen Miller Mobley tidligere i år. Stylingen ble gjort av Meredith Koop, Carl Ray og Yene Damtew. Christopher Brand, nestleder og kreativ leder av Crown Publishing Group, har designet omslaget.

Forut for avsløringen av bokomslaget delte nylig fru Obama fire tidligere upubliserte familiebilder på sin instagramkonto. Bildene viser hendelser og øyeblikk i Michelle Obamas liv, fram til hun ble den kvinnen hun er i dag.

Fru Obama (@michelleobama) uttaler følgende:
«Jeg er begeistret over å få dele omslaget på Becoming med dere alle sammen. Prosessen med å skrive boken har vært svært meningsfull og opplysende for meg personlig. Når jeg nå forbereder meg på å dele Becoming til høsten, håper jeg dere også tenker gjennom deres egen historie og finner en tro på at det vil hjelpe deg å bli den du ønsker å være. Historien din er det du har, og alltid vil ha. Den er det du som eier.»

Inviterer leserne inn i sin verden

Michelle Obamas bok vil bli lansert både som e-bok og papirbok i Norge av Cappelen Damm. Den vil publiseres på 25 ulike språk over hele verden.

I memoarene, som byr på dyp ettertanke og engasjerende historiefortelling, inviterer Michelle Obama leserne inn i sin verden og forteller om hendelsene som har formet henne fra barndommen på sørsiden av Chicago, via årene som yrkesaktiv mor, til tiden som førstedame på verdens mest kjente adresse.

Forteller sin egen historie med egne ord

Med stor ærlighet og mye humor beskriver hun seire og skuffelser, både offentlige og private. Hun forteller sin egen historie med egne ord, på egne premisser. Min historie er en varm, klok og åpenhjertig fortelling, en uvanlig intim oppsummering fra en kvinne med tyngde og substans som på urokkelig vis har definert egne forventinger, og hvis historie inspirerer oss til å gjøre det samme.

Når boken lanseres vil Fru Obama legge ut på en lengre lanseringsturne både i USA og i resten av verden. Detaljer rundt dette vil bli offentliggjort på senere tidspunkt.

Kommer ut på 25 ulike språk

En engelskspråklig utgave av boken Becoming vil publiseres av Crown Publishing Group/Penguin Random House i USA og Canada. Viking/Penguin Random House UK er utgiver på det britiske markedet. Boken vil oversettes til hele 24 språk, deriblant:

Spansk (Plaza & Janés/Penguin Random House Grupo Editorial); tysk (Goldmann Verlag/Verlagsgruppe Random House); portugisisk Brasil (Objetiva/Companhia das Letras); portugisisk Portugal (Objectiva/Penguin Random House Portugal); katalansk (Rosa dels Vents/Penguin Random House Grupo Editorial); fransk (Editions Fayard); albansk (Dudaj Publishing); arabisk (Hachette Antoine/Naufal); kinesisk (Business Weekly Group); tsjekkisk (Argo); dansk (Lindhardt og Ringhof); nederlandsk (Hollands Diep); finsk (Otava Publishing Company); gresk (Athens Bookstore Publications); hebraisk (Yedioth Books); ungarsk (HVG Publishing Co.); italiensk (Garzanti); japansk (Shueisha); koreansk (Woongjin Think Big Co., Ltd.); litauisk (Alma Littera); polsk (Agora Publishing House); svensk (Bokförlaget Forum); and vietnamesisk (First News – Tri Viet Publishing Co., Ltd.).

Innlegget Michelle Obama avslører omslaget på memoarboken <em>Min historie</em> dukket først opp på Forlagsliv.